Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune



Like dokumenter
Kriterierfor god kommunestruktur

Agenda møte

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereformen. Kommunestyret

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Muligheter og utfordringer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Attraktiv hovedstad i Nord

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Kommunereformen. Drammen kommune

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Gruppeoppgave 5 dag 2

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.

Faglige perspektiver på kommunereformen

Hvilke reelle valg har vi?

Kriterier for god kommunestruktur

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:

Kommunereformen i Andøy

Kommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Informasjonsnotat / orientering

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015)

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

MØTEINNKALLING-tilleggssak Formannskapet

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.

SWOT frå Kommunestyret, rådmannen si leiargruppe og hovudtillitsvalte. Alt. a) Fusa åleine, evt. med grensejusteringar (Kvam, Kvinnherad)

Kommunereformen. Statssekretær Paul Chaffey. LFH bransjetreff, 12. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Skal vi slå oss sammen?

Kommunesammenslåing og konsekvenser

FORSLAG - TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Kommunereformprosessen Innherred

Folkemøte kommunereform

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

Namdalseid ungdomsråd

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten

MØTEINNKALLING. Kommunereformgruppen (Formannskapets medlemmer samt KrF og R)

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 37/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Lokaldemokrati og kommunereformen

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Transkript:

Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune Prosessledere fra KS-Konsulent: Kari Anne Hoff og Åsbjørn Vetti

Innledning Ekspertutvalget har trukket fra 10 kriterier for en god kommunestruktur. Kriteriene er som følger: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politikerstyring Lokal identitet I seminaret for kommunestyret og representanter fra administrasjonen (rådmann, ass. Rådmann og økonomisjef) ble det tatt utgangspunkt i flertallet av disse kriteriene. Nedenfor følger resultatet av SWOT-analysen. 2

Kriterier: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Sterke sider Lokal kunnskap Lite og oversiktlig/gjennomsiktig samfunn lett å se helheten Lett å mobilisere Har allerede samarbeid med andre kommuner God lokal politisk styring Trygt oppvekstmiljø Effektive gode på å behandle dagligdagse problem Allsidige og tverrfaglige Omstiller seg og er kreative for å finne løsninger Sterkt personlig ansvar hos de ansatte Skoleeierrollen kvalitetsmelding er på plass Velferdsteknologi klarer oss med lite utstyr Habilitet vi er skjerpet i forhold til å være påpasselig Kommunen som samfunnsutvikler nav i samfunnet Godt utviklet interkommunalt samarbeid Sikrer avstand til innbyggere ved å kjøpe tjenester (for eksempel barnevern) Muligheter Svake sider Vansker med å skille sak og person Få private arbeidsplasser Avhengig av statlige overføringer Små fagmiljøer Pålegg fra Staten som ikke er håndterbare Personavhengig Kan bli for snevert syn i enkelte saker Snever sammensetning av fagmiljø Mange hatter Ikke spisset kompetanse Sårbart Velferdsteknologi koster krevende å ha nok kompetanse Liten politisk organisasjon en utfordring i forhold til habilitet (for eks. når formannskapet blir innhabil i klagesaker) Faglig og ledelsesmessig kapasitet som sikrer forsvarlig distanse Ikke nok kompetanse selv Økonomiske spørsmål Per i dag ingen ansatte med relevant kompetanse innen barnevern, NAV, Sosial, PPT mm Lang avstand til kontoret Lite lokal styring Innsyn i samarbeidsavtalen (ved interkommunalt samarbeid) Får ikke bygget opp kompetanse Får ikke bosetting (?) IKS-avtalene er ikke forpliktende en av partene kan trekke seg ut Trusler Felles fiende, bedre samhold, kjempe sammen Kompetanseheving Økonomisk soliditet til etablering av nye virksomheter (dersom vilje til å satse på Utsira) Stabilitet i fagmiljøene Responstid på akutte tjenester (for eks kriseberedskap, bakvakt og lignende) kan bli dårligere Utsira kan bli mindre prioritert Ingen øverste ansvarlige på øya Manglende vilje til å gi til Utsira hvorfor bruke penger på 200 3

Slippe å tenke på å ivareta alle funksjoner på øya, noen kan ivaretas av Karmøy eller innbyggere når det er store behov på fastlandet. Begrensete muligheter til å være med å bestemme samfunnsutviklingen på Utsira Økonomisk utarming 4

Kriterier: Tilstrekkelig kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon Sterke sider Svake sider Gjennomsiktig inhabilitet blir lett synlig Helhetlig perspektiv Rask saksbehandling i kurante saker en har kompetanse i sjelden lang ventetid i slike saker før vedtak Vi har en enkel forvaltning i mange sammenhenger Lett tilgjengelighet for publikum Kjennskap til lokale forhold og brukere Kameraderi de som føler at de ikke er «på innsiden» blir kritiske Staten gir oss ikke mulighet til å utnytte smådriftsfordeler Begrenset fagmiljø Å kunne skille sak og person Nære slektsforhold og vennskap «alle vet» Muligheter Administrative funksjoner kan innspares delvis Habilitetsproblematikk redusert eller borte Avstand til kunde Større system, for eksempel på skole, tydeligere styring? Tilgang til utstyr fagkunnskap fagprogram Tillit de er bedre i byen (eller får vi en felles ytre fiende) Sorgløst for vi som er her i dag har mange roller og verv I enkelte tilfeller raskere saksbehandling Lettere å skjære igjennom ta upopulære avgjørelser Trusler Ressurser? Nedleggelse av tjenester. Sammenligning med andre bygder bydeler fare for reduksjon av kvalitet på tjenestene Reiseavstand Fraflytting ved reduksjon, innsparing, nedbemanning Tillit ikke få styre selv Liten medbestemmelse Mindre overiktlig Mindre påvirkningsevne 5

Kriterier: Økonomisk soliditet, funksjonelle samfunnsutviklingsområder, lokal politiker styring Sterke sider Har levende lokaldemokrati (pris 2009) Økonomien er oversiktlig Sterk påvirkningskraft Lokal styring av areal / arealplanlegging Vi har skoen på. Det er 1,5 time over hav til nabo. Derfor bør vi bestemme selv. Gode økonomer. Vi husholderer våre ressurser bra. Utnytter smådriftsfordeler. o Eksempel traktor: Brannbil, renovasjon, septiktømming, vaktmester, brøyting Muligheter Svake sider Lite rom for store, uforutsette saker (handlefriheten er liten) Tærer litt på oppsparte midler Vanskelig å legge til rette for nye næringer og infrastruktur Risiko ved nyetablering Stramt budsjett. Utsikter til liten øk. handlefrihet Blir det tyngre å omdisponere arealer / etablere næring? Lavere tjenestenivå fordi vi må økonomisere? Trusler Uforutsette utgifter som kommer kan håndteres innenfor et større budsjett Hvis Utsira får være egen bydel med eget budsjett Langsiktig / troverdig avtale Mulig med hjelp til store samfunnsmessige prosjekter Robust økonomi Utsira gir energi Kan ny kommune utløse ny kommunikasjon med fastlandet (rutebåt)? Mister styring av areal og fordeling av økonomiske midler Slutt på levende demokrati blir vanskeligere å nå fram Den nye kommunen tar ikke ansvar for Utsira / kjenner ikke vår identitet Vi er kun 200. Hvorfor skal / Karmøy betale ekstra / forskjellsbehandle Utsira? Vil den nye kommunen prioritere Utsira? Lokaldemokrati: 200 av 40.000 innbyggere gir null innflytelse Blir Utsira et turist / hyttesamfunn pga få arbeidsplasser / tømming av kompetanse? 6