Trygderetten - TRR

Transkript

1 Trygderetten - Instans Dato Publisert Stikkord Sammendrag Trygderetten - Kjennelse Saksgang Ankenr: 13/00793 Parter Forfatter Simulering. Uførepensjon. Ftrl 12-7 mv. Mann, født, 1959, fikk uførepensjon i 98, basert på erklæringer fra leger dømt for bedrageri. Vedtak om opphør og tilbakebetaling av uførepensjon ble foreldet. For Trygderetten sto bare spørsmål om krav på ny uførepensjon. Basert på foreliggende dokumentasjon, fant retten ikke at vilkårene var oppfylt. Mistanke om simulering og at anførte erklæringer bygde på uriktige erklæringer fra tidligere. Stadfestelse. Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klageinstans 1. Jan Rino Austdal, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Bård Fossum, attføringskyndig rettsmedlem 3. Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem. Side 1

2 Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om uførepensjon, jf. folketrygdloven 12-5, 12-6, 12-7 mv. KJENNELSE: Ap, født i 1959, ble tilstått 100 prosent uførepensjon fra 1998, etter hvert også med ektefelle og barnetillegg. I oversendelsesbrev datert 12. februar 2013 er det gjort nærmere rede for sakens bakgrunn. Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 15. april Ankesaken ble sendt til Trygderetten 16. april Retten har gjennomgått sakens dokumenter og merket seg de faktiske forhold. Når det gjelder de faktiske forhold, framgår følgende av oversendelsesbrevet: «Den ankende part er født i Land 1 i Afrika. Han flyttet til Land 2 i Afrika i års alder og kom til Norge i desember 1983, jf. dok. 22 og 70. Den ankende part har periodevis mottatt trygdeytelser fra juni 1993, jf. dok. 70. Ap har ingen yrkesutdanning og har tidligere arbeidet som kjøkkenassistent, kokk og renholder, jf. dok. 6 og 22. Sistnevnte arbeidsforhold ble avsluttet i november I denne saken ble uførepensjon tilstått med bakgrunn i opplysninger om både psykisk sykdom samt dyspepsi problemer og ryggsmerter, jf. dok. 1, 2, 8, og 33. Saken ble i 2001/ 2002 tatt opp til revurdering, jf. dok. 39, 40 og 42. Med bakgrunn i opplysninger i ny innhentede legeerklæringer, ble det den gang imidlertid ikke vedtatt noen endringer av uføregraden, jf. dok. 47, 49 og 52. Ny revurdering ble igangsatt i mars 2003, nå med bakgrunn i opplysninger om mulig opphold i utlandet, jf. dok. 53, 54, 57 og 58. Det ble heller ikke denne gangen funnet grunnlag for endring av uføregraden, jf. dok Også høsten 2007 ble det foretatt en revurdering av saken, jf. dok. 65. Denne gang med bakgrunn i opplysninger fremkommet under avhør ved ØKOKRIM, hvor det var innrømmet at den ankende part hadde betalt en lege utover ordinær takst for at vedkommende skulle skrive legeerklæring med uriktig innhold, jf. dok. 65 og 70. De feilaktige opplysningene omhandlet både beskrevet sykdom og medisinering. Det fremgår av sakens opplysninger at den ankende parts behandlende lege både har mistet sin autorisasjon som lege og er idømt fengselsstraff for å ha utferdiget falske legeerklæringer. jf. dok. 70. Dommen omfattet også utstedelse av psykologerklæringer som var undertegnet in blanko av psykolog. Disse erklæringene var utstedt i det formålet å skaffe falsk dokumentasjon for utredning/behandling hos psykolog. Også psykiater som har avgitt uttalelser som ble lagt til grunn ved innvilgelsen av stønaden er siktet i samme sakskomplekset, jf. dok. 70 og 87. I forbindelse med behandlingen av denne revurderingssaken ble det også innhentet legejournal samt opplysninger fra ny primærlege, jf. dok. 68. I legejournalen fremkommer det ingen opplysninger om perioden fra uførepensjonen ble innvilget til november Det er heller ikke utstedt frikort, hvilket kan tyde på at det ikke er gjennomført omfattende psykiatrisk behandling. I forbindelse med behandlingen av revurderingssaken i 2002 ble det innhentet erklæring fra Prof.dr.med, spesialist i psykiatri, dr. B, jf. dok. 47. Dr B viser til at Psykiater Feet, baserte sin konklusjon ut fra opplysningene fra de to straffedømte legene. Dr. B opplyser videre at den ankende part både påberoper seg psykiske plager i form av depresjon og angst, samt diabetes, ischialgiske smerter og mageproblemer. Etter undersøkelse finner dr. B det imidlertid vanskelig å si at den ankende part har en varig psykisk lidelse og at dette skulle være hovedårsaken til hans anførte arbeidsuførhet. Spesialist i psykiatri, dr. Per Oscar Feet, har den 10. juli 2003 bl.a. uttalt at den ankende parts tilstand var uforandret, jf. dok. 59. Primærlege, dr. C, har i mars 2003 opplyst at han syntes at den ankende part virket betydelig preget av sine psykiske plager og han anbefaler at det fortsatt ytes uførepensjon, jf. dok. 52 Side 2

