TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 6. januar 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 6. januar 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Olav Vik, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem. Ankenr: 11/02244 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på grunnstønad til transport. Folketrygdloven 6-3.

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E:, født i 1962, satte den 5. november 2010 fram krav om økt grunnstønad. NAV Forvaltning Hedmark avslo kravet i vedtak av 22. desember Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Øst i vedtak av 10. august har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 9. september NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 27. september har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 5. oktober Ankesaken ble sendt til Trygderetten 19. oktober NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: Den ankende part er en kvinne på 49 år med diagnosen KOLS i tillegg til at hun har vonde føtter. Hun har mottatt uførepensjon fra Den ankende part har på grunn av ekstrautgifter til fotpleie mottatt grunnstønad sats 1 fra (dok.36). Til grunn for innvilgelse av grunnstønad til fotpleie lå uttalelse fra dr. B (dok.35) og fotterapeut C (dok.34), hvor det fremgår at den ankende part på grunn av arrdannelser etter fjerning av fotvorter og en ulykke hvor hun tråkket på glass som medfører behov for fotpleie. Hun mottar fortsatt grunnstønad sats 1 til fotpleie. Diagnosen KOLS av moderat grad bekreftes første gang av overlege D ved Æ Lungesykehus i legeattest datert (dok.108). I epikrise fra Sykehuset Innlandet datert fremgår det at den ankende part har vært på et treukers rehabiliteringsopphold ved Æ. Hun har deltatt i treningsgruppe med høy intensitet, og trening i sal 3 ganger i uken. Det fremgår videre at hun har en moderat KOLS. Hun har vært innlagt i den henseende å vurdere behov for oksygen ved bilkjøring, men hun kan kjøre bil uten oksygen (vedlegg i dok.122). Den ankende part har satt frem krav om økt grunnstønad til transport en rekke ganger fra 1995 og frem til siste kravet datert Av tidligere krav om økt grunnstønad til transport fremgår det at den ankende part også tidligere har hatt utgifter til drift av bil. Tidligere krav om grunnstønad har blitt avslått med den begrunnelsen blant annet at hun kan benytte seg av offentlig transport, samt at hun har hatt bil før.

3 Anke nr. 11/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om grunnstønad til transport og har i hovedsak anført at hun er avhengig av bil, da hennes KOLS er hemmende. Hun kan ikke gå til/fra bussen, og kan ikke bære tunge ting. Hun kan bare oppholde seg korte stunder ute når det er regn eller når det er kaldt ute. Hun anfører videre at hun går på trening tre ganger i uken for sin KOLS, samt at hun henter medisiner på apoteket en gang i uken. Hun kjører mye mer nå når hun ikke kan klare å ta seg rundt på annen måte. Hun mener følgelig å ha fått ekstra utgifter til bilkjøring etter hun fikk diagnosen. Videre er det anført at er det ikke noen bussforbindelse til treningen. I brev av 5. oktober 2011 har oversendt en legeerklæring undertegnet av sin fastlege dr. E. Legen bekrefter i erklæringen at blir fort tung i pusten, og har problemer med å gå til buss og tog grunnet hennes KOLS. Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: I legeerklæring i forbindelse med forrige krav om økt grunnstønad i 2008 opplyser dr. F at den ankende part kan benytte seg av tog eller buss. Det foreligger ingen slik uttalelse i forbindelse med kravet som den ankende part fremsatte den , men NAV Klageinstans kan heller ikke se at den ankende parts medisinske situasjon har endret eller forverret seg siden Vi legger dermed til grunn at den ankende part kan benytte seg av offentlig transport. Det er imidlertid ikke avgjørende for resultatet i denne saken hvorvidt den ankende part på grunn av sykdom kan benytte offentlig transport eller ikke. Begrunnelsen for det er at hun etter vår vurdering uansett ikke fyller vilkårene for rett til grunnstønad til transport/ drift av bil, fordi hun også tidligere løste transportbehovet sitt med bruk av egen bil. Det fremgår av sakens opplysninger at den ankende part allerede i den fremsatte krav om grunnstønad til drift av bil. Hun måtte da ha bil for å komme seg ut, og hun hadde utgifter til bilforsikring, veiavgift og bensin (dok.22). Dette kravet ble avslått med den begrunnelsen at det ikke var medisinsk dokumentert at hun ikke kunne benytte seg av offentlig kommunikasjon. Krav fremsatt senere har også blitt avslått med den ankende part kan benytte seg av offentlig transport og at hun har hatt egen bil tidligere. Selve bilholdet er dermed ikke forårsaket av sykdom. Det vil da bare være merutgiftene knyttet til at funksjonshemningen medfører behov for mer bruk av bil eller behov for dyrere bil enn tidligere, som kan anses som relevant i en vurdering av om varig sykdom har medført ekstrautgifter til transport. Vi viser til Trygderettens prinsippkjennelse om grunnstønad til drift av bil, som vi har referert fra ovenfor under rettslig grunnlag. Den ankende part har ikke videre opplyst om hva hun bruker bilen til foruten at hun er avhengig av bil, og at hun ikke kan gå til og fra bussen. Hun bruker bilen til

