TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort 31. oktober 2008 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort 31. oktober 2008 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anne Grete Ludvigsen, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Arne Eikås, medisinsk kyndig rettsmedlem. Ankenr: 08/ Ankende part:, X. Prosessfullmektig: Norsk sykepleierforbund, Y. Ankemotpart: NAV Klage og anke Midt-Norge, Trondheim. Saken gjelder: Anke over vedtak vedrørende fastsettelse av yrkesskadefordel ved beregning av rehabiliteringspenger, jf. folketrygdloven

2 Anke nr. 08/ K J E N N E L S E:, født i 1961, satte frem krav om rehabiliteringspenger den 4. juli Æ trygdekontor innvilget kravet i vedtak av 19. juli 2005 og avslo i vedtak datert 29. mars 2007 krav om beregning av rehabiliteringspengene etter særreglene for yrkesskade. Etter klage ble sistnevnte vedtak delvis omgjort av NAV Æ trygd. Det ble fastslått at 15 prosent av s uførhet skyldes yrkesskade. Klagen ble opprettholdt og vedtaket ble stadfestet av NAV Klage og anke Midt-Norge den 6. desember ved prosessfullmektigen har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 8. januar NAV Klage og anke Midt-Norge har prøvd vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunnlag for å endre dette. NAV Klage og anke Midt-Norge har gitt en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler i et oversendelsesbrev datert 7. april 2008 til Trygderetten. ved prosessfullmektigen har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader. Ankesaken ble oversendt Trygderetten 6. mai Retten har senere mottatt skriv fra s prosessfullmektig datert 10. september NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: er 47 år gammel og utdannet sykepleier. Det fremkommer av de medisinske opplysningene i saken at hun har hatt ryggsmerter, hoftesmerter og smerter i seteregionen i flere år. I kopi av journal fra hennes tidligere fastlegekontor fremkommer det at hun i perioden juni 1998 til februar 2002 var i kontakt med kontoret en rekke ganger med behov for sykmelding som følge av disse smertene. I september 2002 falt hun på noe vått på gulvet mens hun var på jobb som sykepleier. Fallet medførte slag i rygg og hofte, og hun ble langtidssykmeldt etter dette. fikk påvist et prolaps i korsryggen i Hun ble operert i 2004, men ble ikke vesentlig bedre etter operasjonen. I desember 2004 ble hun henvist til distriktspsykiatrisk poliklinikk(dps) grunnet depresjon. Dps uttalte etter samtale

3 Anke nr. 08/ at depresjonen var utløst av s egen sykdom samt at samboeren fikk påvist MS. I november 2005 konkluderte Smertesenteret ved Universitetssykehuset i Trondheim med at hennes smerter skyldes muskulære spenninger og ikke prolaps. Spesialist i ortopedisk kirurgi fortok i 2004 en vurdering av s yrkesskade i forbindelse med krav om menerstatning. Spesialisten uttalte at skaden hadde medført en forverring av en allerede pågående ryggsykdom og at høyst 30 prosent av hennes symptomer kunne tilskrives yrkesskaden. Yrkesskadebetinget medisinsk invaliditet ble vurdert til 4,5 prosent. fikk avslag på krav om menerstatning, som følge av at medisinsk invaliditet ble satt til 5 prosent. Avslaget ble stadfestet av Trygderetten i kjennelse datert 3. mars I 2007 ble vurdert av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Spesialisten konkluderte med at prolapset i 3. skive som var operert, kunne være skadebetinget, men at hun også hadde omfattende degenerative forandringer i korsryggen. Spesialisten var enig i at yrkesskaden hadde medført 5 prosent medisinsk invaliditet og at skaden var delårsak til hennes ryggplager. I erklæring fra september 2008 har spesialist i psykiatri uttalt at hun oppfattet som 100 prosent arbeidsufør på grunn av en kronifisert smertetilstand samt etterfølgende biososiale konsekvenser med angst og depresjon. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, ved prosessfullmektigen, har nedlagt påstand om at rehabiliteringspenger i sin helhet skal beregnes etter særreglene for yrkesskade og har i hovedsak anført: Norsk Sykepleierforbund hevder at det kan dokumenteres at vårt medlem fikk ryggprolaps etter yrkesskade , da tidligere CT- undersøkelser viser normale funn, men MRI tatt etter yrkesskaden viser et relativt stort prolaps nivå L3/L4 og mindre forandringer L4/L5. Hun hadde sammenhengende plager fra yrkesskaden og fram til konstateringen av prolaps. Hun har ikke vært utsatt for andre hendelser fra yrkesskadetidspunktet og fram til CT undersøkelsen som kan gi andre forklaringer på prolaps påvist etter yrkesskaden. Det er her snakk om et påvist

