TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 23. oktober 2015 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 23. oktober 2015 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Jon Evang, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Rune Olav Stenslet, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 15/01248 Ankende part:, Oslo Ankemotpart: NAV Klageinstans Saken gjelder: Anke over avslag på krav om godkjennelse av yrkesskade, jf. lov om folketrygd 13-3 og

2 Anke nr. 15/ K J E N N E L S E:, født i 1979, satte den 5. november 2013 frem krav om godkjennelse av utvikling/forverring av sin ME-lidelse som yrkesskade. NAV Forvaltning Oslo avslo kravet i vedtak av 4. april Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans i vedtak av 11. desember har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 22. januar NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 23. januar har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 10. mars Ankesaken ble sendt til Trygderetten 1. april NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: er en 36 år gammel kvinne som fikk avslag på krav om godkjennelse av utvikling/forverrelse av ME-lidelse som yrkesskade som følge av sjokk i forbindelse med bombeeksplosjonen 22. juli Vedtaket var begrunnet med at det ikke var sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng mellom hennes ME-lidelse og hendelsen 22. juli. Det var dermed ikke grunnlag for å dispensere fra meldefristen på ett år. Det er opplyst i legeerklæring av 24. mai 2011 at hennes hoveddiagnose er depresjonsfølelse PO3 og bidiagnose slitenhetssyndrom P29. Det opplyses at den ankende part har vært sykmeldt fra sitt arbeid i kosmetikkbransjen siden sommeren 2009 og at bakgrunnen for sykefraværet er langvarig mistrivsel, stressfølelse, slitenhet og depresjonsfølelse. I erklæring av 28. september 2011 er det i tillegg anført at hun opplevde et sterkt traume i forbindelse med bombeangrepet 22. juli Annen lege (spesialist) har i erklæring av 10. desember 2013 blant annet anført at hendelsen 22. juli 2011 kan ha bidratt til forverrelse av s sykdom på permanent basis. Ankemotparten har vist til at den ankende parts ME-lidelse først ble konstatert i Det forhold at hun er innvilget 100 prosent uførepensjon og voldsoffererstatning, får ingen betydning for spørsmålet om utvikling/forverrelse av ME-lidelse. Det er ikke klart at det foreligger en yrkesskade, og ikke grunnlag for å gjøre unntak fra ettårsfristen i folketrygdloven Den ankende part har vist til at hun etter en virusinfeksjon for flere år tilbake i tid aldri ble helt frisk og at det var forenlig med ME-symptomer. Men det var etter 22. juli 2011 hendelsen og lange utredninger diagnosen ble satt.

3 Anke nr. 15/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har i ankeerklæringen anført: "Jeg født i ****79 ***** har ønske om att Trygderetten ser på min sak, da den ikke har ført fram hos NAV Klageinstans. Til tross for veldokumenterte brev og dokumentasjon i saken. Så jeg går ut fra att denne korespondansen og div. dokumenter blir sendt med til Dere, for videre behandling. Kan prøve å kort redegjøre for saken. Jeg var på jobb Z den 22. juli 2011 da bomben smalt og vinduene eksploderte innover meg alarmer gikk, heisene sto og måtte i panikk prøve finne nødutgang osv osv. Dette var en traumatisk opplevelse og jeg ble sykere og sykere og arbeidsufør var hos fastlege B, og ble henvist til videre utredning hos Aker sykehus, spesialist i Nevropsykologi C, og spesialist i indremedisin D. Dette tok jo tid da det hos noen av disse er flere måneders ventetid for å få time. Alle disse spesialistene konkluderer med att det jeg var utsatt for under bombeangrepet har gjort meg syk alvorlig grad. Alle disse undersøkelsene er gjort etter 22. juli og diagnosen Myalgisk Encefalopati er satt etter dette. Dette er en lidelse som rammer Sentralnervesystemet, hjerne og ryggmarg. Og jeg er rammet Alvorlig grad, husbundet og også svikt kognitivt. NAV klageinstans henviser til att jeg var syk tidligere, men var heldigvis i jobb 50% noe jeg mener jeg fremdeles kunne vært om ikke dette hadde hendt meg. Jeg har også spurt i saksgangen om de vil ha flere dokumenter, det har de ikke vært interresert i. Og i sitt avslag Des 2014 fra NAV Klageinstans, henvises det til meldefristen av skaden. De har fått forklart att arbeidsgiver ikke fulgte opp dette og att jeg fikk beskjed av forsikringsselskapet og gjøre dette selv, noe jeg da gjorde og forklarte. Fikk brev tilbake av NAV forvaltning nav 2013 att det kan sees bort fra oversittelse av meldefristen, da det i dette tilfellet fremstår klart att det foreligger en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som man har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Å bli utsatt for bombeangrep på arbeid må i høyeste grad regnes som en plutselig uventet hending, som medfører stor påkjenning og belastning som er usedvanlig. Mitt liv ble ødelagt av denne hendelsen i 22. juli, som gjorde att jeg ble kastet ufrivillig ut av arbeidslivet, med alt det medfører. Jeg valgte ikke å bli utsatt for dette på arbeid i ung alder, bli varig syk med alle smertefulle symptomer, husbundet, miste sosialt nettverk, ensomhet, bli utenfor samfunnet osv. osv. INGEN vil ha et sånt liv! Det er en stor mer belastning å bli møtt med så mye mistenksomhet, synsing osv. når det så mye faktaopplysning tilgjengelig. Det er bare trist. Er nå innvilget varig ufør, noe som er en lang prosess, da det er utprøvd og alle dokumenter og spesialisterklæringer godkjent. Har også fått voldsoffererstatning p.g.a. hva jeg var utsatt for på arbeid 22. juli Så alle er veldokumentert ang. min sak i alle innstanser."

4 Anke nr. 15/ I brev av 10. mars 2015 har anført: "Jeg var på jobb Z 22. juli 2011, da bomben smalt og vinduene eksploderte innover meg, alarmer gikk, heisene sto, og måtte i panikk prøve å finne nødutgang osv. osv. Dette var en traumastisk opplevelse. Og ble etter dette sykere og sykere og til slutt arbeidsufør. NAV henviser til att jeg ikke var hos lege nært nok opp i tid, selvfølgelig var jeg det. Ble sykmeldt av fastlege B, og ble videre henvist til videre utredning på Aker Sykehus. Så til spesialitst i Nevropsykologi C, og så til spesialist i indremedisin D. Dette tok jo lang tid, da det hos disse spesialistene er flere måneders ventetid for time og deretter oppfølging. Alle disse spesialistene konkluderer med att det jeg var utsatt for under bombeangrepet har gjort meg syk alvorlig grad. Alle disse undersøkelsene er gjort etter 22. juli, og diagnosen Myalgisk Encefalopati er satt etter dette. Dette er en lidelse som rammer sentralnervesystemet, hjerne, ryggmarg, immunforsvar osv. Og jeg er rammet Alvorlig Grad, husbundet og også svikt kognitivt. NAV Klageinstans henviser til att jeg var syk tidligere, og det er riktig att jeg etter en virusinfeksjon for flere år tilbake aldri ble helt frisk, jobbet ble syk, jobbet ble syk. Og legene ser i ettertid att dette er forenlig med ME symptomer, men det var etter opplevelsen 22. juli og laange utredninger diagnosen ble satt. Saken her gjelder jo heller ikke når ME diagnosen ble satt. Jeg gikk ned til 50 % stilling og det fungerte fint til jeg ble rammet av bombeangrepet 22. juli Og det kunne jeg fremdeles ha vært, om ikke dette hadde hendt. (alt annet blir jo synsing). Selv de som i utgangspunktet var friske, har fått store mèn etter dette. Så saken er att jeg var i arbeid 22. juli 2011 (sender med bekreftelse) etter dette arbeidsufør. Sender og med bekreftelser på hendelsen mens jeg var på jobb 22. juli rammet meg hardt og satt meg ut av arbeidslivet for godt. 1. Bekreftelse fra D 2. Bekreftelse fra arbeidsgiver 3. NAV sentrat 2 leger 4. Fastlege B 5. Brev fra NAV att jeg kan se bort fra meldefristen NAV Klageinstans henviser og til oversittelse av meldefristen. De har fått forklart att jeg ble meget syk etter hendelsen, og att arbeidsgiver ikke fulgte opp dette, og att jeg i ettertid fikk beskjed av forsikringsselskapet og gjøre dette selv, noe jeg da gjorde og forklarte. Fikk brev tilbake av NAV forvaltning nov Att det kan sees bort fra oversittelse av meldefristen, da det i dette tilfelle fremstår klart att det foreligger en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet hending som man har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Å bli utsatt for bombeangrep på arbeid må i høyeste grad regnes som en plutselig uventet hending som medgører stor påkjenning og belastning som er usedvanlig. Så saken er jo ikke om jeg har vært syk før eller hvilken diagnose jeg har fått etterpå. Jeg fungerete i jobb 50 % 22. juli ikke etter dette, noe denne hendelsen medførte.

