FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5827* IF YRKESSKADE



Like dokumenter
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3775*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4379*

Forsikringsklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4082*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5079*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP Skadeforsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4573*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4456*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4235*

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

Finansklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154*

Finansklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2546*

VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,

Forsikringsklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VITAL LIVRENTE

Finansklagenemnda Person

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE ACE YRKESSKADE

Finansklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE

Forsikringsklagenemnda Person

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3813*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE LISENS

Spirometri. Lungeakademiet

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5166*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP SKADEFORSIKRING YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5202*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2576*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP SKADE YRKESSKADE

Finansklagenemnda Person

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Yrkesskade. 10. februar Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

HR A Klausen-saken (kvikksølv)

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2605*

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 6. januar 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3595*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VESTA YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3723*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4775*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6688* KLP GJELD

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE HSD SJØ LISENS

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5759* NEMI YRKESSKADE

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort 31. oktober 2008 i Trygderettens lokaler i Oslo.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Kommunal Landspensjonskasse UFØREKAPITAL

Yrkesskadeforsikring. Advokat (H) Øyvind Vidhammer. SAFE HMS konferanse 13.juni

BARNEFORSIKRING - EGENERKLÆRING VED KRAV OM ERSTATNING

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE EUROPEISKE REISESYKE

KOLS. Overlege Øystein Almås

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4438*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 GRUPPELIV

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2702*

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

LOV nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4359*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4714*

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

TRR Trygderetten Kjennelse DATO: DOKNR/PUBLISERT: TRR STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE LES MUTUELLES LISENS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE HAVTRYGD YRKESSKADE

Finansklagenemnda Person

Håndtering av yrkeskadesaker. Hovudtillitsvalde, lokallagsleiarar, fylkesstyret Desember 2016 Eva Steinfeld rådgiver

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NEMI Forsikring ASA UFØREKAPITAL

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av

Uttalelse av 17. juni 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2744*

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO

Transkript:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5827* 18.10.2005 IF YRKESSKADE Konstateringstidspunkt astma - YFL 5 og 21. Forsikrede (f. 1961) arbeidet som sveiser. Det var på det rene at han hadde astmatiske plager før 1.1.90. Spørsmålet var om det kunne skilles mellom disse og senere økte plager tilknyttet sveisearbeidet. I så fall måtte det vurderes om forverrelsen var konstatert i selskapets ansvarsperiode fra 1.2.92-1.2.95. Selskapet anførte at sykdommen var konstatert før 1.1.90 og at forsikrede uansett før i 1994 hadde søkt lege, som var før deres ansvarstid. Forsikrede anførte at det ikke var uenighet om at han hadde hatt astmasymptomer før 1.1.90, men at sveisearbeidet hadde medført en markert forverring. Forsikrede søkte lege en rekke ganger i løpet av 1994 og hevdet at sykdommen måtte anses konstatert i denne perioden. Forsikringsskadenemnda bemerker: Selskapets ansvar startet å løpe 1.2.92. Dersom yrkesskaden må anses konstatert i forhold til regelen i YFL 5 før denne dato, faller den utenfor selskapets ansvar. Det er i så fall unødvendig å ta standpunkt til om forsikredes påviste astma før 1990 innebærer at yrkessykdommen i forhold til 21 må anses konstatert før loven trådte i kraft 1.1.90. Ifølge YFL 5 annet ledd bokstav b) er skaden konstatert første gang skadelidte søkte legehjelp for skaden eller sykdommen. Det fremgår av sykmeldingsattest til folketrygden 14.5.96 at forsikrede ca 1991 fikk medikasjon i form av inhalator som følge av at hans tidligere astma ble langt verre under det sveisekurset han den gang deltok på. Nemnda forstår denne opplysningen slik at forsikrede må ha søkt lege for sveiseastma før selskapets ansvar trådte i kraft. Dette er samme sykdom som nå gjøres gjeldende som yrkessykdom. Selv om opplysningene om legebesøk og tidspunkt for dette er lite presise, er det vanskelig å forstå dem annerledes enn at yrkessykdommen må anses konstatert i forhold til 5 før selskapets ansvar begynte å løpe. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Ved behandlingen deltok: Bergsåker, Thorsby, Johansen, Lange og Thommesen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20040899 HT(HM) av 11.05.2005. Saken gjelder Ifs forståelse av YFL 5: Forsikringsgiveren til den arbeidsgiver som skadelidte har når skaden eller sykdommen blir konstatert, er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven. Dette gjelder selv om skaden må anses forårsaket mens arbeidstakeren var i tjeneste hos en annen arbeidsgiver. En skade anses konstatert på det første tidspunkt da skadelidte enten a) døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp, b) første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen, eller Side 1 av 5