4 Anke nr. 08/ prolaps etter yrkesskaden, og ikke degenerativ ryggsykdom. Det medfører riktighet at AP har hatt rygg og hofteproblemer tidligere, men hun jobbet i sin stilling som sykepleier fram til yrkesskaden. Hun har i perioder tidligere vært sykemeldt for ryggplager, men har hele tiden kommet tilbake i sin faste jobb. Som det framgår av legejournal og tidligere sykemeldinger bestrider vi ikke at AP tidligere har hatt plager fra høyre hofte og rygg. NSF hevder at de symptomer og plager vårt medlem hadde før skaden hadde en annen karakter og skyltes andre årsaker en prolaps påvist etter skaden. Hun hadde før skade kortisonbehandling og fysioterapibehandling på grunn av betennelse i hoften. Det ble foretatt røntgen og CT av hofte/rygg før ulykken for å kunne utelukke patologiske funn. Hun tok CT av rygg i 2000 på Ø, normale funn, intet patologisk påvist. Hoftesmerter mars 2001, med ny røntgen på Ø viste at alt var normalt, ingen tegn til skjelettskader. Hun var til undersøkelse på Å til ortoped i juni 2001, med samme konklusjon. Ryggplagene etter yrkesskaden medførte at hun ble sykemeldt samme dag, og har vært sykemeldt, eller på rehabiliteringspenger etter skaden. Vi viser til tidligere framlagt dokumentasjon på akuttsymptomer og brosymptomer. Før skaden gikk hun i turnus kveld/dag, hun startet med fast natt turnus des. 2003, for å kunne klare jobben som sykepleier. Endringer av stilling til nattarbeid medførte færre vakter, med lengre friperioder. Nattarbeidet medførte også reduksjon i arbeidsoppgaver med mindre fysisk tungt arbeid. På tross av dette har hun ikke vært i stand til å komme tilbake i full jobb som sykepleier etter skaden. Vi viser til Rikstrygdeverkets rundskriv til 12-18, "tuen og lasset": Dersom vedkommende var i fullt arbeid før skade, må i utgangspunktet hele uførheten belastes yrkesskaden. Dvs. at hele stønaden eller pensjonen tilstås etter særregler ved yrkesskade. Yrkesskaden var den direkte årsaken til varige sykemeldinger og senere rehabiliteringspenger. Ulykken var en nødvendig betingelse for arbeidsuførheten. Hun jobbet i sin sykepleierstilling fram til yrkesskaden. Yrkesskaden var tuen som bikket lasset. Vi vil klart hevde at fyller vilkårene for rehabiliteringspenger etter særregler ved yrkesskade. Hun fikk konstatert prolaps etter yrkesskaden med påfølgende smerter og usikkerhet for framtiden.

5 Anke nr. 08/ Ankemotparten, NAV Klage og anke Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: Det spørsmål man skal ta stilling til er hvor stor del av den ankende part uførhet som kan tilskrives godkjent yrkesskade. Ifølge folketrygdloven skal det fastsettes en særskilt uføregrad dersom uførheten delvis skyldes yrkesskade, og delvis andre forhold. Ved uførhet under 30 prosent som gjelder andre forhold enn yrkesskade/yrkessykdom, beregn es hele ytelsen som om den totale uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. Den ankende part falt i korridoren på Z hvor hun arbeidet. Årsaken til fallet var at hun skled på vått golv. Hun fikk slag mot høyre hofteregion og ømhet over SI- ledd. Det ble senere påvist en symmetrisk prolaps i L3/L4 skive. Ortoped dr. B har i spesialisterklæring date rt , uttalt at en del av den ankende parts ryggplager kan tilskrives yrkesskaden. Begrunnelsen er at den ankende part tidligere "har hatt en langvarig ryggsykdom med smerter og symptom av samme art som etter ulykken. Men kan dog anta at arbeidsulykken har aksenturert skadelidendes smerteproblematikk." I senere uttalelse fra spesialist i nevrokirurgi C datert , ble det opplyst at den ankende part "har en meget dårlig rygg med multiple skiveforandringer og påfallende vaskulatur i epiduralrommet. Prolapset i 3. skive kan være provosert av skade, men øvrige forandringer må være degenerativt/congenit. I klageomgangen framla den ankende part uttalelse fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering D, datert , gitt til W AS. D bekrefter her det tidligere spesialister har sagt, nemlig at prolaps 3. skive kan være provosert av skaden. Videre opplyses at det er en sammenheng mellom arbeidsuhellet og deler av ryggplagene den ankende part har. Det synes klart ut fra dette at alle medisinere som har vurdert saken, har vært enige om at deler av den ankende parts ryggplager kan tilskrives godkjent yrkesskade. Videre fremgår i alle disse uttalelsene at den ankende part har store forandringer i ryggen, med multiple

