TØNSBERG NØTTERØY TJØME. JA eller NEI. til kommunesammenslåing?



Like dokumenter
Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Skal vi slå oss sammen?

Hvorfor 4 folkemøter?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Muligheter og utfordringer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereformen. Drammen kommune

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunereform. Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Agenda møte

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Innbyggerundersøkelse

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kriterier for god kommunestruktur

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU

Namdalseid ungdomsråd

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

INNKALLING OG AGENDA TIL MØTE FOR STYRINGSGRUPPEN, UTREDNING KOMMUNESTRUKTUR.

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

Utkast pr RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Innbyggerundersøkelse

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kriterierfor god kommunestruktur

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Jorunn Estensen, Nøtterøy kommune

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Attraktiv hovedstad i Nord

Kommunereformen i Andøy

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

Kommuneproposisjonen

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Kommunereform - Status

Kommunestruktur i Lister

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Transkript:

TØNSBERG NØTTERØY TJØME JA eller NEI til kommunesammenslåing?

Kjære innbygger I juni 2013 vedtok kommunestyret på Tjøme at de ønsket en utredning om sammenslåing av enten Tjøme og Nøtterøy eller Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. På høsten var både Nøtterøy og Tønsberg klare for å utrede mulighetene. Takket være iherdig innsats fra ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i de tre kommunene, fikk kommunestyrene en samlet utredning i juni i fjor. Det ble satt ned en styringsgruppe for det videre arbeidet. Gruppen ønsket en tilleggsutredning for noen områder. Denne ble ferdigstilt og presentert i mars i år. Utredningene er svært omfangsrike og detaljerte, så det ble besluttet å lage en enkel og oversiktlig sammenstilling som kunne presenteres for innbyggerne. Det ble til dette lille heftet. sammenslåing med Tjøme. Tjøme kommunestyre ønsker en bredere prosess med en innbyggerundersøkelse før sommeren, folkeavstemning i forbindelse med kommunevalget i september, for deretter å bestemme om man ønsker kommunesammenslåing - og med hvem. Det er et ønske at informasjonen du finner her skal bidra til en bred og god debatt om hvordan kommunestrukturen i området vårt skal være. Kommunesammenslutning er et betydelig arbeid og berører mange ansatte, så det er vårt håp at man finner den beste løsningen for mange år fremover. Det skal eventuelt bygges en ny kommune som skal yte de aller beste tjenester for innbyggerne og legge til rette for en positiv og langsiktig samfunnsutvikling. Hva så med veien videre? De tre kommunene har valgt litt ulike tilnærminger: Tønsberg bystyre har vedtatt at de ønsker en ny kommune bestående av Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg (TNT). Nøtterøy kommunestyre vedtok i februar, med én stemmes overvekt, å avslutte utredningen av TNT og ønsker per nå bare

Flere er positive Sammenslåing av kommuner er et følsomt tema - det viser både den politiske debatten og ikke minst engasjementet i avisenes leserbrevspalter. Frykten for det ukjente gjør seg gjeldende, og praktiske problemstillinger melder seg. Blir det for lang vei til rådhuset? Blir det for store, uoversiktlige forhold? Har vi det ikke bra som vi har det? Hvem kan man snakke med om tildeling av sykehjemsplasser? Og om byggesaker? Vil nærskolen bestå? Og barnehagen? Halvparten av Norges befolkning mener at antall kommuner bør reduseres, viser de ferskeste tallene. Blant politikere er det flertall ikke bare for å redusere antall kommuner, men også for å slå sammen den kommunen de selv bor i med én eller flere andre kommuner. En av årsakene til det er de stadig høyere kravene til kompetanse og spesialisering, blant annet som følge av store velferdsstatlige reformer - for eksempel samhandlingsreformen. Spørsmålene er mange. Nordmenn er positive til et utstrakt samarbeid mellom kommuner, men mer skeptiske til sammenslåing. Imidlertid viser undersøkelser at flere er blitt positive også til sammenslåing de senere årene. Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ordfører: Petter Berg (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: 41 874 Areal: 106,58 kvadratkilometer Ordfører: Roar Jonstang (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: 21 513 Areal: 60,86 kvadratkilometer Ordfører: John Marthiniussen (H) Innbyggere pr. 1. januar 2015: 4 992 Areal: 39,4 kvadratkilometer

Én, to eller tre? TNT? Etter at Tjøme kommune tok initiativet til å utrede en sammenslåing med Tønsberg og Nøtterøy, eventuelt bare Nøtterøy, er det gjort et omfattende utredningsarbeid for å få et bilde av fakta, muligheter og begrensninger. Av plusser og minuser. Kartleggingen viser, ikke overraskende, at kommunenes nåværende organisering har store likheter. En eventuell sammenslåing vil på det området derfor ikke ha de største praktiske utfordringer ved seg. Dessuten er det allerede i dag et utstrakt interkommunalt samarbeid på en rekke områder, blant annet innenfor teknisk sektor, barnevern og kultur. Et statlig ekspertutvalg har konkludert med at en kommune med under 5000 innbyggere er for liten og sårbar til å levere alle dagens tjenester og eventuelle nye tjenester. Utvalget mener at norske kommuner bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre at de løser sine oppgaver på en god måte. annet ved at behovet for statlig veiledning og tilsyn avtar og at tilliten til de lokale folkevalgtes prioriteringer øker. Dét vil kunne bidra til å styrke lokaldemokratiet, mener utvalget. Alternativet med "bare" et interkommunalt samarbeid har den ulempe, mener utvalget, at kommunestyret mister noe av den overordnede styringen. Vurdert ut fra ekspertutvalgets kriterier er en sammenslåing av både Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme det mest ideelle, blant annet fordi de tre kommunene har et felles bo- og arbeidsmarked og fordi de til sammen vil få et innbyggertall som gjør at kommunen er i nærheten av å kunne ta imot og utføre oppgaver som ellers bare de store byregionene anses å være store nok for, for eksempel oppgaver knyttet til kollektivtransport og videregående opplæring. Utvalget hevder dessuten at et slikt innbyggertall vil gi større likeverd mellom stat og kommune, blant

Flere eldre - og unge Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme hadde per 1. januar 2015 til sammen nesten 70.000 innbyggere. I perioden 2013 til 2023 forventes befolkningen å øke med cirka 9000 personer. Dette gir et økt behov for kommunale tjenester. Beregninger viser at dersom befolkningsveksten blir som antatt, må antall årsverk i kommunene øke med om lag 1000 for å opprettholde dagens nivå på tjenestene. Befolkningssammensetningen endrer seg på en slik måte at grupper med stort behov for kommunale tjenester øker mer enn andre grupper. Særlig er det gruppen 75-84 år som skyter i været. 1000 flere barn i barnehagealder og nesten 2000 flere elever på grunnskolene. Behovet for gode kommunale tjenester - som helse- og omsorgstjenester, skole- og barnehagetilbud - vil være økende. Tjøme er den kommunen som får sterkest vekst i den eldre delen av befolkningen. Tønsberg får en relativt sterk vekst i den yngre delen. Nøtterøy er i en mellomstilling. Det betyr at mens Tjøme og Nøtterøy om 20 år har en stor andel eldre i befolkningen, vil sammensetningen være mer balansert i Tønsberg. Ved sammenslåing av alle tre kommunene, vil befolkningssammensetningen bli mer balansert. Også de yngre aldersgrupper øker mer enn snittet - det forventes drøyt

Økonomien Hva vil en sammenslåing bety økonomisk? Dersom alle tre kommunene blir én, oppnås en årlig gevinst på 3,3 millioner kroner. Dersom bare Nøtterøy og Tjøme slår seg sammen, oppnås en årlig gevinst på 2,2 millioner. Dette forutsetter at inntektssystemet for kommunene forblir som i dag. Regjeringen har varslet omlegging av dette systemet. Konklusjonen er at den økonomiske situasjonen ikke blir nevneverdig endret. Staten bidrar med 30 millioner kroner i reformstøtte og 40 millioner i engangsstøtte dersom de tre kommunene slår seg sammen. Dette skal dekke kostnadene ved en kommunesammenslåing. Å beregne hva kommunesammenslåingen i seg selv vil koste, er krevende og beheftet med stor usikkerhet. Systemer skal harmoniseres, og nye innkjøp skal gjøres i en ny og større kommune. Alle store systemer skal jevnlig ut på anbud uavhengig av kommunesammenslåing. En stor innkjøper har større markedsmakt enn en liten. Samordning innenfor IKT-området vil trolig ikke medføre ekstrakostnader og vil etter sammenslåing tvert imot kunne føre til besparelser. Når en eventuell sammenslåing er gjennomført, vil behovet for harmonisering av lønn kunne føre til økte lønnsutgifter for den nye kommunen, mens utgifter til politisk og administrativt virke kan bli redusert på grunn av noe mindre toppledelse og færre folkevalgte. Lokalisering forventes det heller ikke vesentlige kostnadsutslag på fordi man hovedsaklig vil benytte eksisterende lokaler.

Fordeler og ulemper Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg har i samarbeid vurdert hva som vil være de største fordelene og ulempene ved sammenslåing av enten bare Nøtterøy og Tjøme, eller Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg. Også eksterne krefter har bidratt. Her er en kortfattet oppsummering innen noen av de viktigste områdene: personalmessig kan kommunene fortsette som nå og håndtere krav og forventninger fra publikum så godt det lar seg gjøre, men tilstrekkelig nøkkelkompetanse kan bli vanskelig å beholde eller rekruttere, spesielt i den minste kommunen, Tjøme. Personalressurser TNT-kommunene har til sammen i overkant av 4000 årsverk og cirka 5500 ansatte. Tjøme/Nøtterøy har 2500 ansatte. Organisatorisk og

Mangel på riktig kompetanse vil kunne medføre større utfordringer i møte med befolkningens økende rettigheter og forventninger, blant annet når det gjelder helsetjenester. En større kommune vil derimot kunne tiltrekke seg og beholde kompetanse ved at det etableres større fagmiljøer som kan gi interessante oppgaver og flere karrieremuligheter. Helse, omsorg og velferd Det anses ikke å være noen klare fordeler ved å beholde dagens kommunestruktur. Derimot mener man det er store muligheter for å bedre kvaliteten på de spesialiserte tjenestene ved en sammenslåing. Valgfriheten for brukerne vil øke. Store fagmiljøer vil gi mer robuste tjenester. Tønsberg alene er stor nok for oppgavene som skal løses - i dag, men kanskje ikke i fremtiden. I likhet med Tjøme og Nøtterøy har Tønsberg kommune har en relativt gammel befolkning, en stor andel uføretrygdede under 45 år, høy andel personer med psykiske lidelser og økende antall sosialhjelpsmottakere. I tillegg er antall LARbrukere (legemiddelassistert rehabilitering) økende i Tønsberg, og behovet for flere institusjonsplasser øker på sikt. Teknisk sektor Alle kommunene har mange oppgaver innen teknisk sektor som krever fagkompetanse, og større fagmiljøer skaper bedre tjenester og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsplass. Slik sett har den minste kommunen, Tjøme, mest å vinne på sammenslåing. Samordnet arealplanlegging og arealbruk i regionen vil gi bedre arealforvaltning på sikt, både for by og land. Større fagmiljø vil dessuten kunne lette habilitetsspørsmål og gi bedre grunnlag for å sikre innbyggernes rettssikkerhet.