3 Ved vedtak av 25. juni 2008 ble uførepensjonen vedtatt opphørt fra iverksettelsestidspunktet, jf. dok. 70 og 71. Ved behandlingen av saken ble det lagt til grunn at det foreligger et ubehandlet krav om uførepensjon, når et tidligere vedtak oppheves. Det ble derfor samtidig fattet vedtak om avslag. Dette vedtaket ble begrunnet under henvisning til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det på kravstidspunktet forelå psykiatrisk sykdom av en slik art og grad at denne medførte varig nedsatt arbeidsevne. Behandling ble heller ikke ansett gjennomført i tilstrekkelig grad. Vedtak om opphør av barnetillegg og ektefelletillegg ble fattet den 26. august 2008, jf. dok. 76 og 77. NAV Kontroll Forvaltning vedtok den 13. oktober 2008 at uførepensjon med forsørgingstillegg, utbetalt i perioden 1. august 1999 til og med 30. juni 2008 skulle kreves tilbakebetalt, jf. dok. 88. Beløpet som var utbetalt i denne perioden ble beregnet til brutto kr ,-. Etter fradrag for merskatt, ble kr ,- krevd tilbakebetalt. Idet det ble vist til bestemmelsene i 10 i lov om foreldelse av pengekrav, ble tilbakebetalingskravet ikke for noen del ansett å være foreldet. Vedtaket av 13. oktober 2008 ble den 19. september 2011 imidlertid opphevet og hjemvist til ny behandling for så vidt gjaldt spørsmålet om foreldelse, jf. dok Ved NAV Kontroll Øst sitt vedtak av 20. september 2011 ble hele tilbakebetalingskravet ansett bortfalt som foreldet, jf. dok Det foreligger kopi av utskrift fra Apok-registeret for perioden mai 2004 til april 2010, samt opplysninger om medikamentbruk i legejournal jf. dok. 107 og 110. Etter anbefaling fra rådgivende overlege, dr. Ifeta, er det gjort forsøk på innhenting av nye medisinske opplysninger, herunder opplysninger om medikamentbruk, både når det gjelder psykofarma medikamenter samt bruk av insulin for diabetes, jf. dok Den ankende part møtte imidlertid ikke til innkallinger hos spesialist i endokrinologi, verken i desember 2010 eller i januar 2011, jf. dok Spesialisten, dr. Gunnar Aasen, har den 18. februar 2011 imidlertid opplyst at han, etter en gjennomgåelse av sakens medisinske dokumentasjon samt undersøkelse i februar 2011, kunne konkludere at den ankende part hadde en diabetes 2, angivelig påvist i Land 1 i Afrika i 2002 og som siden var medikamentelt behandlet, men uten angivelse av nøyaktig tidspunkt behandlingen ble påbegynt, jf. dok Dr. Aasen viser til at det av fastlegejournalen fremgår at det ble påvist normale verdier i september 2002, som imidlertid kan være et resultat av påbegynt behandling. Idet det også er vist til langsomt økende blodsukkerverdier deretter, finner dr. Aasen at det ikke er tvil om diabetesdiagnosen. Ut fra gjennomførte kontroller konkluderer dr. Aasen imidlertid at tilstanden er velregulert. Legen opplyser at undersøkelse heller ikke har avdekket tegn til senkomplikasjoner. Etter dr. Aasens vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at den ankende parts diabetes kan være et moment for berettigelse til uførepensjon. Derimot mener legen at ryggplager, den ankende parts psykiske tilstand samt fatigue medfører minst 50 % uførhet. Etter forespørsel har ny primærlege, dr. C dessuten den 20. januar 2011 opplyst at han ikke hadde sett den ankende siden februar 2010 og at han ikke møtte til siste avtalte time, jf. dok Det ble stilt spørsmål om den ankende part kunne ha reist til Land 2 i Afrika og det ble i den forbindelse opplyst at han ved siste legebesøk hadde fått resepter for et helt års forbruk, både for antidepressiva og for diabetes. Det fremgår også av sakens opplysninger at brev til den ankende part er kommet i retur uten at det er oppgitt ny adresse, jf. dok Det er dessuten fremkommet opplysninger om at den ankende part siste gang hadde hentet medisiner i juli 2010, jf. dok Den ankende part var dessuten henvist til psykiater. Han har heller ikke besvart denne legens invitasjon til undersøkelse. Det ble sendt ny innkalling i januar 2011, jf. dok.122. Den ankende part tok kontakt med psykiater i februar 2011 og ble tilbudt ny time i mars 2011, jf. dok. 127 og 130. Den 4. april 2011 har spesialist i psykiatri, dr. Shahram Shaygani, bl.a. uttalt at han hadde hatt tre samtaler med den ankende part og at han ved disse anledningene har gjort rede for en vanskelig oppvekst og lite skolegang, jf. dok. 133 og 136. Det opplyses videre at den ankende part ikke gjennomfører noen form for psykiatrisk behandling, bortsett fra medikamentell behandling. Ifølge psykiateren husker den ankende part verken hvorfor han kom til Norge, hvor lenge han har vært gift eller hvilke doser medisiner han bruker. Side 3

4 Etter å ha gjort rede for tidligere utredninger, sakens historikk, den ankende parts egne angivelser av sine plager og observasjoner under undersøkelser med mer, har dr. Shaygani konkludert at det var en del ting som etter hans vurdering svekket sannsynligheten for en alvorlig psykiatrisk lidelse med psykotiske symptomer, gjennomgripende personlighetspatologi med betydelig atferdsforstyrrelse og nedsatt sosial funksjon som konsekvens. Legen opplyste at han hadde mistanke om aggravasjon og at han fant det lite sannsynlig at den ankende part lider av en psykotisk lidelse. Dr. Shaygani utelukker imidlertid ikke at den ankende part kan ha en god del psykiske plager. Legen utelukker heller ikke at symptomene kan være såpass sterke at de kan defineres som sykdom og at den ankende part trenger behandling. Legen utelukker videre ikke at den ankende part kan være ute av stand til å være i arbeidsaktivitet, men kan allikevel ikke konkludere at det foreligger en psykotisk grunnlidelse.» PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, Ap, har først bestridt at det var grunnlag for vedtak om opphør og tilbakebetalingskrav av mottatte uføreytelser, med forsørgingstillegg. Påstanden er senere begrenset til krav om innvilgelse av uførepensjon fra 30. juni 2008 og fremover. Subsidiært har han krevet at vedtaket oppheves og hjemvises til ny behandling. Han har i følge oversendelsesbrevet anført følgende: «I klagen over vedtak om opphør av uførepensjon fra iverksettelsestidspunktet, har den ankende parts prosessfullmektig, advokat Anders H. Rosenberg bl.a. anført at det ble fremsatt nytt krav om uførepensjon samtidig, fordi han fant det uklart om avgjørelsen innbefattet en vurdering av den ankende parts helsetilstand på vedtakstidspunktet, herunder en vurdering av om den ankende part nå kvalifiserte for uførepensjon, uavhengig av omstendighetene tilbake i tid, jf. dok. 78. Advokat Rosenberg anførte at NAV i flere liknende saker i for liten grad hadde etablert en rasjonell og enhetlig behandling. Den ankende parts prosessfullmektig mente at det ville utgjøre en lovanvendelses- og saksbehandlingsfeil dersom ikke både tidligere og nåværende rett til uførepensjon var vurdert som ledd i opphørssaken. I klagen angående opphør av forsørgingstilleggene, har advokat Rosenberg vist til tidligere fremsatt argumentasjon, jf. dok. 93. I prosesskriv av 29. september 2008 har den ankende parts prosessfullmektig bl.a. anført at det bestrides å være grunnlag for opphør av uførepensjon med forsørgingstillegg, jf. dok. 84. Advokat Rosenberg mener at sakene i det minste må oppheves og hjemvises for innhenting av erklæring fra relevant medisinsk ekspertise. Etter advokatens mening kan det ikke ansees å være adekvat opplyst og vurdert om den ankende parts helsetilstand og alle øvrige relevante forhold, uansett berettiger til fortsatte uføreytelser. Advokat Rosenberg mener at vedtaket synes å bygge på rene spekulasjoner når man uten videre tilbakeviser fremlagte opplysninger fra fastlegen. I nytt prosesskriv av 1. september 2009 har advokat Rosenberg gitt en ytterligere begrunnelse for samtlige klager, jf. dok Det anføres igjen at det ikke har vært grunnlag for ugyldiggjøring av de opprinnelige vedtak i saken og at det derfor heller ikke kan være grunnlag for tilbakekreving av de utbetalte stønadene. Den ankende parts prosessfullmektig etterlyser en subsidiær vurdering av om det eventuelt foreligger vesentlige endringer i den ankende parts medisinske situasjon og funksjonsevnen i tiden etter det opprinnelige vedtaket. Det fremsatt subsidiær påstand om at det kun er grunnlag for delvis opphør og tilbakekreving. Advokat Rosenberg anfører dessuten at det er inntrådt foreldelse i saken og provoserer opplyst når den straffedømte legen første gang erkjente produksjon av uriktige erklæringer og når dette ble kjent for NAV. Advokaten mener at det ved vurderingen av spørsmålet om foreldelse må tas utgangspunkt i legens erkjennelser og ikke tidspunktet dom falt i straffesaken. For øvrig er tidligere fremsatte anførsler gjentatt. Advokat Rosenberg mener at det ikke er foretatt en inngående vurdering av om vilkårene for uførepensjon har vært oppfylt og at det heller ikke er besørget adekvat saksopplysning. Det anføres at det må legges til grunn at den ankende part under enhver omstendighet var berettiget til uførepensjon ved revisjonsvedtak av 17. juli Advokaten påpeker at kontroversen vedrørende de aktuelle legene på dette tidspunktet allerede var velkjent i NAV systemet. Side 4

5 Det anføres at det ikke var noen grunn til å tro at de legene som da vurderte den ankende part, herunder dr. Feet, var ført bak lyset. Advokat Rosenberg mener at den ankende part i det minste fyller vilkårene for uførepensjon nå. Det er dessuten anført at spørsmålet om tilbakekreving må vurderes konkret for hele tilbakekrevingsperioden. Den ankende parts prosessfullmektig sier at opphør og tilbakekreving ikke kan skje utover de rammer for uføreytelse vedkommende er berettiget til. Det er også anført at det er uriktig å kreve at den ankende part må fremsette nytt krav om uføreytelse. Prosessfullmektigen anfører at det uansett må vurderes om det alternativt er grunnlag for gradert uførepensjon tilbake i tid og nå, og/eller en alternativ gradert ytelse. Advokat Rosenberg mener at det er NAV som har bevisbyrden når det gjelder ugyldiggjøring med hjemmel i forvaltningsloven 35. Dette i motsetning til saker hvor det fremsettes et alminnelig krav og hvor det etter advokatens mening er den som fremsetter kravet som har bevisbyrden. Det er videre vist til praksis på området som etter advokatens mening gir uttrykk for at det kreves mer enn en ny skjønnsmessig vurdering. For å kunne ugyldiggjøre et vedtak mener advokaten at det må legges til grunn relativt klare faktiske mangler som klart har medført et uriktig vedtak. I den forbindelse er det vist til tidligere Trygderetts avgjørelser, TRR og TRR Prosessfullmektigen anfører at det ved spørsmålet om omgjøring av et vedtak, også må vurderes om de materielle vilkår for stønaden allikevel er oppfylt. I tillegg er det vist til dommer fra Borgarting Lagmannsrett, LB og LB Advokat Rosenberg har videre vist til bestemmelsene i folketrygdloven 12-5 til 12-7 og vist til flere Trygderettsavgjørelser som omhandlet tilfeller hvor yrkesrettet attføring og/eller medisinsk rehabilitering kun anses hensiktsmessig for inntil 50 % inntektsevne. Det er dessuten vist til trygderettskjennelser hvor det fremgikk at både retten til uførepensjon tilbake i tid og fremover i tid må vurderes i revurderingssaker. Advokaten påpeker også at attføringskravet må vurderes ut fra de bestemmelsene som gjaldt på vedtakstidspunktet og at senere innskjerping av kravene ikke kan gjøres gjeldende i denne saken. Den ankende parts prosessfullmektig har dessuten vist til bestemmelsene i forvaltningsloven 34 samt Høyesterettsdommen av 20. mai 2008, hvor det ble fastslått at Trygderetten er pliktig til å ta i betraktning nye opplysninger i saken. Rosenberg har også anført at det med all mulig tydelighet fremgikk av den dømte legens erklæringer at pasientene godt kunne være alvorlig syke. Samtidig mener advokaten at det er feil, kun å tillegge denne legens egne redegjørelser vekt i saken, herunder påstanden om betaling. Advokat Rosenberg anfører at den ankende part har oppfattet seg selv som reelt syk og at han ønsket en trygdeytelse for å sikre livsopphold. Advokat Rosenberg har videre drøftet spørsmål om hvorvidt det kan ha skjedd bedragerier overfor legens pasienter, spørsmål om kulturelle forhold med mer. Den ankende parts prosessfullmektig har også påpekt at Tingretten i flere andre opphørssaker har vurdert at vedkommende likevel var berettiget til uførepensjon. Advokat Rosenberg har dessuten gitt uttrykk for at saken er utilstrekkelig belyst og vurdert og han mener at det i det minste må innhentes ny erklæring fra dr. Feet. Prosessfullmektigen anser det som meningsløst dersom supplerende uttalelse fra denne legen overlates til eventuell vitneførsel ved prøving i Lagmannsretten og påpeker at det er NAVs ansvar å sørge for adekvat saksopplysning. I nytt brev av 29. juni 2010 er det anført at den ankende part ikke er blant de personer som er omtalt i straffedommen mot legen og psykologen og at flere som er omtalt allikevel ble ansett å ha hatt rett til uførepensjon, jf. dok Advokaten mener også at det er en paradoks at det i denne saken er vektlagt at den ankende part ikke møtte ved innkalling hos navngitt lege så lenge vedkommende ønsket å møte hos en hvilket som helst annen samarbeidende spesialist i psykiatri. Det er i den forbindelse vist til adgangen til å vektlegge en brukers ønske i så måte som fremgår av folketrygdloven Det er også anført at en del menn har vanskelig for å åpne seg for en kvinnelig psykiater. Advokaten anfører videre at uttalelse fra marokkansk lege ikke er vektlagt i saken. Prosessfullmektigen finner det dessuten vanskelig å forstå hva NAV har lagt til grunn når det gjelder støttesamtaler hos ny primærlege, dr. D. Side 5

6 Det er dessuten anført at det, i tillegg til ny utredning hos psykiater, også er nødvendig med utredning hos relevant spesialist i somatisk medisin. Det vises for øvrig til prosessfullmektigen anførsler i sin helhet, herunder anførslene som fremkom i telefonsamtale den 12. august 2010, jf. dok I brev av 2. februar 2011 har advokat Rosenberg bedt om at saken ble stilt i bero i påvente av kontakt med den ankende part, jf. dok Advokaten opplyste at det var lenge siden han hadde vært i kontakt med sin klient, men uttalte at psykisk sykdom eventuelt kunne forklare dette. I telefonsamtale den 9. februar 2011 er det anført at den ankende part muligens ikke har tatt sine medisiner som foreskrevet og at dette er årsaken til at han ikke tok kontakt, jf. dok Den ankende parts prosessfullmektig antydet at hans klient kunne være ute av stand til å ivareta sine interesser. Den 17. mars 2011 har advokat Rosenberg framlagt dokumentasjon for at nytt krav om uførepensjon ble fremsatt i august 2008, jf. dok I nytt prosesskriv av 28. juli 2011 er det bl.a. anført at det fastholdes at det ikke har vært grunnlag for opphør av uførepensjonen og forsørgingstilleggene, og under enhver omstendighet ikke med mer enn 50 %, jf. dok Det er videre gjentatt at det heller ikke er grunnlag for tilbakekreving og at det dessuten er inntrådt foreldelse. Advokat Rosenberg anfører også at det fortsatt foreligger mangel på adekvat utredning og at NAV bør besørge lengre tids observasjon, typisk i institusjon. Advokaten mener at det i det minste bør innhentes en «second opinion» i en så alvorlig sak. Det anføres at det uavhengig av eventuell aggravering, gjelder for NAV å finne frem til en objektivt riktig funksjonsevne. Det hevdes at aggravering som følge av en desperat situasjon ikke er ensbetydende med at den ankende part ikke fyller vilkårene for uførepensjon. Den ankende parts prosessfullmektig mener dessuten at det må tas hensyn til den ankende parts innvandrerbakgrunn og fravær fra relevant arbeidserfaring og skolegang. Advokaten bestrider også avslaget på ny søknad om uførepensjon. I anken til Trygderetten av 28. oktober 2011, er det bl.a. anført at alle vedtak om opphør og tilbakekreving av uførepensjon og forsørgingstillegg må overprøves på grunn av infamerende påstander, jf. dok Det fastholdes at det ikke har vært grunnlag for opphør og at den ankende part ikke kan bebreides. Også vedtak om avslag på nytt krav er påanket. I den forbindelse er det anført at dette vedtaket i vesentlig grad baserer seg på påstander i de øvrige opphørs- og tilbakekrevingssaker. Det er lagt ned prinsipal påstand om omgjøring i alle saker, mens det subsidiært kreves at det må iverksettes ytterligere utredninger av den ankende parts tilstand. Det er dessuten nedlagt påstand om dekning av saksomkostninger.» Som nevnt, ble altså anken i prosesskriv av 15. april 2013 begrenset til kun å gjelde sak om ny uførestønad, slik at anken for så vidt gjelder vedtak om opphør og tilbakekreving trekkes. Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: «NAV Klageinstans legger til grunn at uførepensjon i denne saken ble tilstått med grunnlag i erklæringer fra medisinske sakkyndige som senere har innrømmet at den ankende part hadde betalt utover ordinær takst for at legene skulle skrive legeerklæring med uriktig innhold. Legene er dessuten er straffedømt for forholdet. Advokat Rosenberg har anført at den ankende part ikke var omtalt i dommen Etter klageinstansens mening kan dette imidlertid ikke tillegges avgjørende betydning i saken så lenge det under avhør er innrømmet at det ble gitt slike erklæringer også når det gjaldt Ap. Klageinstansen viser videre til at det også er utstedt psykologerklæringer som var undertegnet in blanko av psykolog med det formålet å skaffe falsk dokumentasjon for utredning/-behandling hos psykolog for den ankende part. Det vises videre til at den ankende part ikke har hatt kontakt med lege, de første to årene etter at uførepensjonen ble innvilget. Han har heller ikke fått frikort, hvilket tyder på at han ikke kan ha betalt egenandeler av større omfang når det gjelder behandling hos psykolog og andre. Det er dessuten avdekket uoverensstemmelser når det gjelder angitt medikamentbruk og medikamenter som er utlevert fra apotek. Det fremgår videre av sakens opplysninger at andre medisinske sakkyndige, som ikke har begått straffbare handlinger, i stor utstrekning har basert sine konklusjoner på opplysningene i de uriktige legeerklæringene fra de straffedømte legene, hvilket svekker sannsynligheten for at det ble foretatt riktige vurderinger. Side 6

7 Som påpekt av advokat Anders H. Rosenberg, innebærer dette ikke automatisk at den ankende part allikevel kan være syk og helt eller delvis ute av stand til å fungere i inntektsgivende arbeid. Klageinstansen viser imidlertid til at det ved den senere utredningen av den ankende parts tilstand ikke har vært mulig å bekrefte at det foreligger alvorlig psykiatrisk lidelse. Som det fremgår av den ovenfor refererte uttalelsen fra psykiater, dr. Shaygani, mener vedkommende at det i løpet av de tre samtalene vedkommende har hatt med den ankende part, var en del ting som etter legens vurdering svekket sannsynligheten for en slik alvorlig psykisk lidelse. Legen har også gitt uttrykk for mistanke om aggravasjon. På denne bakgrunn mener klageinstansen at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at de fakta som ble lagt til grunn ved den opprinnelige tilståelsen av uførepensjonen ikke stemte med virkeligheten og at tilståelsesvedtaket derfor må betraktes å ha blitt fattet med grunnlag i feil fakta og derfor må anses å være ugyldig. Til prosessfullmektigens anførsler om at det er NAV som har bevisbyrden, bemerkes for øvrig at det i så måte er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det vises dessuten til den ankende parts plikt til selv å medvirke til sakens opplysninger og konsekvensen av ikke å oppfylle denne plikten slik dette fremgår av folketrygdloven 21-3 og Etter klageinstansens mening forelå det i denne saken slike relativt klare faktiske mangler som etterlyst av advokat Rosenberg. Som ovenfornevnt, hjemler forvaltningsloven 35 omgjøring av ugyldige vedtak, selv om dette skulle være til skade for den vedtaket retter seg mot. NAV Klageinstans har vurdert om det allikevel kan være grunnlag for helt eller delvis fortsatt å innvilge uførepensjon. Advokat Rosenberg har bl.a. anført at NAV i flere liknende saker i for liten grad har etablert en rasjonell og enhetlig behandling Til dette bemerkes at spørsmålet om hvorvidt det, til tross for at det er begått straffbare forhold i forbindelse med behandlingen av en uføresak, allikevel kan foreligge rett til uførepensjon, må avgjøres individuelt fra sak til sak. Som det fremgår ovenfor, har dr. Aasen i denne saken ment at den ankende parts ryggplager og hans psykiske tilstand samt fatigue medfører minst 50 % uførhet. Uttalelsen ble avgitt før ny utredning hos dr. Shaygani ble foretatt. Dr. Aasen selv er ikke psykiater og når det gjelder den ankende parts påberopte ryggplager, synes disse ikke å ha blitt utredet utover at den ankende part selv har angitt å være smerteplaget. Utredningen hos dr. Aasen gjaldt kun den ankende parts diabetes. Som nevnt konkluderte dr. Aasen at det ikke er grunnlag for å hevde at Ap diabetes kan være et moment for berettigelse til uførepensjon. Som ovenfornevnt, har dr. Shaygani konkludert at det ikke kan utelukke at den ankende part kan ha en god del psykiske plager, som kan defineres som sykdom og som kan medføre at han kan være ute av stand til å være i arbeidsaktivitet. Advokat Rosenberg har også anført at sakene i det minste må oppheves og hjemvises for innhenting av erklæring fra relevant medisinsk ekspertise, da den ankende parts helsetilstand og alle øvrige relevante forhold ikke kan ansees å være adekvat opplyst og vurdert. Advokat Rosenberg mener at vedtaket synes å bygge på rene spekulasjoner når man uten videre tilbakeviser fremlagte opplysninger fra fastlegen. Advokat Rosenberg anfører også at NAV bør besørge lengre tids observasjon og at det i det minste bør innhentes en «second opinion» i en så alvorlig sak. Den ankende parts prosessfullmektig har anført at det uavhengig av eventuell aggravering, gjelder for NAV å finne frem til en objektivt riktig funksjonsevne. Advokaten har påpekt at aggravering som følge av en desperat situasjon ikke er ensbetydende med at den ankende part ikke fyller vilkårene for uførepensjon. Den ankende parts prosessfullmektig mener dessuten at det må tas hensyn til den ankende parts innvandrerbakgrunn og fravær fra relevant arbeidserfaring og skolegang. Til dette vil klageinstansen vise til den ovenfornevnte Høyesterettsdommen, hvor det er fastslått at behandlings- og attføringskravet i folketrygdloven 12-5 også omfatter utredningen og kartleggingen av en brukers helsemessige problemer og av eventuelle behandlings- og attføringsmuligheter. Av dommen, avsagt den 3. desember 2012 fremgår klart at slike utredninger er en del av arbeidsavklaringsprosessen som må gjennomføres før uførepensjon eventuelt kan tilstås. Det fremgår dessuten av bestemmelsene i folketrygdloven 21-3 og 21-7, at en stønadssøker må medvirke til en pålitelig kartlegging. Manglende medvirkning kan i seg selv gi grunnlag for avslag på krav om uførepensjon. Klageinstansen vil dessuten bemerke at det i lengre perioder ikke har vært mulig å få kontakt med den ankende part og ved flere anledninger er det antydet at han muligens kan ha opphold seg utenfor Norge. Som Side 7

8 det fremgår av de ovenfor refererte regler, er rett til uførepensjon også betinget av medlemskap i norsk folketrygd. Medlemskap er videre avhengig av opphold i Norge. Før det eventuelt kan tilstås uførepensjon igjen, er det derfor også nødvendig med en avklaring av den ankende parts boforhold, nå og tilbake i tid. Klageinstansen finner at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne fastslå at den ankende parts inntektsevne varig er, og har vært, nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom den ankende part fastholder at han er, og har vært, ute av stand til å kunne fungere i mer enn halv stilling, må han medvirke til at det kan foretas en pålitelig utredning av de påberopte plagene. I den forbindelse kan det søkes om andre stønader til livsopphold Inntil det med overveiende sikkerhet kan fastslås at det foreligger minst 50 % varig uførepensjon, er det etter klageinstansens mening ikke grunnlag for uførepensjon i saken. Da den ankende part etter det ovenfornevnte ikke er ansett å ha/ha hatt rett til uførepensjon og stønaden er vedtatt opphørt fra iverksettelsestidspunktet, kan han heller ikke anses å ha/ha hatt rett til forsørgingstillegg etter bestemmelsene i folketrygdloven 3-24 og Til tross for at det tidligere framsatte kravet om tilbakebetaling