6 Anke nr. 08/ skiveforandringer og at det er dette som er hovedårsak til hennes ryggplager. Imidlertid har man vurdert at en del av ryggplagene kan tilskrives arbeidsuhellet, og i NAV Æ trygd sitt vedtak av ble det lagt til grunn at 15 prosent av uførheten kunne tilskrives godkjent yrkesskade. Dette medførte imidlertid ingen endring av størrelsen på rehabiliteringspengene, ettersom det i dette tilfellet er gunstigere å få beregnet ytelsen etter de ordinære bestemmelsene. Det vil derfor ikke hatt noen betydning for størrelsen på rehabiliteringspengene, om den ankende part hadde fått godskrevet en større andel av uførheten som yrkesskade. NAV Klage og anke kan ikke se at det er holdepunkter for å si at større del av uførheten kan tilskrives yrkesskaden. Alle spesialister samt NAVs rådgivende overlege er samstemte i at yrkesskaden kun i liten del kan tilskrives den ankende parts ryggplager. Det må også bemerkes at den ankende part har en rekke sykmeldinger pga. ryggsmerter før hun ble utsatt for arbeidsuhellet i september Det synes derfor helt klart at uhellet alene ikke kan være årsak til at den ankende part i dag har redusert arbeidsevne, jf. den ankende parts merknader om at "tuen som veltet lasset" prinsippet her kommer til anvendelse. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er hvor stor del av s rehabiliteringspenger som skal beregnes etter de regler som gjelder for yrkesskade. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har bestemmelser om rehabiliteringspenger ved yrkesskade og første ledd bokstav c) og annet ledd lyder: "Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det rehabiliteringspenger etter følgende særbestemmelser:... c) Rehabiliteringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 prosent

7 Anke nr. 08/ Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold under 30 prosent av den totale uførheten." Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: s skade i rygg og hofte er godkjent som yrkesskade, og NAV Klage og anke har lagt til grunn at 15 prosent av hennes uførhet skyldes yrkesskaden. Retten er enig med ankemotparten i at det er samvirkende årsaker til s uførhet. På den ene siden har hun utbredte degenerative forandringer i korsryggen som ikke er skadebetinget, og i årene før skaden hadde hun en rekke sykmeldinger på grunn av smerter i hofte og rygg. På den andre siden har hun et operert prolaps som etter ortopedenes mening kan være skadebetinget. En av ortopedene har vurdert at 30 prosent av s medisinske invaliditet skyldes skaden. Den medisinske invaliditeten sier imidlertid lite om arbeidsuførhet. Årsakene til s uførhet er ryggsmerter, angst og depresjon. Spesialist i psykiatri har anført at s psykiske vansker er en følge av hennes kroniske smertetilstand som følge av skade. Etter rettens vurdering er den fastsatte yrkesskadefordelen på 15 prosent satt svært lavt. Retten mener det er riktig å konkludere med at deler av s smertetilstand skyldes yrkesskaden og dermed også deler av hennes psykiske vansker. Derimot er retten ikke enig med den ankende part i at hele uførheten kan tilskrives yrkesskaden. Fastsettelsen av yrkesskadefordelen vil i stor grad bero på skjønn. Retten er etter en skjønnmessig vurdering kommet til en 50/50 fordeling. Det vil si at 50 prosent av s uførhet skyldes yrkesskaden, jf. folketrygdloven Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket omgjøres slik at 50 prosent av s rehabiliteringspenger skal beregnes etter de regler som gjelder for yrkesskade.

8 Anke nr. 08/ S L U T N I N G: NAV Klage og anke Midt-Norges vedtak av 6. desember 2007 omgjøres slik at rehabiliteringspengene gis med yrkesskadefordel på 50 prosent. Anne Grete Ludvigsen (sign.) Arne Eikås (sign.) Bekreftes for rettens administrator Anne Gry Hove etter fullmakt