5 Anke nr. 15/ NAV har for øvrig sendt meg en lang avhandling fra Agder lagmannsrett ang en sak fra 2009, ang en som hadde fått psykiske plager etter en flytur! Hva har dette med min sak å gjøre? Dette har jo ingen relevans. Når det gjelder min diagnose ME så er den klassifisert av WHO verdens helseorganisasjon, som en alvorlig Nevrologisk, Fysisk sykdom! Mitt liv ble ødelagt av denne hendelsen 22. juli som gjorde att jeg ble kastet ufrivillig ut av arbeidslivet, med alt det medfører. Jeg valgte ikke å bli utsatt for dette på arbeid i ung alder, bli varig syk med alle smertefulle symptomer, husbundet, miste sosialt nettverk, ensomhet, bli utenfor samfunnet, dårlig økonomi. INGEN VIL ha et sånt liv! Det er og en stor merbelastning å bli møtt med så mye mistenksomhet, synsing osv. når det er så mye faktaopplysning tilgjengelig. Det er bare trist. Er nå innvilget varig ufør, noe som er en lang prosess, da alt er utprøvd og alle dokumenter og spesialisterklæringer godkjent. Har også fått voldsoffererstatning p.g.a. hva jeg var utsatt for på jobb 22. juli. Så alt er veldokumentert i alle instanser." Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "Etter folketrygdlovens faller krav om ytelser etter lovens kapittel 13 bort dersom det ikke er reist innen ett år etter at den påberopte yrkesskade eller dødsfallet er inntruffet. Med å reise krav menes i dette tilfelle å sende inn skademelding. Dersom «særlige grunner» gjør det rimelig, kan det imidlertid bestemmes at stønad skal gis, selv om fristen er oversittet. Formålet med gjeldende bestemmelse er å sikre beviset for at det har skjedd en arbeidsulykke. Hvis det ut fra bevisets stilling er ubetenkelig å godta at det foreligger en arbeidsulykke, fremgår det etter Trygderettens praksis at det bør gis dispensasjon så fremt de påberopte skader klart har årsakssammenheng med hendelsen. NAV Klageinstans vil videre bemerke at det forhold at lovgiver har valgt uttrykket «klart» og ikke mest sannsynlig, vil si at det må kreves en høyere sannsynlighetsgrad enn 50 % for at det har skjedd en yrkesskade. Dette betyr likevel ikke at sannsynlighetsgraden må være 100 %. Videre vurderes saken ut fra de opplysninger som fremlegges. Det er den skadelidtes eget ansvar å fremlegge nødvendige opplysninger. Dette er blant annet slått fast i Agder lagmannsretts dom av 06. mars 2009, nevnt ovenfor. NAV Klageinstans Oslo og Akershus bestrider ikke at den ankende part opplevde et traume i forbindelse med bombeeksplosjonen den 22. juli På grunnlag av opplysningene i den foreliggende medisinske og øvrige dokumentasjon i saken ser vi det imidlertid slik at det i den herværende sak ikke foreligger noen tidsnær dokumentasjon som konkret knytter den ankende parts ME-lidelse eller forverring av denne opp mot hendelsen den 22. juli NAV Klageinstans Oslo og Akershus ser det slik at det må legges til grunn at den ankende parts ME-lidelse først ble konstatert

