SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget Helse- og sosialutvalget Plan- og utbyggingsutvalget Skole- og barnehageutvalget Formannskapet Bystyret Dato: BUDSJETT 2015 - REGNSKAPSGJENNOMGANGEN ETTER 1. TERTIAL Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende innstilling: 1. Orienteringen om regnskapet etter 1. tertial tas til etterretning. 2. I det vedtatte budsjettet for 2015 gjennomføres endringer i budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B iht. vedlegg 2. 3. Orienteringen om kommunens finansforvaltning i januar april tas til etterretning. 4. Det gjøres endringer i gjestehavnpriser som beskrevet under avsnitt om havneseksjonen kap. 3.7.1.5 i vedlegg 1. Side 1 av 5
Bakgrunn I tråd med lokale bestemmelser til budsjettforskriften, vedtatt av bystyret i sak 42/11, legger rådmannen med dette frem sak om regnskapet etter utløpet av 1. tertial, det vil si etter 30. april. Én og samme sak legges frem for hovedutvalgene til uttalelse og til formannskapet som innstiller overfor bystyret. Målet med tertialgjennomgangen er å avdekke eventuelle avvik mellom budsjett og regnskap for så å ta stilling til behovet for tiltak eller vurdere nye muligheter. Det er i denne sammenheng viktig å ta stilling til de budsjettmessige konsekvenser både for inneværende år, og de kommende årene. Vedlegg 1 og 2 gir en mer detaljert gjennomgang av avvikene i de enkelte rammeområdene innenfor driftsbudsjettet samt for investeringer, tomtefelter, havnekassen og diverse kapitalformål. Vedlegg 3 er en orientering om kommunens finansforvaltning i januar - april. Overordnede prinsipper Hovedregelen er at en etat skal holde seg innenfor sin totale budsjettramme. Bystyret har vedtatt budsjettet med "netto rammer per etat". Endringer i etatens rammer kan bare vedtas av bystyret selv. Dette innebærer at formannskapet, hovedutvalgene og rådmannen i henhold til gitte fullmakter kan omdisponere innenfor den enkelte etats ramme. Det betyr at hovedutvalget har anledning til å tilpasse seg nye oppgaver innenfor deres respektive budsjettrammer ved omprioriteringer. En vesentlig forutsetning for dette er at innsparinger som er engangstilfeller ikke brukes på tiltak av varighet. Den "delegerte budsjettmyndigheten" er ikke til hinder for at rådmannen i tertialgjennomgangene ber bystyret ta stilling til budsjettendringer som hovedutvalgene selv kan avgjøre. Ofte vil forslag til budsjettendringer innebære at en etat kan dekke deler av eventuelle økte utgifter innenfor egen ramme, mens det resterende søkes dekket ved tilleggsbevilgning. Det kan hende at forutsetningene som ligger til grunn for en bevilgning har endret seg. Da vil det ofte være naturlig at bystyret tar stilling til disponering av eventuelle midler som kan fristilles. Ved tertialsakene foretas en full budsjettrevisjon for å forutse mulige avvik i forhold til budsjett. Rådmannen fremmer derfor forslag om at budsjettet justeres iht. prognose for året sett under ett. I tillegg innarbeides nye forslag, og eventuelt saker som tidligere har vært politisk behandlet uten at budsjettkonsekvensene ble nedfelt. De forhold i tertialsaken som er oppgitt med økonomisk effekt for kommende års økonomiplan (videreføringseffekter) vil som hovedregel inngå i rådmannens forslag til rammer for budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019. Dette innebærer at tertialsaken kan være en vesentlig bidragsyter til endringer i kommende års budsjetter. Vedtak om økt eller redusert bruk av penger i tertialsaken gir en tilsvarende endring i pengemengden som er til disposisjon i den kommende økonomiplanen. I dette dokumentets talloppstillinger angis, der ikke annet er kommentert, forslag om økte bevilgninger (merutgift/mindreinntekt) med positive fortegn og reduserte bevilgninger (mindreutgift/merinntekt) med negative fortegn. Budsjettdokumentet og tertialsaken har dermed lik bruk av fortegn. Kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu (SAS) I tråd med vedtak fattet i Stokke og Andebu og bystyret i Sandefjord er det budsjettert med tilskudd på 40 mill. kr i 2015. Dette settes i utgangspunktet av til et eget fond. Foreløpig har Side 2 av 5
