Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Transkript

1 Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet ha krav på voldsoffererstatning, erstatning etter private forsikringer og gruppeliv eller ha direkte erstatningskrav mot gjerningsmannen i en senere straffesak. Den tillitsvalgtes rolle Yrkesskadereglene er kompliserte og de tillitsvalgte bør ikke påta seg noen rolle i disse sakene utover å gi generelle råd om hva som kan dekkes, hvordan krav rent praktisk settes fram og hvor den enkelte kan henvende seg dersom det er behov for mer spesialisert bistand. De tillitsvalgte vil også kunne ha en rolle som pådriver overfor arbeidsgiver for å sikre et godt oppfølgings- og bistandsapparat, men bør unngå å påta seg en advokatrolle i forhold til den enkelte. Hvem gjør hva når yrkesskade skal meldes og dokumenteres? I noen departementer har arbeidsgiver utarbeidet et skjema for skadebeskrivelse som alle ansatte anbefales å fylle ut. Hvorvidt dette skjemaet er tenkt oppbevart i personalmappene er litt uklart. I den spesielle situasjonen som har oppstått etter bombeangrepet, anbefaler Samfunnsviterne følgende ansvarsfordeling: Arbeidstaker lager en beskrivelse av hvordan selve bombeangrepet rammet ham/henne (både beskrivelse av fysiske/bygningsmessige forhold, evakueringsproblemer, sanseinntrykk, skadebeskrivelse for fysiske skader og andre sider av opplevelsen) og opplevelser/følelser/symptomer i ettertid. Man kan gjerne bruke arbeidsgivers skjema om man ønsker det, men det er uten betydning. Det som er viktig, er at dette er den enkelte ansattes personlige nedtegnelser som kan være til hjelp for senere dokumentasjon og skadebeskrivelse. Det er ikke nødvendig å gi denne dokumentasjonen til arbeidsgiver eller å oppbevare dokumenter som inneholder helseopplysninger i personalmappene. Arbeidsgiver kan bistå med å fylle ut og sende inn melding om arbeidsulykke til Nav og SPK, altså dokumentere selve det faktum at arbeidstakeren har vært til stede på arbeidsplassen under bombeangrepet. Det bør fremgå av denne skademeldingen at en mer detaljert skadebeskrivelse og medisinsk dokumentasjon vil bli ettersendt av arbeidstakeren etter kontakt med bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver bør oppfordre alle ansatte som var i regjeringskvartalet på eksplosjonstidspunktet om å melde at de har vært utsatt for en arbeidsulykke i yrkesskadelovgivningens forstand. Bedriftshelsetjenesten bistår med nødvendig helsesjekk, herunder stresstest og hørselstest, og kan hjelpe til med å formulere en grundig og relevant skadebeskrivelse. BHT har understreket at alle helseopplysninger i deres journaler selvfølgelig vil bli oppbevart og behandlet konfidensielt. 1

2 Arbeidstakere som er alvorlig skadet og som kan stå overfor et sammensatt og komplisert erstatningsoppgjør og som kan ha direkte krav mot gjerningsmannen i en senere straffesak, bør rådes til å kontakte bistandsadvokat dersom slik kontakt ikke allerede er opprettet. I dette notatet vil vi gi en kortfattet orientering om følgende temaer som de tillitsvalgte trenger å ha oversikt over: Yrkesskadedekning Dokumentasjon på skade Voldsoffererstatning Advokathjelp Når det gjelder krav om erstatning etter private forsikringer, bør medlemmene oppfordres til å selv sjekke vilkår og dekninger. Yrkesskadedekning Yrkesskadebegrepet omfatter personskade, dødsfall og enkelte sykdommer. Godkjent yrkesskade kan gi rett til ulike ytelser etter folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og hovedtariffavtalen i staten. Folketrygdloven: Dekning av medisinske utgifter, særlige vilkår for innvilgelse og beregning av sykepenger og andre ytelser, samt menerstatning dersom skaden gir varig medisinsk invaliditet. Yrkesskadeforsikringsloven: Erstatning for påførte og framtidige utgifter og for inntektstap, nødvendige utgifter til advokat og menerstatning. I statlig sektor administreres yrkesskadeforsikringsordningen av Statens pensjonskasse. Hovedtariffavtalen i staten: Bestemmelser om ytelser ved yrkesskade i 24 i fellesbestemmelsene: Dekning av utgifter til medisinsk behandling, erstatning til etterlatte, erstatning for tapt inntekt ved uførhet og menerstatning ved varig medisinsk invaliditet. Erstatning etter tariffavtalen utbetales i den grad dette gir bedre dekning enn erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Departementene kan innvilge tjenestefri med full lønn utover sykepengeperioden på ett år. Dette følger av hovedtariffavtalen. Arbeidsulykke - yrkesskade Det kan være greit å vite at det i yrkesskaderegelverkene skilles mellom en arbeidsulykke (terrorangrepet) og en yrkesskade (fysiske og psykiske skader som oppstår som følge av arbeidsulykken). Alle som var på arbeid i departementene på eksplosjonstidspunktet, bør som et utgangspunkt anses å ha vært utsatt for en arbeidsulykke i folketrygdlovens og yrkesskadeforsikringslovens forstand. Alle ansatte som var på jobb, bør derfor melde at 2