av utbetalt uførepensjon, i sin helhet er ansett bortfalt på grunn av foreldelse, har den ankende part også påanket dette spørsmålet. Dette fordi han mener at det er fremkommet infamerende påstander. Klageinstansen vil til dette bemerke at den ankende part, i henhold til vitneforklaringen fra en av de straffedømte legene, har betalt legene utover ordinær takst for at disse skulle skrive legeerklæring med uriktig innhold. Det er dessuten fremlagt opplysninger bl.a. om psykolog behandling, som ikke hadde rot i virkeligheten. Klageinstansen finner det derfor klart at den ankende part selv har medvirket til at det ble gitt feilaktige opplysninger ved behandlingen av hans krav om uførepensjon. Klageinstansen mener at den ankende part har utvist forsett, eller minst grov uaktsomhet i forbindelse med innhentingen av de opplysningene som resulterte i at det ble fattet et ugyldig vedtak i saken. Klageinstansen finner det derfor klart at vilkårene for tilbakekreving av uførepensjonen i folketrygdloven 22-15, første ledd, har vært oppfylt i saken. Som det fremgår ovenfor hjemler disse bestemmelsene tilbakekreving bl.a. i saker hvor stønadsmottaker har gitt feilaktige eller misvisende opplysninger. NAV Klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av 19. september 2011 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis.» I brev av 16. april 2013 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra Ap ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. For øvrig skriver de: «Den ankende parts prosessfullmektig, advokat Anders H. Rosenberg, har i brev av 15. april 2013 kommet med merknader til saken. Den ankende part skriver bl.a. at han fortsatt bestrider det faktiske grunnlaget for opphør av uførepensjon. Den ankende parts prosessfullmektig har i den forbindelse vist til tidligere framsatte anførsler og sier at disse fastholdes. Advokat Rosenberg fastholder også at det forelå materiell rett til uførepensjon utover 30. juni 2008 og at det uansett var feil av NAV å stanse løpende uførepensjon på denne tid. Etter prosessfullmektigens mening var det også feil å avslå nytt krav om uførepensjon og sier at dette nå må prøves av Trygderetten dersom NAV ikke omgjør sitt vedtak. Prosessfullmektigen har videre anført at prøvingstidspunktet for en slik sak må rette seg helt frem til tidspunktet for Trygderettens kjennelse hvilket han mener innebærer at det godt kan legges til grunn at den ankende part pr. i dag fyller vilkårene for uførepensjon, eventuelt for tidsbegrenset uførestønad, selv om han ikke kan anses å ha oppfylt vilkårene tidligere. Advokaten påpeker at saken er gammel i systemet og at det snart er fem år siden opphøret fant sted og mer enn to år siden dr. Aasen og dr. Shaygani innga erklæringer. Advokat Rosenberg mener at den ankende part i det minste må anses å ha fått sin inntektsevne varig nedsatt med minst halvparten på det nåværende tidspunkt og derfor berettiget til uførepensjon. Etter prosessfullmektigens mening må dr. Aasens erklæring alene anses å tilsi at uførepensjon er rett ytelse. Etter advokatens mening foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for minst 50 % uførepensjon men at det fortrinnsvis bør tilstås 100 %. Det anføres at det ikke er nødvendig for den ankende part å ha en psykotisk lidelse for å ha rett til uførepensjon. Advokat Rosenberg sier at det derimot må sees hen til en samlet vurdering av de ulike helseplagene. Det anføres i tillegg at visse sosiale forhold må trekkes inn, slik som alder og fravær fra relevant utdanning og arbeidserfaring. Side 8

9 Etter prosessfullmektigene mening har NAV i liten grad trukket opp et skille mellom den gamle og den nye saken, hvilket han mener i alminnelighet kan medføre uriktige vedtak/avslag når det er et såpass omfattende tidsperspektiv i den foreliggende saken. Det er fremsatt subsidiær påstand om at saken oppheves og hjemvises til ny behandling på grunn av saksbehandlingsfeil. Advokat Rosenberg har i den forbindelse vist til forvaltningsloven 17 og 41 og anført at det i det minste må innhentes en second opinion og besørges en bredere utredning av saken, fortrinnsvis også en nærmere arbeidsavklaringsprosess i regi av NAV. Advokaten påpeker også at det ikke er fremlagt noen arbeidsevnevurdering og han mener at NAV i liten grad kan sees å ha gjort noen forsøk på relevant oppdatering av sakens opplysninger. Rosenberg anfører dessuten at utredningen som fant sted for to år siden, i liten grad er konklusivt i disfavør for den ankende part. Det er også fremsatt påstand om dekning av saksomkostninger. Til dette vil NAV Klageinstans anføre at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken. Etter klageinstansens mening går advokat Rosenbergs anførsler i hovedsak ut på uenighet i de vurderingene som er foretatt i saken Anførslene er dessuten i hovedtrekk de samme som allerede var