ikke fellesnemnda vedtatt detaljert budsjett for fellesnemndas virksomhet eller for omstillingsprosessen frem mot sammenslåing av kommunene den 1. januar 2017. I denne saken er det innarbeidet et tilskudd fra kommunal- og moderniseringsdepartementet på 600.000 kr (200.000 kr til hver kommune), som skal benyttes til informasjons- og erfaringsformidling om sammenslåingsprosessen. Midlene er foreløpig budsjettert hos Sandefjord kommune. I tillegg er hver kommune tildelt 100.000 kr i ekstra skjønnsmidler som kompensasjon for medgåtte utgifter til innbyggerundersøkelser mm. Disse utbetales til hver enkelt kommune og Sandefjords tildelte midler inngår i prognosen for rammetilskuddet. Avvik etter 1. tertial Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer foreslåtte budsjettendringer basert på regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial, at kommunens finansielle situasjon er forbedret med 8,7 mill. kr i 2015. Videreføringseffekten av tiltakene er reduserte netto utgifter på ca. 20,8 mill. kr i 2016 og deretter 27,6 mill. kr, 19,3 mill. kr og 22,5 mill. kr. ENDRINGER ETTER 1. TERTIAL 2015 MED VIDEREFØRINGSEFFEKTER Beløp i 1000 kr (2016-19 i 2016-kr) 2015 2016 2017 2018 2019 Frie inntekter 6 000 5 100 5 100 5 100 5 100 Etatene: Avvik og nye forslag -5 029-29 281-36 117-27 825-31 042 Konsekvenser av politiske vedtak 1 600 3 400 3 400 3 400 3 400 Tekniske endringer - - - - - Overføring mellom drift og investering 11 220 - - - - Sum avvik på etatene 7 791-25 881-32 717-24 425-27 642 RES. FØR FINANSPOSTER 13 791-20 781-27 617-19 325-22 542 Netto finansposter og avsetninger -5 352 - - - - RES. ETTER FINANSPOSTER 8 439-20 781-27 617-19 325-22 542 Investeringer -17 150 - - - - NETTO AVVIK -8 711-20 781-27 617-19 325-22 542 I tillegg til ovenstående tabell kommer salg av tomter under diverse kapitalformål på ca. 1,9 mill. kr som budsjetteres avsatt til kapitalfondet. Dette gir ingen netto effekt i tallene, men gir en styrking av kapitalfondet i tillegg til foreslått disponering av netto avvik. Skatt og rammetilskuddet (frie inntekter) viser totalt sett en mindreinntekt på 6 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak at skatteprognosen er redusert med 7 mill. kr. Dette er imidlertid mindre enn vår befolkningsmessige andel av den reduserte skatteprognosen for landet skulle tilsi. Dette innebærer at inntektsutjevningen i rammetilskuddet også reduseres med 6,7 mill. kr. Til gjengjeld styrkes kommunene i revidert nasjonalbudsjett med 1,1 mrd. kr, bl.a. som følge av sviktende skatteinntekter knyttet til uførereformen, og Sandefjords andel av dette utgjør 7,1 Side 3 av 5
mill. kr. I tillegg justeres rammetilskuddet med 0,4 mill. kr i 2015 for gratis kjernetid i barnehager, og 1 mill. kr i etterfølgende år. Etatenes avvik og nye forslag viser i 2015 en mindreutgift på ca. 5 mill. kr. I dette ligger det bl.a. over 20 mill. kr i økt egenkapitaltilskudd til pensjonskassen, engangsinntekter knyttet til ressurskrevende brukere som delvis stammer fra 2014, reduserte kostnader til avregning av tilskudd til private barnehager fra 2014 og reduserte kostnader til lønnsoppgjøret for 2014. Sentraladministrasjonen viser en netto merutgift på 22,6 mill. kr. Dette skyldes i det alt vesentlige et forslag om å tilføre pensjonskassen 20,4 mill. kr i egenkapital utover budsjett. I tillegg kommer bl.a. kostnader til oppgradering av økonomisystemene på ca. 1,7 mill. kr. På investeringene frigjøres imidlertid også 6,5 mill. kr av restbevilgning til disse systemene. Skole- og barnehageetaten viser en mindrekostnad på 10,3 mill. kr. Dette er i sin helhet knyttet til tilskudd til private barnehager, og har delvis bakgrunn i en feil i avsetningen fra 2014 for avregning av tilskuddet i 2015. Helse- og sosialetaten viser en netto mindreutgift på 10,8 mill. kr. Dette skyldes til stor del tilskudd for ressurskrevende tjenester knyttet til 2014. Økonomisk sosialhjelp viser en merutgift på 3,7 mill. kr som delvis finansieres ved lavere antall personer innenfor kvalifiseringsprogrammet. Kultur og fritidsetaten viser en merutgift på ca. 0,8 mill. kr. Dette er nesten i sin helhet knyttet til forslag om å øke det årlige tilskuddet til Stiftelsen Sandefjord kurbad med 200.000 kr, samt å gi et tilskudd til ekstraordinært vedlikehold i 2015 jf. f.sak 69/15 "Stiftelsen Sandefjord kurbad vedlikehold". Teknisk etat viser en netto mindreutgift på ca. 2,9 mill. kr. Dette skyldes først og fremst reduserte kostnader