TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 13/00362 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Sverre K. Berge, Oslo Ankemotpart: NAV Klageinstans Saken gjelder: Anke over vedtak om reduksjon av uføregraden i uførepensjon. Folketrygdloven 12-7, og

2 Anke nr. 13/ K J E N N E L S E: er født i Han har oppebåret full uførepensjon siden 1. oktober I NAV Y sitt vedtak av 17. august 2010 ble uføregraden redusert til 80 prosent fra januar Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans i vedtak av 30. november 2011., ved prosessfullmektig, har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 10. januar NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 11. januar ved prosessfullmektig har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg og har kommet med merknader i brev av 5. februar Ankesaken ble sendt til Trygderetten 12. februar Trygderetten mottok 15. mars 2013 saksomkostningskrav. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder sakens opplysninger, framgår følgende av oversendelsesbrevet: "Den ankende part er en 34 år gammel mann. Han er i vedtak av innvilget 100% uførepensjon fra Uføretidspunkt er satt til , og inntektsnivå før uførhet til kr (dok 11 og 12 sm 1). Han fikk samtidig beskjed om at han ikke har anledning til å tjene mer enn folketrygdens grunnbeløp ved siden av pensjonen. I følge inntektsoversikt (dok 6) har han i årene 2007, 2008 og 2009 hatt en pensjonsgivende inntekt på hhv. kr , kr og kr Folketrygdens grunnbeløp på hhv kr , og Inntektsgrensen er således overskredet for disse årene. Etter forhåndsvarsel, fattet NAV Forvaltning den vedtak om at uføregraden skulle reduseres fra 100% til 80% fra Det bemerkes at inntektsgrensen også synes overskredet foregående år. I vårt klagevedtak av ba vi NAV Forvaltning ta stilling til disse årene også, men kan ikke se at det er fattet noe førstegangsvedtak for disse årene. Vi konsentrerer oss derfor om de årene som omfattes av det påankede vedtak om reduksjon av uførepensjonen, det vil si fra Da det ikke fremkommer opplysninger om at den ankende part har sykdommer som medfører at evnen til å ivareta sine interesser er svekket. Medisinske opplysninger refereres derfor ikke, da dette er en ren inntektssak."

3 Anke nr. 13/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om full uførepensjon og hans anførsler er gjengitt slik i oversendelsesbrevet: "Den ankende part har uttalt seg i ankeerklæring av Av anken fremkommer det at inntektsoverskridelsen skyldes forsikring, som ikke skal regnes som inntekt. De anføres også at det er merkelig at uføregraden kan reduseres uten at det foreligger legeerklæring. Inntektsgrensen anses ikke overskredet. Det vises for øvrig til ankeerklæringen i sin helhet." I brev av 5. februar 2013 har kommet med kommentarer til oversendelsesbrevet. Fra brevet hitsettes: Så langt denne side kan forstå har Nav tidligere ment at pensjonsinntekten til hadde overskredet grunnbeløpet i folketrygden. Dette må være feil, da beløpet som er mottatt er akkurat det beløpet som utgjør personalforsikringen. ble informert og hensyntok at det ble opplyst fra Z at denne forsikringen er en naturalytelse og således ikke skal regnes inn i beløpet pensjonsgivende inntekt. Klager ser det naturlig for sakens fulle opplysning at han i tilfelle innkalles til trygderetten. Jeg anmoder således om at får vedtak om 100 % trygd. Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part ble innvilget 100% uførepensjon fra i vedtak av I vedtaket ble det opplyst om at det ikke var anledning til å tjene mer enn folketrygdens grunnbeløp ved siden av pensjonen. I følge inntektsopplysninger har hans pensjonsgivende inntekt overskredet grunnbeløpet siden I vedtak av er uførepensjonen redusert til 80% fra på grunn av inntektsoverskridelsene. I anledning at inntektsgrensen også synes overskredet årene før 2007/2008, bad vi i vårt klagevedtak av NAV Forvaltning om å ta stilling til hvorvidt det forelå en inntektsoverskridelse som ikke var i tråd med regelverket også for disse årene. Vi kan imidlertid ikke se at det er fattet noe førstegangsvedtak for årene før Vi konsentrerer oss derfor om de årene som omfattes av det påankede vedtak om reduksjon av uførepensjonen, det vil si fra 2007/2008. Innledningsvis anføres det at folketrygdlovens har regler om ny prøving når det skjer vesentlig endring i forhold som har betydning for arbeids- eller inntektsevne, slik at uføregraden skal revurderes. Videre heter det at medlemmet skal melde fra om alle inntektsendringer som har betydning for uføreytelsens størrelse.