4 Anke nr. 11/ trening 3 ganger i uken og dit er det ikke bussforbindelser, og hun henter medisiner på apoteket en gang i uken. Hun er avhengig av bilen for å ikke å bli isolert. NAV Klageinstans vil bemerke at det transportbehovet den ankende part opplyser å benytte bilen til i stor grad er sammenfallende med det også friske voksne har, og særlig i tilfeller der det ikke går offentlig transport, eller det er lange avstander til buss. Vi utelukker likevel ikke at den ankende part på grunn av sin lidelse kan være mer avhengig av bil enn andre, men vi finner det ikke godtgjort i sakens opplysninger at hun har ekstrautgifter til drift av bil som minst svarer til laveste sats grunnstønad. NAV Klageinstans Øst finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. I brev av 19. oktober til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om er berettiget til grunnstønad grunnet kostnader til transport. Etter 6-2 i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd(folketrygdloven) er det et vilkår for rett til grunnstønad at medlemmet etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte. Det legges til grunn at fyller vilkåret om å ha varig helsesvikt som nevnt i 6-2 i folketrygdloven. Etter folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav b ytes grunnstønad til medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til transport, herunder drift av medlemmets bil. Det er videre et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene som nevnt i bestemmelsens første ledd minst svarer til laveste sats, alternativt hvis det kreves stønad etter en høyere sats at ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen, jf. folketrygdloven 6-3 tredje ledd. Grunnstønad etter sats 1 var fra 1. januar 2010 kr pr. år (kr 609 pr. måned). Sats 2 utgjorde kr pr. år (kr 930 pr. måned). Fra 1. januar 2011 ble satsene forhøyet til kr pr. år (kr 621 pr. måned) for sats 1, og til kr pr. år (948 pr. måned) for sats 2. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og vil bemerke: Retten viser til at har mottatt grunnstønad sats 1 grunnet kostnader til fotbehandling fra Stønaden ble gitt med hjemmel i tidligere folketrygdlov av og tilhørende forskrifter. Etter 6 nr. 2 i forskrift om ytelse av grunnstønad og hjelpestønad var det tilstrekkelig for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene utgjorde minst 2/3 av sats 1. Reglene ble endret fra 1. januar 1996, slik at det stilles krav om at utgiftene minst svarer til sats 1. Dette ble videreført i folketrygdloven av tredje ledd.

5 Anke nr. 11/ Utgifter til fotbehandling omfattes ikke av någjeldende regler om grunnstønad. Medlemmer som var tilstått grunnstønad etter tidligere regler, fikk imidlertid beholde stønaden. NAV Klageinstans Øst anfører at må sannsynliggjøre ekstrautgifter til transport som minst svarer til sats 1 for at hun skal få høyere grunnstønad. I et tilfelle hvor det allerede er gitt stønad etter sats 1, vil vurderingstemaet i forhold til tilståelse av høyere sats være om ekstrautgiftene minst tilsvarer differansen mellom sats 1 og sats 2. har med bakgrunn i det som er nevnt foran ikke fått akseptert ekstrautgifter høyere enn 2/3 av sats 1 til fotpleie. har flere ganger tidligere fremmet krav om grunnstønad til transport, senest i Retten finner at hennes situasjon helsemessig og sosialt i hovedsak er uendret siden da. Retten er enig med NAV Klageinstans i at s bilhold ikke kan anses forårsaket av sykdom. Hun kan derfor ikke få grunnstønad til drift av bil, jf. femmedlemskjennelse i ankesak 09/ Grunnlaget for grunnstønad til transport vil da være kostnader som følge av at hun har økt behov for bruk av bil på grunn av sykdom. Retten anser at det medisinsk sett er nyttig for å drive med fysisk trening. Transporten til treningsstedet vil likevel ikke utgjøre en vesentlig merkostnad. Transport til apotek bør etter rettens syn kunne tas i samband med andre ærender, legebesøk og annet. Retten finner det derfor ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at s samlede ekstrautgifter til transport og fotbehandling er av en slik størrelse at det gir grunnlag for høyere grunnstønad. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

6 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst den 10. august 2011 stadfestes. Olav Vik (sign.) Vilhelm Lund (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt