TRYGDERETTEN. Den 15. april 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Den 15. april 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anne Cathrine Midelfart, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Knut Bjerke, medisinsk kyndig rettsmedlem. 3. Tormod Østensvik, attføringskyndig rettsmedlem. Ankenr: 05/ Ankende part:, X. Prosessfullmektig: Advokat Jørgen Bugge. Ankemotpart: Fylkestrygdekontoret i Vest-Agder, Kristiansand S. Saken gjelder: Anke over avslag på krav om uførepensjon, jf. Lov om folketrygd 12-5, 12-6 og Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik Kjennelse: er født i Han satte fram krav om uførepensjon den 24. februar Ved fylkestrygdekontorets vedtak av 10. juli 2003 ble kravet avslått. Avslaget ble anket inn for Trygderetten. Ved Trygderettens kjennelse av 11. juni 2004 ble fylkestrygdekontorets vedtak av 10. juli 2003 opphevet og hjemvist til ny behandling. Fylkestrygdekontoret behandlet kravet om uførepensjon på nytt og fattet vedtak om avslag. Dette vedtaket ble påanket til Trygderetten ved ankeerklæring av 4. august 2004, samt utfyllende prosesskriv av 7. oktober 2004.

2 Anke nr. 05/ Fylkestrygdekontoret har prøvd det påankede vedtaket på nytt, og foretatt saksforberedelse i samsvar med trygderettsloven 13. Som et ledd i denne forberedelsen har det utarbeidet et oversendelsesbrev til Trygderetten med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 6. desember ved prosessfullmektigen har fått oversendelsesbrevet til uttalelse ved fylkestrygdekontorets brev av 6. desember Ankesaken ble oversendt Trygderetten ved ekspedisjon av 3. januar Retten har mottatt merknader i brev av 14. mars Det saksforholdet som er lagt til grunn, er i det vesentlige følgende: er 28 år gammel og ugift. Av utdannelse har han ungdomsskole, videregående skole og befalskolen. Medlemmet pådro seg hjernehinnebetennelse, meningitt under førstegangs-tjenesten i november Han ble innlagt på SIA og var svært dårlig. Til tross for sykdommen gjennomførte han befalskolen. Etter fullført befalskole begynte han på jusstudiet i På grunn av kraftige hodepineplager og konsentrasjonsvansker måtte han avslutte studiet. I 1999 begynte han på Z. Medlemmet er fortsatt registrert som student der. Han har bestått hovedoppgaven, men mangler flere av de tyngste fagene. var tilstått yrkesrettet attføring for deler av nevnte studium. Av arbeidserfaring kan nevnes at medlemmet i årene fra 1990 til 2003 blant annet har arbeidet som avdelingsleder ved Y, anleggsgartner, støttekontakt (deltid), dørvakt og bilselger. Medlemmet er tilstått menerstatning gruppe II, (medisinsk invaliditet fra og med 25 prosent til og med 34 prosent) som følge av yrkesskaden/yrkessykdommen. Hjernehinnebetennelsen har gitt en hjerneskade i form av kraftig hodepine. Hodepinen er klemmende og sitter i hele hodet. Han har også utviklet en uttalt kutant allodyni, ved at han er øm i hodebunen og pannen. I den forbindelse går han med caps for å beskytte hodet, i tillegg til at han er lyssky. Han orker ikke å dusje direkte på hodet. Lysskyheten forsterkes ved anfall. Anfallene ledsages av kvalme og oppkast, nedsatt bevissthet, samt rykninger i armer og ben. Disse anfallende ligner epileptiske anfall og inntreffer et par ganger i uken. Som følge av disse anfallene er han fratatt førerkortet. Medlemmet er grundig utredet og fått diagnosen Hodepine og moderat depressiv episode Han har også vært innlagt psykosomatisk avdeling, hvor han ble gitt diagnosen Presisterende somatoform, dysrytmi og generaliserende angstlidelse med hypokondriske trekk. Medlemmet har i lang tid vært søkende etter en diagnose, slik at hans problem kan løses. Han har selv hatt et klart ønske om å bli frisk, fullføre utdannelsen og skaffe seg en ansett jobb. I

3 Anke nr. 05/ senere tid har han innsett at det ikke finnes en behandlingsmetode for hans problem og han må lærere seg å leve med problemet. Han må ta tak i situasjonen og lære seg tilpassningsstrategier slik at han overlever hverdagen. Dr. med. spesialist i nevrologi, Aud Nome Dueland har i erklæring av 23. juni 2003 uttalt følgende: Pasienten har de siste 2 ½ årene ikke blitt noe bedre av sin hodepine. Han har vært til en bred utredning på Rikshospitalet, spesielt ved smerteseksjonen hvor man har gjort en rekke forskjellige behandlingsforsøk både med opioider og med botilinum.. Ingen av behandlingene har til nå hatt tilfredsstillende effekt og det kommer også frem at pasienten gjennom de siste par årene har hatt økende besvimelsestendenser med kramper. Han har vært utredet ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet og man har ikke funnet holdepunkter for epilepsi Det som er nytt de siste par årene er at han har utviklet en uttalt cutan allodyni i panneregionen samt i hodebunnen. Normal berøring oppfattes som intense smerter. Dette fører til at han ikke klarer å gå i dusjen. Han går med en caps på hodet som han forsiktig setter på om morgenen og bruker denne for å beskytte hodebunnen i tillegg til at dette beskytter mot lys fordi han er svært lysømfintlig Fylkestrygdekontoret avslo kravet om uførepensjon første gang 10. juli Fylkestrygdekontoret la vesentlig vekt på at fortsatt var under et attføringsopplegg og at det derfor var for tidlig å konkludere med varig bortfall av hans inntektsevnen. Den 11. juni 2004 opphevet og hjemviste Trygderetten fylkestrygdekontorets vedtak i ankesak 03/ Den daværende retten bemerket at den hadde prøvet forholdene slik de forelå på kravfremsettelsestidspunktet/vedtakstidspunktet. Den daværende retten uttalte følende: Etter rettens vurdering kan det i foreliggende sak ikke utelukkes at medlemmet kan fortsatt ha et behandlings- og attføringspotensiale. Imidlertid, på bakgrunn av ovenfor nevnte erklæring fra nevrolog Duveland, vil retten be fylkestrygdekontoret om å vurdere på nytt, hvorvidt det kan anses hensiktsmessig med videre attføring i foreliggende tilfelle. Etter rettens syn bør det også innhentes en ny utredning fra Rikshospitalet - med tanke på om det på sikt kan være noen mulighet for et forbedringspotensiale. Fylkestrygdekontoret innhentet spesialisterklæring fra Rikshospitalet, vedrørende medlemmets forbedringspotensiale. Seksjonsoverlege Gunvald Kvarstein uttale i den forbindelse følgende:

4 Anke nr. 05/ Av uttalelse som foreligger i saken fra seksjonsoverlege Gunvald Kvarstein, Rikshospitalet, mottatt i trygdekontoret 15. juli 2004, jf. dok. 54, fremgår det bl.a.: Pasienten har en kronisk hodepine etter meningitt Han har vær til utredning her ved Smerteseksjonen og Nevrologisk avd. Rikshospitalet Ved nevrologisk us. har man påvist endret sensibilitet i ansikt og hodebunnen, samt palpasjonsømhet i nakke- og skuldermuskulatur. For øvrig upåfallende nevrologisk status. Vi har følgelig ingen sikker forklaring på mekanismene på smertene. Vurdering ved psykosomatisk avd. Rikshospitalet har konkludert imidlertid med økt somatiseringstendens, dystoni og kjent generalisert angstlidelse Undertegnede har ikke vurdert personen siden , og det er derfor umulig for meg i dag å vurdere hans restarbeidsevne, eller status år. Man kan imidlertid ikke utelukke at hans funksjonsevne vil være påvirket i flere år. Jeg kan heller ikke se at vi med ytterligere medisinske tiltak kan kontrollere symptomene mer effektivt. DEN ANKENDE PART,, ved prosessfullmektigen har lagt ned påstand om at det påankede vedtaket omgjøres, slik at han tilkjennes uførepensjon etter en uføregrad på 100 prosent. Som begrunnelse for denne påstanden er det i hovedsak vist til at har forsøkt yrkesrettet attføring. Han har også forsøkt ulike medisiner uten nevneverdig effekt. Det er også vist til at varighetsvilkåret er oppfylt. I uttalelsen fra Rikshospitalet, fremkommer det at hans funksjonsevne er varig nedsatt. Videre er det vist til Duelands uttalelse, hvor det er konkludert med liten utsikt til bedring. Prosessfullmektigen har i prosesskriv av 7. oktober 2004 vist til at fylkestrygdekontoret har lagt feil faktum til grunn for avslaget. Han har vist til Æ Nevrologpraksis AS ved spesialist i nevrologi Aud Nome Dueland. Prosessfullmektigen har kommet med merknader til oversendelsesbrevet direkte til Trygderetten. Det er i den sammenheng vist til at medlemmet får høye doser av Neurontin, som medfører at han ikke lenger får kramper. Medisineringen har bedret hans livssituasjon noe, men den formidable hodepinen er konstant til stede. Han plages fremdeles med besvimelser og fyller ikke de medisinske betingelsene for å ha førerkort. Det er atter vist til Duelands uttaleleser i saken. Avslutningsvis er det vist til at ikke lenger er student ved Z. Han mangler flere av de tyngre fagene. Studieopplegget er nå omlagt, slik at det ikke vil være mulig å fullføre det påbegynte studiet. Slik s medisinske situasjon er, er det utelukket med videre innsats ved Z.

5 Anke nr. 05/ ANKEMOTPARTEN, fylkestrygdekontoret, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes. Som begrunnelse for denne påstanden er følgende forhold anført: "Fylkestrygdekontoret finner det godtgjort at den ankende part har visse begrensninger når det gjelder valg av yrke pga lidelsen. Den ankende part er for tiden student ved Z, et studie den ankende part påbegynte i Av saksdokumentene fremgår at den ankende part fortsatt er student ved Z, og har bestått sin diplomoppgave ved Z år. Den ankende part har fremmet krav om rehabiliteringspenger i juni 2004, og er tilstått denne ytelsen til 31. desember Den ankende part har startet behandling med neurontin i store doser. Behandlingen er planlagt å vare ett til to år. Fylkestrygdekontoret har vurdert opplysningene i saken, og finner at det fortsatt er for tidlig å slå fast at den ankende part på grunn av varig sykdom har mistet minst 50% av sin inntektsevne til et hvert yrke. Den ankende parts smertelidelse synes å ha utviklet seg gradvis. Da saken var til behandling i Trygderetten ble det anbefalt ny uttalelse fra Rikshospitalet. Derfra uttales det at den ankende parts smerter ikke har en sikker forklaring. Vurdering ved psykosomatisk avdeling har konkludert med økt somatiseringstendens, dystoni og kjent generalisert angstlidelse. Fylkestrygdekontoret har merket seg at Rikshospitalet i april 2001 vurderte det slik at den ankende part hadde en behandlingstrengende depresjon og at det antas som årsak til den ankende parts smerter en stor komponent av spenningshodepine. Den ankende part gjennomførte i november 2001 tre konsultasjoner hos psykolog med diverse kartlegginger. Det ble konkludert med behov for videre behandling, men den ankende part møtte ikke opp eller tok kontakt etter påminnelse. Videre fremgår det fra den ankende parts fastlege i april 2003 at psykologisk trening og psykosomatisk behandling er nødvendig for å komme videre.