Ulempen er at innbyggerne kan oppfatte at en større kommune gir økt avstand til beslutningstakere og tjenesteytere, men fysiske avstander er mindre viktige i dag da kommunikasjon i større grad foregår digitalt. Oppvekst og kultur Barnehager: En større kommune vil bedre kunne utnytte barnehagefaglig kompetanse og også ledig kapasitet. Ingen vesentlige ulemper. Skoler: Tjøme har en liten ungdomsskole og utfordringer knyttet til kompetansekrav. En større kommune vil kunne gi bedre utnyttelse av kapasiteten, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Den vil også gi et større fagmiljø og et sterkere fagfellesskap for skoleledere. Etablering av nye barneskoleplasser på indre Nøtterøy og Tønsberg kan ved en sammenslåing ses i sammenheng. Kapasitetsøkningen kan hjelpe på utfordringene både for Tønsberg sentrum og økningen i det tett befolkede Teieområdet. Ingen vesentlige ulemper ved sammenslåing. Kultur: Ingen vesentlige ulemper. Å se kulturområdet under ett, med hensyn til koordinering, kompetanse og variasjon i tilbudene, kan være en fordel.

Hjelpetjenester Barnevern: Her er tjenestene i Tjøme og Nøtterøy kommuner allerede slått sammen. Med Tønsberg på laget i tillegg vil den faglige tyngden øke ytterligere. Flerbruk og sambruk gir mer fleksible løsninger. Ulemper: Størrelsen og ulike kulturer kan bli en utfordring. PP-tjenesten: Ingen åpenbare ulemper. Større og mer robust fagmiljø er fordelen. På Nøtterøy og Tjøme er tjenesten allerede samorganisert. Ungdomskontoret: Fordeler: Større og mer robust fagmiljø, mer varierte tilbud og aktiviteter. Ulemper: Kan bli mindre ressurser i sentrum av Tønsberg. Helsestasjon: Fordeler: Store og robuste fagmiljøer. Ulemper: Forholdet mellom by og distrikt kan gi slagside, det vil si at noe får mer fokus enn noe annet, men helsestasjonene skal fortsatt være lokalisert i nærmiljøet. sammenslåingsprosessen. NAV Kontoret blir stort å administrere, og ulike økonomimodeller i de tre kommunene kan være utfordrende, men større miljø og mer fleksibilitet gir økt robusthet for hele kontoret. Næring Den totale verdiskapningen i næringslivet på Tjøme, Nøtterøy og i Tønsberg er beregnet til 9,8 milliarder kroner (2012). Samordnet arealplanlegging i regionen vil kunne gjøre kommunen i stand til å være en bedre tilrettelegger for en næringsutvikling som skal dekke befolkningsveksten. En større kommune vil ha større tyngde på regional utvikling og lettere kunne tiltrekke seg ny virksomhet. Psykisk helse: En sammenslåing av ressurser innenfor psykisk helsearbeid, med større fagmiljøer og bredde, vil gi store fordeler i arbeidet med barn og unge. Ingen ulemper annet enn eventuelt kulturforskjeller i

Kirkelig fellesråd/kirkevergen Mellom menigheter vil det kunne utveksles flere tjenester. Menighetene vil forbli lokale. Frivillig sektor En større kommuneadministrasjon har bedre kapasitet til samarbeid med klubber og foreninger. Større mulighet for fellesanlegg og bedre utnyttelse av ubrukte anlegg. Små lag risikerer i en stor kommune å komme i skyggen av de større lagene ved tildeling av økonomiske midler. Uttalelse fra tillitsvalgte og verneombud Større arbeidsgiver gir større muligheter for bytte av arbeidssted, nye utfordringer og bedre fagmiljøer. Behovet for arbeidskraft vil være stort, lav risiko for overtallighet ved sammenslåing. Ulike lønns- og arbeidsforhold kan være krevende i en sammenslåingsprosess og vil være en kostnad videre i prosessen.

Utgitt av Tjøme kommune og Tønsberg kommune Trykk: Cicero Grafisk AS Layout og foto: Ralf Haga Teknisk produksjon: Alicja Swiatek