3 de har vært utsatt for en arbeidsulykke, både til Nav og til Statens pensjonskasse, uavhengig av om de der og da opplever at de ble påført en fysisk eller psykisk skade. Dette bør man gjøre fordi det kan oppstå seinskader, slik at man på et senere tidspunkt påføres tap, utgifter eller medisinsk invaliditet. Godkjenning av arbeidsulykken i seg selv vil bare ha betydning dersom det ikke foreligger noen umiddelbar skade. Dersom man er påført skade, er det tilstrekkelig å melde skadene som yrkesskade. En forutsetning for yrkesskadedekning er at arbeidsulykken skjer mens man er i arbeid og befinner seg på arbeidsplassen. Dersom noen ble skadet i det de forlot arbeidsplassen, på vei hjem etter avsluttet arbeidsdag, kan det oppstå problemer med yrkesskadegodkjenning. Ved slike henvendelser vil det kunne være behov for juridisk bistand. Skademelding krav om ytelser Skade må meldes både til Nav og SPK, og etter hvert som det oppstår tap, utgifter eller varig medisinsk invaliditet, må det settes fram egne krav om dekning og ytelser. Dokumentasjonskrav Det er nyttig å vite litt om hvilke krav som stilles til dokumentasjon i forbindelse med yrkesskadeerstatning. I den aktuelle situasjonen vil det ikke være tvil om at det faktisk har skjedd en svært alvorlig ulykkeshendelse (ulykke i rettslig forstand), og det er ikke behov for å dokumentere selve eksplosjonen. Likevel vil det være behov for å gi en relativt detaljert beskrivelse av hvordan den enkelte helt konkret ble rammet. Det må både beskrives hvilke faktiske påkjenninger man ble utsatt for og hvilke konkrete skader som oppsto. Det er viktig at lege oppsøkes raskt. Den skadenære dokumentasjonen, altså legejournaler som er nedtegnet samme dag/kort tid etterpå, røntgenbilder og lignende, vil ha stor betydning for erstatningssaken. Det er derfor viktig at disse journalene er riktige og at eventuelle misforståelser rettes opp raskt. Noen skader dokumenteres lett med bilder, operasjonsbeskrivelser og andre objektivt konstaterbare funn. Men mange kan også oppleve subjektive plager, slik som smerter, angst, søvnløshet, slitenhet, depresjon og lignende. For denne typen skader er det viktig med gode og detaljerte skadeforklaringer som synliggjør hvilke påkjenninger man er utsatt for og som sannsynliggjør at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og skadefølgene. Bedriftshelsetjenesten vil også bidra med stresstesting i forhold til de psykiske påkjenninger den enkelte er utsatt for. Noen kan oppleve at subjektive plager blir varige, og det vil i så fall være nødvendig å dokumentere symptomene ved å oppsøke lege med en viss regelmessighet. De fleste vil normalt oppsøke lege i den grad det skjer endringer i helsetilstanden eller for å få 3

4 behandling, ikke for å dokumentere kontinuiteten og varigheten av en tilstand. Men dersom det går lang tid uten at symptomene er nevnt i fastlegens journal (eller journal hos Bedrifthelsetjenesten eller annen behandlende lege), vil det kunne oppstå tvil om årsakssammenhengen mellom ulykken og skadene. Fastlegens journal vil ha mindre betydning dersom man får regelmessig oppfølging av bedriftshelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, og det er derfor viktig å avklare hvem som har oppfølgingsansvaret i forhold til den enkelte. Detaljer kan ha stor betydning også i forhold til fysiske skader, og det er viktig å være nøyaktig i beskrivelsen av skademekanismen og de fysiske kreftene som har virket på kroppen. Voldsoffererstatning Berørte og etterlatte etter terrorangrepet 22. juli kan søke om voldsoffererstatning fra staten og det er besluttet at det kan gjøres unntak fra vilkåret om anmeldelse til politiet og vilkåret om at det må reises krav om erstatning i forbindelse med straffesaken. Vilkåret om at det skal foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en handling som gir rett til voldsoffererstatning, anses uten videre oppfylt for ofre og pårørende. Den enkelte kan selv sende inn søknad om voldsoffererstatning. Se skjema og mer informasjon på Voldsoffererstatning omfatter i utgangspunktet bare de utgiftene som ikke kan erstattes av andre ordninger eller forsikringer. Følgende erstatning er omfattet av ordningen: Økonomisk tap: Utgifter til medisiner og medisinsk behandling, reiseutgifter i forbindelse med behandling, tannskader, ødelagte klær og gjenstander, inntektstap, framtidige tap og utgifter. Menerstatning: For varige medisinske skadefølger som overstiger 15 prosent medisinsk invaliditet. Oppreisning: En skjønnsmessig fastsatt erstatning for tort og svie, krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Det må framgå av søknad eller vedlegg at man ønsker å søke om oppreisning, men denne erstatningen skal ikke angis med et bestemt beløp. Denne formen for ikke-økonomisk skade er ikke omfattet av yrkesskadedekningene til folketrygden, hovedtariffavtalen eller Statens pensjonskasse. Etterlatte kan få oppreisning og erstatning for tap, for eksempel utgifter til behandling, reise, begravelse og tap av forsørger. Avdødes foreldre, ektefelle, samboer, barn og - i spesielle tilfeller - søsken, er omfattet. 4