c) første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen. Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid, svarer forsikringsgiveren til arbeidstakerens siste arbeidsgiver. Forsikrede (f. 1961) gikk yrkesskole, sveiselinjen fra 1989-91. Han har arbeidet som sveiser ved U i til sammen 7,5 mnd. i perioden 24.5.93-2.9.94, om lag 1 mnd hos G fra 19.10.93 11.11.93 og ved K fra 2.1.95-31.1.97. IF har hatt Yrkesskadeforsikring for forsikrede i perioden fra 1.2.92-1.2.95. Trygden har godkjent forverrelsen av forsikredes astma som yrkessykdom. Skadetidspunket er vurdert til sep. 95, som var da forsikrede ble sykemeldt for forverrelsen. Krav overfor If ble fremsatt 8.4.03. Kravet ble avslått da sykdommen ble ansett å ha oppstått før YFL var trådt i kraft. I alle tilfelle hadde forsikrede søkt lege for sykdommen før selskapet var ansvarlig. Etter noe korrespondanse mellom forsikredes advokat og selskapet, ble saken klaget inn for FKK 3.3.04: (Forsikrede) har hatt varierende grad av pusteproblemer/astma fra 20-25 års alder. Han oppsøkte i 1989 lege ved asylsøkermottaket i K etter blant annet forkjølelse med pustebesvær. Det fremgår der "negative funn" og "normale forhold'. Dette journalnotat har IF Skadeforsikring mottatt på et tidlig tidspunkt i saken. (forsikrede) hadde i dette tidsrom ingen problemer med fysisk arbeid, han var i god fysisk form og har aldri røkt. Det var ikke de samme plager han oppsøkte lege for i 1989, som senere ble godkjent som yrkesskade. Det ble ikke oppsøkt lege for alvorlige astmaplager før i tiden etter at (forsikrede) begynte som sveiser i mai 1993. Han har i forbindelse med sitt yrke som sveiser utviklet yrkesbetinget, tyngre astma, såkalt "sveiseastma", som senere er blitt godkjent som yrkesskade. I utgangspunktet kommer lov om yrkesskadeforsikring til anvendelse, jf lovens 21. (forsikrede) oppsøkte lege den 01/02-1994 for mer alvorlige pusteplager. Journalnotatene er ført tilbake til 13.10.1993 hvor det fremgår at (forsikrede) har hatt litt kontakt med Dr. N høsten 1993 for andre plager, deriblant ryggproblemer. Det viser seg imidlertid at (forsikrede) oppsøker Dr. N i februar 1994 i forbindelse med tyngre pusteproblemer som han på dette tidspunkt har vært borte fra arbeid på grunn av siden den 26.1.1994. (forsikrede) var sykemeldt fra arbeidet i over en uke fra og med den 26/01-1994 på grunn av kraftig nedsatt lungefunksjon. Han var også hjemme fra arbeidet den 14/02-1994, jf journalnotatene. Den 25.5-1994 var (forsikrede) igjen hos dr. N. Det fremgår at han får diagnose "akutt bronkitt" og at han er sykemeldt fra 25/5 til 29/5-1994. Samtidig skriver dr. N: "...utvikling av sveiseastma. Neppe den beste jobben for ham å sveise pga hans astma." Den 31/8-1994 står det i samme journal: "Må bruke astmaspray hver natt. Ved auskultasjon en del slim spredt over begge lunger " Den 1/9-1994 utsteder lege B legeattest der det fremgår at (forsikrede) nå har påvist "asthma bronchiale". På dette tidspunkt hadde (forsikrede) arbeidet hos U i H siden mai 1993 og var fortsatt ansatt i selskapet. (forsikrede) ble også henvist til overlege S ved sjukehuset i H for utredning erklæring fra overlege S datert 2/1-1997 Overlege S skriver på side 2 at han vurderer at forsikrede "...har en betydelig asthma både bedømt fra spirometri og fra hans symptomer... Han er ikke-røker, har nok en viss familiedisposisjon og en tar allergiblodprøver i dag, men alt i alt synes jeg at han har en så markert forverring av sin asthma i det han begynte å sveise at det er riktig å melde denne sykdommen som mistanke om yrkesskade..." Det fremgår følgende av spesialisterklæring fra overlege Aa- Hd sykehus- datert 8/3-1999: "Ut fra sykdomshistorien er det åpenbart at pasienten er blitt betydelig forverret i arbeidet som sveiser og har trolig fått en varig forverrelse på grunn av dette " Side 2 av 5