6 Anke nr. 15/ etter omfattende spesialistundersøkelser i 2012, jfr. uttalelse datert 18. januar 2013 :fra dr. B vedlagt skademeldingen, nevnt ovenfor. De medisinske opplysningene som forelå forut for dette herunder på tidspunktet for hendelsen den 22. juli 2011 synes å omhandle et noe annet forhold, selv om slitenhetssyndrom var en del av den ankende parts sykdomsbilde. Det må videre legges til grunn at det av den foreliggende medisinske dokumentasjon i saken heller ikke fremkommer at den ankende part tidsnært oppsøkte lege på grunn av hendelsen den 22. juli Slik NAV Klageinstans Oslo og Akershus ser det, kan heller ikke dr. D sin uttalelse datert 10. desember 2013 anses som tidsnær dokumentasjon til hendelsen den 22. juli Av retningslinjer gitt i rundskriv til folketrygdloven 13-14, nevnt ovenfor, fremgår det at «jo lenger tid det har gått fra den påberopte arbeidsulykke/skadelige påvirkning har funnet sted til melding om tilfellet innkommer NAV, dess vanskeligere kan det være å få klarhet i alle forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse. Folketrygdutvalget har på side 607 første spalte i NOU 1990:20 uttalt at en i dispensasjonsbestemmelser «bør stille strengere krav til bevis enn ellers i yrkesskadetilfellene»». Når det gjelder den ankende parts anførsler om at hun er innvilget uførepensjon og tilkjent voldsoffererstatning, vil. NAV Klageinstans Oslo og Akershus for ordens skyld bemerke at spørsmålet om godkjennelse av en skadehendelse som yrkesskade og fastsettelse av invaliditetsgrad avgjøres på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l., jfr. retningslinjer gitt i rundskriv til folketrygdloven Det forhold at den ankende part er innvilget uførepensjon og tilkjent voldsoffererstatning får således ingen betydning for vurderingen av spørsmålet om utvikling av/forverrelse av hennes ME-lidelse etter bombeangrepet den 22. juli 2011 kan godkjennes som yrkesskade. Under henvisning til det som er nevnt ovenfor, finner NAV Klageinstans Oslo og Akershus at en ikke kan se bort fra at meldefristen etter er oversittet, da det ikke «klart» er godtgjort at den ankende parts nåværende ME-lidelse eller forverrelse av denne har sammenheng med bombeeksplosjonen den 22. juli Det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 1. april 2015 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i det standpunkt som fremkommer i oversendelsesbrevet. Når det gjelder uttalelsene fra dr. B, dr. D og arbeidsgiver, forefinnes disse fra tidligere i saken. Vurderingen av arbeidsevnen datert 21. mars 2013 er en vurdering i forhold til ytelser etter andre bestemmelser i folketrygdloven med andre inngangsvilkår enn for rett til godkjennelse av yrkesskade. RETTENS BEMERKNINGER

7 Anke nr. 15/ Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om har rett til godkjennelse av Utvikling/forverrelse av ME-lidelse som yrkesskade. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 13-3 første og andre ledd lyder: "Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se 13 6 til Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid." Folketrygdloven første til femte ledd lyder: "Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten1 når en arbeidstaker, elev, student, militærperson osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Dersom en person som nevnt i første ledd ikke gir slik melding, kan medlemmet selv melde skaden. Medlemmer som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, må selv melde skaden. Kreftregisteret kan uten hinder av taushetsplikt sende melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om sykdomstilfeller som det er grunn til å tro vesentlig er yrkesbetinget. Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid." Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Det er på det rene at i flere år før den aktuelle hendelsen hadde symptomer forenelig med ME, slik at noen direkte årsakssammenheng foreligger ikke. Spørsmålet blir om bombeeksplosjonen 22. juli 2011 medførte en forverrelse av ME-tilstanden. Symptomene som beskrives av dr. B i erklæringen 28. september 2011 minner mer om PTSD. Dette er en tilstand som har en relativt god prognose og symptomene kan lindres ved riktig behandling. Det er mulig tilstanden er blitt kronifisert i dette tilfellet. En klassisk ME-lidelse utløses gjerne av en infeksjon og har for så vidt også en god prognose, selv om bedring kan ta

8 Anke nr. 15/ tid. Den ankende parts psykiske plager før hendelsen beskrives relativt uspesifikt med depressive symptomer, mistrivsel, stressfølelse og slitenhet, men hun har positiv effekt av fysisk trening 2-3 ganger pr uke, noe som vel ikke er helt typisk ved et ME-sykdomsbilde. At disse psykiske plagene kunne bli forsterket av den aktuelle hendelsen er ikke usannsynlig. Retten finner at det neppe kan anses for "klart" at s nåværende ME sykdomsbilde er forårsaket av den aktuelle hendelsen. På den annen side er det ikke usannsynlig at hennes mangeårige psykiske helseplager ble forsterket av hendelsen 22. juli 2011, evt med utvikling av mer PTSD liknende symptomer. Saken er dårlig opplyst medisinsk sett, og det hadde vært ønskelig med en psykiatrisk spesialisterklæring, og i alle fall burde nevropsykologens rapport og indremedisinerens epikrise vært forelagt retten. Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV.

9 Anke nr. 15/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 11. desember 2014 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling. Jon Evang (sign.) Rune Olav Stenslet (sign.) Bekreftes for rettens administrator Therese Marie Nøwe Lea etter fullmakt