5 Som hovedregel foreldes krav om voldsoffererstatning etter tre år i henhold til foreldelseslovens regler. Råd, veiledning og advokathjelp I utgangspunktet er det ikke nødvendig å søke bistand fra advokat for å melde yrkesskade eller sette fram krav om yrkesskadeerstatning eller voldsoffererstatning. Både Nav og Statens pensjonskasse kan bistå i forbindelse med krav om yrkesskadedekning. Nav har etablert en kriseberedskapstelefon for ofre og pårørende for å gi rask avklaring på spørsmål om aktuelle tjenester og ytelser fra Nav: Forsikringsavdelingen v/juridisk seksjon i Statens pensjonskasse kan gi råd og veiledning i forhold til yrkesskadeforsikringsloven og hovedtariffavtalens ytelser på telefon Kontoret for voldsoffererstatning kan gi råd og veiledning om voldsoffererstatning, telefon Samfunnsviternes sekretariat kan bistå med råd og veiledning og har særlig kompetanse innenfor yrkesskadeområdet. Kontaktperson er spesialrådgiver Elisabeth Østreng, telefon E-postadresse: eo@samfunnsviterne.no. I særlige tilfeller, eller ved avslag, kan det være behov for bistand fra advokat. Rimelige og nødvendige utgifter til advokat kan dekkes etter yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser og etter reglene for voldsoffererstatning. Ved å kontakte advokat kan man få mer informasjon. I ankesaker for Trygderetten kan retten idømme saksomkostninger forutsatt at den ankende part får medhold i anken. Som direkte berørt eller etterlatt etter bombeangrepet kan man ha rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. Retten til bistandsadvokat avhenger normalt av at forholdet blir anmeldt til politiet. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser under hele saken, både under etterforskningen og i forbindelse med en eventuell rettssak. Oslo politidistrikt har opprettet et telefonnummer for dem som vil ha avklart om de har status som fornærmet i forhold bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Nummeret er

6 Råd til medlemmene: Lag din egen journal Det kan ut fra hensynet til en senere erstatningsprosess, være en god ide å skrive ned alt du har opplevd, både på skadedagen og utviklingen etterpå. Dette er informasjon av privat karakter som oppbevares av den enkelte, ikke i personalmappene. Det er ikke nødvendig å gi denne typen informasjon til arbeidsgiver. Oppsøk lege eller Bedriftshelsetjenesten Det er viktig å oppsøke lege så raskt som mulig for å dokumentere skaden. Dersom skadefølgene vedvarer, bør lege/bht kontaktes jevnlig slik at kontinuiteten i symptombildet lar seg dokumentere i ettertid. Dette er særlig viktig i forhold til menerstatning for varig medisinsk invaliditet. Allmennleger kan ikke alltid så mye om yrkesskader, men deres journalnotater tillegges stor vekt. Vær derfor nøye med detaljene og pass på at legen gjør riktige nedtegnelser. Bedriftshelsetjenesten har god kunnskap om relevant skadedokumentasjon og vil bistå både med legeundersøkelse, stresstest, hørselstest og utfylling av skadebeskrivelser. Avklar ansvarsfordelingen mellom bedriftshelsetjenesten og din fastlege. Meld arbeidsulykke og skader Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å melde fra om yrkesskade til Nav og til forsikringsselskapet/statens pensjonskasse. Du kan også melde skaden selv, eller du kan gjøre det i samarbeid med arbeidsgiver. Det er viktig å melde selve arbeidsulykken og/eller tilsynelatende trivielle skader selv om du i utgangspunktet tror at skadefølgene ikke blir varige eller ikke regner med å få tap eller utgifter. Dette er viktig fordi det i ettertid kan påløpe utgifter eller oppstå seinskader. Det er tilstrekkelig at skademelding fra arbeidsgiver bekrefter at du var til stede under bombeangrepet og at utfyllende skadebeskrivelse og medisinsk dokumentasjon vil bli ettersendt etter kontakt med bedriftshelsetjenesten. Sett fram krav og vær oppmerksom på meldefrister og foreldelse av krav Selve arbeidsulykken må meldes så raskt som mulig, senest innen ett år, mens ulike krav om erstatninger og utgiftsdekning må settes fram etter hvert som tap og utgifter oppstår. Krav til Nav om dekning av utgifter til medisinsk behandling foreldes seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram. Krav om erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring foreldes etter tre år, men her er det mange detaljer i forhold til når foreldelsesfristen begynner å løpe og hvordan den avbrytes. 6