Det vises også til uttalelse fra overlege S ved H sjukehus datert 24.1.2004 der det fremgår at han vurderer at korrekt konstateringstidspunkt ut fra de foreliggende dokumenter og hans kontakt med pasienten må være i 1994, mer konkret den beskrivelse som gis av Dr. N i journalnotat den 25.5.1994 med (forsikredes) utvikling av sveiseastma. (forsikrede) er nå uføretrygdet og er daglig avhengig av medisiner mot tung pust legeerklæring fra lege TU datert 20.2.2004. 3. VEDRØRENDE KONSTATERINGSTIDSPUNKT, YFL 5, 2. LEDD Etter yrkesskadeforsikringslovens 5, 2. ledd litra b anses en skade for konstatert da skadelidte første gang søkte legehjelp for symptomer på skaden/sykdommen som senere ble godkjent som yrkesskade. Det avgjørende i forhold til konstateringstidspunkt er på hvilket tidspunkt (forsikrede) oppsøkte lege for symptomer på de samme astmaplager som senere er godkjent som yrkesskade. Det er presisert i lovens forarbeider at årsaken til legebesøket må være den skade eller sykdom som senere ble fastslått å være en yrkesskade eller - sykdom. Undertegnede er av den oppfatning at IF Skadeforsikring er erstatningsansvarlig for (forsikredes) yrkesskade. Årsaken er at (forsikrede) første gang oppsøkte lege for symptomer på den yrkesbetingete astmaen i 1994, da han var ansatt hos U i H. (forsikrede) opplevde en betydelig forverring av sine astmatiske symptomer som senere ble godkjent som yrkesskade allerede i sitt arbeid ved U i H, jf journalnotat fra dr. N datert 1/2-1994. (forsikrede) oppsøkte hjelp hos lege en rekke ganger i 1994 på grunn av disse plagene. Han var også for første gang sykemeldt for symptomer på sveiseastma i samme tidsrom. Det presiseres at det ikke nødvendig at diagnose stilles for at sykdommen skal anses konstatert, og det er heller ikke krav om at samtlige symptomer skal opptre for å kunne påvise et konstateringstidspunkt. l dette tilfellet antar jeg det må være tilstrekkelig at (forsikrede) utover våren og høsten 1994 opplevde en klar forverring av sin astma, med sykemeldinger og tyngre, yppigere medisinering. De første klare symptomer på en forverring av tilstanden som forsikrede søkte legehjelp for oppstod i 1994. Det ble så innhentet erklæring fra overlege S for å vurdere konstateringstidspunktet. Jeg viser til min siste erklæring datert 24.1.04. Jeg har nå på ny gjennomgått dokumentene og ikke minst kopi av notatene fra pasientens leger ved Helse- og Sosialsenter. Det er notater fra oktober - 92 og noen fra -93 fram til august -94. Dette gjelder spesielt det som er presisert i ditt siste brev av 3 2 04, nemlig når kan pasienten regnes for å ha oppsøkt lege for symptomer på sin yrkesastma. Jeg har tidligere uttalt på grunnlag av dine dokumenter at det kan se ut til å ha vært våren -94 og nærmere bestemt 25.5 94. Under nøye gjennomlesing av kopier fra de håndskrevne journal utskriftene fra legene ved legesenteret ser jeg i et notat av 1.2.1994 at det er anført om pasienten at han arbeider nå som sveiser på x og at han har vært hjemme fra arbeid siden onsdag 26.1.04 pga. tung pust (mulig hadde han også feber). PEF (Peak expiratory flow) 325 liter/min., dvs. kraftig nedsatt. Over lungene hørtes sibili, dvs. pipelyder. Lab. prøver uten infeksjonstegn. Det ble da startet intensivert astma behandling med Pulmicort turbuhaler 200 ug/dose 1 x 2 i tillegg til Bricanyl turbuhaler som anfallsmedisin. Dette var altså en opptrapping av hans astma behandling. Som tidligere anført i notat av 25.5.94 var det enda tydeligere, han hadde en PEF som var helt nede i 200 liter/min, og det er spesifikt notert: "Obs. utvikling av sveiseastma. Neppe den beste jobben for ham å sveise pga. hans astma". Med andre ord fastholder jeg at pasienten oppsøkte lege for symptomer på sveiseastma våren -94 i følge disse notatene vil jeg anslå første dato til 1.2.94. Selskapet var uenig i dette og anførte: Det ble tatt røntgen, thorax ved asylmottaket i K den 14.4.89 med normale funn. Det heter imidlertid: "Pas. har vært mye forkjølet, ikke røker. Han har mye pustebesvær, spesielt om kvelden i lang tid... Ved us. i dag betydelig patologi ved... (?) av ve. lunge. "Diagnosen var "Obstruktiv pulm. sin. "I røntgenbeskrivelsen heter det at det ble påvist betydelig patologi ved... (? vanskelig håndskrift) av ve. lunge." Side 3 av 5