6 Anke nr. 05/ Den ankende part er 28 år gammel og har i utgangspunktet et langt yrkesaktivt liv foran seg. Det er derfor av stor betydning at tilstrekkelig behandling, arbeidstrening eventuelt yrkesmessig attføring er forsøkt/gjennomført før det tas stilling til varig tap av inntektsevne. Fylkestrygdekontoret vurderer opplysningene i saken dithen at den ankende part ikke er ferdig medisinsk behandlet og attført. På tross av lidelsen har den ankende part maktet å fullføre diplomoppgaven i juni 2004, og fortsetter som elev ved Z. Ut fra ovenstående finner derfor Fylkestrygdekontoret på nåværende tidspunkt - ikke å kunne ta stilling til varig tap av inntektsevne i et for ham høvelig inntektsforhold. Til saken skal Fylkestrygdekontoret bemerke: Fylkestrygdekontorets vedtak datert 26. juli 2004 er anket. Anken er undertegnet av den ankende parts mor. Den ankende part er 28 år gammel. Det fremgår ikke av saksdokumentene at den ankende part verken har verge eller hjelpeverge og det fremgår heller ikke av saksdokumentene at den ankende parts mor er fullmektig når det gjelder ankesaken. Nevnte anke er dermed ugyldig. Skriv fra prosessfullmektig, advokat Jørgen Bugge datert 7. oktober 2004 oppfatter Fylkestrygdekontoret som anke. Da prosessfullmektig også i skrivet henviser til anke fra mor datert 4. august 2004, har Fylkestrygdekontoret tolket dette dithen at prosessfullmektig er enig i anken som ble fremsatt av mor 4. august 2004, og har derfor valgt å se ankefristen som overholdt i dette tilfellet." RETTENS BEMERKNINGER: Retten skal ta stilling til om fyller vilkårene for uførepensjon etter en uføregrad på 100 prosent. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 12-6 har regler om de medisinske vilkårene, samt krav til årsakssammenheng ved rett til uførepensjon. Bestemmelsen lyder: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller

7 Anke nr. 05/ økonomiske problemer gir ikke rett til ytelser etter dette kapitlet. Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen." Folketrygdloven 12-5 oppstiller krav om gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for rett til uførepensjon. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen. Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter." Paragraf 12-7 har regler om fastsettelse av uføregrad for yrkesaktive. Bestemmelsen lyder: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes." Retten er kommet til et annet resultat enn fylkestrygdekontoret, og vil bemerke: fikk hjernehinnebetennelse mens han gjennomførte førstegangstjenesten. Som følge av hjernehinne-betennelsen har fått en klemmende hodepine som sitter i hele hodet. I tillegg har han utviklet uttalt kutan allodyni i pannen og hodebunnen. Han er også plaget av krampeanfall, hvor han har nedsatt førlighet, i tillegg til rykninger i armer og ben. Anfallene ledsages av kvalme og oppkast. Han har også lett for å besvime. Han har vært gjennom en rekke utredninger og behandlingsforsøk. har ikke maktet å fullføre sine studier ved Z.