fremsatt i anken og imøtegått i klageinstansens ankeoversendelsesbrev til Trygderetten. Når det gjelder anførslene om at den ankende part i det minste på det nåværende tidspunktet må anses å ha rett til uførepensjon, vises det for øvrig til at saken i så fall må utredes av første instans og at den ankende part i så fall må medvirke til utredningen av saken - jf. bestemmelsene i folketrygdloven 21-3 og 21-7, som det er vist til i ankeoversendelsesbrevet til Trygderetten. NAV Klageinstans kan ikke se at det har kommet inn nye opplysninger som medfører endring av vårt vedtak. Vi fastholder vedtaket av 19. september 2011 og viser til oversendelsesbrevet vårt av 12. februar 2012.» RETTENS BEMERKNINGER Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 12-7, første og andre ledd lyder slik: «Det er et vilkår for rett til uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes.» Folketrygdloven 12-5 lyder slik: «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.» Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om vilkårene for uførepensjon er oppfylt. Saken ble opprinnelig reist som en anke over både vedtak av 19. september 2011 om opphør og tilbakekreving av uførepensjon med ektefelletillegg og barnetillegg, samt avslag på krav om uførepensjon. Spørsmålene er bredt prosedert fra begge parter forut for oversendelse til Trygderetten. I prosesskriv av 15. april 2013 avgrenses imidlertid anken til kun å gjelde vedtaket om avslag på uførepensjon fra 30. juni 2008 og videre fremover. Retten er bundet av partenes påstander, med mindre det er til gunst for den ankende part å gå utover påstanden, jf. trygderettsloven 20 andre ledd. Retten kan dermed ikke overprøve vedtaket om opphør og tilbakekreving av uføreytelse med tilhørende forsørgingstillegg. Disse forhold er ikke påanket. Det vil dermed kun være avslag på søknad om Side 9

10 uførepensjon som er gjenstand for prøving i denne kjennelse. Prøvingstidspunktet for Trygderetten vil strekke seg frem til avgjørelsesdagen for Trygderetten, slik at også en endret situasjon siden 30. juni 2008 kan tas i betraktning ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er på punktet om krav om uførepensjon fra og med 30. juni 2008 kommet til samme resultat som ankemotparten og kan vesentlige slutte seg til det som framkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten legger til grunn at medisinske opplysninger av sentral betydning den gangen Ap ble tilstått uførepensjon, er blitt avslørt som ledd i bedrageri. Øvrige erklæringer som beskriver alvorlig sykdom og varig arbeidsuførhet, synes å bygge delvis på opplysningene i disse dokumentene. Retten viser for eksempel til at lege C, som etter rettens forståelse har vært Aps lege i mange år, synes å ha tatt for gitt at det foreligger en alvorlig psykiatrisk tilstand. Bedømt ut fra forelagte uttalelser fra C, kan retten ikke se at han har foretatt selvstendige vurderinger som gir grunnlag for å legge vesentlig vekt på hans oppfatninger om sykdomsalvorlighet og arbeidsevne. Spesialist i endokrinologi (hormonsykdommer) Gunnar Aasen har i erklæring av 18. februar 2011 avvist at Aps diabetes påvirker arbeidsevnen i vesentlig grad, men hevder likevel at hans psykiske tilstand, utstrålende ryggsmerter og utmattethet «gjør ham minst 50 prosent ufør i ethvert inntektsgivende arbeide.» Retten forstår det slik at denne oppfatningen er basert på «gjennomgåelse av medisinsk dokumentasjon», og formodentlig også på pasientens egen fremstilling, og ikke på egne undersøkelsesfunn. Retten finner ikke grunnlag for å legge betydelig vekt på Aasens synspunkter på Aps arbeidsevne. Selv om spesialist i psykiatri Shahram Shaygani i grundig erklæring av 4. januar 2011 anser det som mulig at Ap har visse situasjonsbetingede psykiske plager, og ikke utelukker at han for tiden kan ha problemer med å være i arbeid, finner retten ingen holdepunkter for at det er beskrevet varig psykisk lidelse som fører til at Aps arbeidsevne er varig nedsatt i vesentlig grad. Retten finner etter en samlet vurdering det ikke sannsynliggjort at Aps arbeidsevne er varig nedsatt med minst 50 prosent som følge av sykdom, skade eller lyte. Retten slutter seg for øvrig til ankemotpartens anførsler, herunder om nødvendigheten av å avklare Aps botidshistorikk for å kartlegge om medlemskapsvilkåret i folketrygden er oppfylt. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes i den utstrekning vedtaket har blitt anket til Trygderetten. Saksomkostninger Ap har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken formelt sett ikke er til gunst for Ap, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. Kjennelsen er enstemmig. SLUTNING: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 19. september 2011 stadfestes, for så vidt gjelder krav om uførepensjon. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Jan Rino Austdal Side 10