Det foreligger utskrift av primærlegejournal for perioden 12.3.99-1.2.02 fra AK (Her ligger også kopi av en håndskrevet journal som går tilbake til 15.8.91. Skl. var hos legen den 20.11.91 med forkjølelse. I neste notat, som er datert 12.12.91, heter det: "Han er bra av infeksjon (? vanskelig håndskrift.), men får nattlige dyspnoeanfall med hoste." Skl, fikk resept på Bricanvl Turbohaler (astmamedisin). Dr. N ved Legesenteret i sendte blodprøver til sh for analyse den 12.12.91. Diagnosen var "Øvre luftveisaffeksjon /dyspnoe". Dr. R ved Helsesenteret i har den 1.9.94 skrevet en legeattest hvor det bekreftes at skl. har asthma bronchiale. Ber Aetat ta hensyn til dette ved vurdering av dagpenger. I sykmelding II av 14.5.96 oppgir dr. E at skl "fekk astma første gang i 20 års alder - lette plager som kom og gjekk - men da han tok til på sveisekurs ca 1991 vart dette langt verre..." Astma er meldt som yrkessykdom i en udatert melding fra dr. S. Meldingen er stemplet inn ved tk. den 25.3.97. Overlege S ved Medisinsk avdeling ved Hd sh har skrevet en epikrise 2.1.97. Her heter det: "Han begynte å få astma tidligere som ungdom men fikk økende plager særlig da han begynte med sveising.... Før han begynte å sveise hadde han nok også av og til plager med nattlig astma, men etter at han begynte var det en markert forverring..." Overlege Aa ved Hd sh har skrevet en spesialisterklæring 8.3.99. Her oppgis at skl. var frisk i oppveksten, men hadde lette astmatiske symptomer fra ca 20 25 års alder. Han kunne da utføre kraftige fysiske anstrengelser i militærtjeneste uten problemer. Det siste året plaget av ryggsmerter. "Pasienten har en kjent astma som har vært klart forverret etter at han begynte i arbeide som sveiser." Medisinsk invaliditet på grunn av lungesykdom vurderes til 30 prosent. I relasjon til yrkesskadeforsikringsloven 2D gjøres gjeldende at sykdommen er fastslått som en kjensgjerning før loven trådte i kraft, jf. Rt 2000 s. 70. Det kreves ikke at en lege har konstatert skaden eller sykdommen, dersom skadelidte selv er klar over den. I denne saken fremkommer at skadelidte var kjent med at han hadde hatt astma siden 20 års alderen, jf. overnevnte saksfremstilling. Dette underbygges klart ved at forsikrede tok røntgen av lungene på asylmottak den 14.4.89 og at det da er anført at han har "mye pustebesvær". I relasjon til yrkesskadeforsikringsloven 5 anføres særlig at symptomene på astma manifesterte seg gjennom legebesøk før Ifs ansvarstid startet å løpe 1.2.92. Det vises særlig til at forsikrede allerede 12.12.91 var så plaget av dyspnoeanfall at astmamedisin ble skrevet ut. Aktuelt notat siteres: 12.12.91, heter det: "Han er bra av infeksjon (? vanskelig håndskrift.), men får nattlige dyspnoeanfall med hoste." Skl fikk resept på Bricanvl Turbohaler (astmamedisin). Etter dette kan det ikke være tvil om at skaden ble konstatert før Ifs ansvarsperiode startet å løpe. Ansvar under yrkesskadedekningen avvises. Forsikrede hadde merknader til dette: (Forsikrede) hadde symptomer på vanlig astma før 1990, og dette faktum er ikke bestridt. Denne astmaen var ikke yrkesindisert og heller ingen "yrkesskade" i yrkesskadeforsikringslovens 5 s forstand. Astmaproblemene forverret seg imidlertid som følge av sveisarbeidet. Mer alvorlig, yrkesindisert "sveiseastma", det vil si en markert forverring av astmaen som følge av sveisarbeidet, ble konstatert i løpet av 1994. I dette tidsrom oppsøkte (forsikrede) lege flere ganger med de alvorlige symptomer for yrkesindisert sveiseastma som senere ble godkjent som yrkesskade i lovens forstand FKK vurderte saken og anførte at astma måtte anses påvist før 1.1.90, selv om det var først i jobbsammenheng sykdommen utviklet seg slik at det ikke lenger ble mulig å fortsette som sveiser. Det måtte vurderes om det var grunnlag for å skille mellom astmaplagene før 1.1.90 og plager tilknyttet sveisearbeidet, jfr. FSN 4082. Om det var det, ble spørsmålet hvilket selskap som ville være ansvarlig. Om konstateringstidspunktet skrev FKK: Side 4 av 5