8 Anke nr. 05/ I vurderingen fra Rikshospitalet ved nevrologisk avdeling, ved Rekdalsbakken datert 5. april 2001 fremkommer at det ikke ble funnet åpenbar årsak til s hodepine. Det ble antatt at det forelå en stor komponent av spenningshodepine. I tillegg ble han oppfattet som behandlingstrengende deprimert. I epikrisen datert 6. november samme år fra psykosomatisk seksjon ga undersøkelsen holdepunkter for en persisterende somatoform smertetilstand, dysthymi og generalisert angstlidelse med hypokondriske trekk. Det ble anbefalt avklaring ved medisinering med antidepressiva og videre henvisning til psykologisk og fysikalsk oppfølging basert henholdsvis på kognitiv adferdstearapi og fysikalsk behandling med vekt på mensendieckeller psykomotorisk behandling. I legeerklæring fra februar 2002 blir det beskrevet anfall med plutselig innsettende svært kraftig hodepine, hvor alt stopper for han og han blir liggende og vri seg i krampelignende tilstand, ute av stand til å klare seg selv. Anfallenes hyppighet var variable. har også forsøkt behandling ved smerteklinikken på Rikshospitalet. Han gjennomgikk behandling og ble behandlet med blant annet Nozinan for å bedre søvnen. Spesialist i nevrologi Dueland uttalte i juni 2003 at hadde utviklet en kronisk invalidiserende hodepine. Denne smertetilstanden har ført til enkutan allodyni i panne og hodebunn. Hun mente var å betrakte som 50 prosent arbeidsufør. Anken til Trygderetten førte til at det påankende vedtaket ble opphevet og hjemvist til ny behandling. I den forbindelse innhentet fylkestrygdekontoret uttalelse fra Rikshospitalet ved seksjonsoverlege Kvarstein. Han mente funksjonsevnen til ville være påvirket i flere år frem over. Han hadde ikke forslag til ytterligere medisinske tiltak som vil kunne kontrollere symptomene mer effektivt. Slik retten ser det, har en sykdom som dekkes av folketrygdlovens sykdomsbegrep. Varigheten av arbeidsuførheten bekrefter at sykdommen er varig i forhold til folketrygdloven Sykdomsplagene fremstår for retten som hovedårsak til nedsettelsen av inntektevnen/arbeidsevnen. Retten mener det ikke er realistiske utsikter til bedring av inntektsevnen ved ytterligere behandling. Retten anser det lite realistisk at ytterligere yrkesrettet attføring vil bedre arbeidsevnen. Han har forsøkt yrkesrettet attføring i form av studier ved Z. Han har fullført hovedoppgaven, men mangler flere av de tyngste fagene. Ut i fra de omfattende plagene til ser retten det som lite realistisk at ytterligere yrkesrettet attføring vil bedre hans arbeidsevne.

9 Anke nr. 05/ Retten mener at fyller de medisinske og attføringsmessige vilkårene for uførepensjon. Retten vil imidlertid bemerke at i dag er i slutten av tyveårene. Han har i utgangspunktet mange yrkesaktive år igjen frem til ordinær alderpensjon. Derfor vil retten ikke fullstendig utelukke at noe bedring, dog på lang sikt kan inntreffe. Retten mener derfor at fylkestrygdekontoret må ta stilling til om ordinær uførepensjon eller tidsbegrenset uførepensjon vil være rette ytelse for. Retten overlater også til fylkestrygdekontoret å fastsette uføretidspunktet. Retten er etter dette kommet til at fyller vilkårene for rett til 100 prosent uførepensjon. Anken har etter dette ført fram, og det påankede vedtak blir å omgjøre. Saksomkostninger Prosessfullmektigen har nedlagt påstand om saksomkostninger. Etter trygderettsloven 25 første ledd skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, hvis kjennelsen er til gunst for vedkommende. Avgjørelsen er til gunst for og retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten tilpliktes derfor å dekke nødvendige utgifter til juridisk bistand i anledning ankesaken. Advokat Jørgen Bugge har ikke levert omkostningsoppgave innen den frist retten har satt for dette. Det beløp som skal dekkes av ankemotparten fastsettes derfor skjønnsmessig til kr , inklusive moms.

10 Anke nr. 05/ S L U T N I N G: 1. Fylkestrygdekontorets vedtak av 26. juli 2004 omgjøres slik at kjennes berettiget til uførepensjon etter lov om folketrygd beregnet etter en uføregrad på 100 prosent - hundrede - prosent. 2. Ankemotparten pålegges å dekke nødvendige utgifter i anledning ankesaken med kr titusenfemhundrede. Anne Cathrine Midelfart (sign.) Knut Bjerke (sign.) Tormod Østensvik (sign.) Bekreftes for rettens administrator Mette Thorstensen etter fullmakt