4 Anke nr. 13/ Av folketrygdlovens fremgår det at tidsbegrenset uføreytelse/uførepensjon skal utgjøre så stor del av hel ytelse som tilsvarer nedsettelsen i inntektsevnen/arbeidsevnen. Uføreytelsens størrelse er altså proporsjonal med uføregraden. Ved delvis tap av inntektsevne/arbeidsevne ytes gradert ytelse. Av folketrygdlovens 12-7 fremgår det at uføregraden angir i hvilken grad medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt. Av andre ledd fremkommer at vurderingen av den nedsatte inntektsevnen og fastsetting av uføregraden skal skje etter et sammenlikningsperspektiv og en vurdering av inntektsmuligheter før og etter uførhet. NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part ble innvilget 100% uførepensjon i Han ble i anledning innvilgelse av uførepensjon orientert om inntektsgrensen. Inntektsgrensen fremgår dessuten av pensjonsslippen i juni hvert år. I årene 2007 til 2010 er han registrert med en pensjonsgivende inntekt som overskrider folketrygdens grunnbeløp (det synes også å være tilfelle for årene 2001 til 2006, men det er ikke vurdert i denne saken). Det er ikke meldt fra om inntektsøkningen. Den ankende part anfører at det dreier seg om naturalytelser (forsikring), som ikke skulle vært registrert som pensjonsgivende inntekt. Til dette anføres det at dersom denne inntekten ikke skulle vært registrert som pensjonsgivende inntekt er det et spørsmål som må tas opp med ligningsmyndighetene. NAV forholder seg til den inntekten som ligningsmyndighetene til enhver tid fastsetter, og at forsikringen er registrert på post 116a i lønnsoppgaven, som er pensjonsgivende inntekt. På denne bakgrunn anser vi at inntektsgrensen, tilsvarende folketrygdens grunnbeløp som overskredet. En sammenligning av nåværende inntekt med oppjustert inntektsnivå før uførhet viser at denne inntekten utgjør 20% av den inntekt han hadde før han ble ufør. Uføregraden reduseres derfor til 80%. I opprinnelig vedtak er det fastsatt at inntektsoverskridelsen skjedde i desember Uførepensjonen reduseres derfor fra , da inntektsgrensen også er overskredet dette året. Det anses ikke nødvendig å innhente nye medisinske opplysninger da dette er en ren inntektsoverskridelsessak. NAV Klageinstans har ikke tatt stilling til om vilkårene for 100% uførepensjon er oppfylt igjen nå. Dette må evt tas stilling til i eget vedtak. NAV Klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. I brev av 12. februar 2013 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. Dersom nå ønsker 100 prosent uførepensjon må det søkes på nytt.

5 Anke nr. 13/ RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om justeringen av sin uføregrad fra 100 til 80 prosent er i tråd med folketrygdloven 12-7, og Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 12-7, første til tredje ledd lyder: Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes. Når de tidligere inntektsmulighetene for en selvstendig næringsdrivende skal vurderes, legges den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet ( 12-10) til grunn. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Dersom gjennomsnittsinntekten ikke er representativ, kan inntektsnivået fastsettes ut fra det gjennomsnittlige inntektsnivået for tilsvarende virksomhet. Folketrygdloven første og andre ledd lyder: Det ytes hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, se 12-7 og Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer til den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Uførepensjon graderes med intervaller på fem prosent. Folketrygdloven første og andre ledd lyder: Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, skal uføregraden revurderes, se også Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen. Ytelsen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige inntektsnivået før uførhet, jf. folketrygdloven 12-7.

6 Anke nr. 13/ Retten anser kommentaren i brev av 5. februar 2013 slik at begjærer muntlig behandling av saken. Retten har ikke funnet grunn til å avvike fra lovens hovedregel om skriftlig behandling. Saken vil bli behandlet skriftlig jf. trygderettsloven 19. For vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er), følger det av folketrygdloven 12-7 andre ledd at inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, skal sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes. Med hjemmel i folketrygdloven 12-7 fjerde ledd har Sosial- og helsedepartementet gitt forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt. Etter forskriftens 1 skal det på grunnlag av vedkommendes inntektsmuligheter før og etter sykdommen, skaden eller lytet oppsto, fastsettes et inntektsnivå før og etter uførhet, jf. 3 og 4. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne disse. Ifølge folketrygdloven første ledd skal uføregraden revurderes dersom det har skjedd vesentlige endring i forhold av betydning for inntekts/arbeidsevnen. Etter bestemmelsens andre ledd kan vedkommende, ett år etter innvilgelsen av pensjon, ha en inntekt opp til grunnbeløpet (friinntekt) i tillegg til utnyttelse av restinntektsevnen, uten at det er grunnlag for revurdering. Retten er enig med ankemotparten i at det er grunnlag for å sette ned uføregraden på grunn av registrerte pensjonsgivende inntekter. Retten er likevel kommet til at den ikke kan stadfeste det påankede vedtaket og skal bemerke: Ren arbeidsinntekt for 2007, 2008 og 2009 i sitt tilfelle medfører ikke overskridelse av inntektsgrensen. Medregnet tillegg for skattbar del av forsikring, ble grensen imidlertid overskredet med et mindre beløp. Retten er enig i at enhver overskridelse av inntektsgrensen gir grunnlag for revurdering av uføregraden, selv om den er relativt bagatellmessig. All pensjonsgivende inntekt skal medregnes, og forsikringsdelen er del av den godtgjørelse han fikk for arbeidet. Pensjonsgivende inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene. Det vises til fast praksis, eksempelvis saker for Trygderetten med ankenr: 07/03283, 06/00993 og 06/ Retten er på dette punkt enig med ankemotparten, og kan i all hovedsak slutte seg til det som fremgår av oversendelsen til retten. Når retten likevel finner å oppheve det påankede vedtaket og hjemvise til ny behandling, skyldes det grunnlaget for beregning av ny uføregrad i uførepensjonen. Utbetalingshistorikken for sykepenger som går tilbake til 1980 og fram til 1993, viser ingen lange sykmeldinger, men retten mener man må være forsiktig med å legge til grunn at inntekten i denne perioden derfor ikke var særlig påvirket av Mb Bechterew. Sykdommen var i alle fall oppstått i 1981, hvor Mb Bechterew er brukt som diagnose ved sykmelding. Pensjonsbrevet av 25. oktober 2000 viser tidligere pensjonsgivende inntekter. har en inntektstopp i uføreåret 1999, det vil si kr Men fra 1979 og framover i noen år har han stort sett høyere inntekter enn i 1999, uttrykt i pensjonspoeng. Ved vedtak om 100 prosent uførepensjon i oktober 2000 ble inntektsnivået før uførhet, IFU, satt til kr Retten mener at saken reiser tvil om IFU er rett fastsatt av NAV. var

7 Anke nr. 13/ selvstendig næringsdrivende, og IFU skal da fastsettes etter 12-7 tredje ledd. Retten kan ikke se at NAV i forbindelse med revurderingssaken har gjort noen vurdering av om IFU ble korrekt fastsatt i forbindelse med vedtak om uførepensjon i Vedtaket av 30. november 2011 oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder IFU. Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at han benyttet juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat har levert omkostningskrav på kr eks. mva. Kravet godtas.

8 Anke nr. 13/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 30. november 2011 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling. 2. NAV Klageinstans pålegges å betale saksomkostninger med kr 9 362,50 nitusentrehundreogsekstito50/00. Åsa Astrup Bustad (sign.) Øystein Hindrum (sign.) Bekreftes for rettens administrator Mette Thorstensen etter fullmakt