til strøm på 3,8 mill. kr, reduserte parkeringsinntekter på ca. 1,1 mill. kr og reduserte kostnader til renhold på 1,2 mill. kr. Tilleggsbevilgningene foreslås redusert med ca. 4,5 mill. kr. Dette gjelder frigjøring av rest fra lønnsoppgjøret i 2014. I tillegg til etatenes avvik kommer avvik på finans og investeringer: Finansposter og avsetninger foreslås justert med totalt 5,4 mill. kr i netto merinntekt. Dette skyldes økt anslag på avkastning knyttet til overskuddslikviditeten på 3,5 mill. kr som hovedsakelig har sammenheng med en høyere likviditet enn forutsatt og redusert rente på egne lån på ca. 1,6 mill. kr. Avkastningen på kraftfondet er per utløpet av 1. tertial på 23,9 mill. kr, mens budsjettet er på 23,5 mill. kr. Rådmannen foreslår å ikke øke den budsjetterte avkastningen, da dette bildet fort kan endre seg. Investeringer viser en netto mindreutgift på 17,150 mill. kr. Av dette gjelder 11,2 mill. kr kun flytting fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Det reelle avviket er en besparelse på ca. 5,9 mill. kr som består av 6,5 mill. kr i besparelse på kommunens nye økonomisystemer, 0,3 mill. kr til ny frys/kjøl ved Forsmannsenteret og en ny bil til hjelpemiddelsentralen på 0,3 mill. kr. Videreføringseffekter Totalt sett viser tertialsaken en netto redusert kostnad på ca. 20,8 mill. kr i 2016, 27,6 mill. kr i 2017, 19,3 mill. kr i 2018 og 22,5 mill. kr i 2019. Dette består i hovedsak av: Reduserte frie inntekter på totalt 5,1 mill. kr. Side 4 av 5
Reduserte pensjonskostnader på 12,9 mill. kr i 2016 synkende til 10,6 mill. kr i 2019 Reduserte kostnader til private barnehager i forhold til tidligere forutsetninger på 12,4 mill. kr i 2016 22,8 mill. kr i 2017, 15,4 mill. kr i 2018 og 19,6 mill. kr i 2019 Utgifter til forsterket enhet ved Gokstad skole på 3,4 mill. kr per år. Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp på 5,6 mill. kr i 2016 og deretter 8,4 mill. kr. Redusering av kvalifiseringsprogrammet på 2,2 mill. kr per år Økt tilskudd til ressurskrevende brukere på 2 mill. kr per år. Reduserte energiutgifter på 3 mill. kr per år. Reduserte parkeringsinntekter på ca. 1,1 mill. kr per år. Reduserte kostnader til renhold på ca. 1,2 mill. kr per år. Frigjort ca. 4,5 mill. kr per år knyttet til fjorårets lønnsoppgjør. For detaljerte forklaringer til avvik vises det til vedlegg 1. Rådmannens merknader Avviket i denne tertialgjennomgangen innebærer at årets drift i realiteten kan bidra med 2,8 mill. kr mer til finansiering av årets investeringer enn tidligere forutsatt. I tillegg reduseres investeringene med 5,9 mill. kr. Totalt gir dette et redusert bevilgningsbehov på 8,7 mill. kr som rådmannen foreslår disponert ved å redusere budsjettert bruk av kapitalfondet. Avkastningen på kraftfondet så langt i året ligger foran et periodisert budsjett, og avkastningen per utløpet av april er om lag som budsjettert for året, men rådmannen gjør oppmerksom på at dette kan snu fort, og det er avkastningen som avleses per utløpet av 2015 som endelig skal inntektsføres i kommuneregnskapet. Rådmannen er fornøyd med økonomistyringen i etatene. Det er relativt store avvik, men disse er i første rekke knyttet til pensjon, og nye beregninger rundt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Rådmannen er imidlertid bekymret over utviklingen innenfor sosialhjelp hvor vi nå både ser en økning i antallet mottakere og høyere gjennomsnittlig utbetalt beløp. Dette er nærmere beskrevet i egen sak som følger parallelt med denne saken til helse- og sosialutvalget og formannskapet. Totalt gir avvikene kommunen et økt handlingsrom både inneværende år og etterfølgende år. Det reduserte bevilgningsbehovet i 2015 på 8,7 mill. kr, sammen med fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk på 77,8 mill. kr styrker de frie fondene. Dette sammen med det reduserte bevilgningsbehovet i 2016 2019 inngår i finansieringen i rammesaken som behandles parallelt med denne saken, og medfører bl.a. at forutsatte innsparingstiltak på 22 mill. kr per år er foreslått tatt ut. Dokumenter i saken Vedlegg 1: Budsjett 2015 regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial. Vedlegg 2: Budsjett 2015 foreslåtte endringer (Budsjettskjema 1AB og 2AB). Vedlegg 3: Orientering om kommunens finansforvaltning i januar-april 2015. Side 5 av 5