Det følger av skriv av 6.4.03 fra spesialist S at skadelidte første gang oppsøkte lege for de jobbrelaterte plagene våren 94, Ut fra denne uttalelsen, antar jeg at If er rette selskap om man ikke kommer til at lidelsen var konstatert før lovens ikrafttreden. Jeg er kjent med at et spørsmål om rette selskap også kan vurderes av YFF, men antar at det ikke er til hinder for at evt Forsikringsskadenemnda eventuelt kan ta stilling til samme spørsmål. Jeg ser av journalnotat av 12.12.91 at det ble skrevet ut astmamedisin. Jeg er likevel usikker på om dette skyldes typisk jobbrelaterte astmaplager, og at dette tidspunktet da kan legges til grunn etter YFL 5. Om dette ikke kan legges til grunn vil jeg anta at man raskt er over i den perioden som If hadde dekningen fra 1.2.92. Selskapet fastholdt at plagene hadde oppstått før deres ansvarstid. Nemnda bes ta stilling til om det er grunnlag for å skille mellom astmaplager før YFLs ikrafttreden og senere forverrelse knyttet til arbeidet. Om dette er tilfelle bes nemnda vurdere om sykdommen er konstatert i selskapets ansvarsperiode. Tidligere uttalelser: allergier/ astma 2089 2386 3165 3634 3725 4026 4082 4889 4912 Side 5 av 5