BUDSJETT 2015 REGNSKAPSSITUASJONEN ETTER 1. TERTIAL DETALJERT GJENNOMGANG INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1 BUDSJETT 2015 REGNSKAPSSITUASJONEN ETTER 1. TERTIAL DETALJERT GJENNOMGANG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN FORSLAG TIL BUDSJETTENDRINGER - HOVEDTALL DRIFTSBUDSJETTET FELLESINNTEKTER Skatt Rammetilskudd FINANSPOSTER OG AVSETNINGER Avkastning overskuddslikviditet Avkastning på kraftfondet Andre renteinntekter Utbytte Renter egne lån Renter formidlingslån SENTRALADMINISTRASJONEN Rådmannskontoret Kemner- og økonomiavdelingen Personalavdelingen Pensjon og arbeidsgiveravgift SKOLE- OG BARNEHAGEETATEN Administrasjonsseksjonen Skoleseksjonen Barnehageseksjonen Voksenopplæringsseksjonen HELSE- OG SOSIALETATEN Administrasjon HS Helse og oppvekst NAV Botiltak og aktivitet Institusjonstjenester og bofellesskap for demente Senter og hjemmetjenester KULTUR- OG FRITIDSETATEN Bibliotek- og kulturhusseksjonen Park- og idrettsseksjonen TEKNISK ETAT Administrasjonsseksjonen Kommunalteknisk seksjon Bygge- og vedlikeholdsseksjonen Brann- og feierseksjonen Havneseksjonen TILLEGGSBEVILGNINGER INVESTERINGSBUDSJETTET TOMTEFELT SANDEFJORD HAVNEVESEN DIVERSE KAPITALFORMÅL

2 1 BAKGRUNN I tråd med lokale bestemmelser til budsjettforskriften, vedtatt av bystyret i sak 42/11, legger rådmannen med dette frem sak om regnskapet etter utløpet av 1. tertial, det vil si etter 30. april. I saksutredningen blir det gitt en kort gjennomgang av hovedkomponentene i saken både for inneværende år og videreføringseffektene. I dette vedlegget blir det gitt en mer fyldig gjennomgang av avvikene, både i driftsbudsjettet og kapitalbudsjettet (investeringer, tomtefelt, havnekassen og diverse kapitalformål) I dokumentets talloppstillinger angis, der ikke annet er kommentert, forslag om økte bevilgninger (merutgift/mindreinntekt) med positive fortegn og reduserte bevilgninger (mindreutgift/merinntekt) med negative fortegn. Budsjettdokumentet og tertialsaken har dermed lik bruk av fortegn. 2 FORSLAG TIL BUDSJETTENDRINGER - HOVEDTALL Rådmannen har foretatt en vurdering av driftsregnskapet etter utløpet av august. I tillegg er også investeringsbudsjettet undergitt en foreløpig vurdering. Nedenfor vises en oversikt over de ulike elementene i tertialsaken. I denne oversikten vil avviket i etatene bli delt i fire deler; avvik og nye forslag, konsekvenser av politiske vedtak, tekniske endringer og overføring mellom drift og investering. - Avvik og nye forslag er merforbruk/mindreforbruk som avdekkes ved denne regnskapsgjennomgangen, inkludert forslag om tiltak og nye bevilgninger. - Konsekvenser av politiske vedtak gjelder saker som har vært til politisk behandling hvor tiltakene skal iverksettes inneværende år. I saksfremstillingene har tiltakene ikke vært finansiert eller så har finansieringen vært utsatt til regnskapsgjennomgangen. - Tekniske endringer inneholder bl.a. ansvarsoverføringer mellom etatene, endrede kostnadssteder og konsekvenser av lønnsoppgjør og andre lønnsjusteringer med motpost under avsatte midler til dette m.m. Tekniske endringer består av endringer som ikke har noen resultateffekt for kommunen. Den eneste årsaken til at disse endringene blir tatt med i tertialsaken er at endringene kan ha netto resultateffekt for den enkelte etat, og slike endringer i budsjettet kan bare bystyret foreta. - Overføring mellom drift og investering inneholder tekniske endringer mellom drift og investering. På budsjetteringstidspunktet kan det være vanskelig å vite om utgiftene blir å betrakte som investeringsutgifter eller driftsutgifter. Det kan derfor være nødvendig gjennom året å foreta omdisponeringer. 2

3 ENDRINGER ETTER 1. TERTIAL 2015 MED VIDEREFØRINGSEFFEKTER Beløp i 1000 kr ( i 2016-kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Frie inntekter Netto renteinntekter Utbytte Netto lånerenter Netto avdrag Netto finansposter Netto avsetninger O.f. til investeringer Etatene: Avvik og nye forslag* Konsekvenser av politiske vedtak Overføring mellom drift og investering Tekniske endringer Sum avvik på etatene NETTO AVVIK, drift (skjema 1A) Netto investeringsprosjekter Overføring mellom drift og investering NETTO AVVIK, inv.prosjekter NETTO AVVIK Beløp i 1000 kr ( i 2016-kr) * Avvik og nye forslag Sentraladministrasjonen Skole- og barnehageetaten Helse- og sosialetaten Kultur- og fritidsetaten Teknisk etat Reservert til tilleggsbev Totalt avvik I tillegg påvirkes fondsbruken som følge av salg av tomter (diverse kapitalformål) ved at kapitalfondet styrkes med kr. 3

4 Under følger en samletabell som viser en mer detaljert oversikt over Avvik og nye forslag innenfor etatene: Avvik og nye forslag - hovedpunkter Sentraladministrasjonen Ipad innkjøp/utbytting Ny distribusjonsløsning sakspapirer Lisenskostnader helse- og sosial og kultur- og fritid Rentekompensasjon, reduserte inntekter Økonomisystemer oppgradering mm Refusjon samarbeid skatt Andebu/Lardal OU-midler Pensjon: amortisering redusert reguleringspremie Pensjon: Bruk av premiefond Pensjon: Øvrige endringer Egenkapitaltilskudd pensjonskasser Skole- og barnehageetaten Kommunalt tilskudd private barnehager Gratis kjernetid barnehager Administrasjon moderasjonsordningen Helse. og sosialetaten Overført stiftelser inkl. avregning for Lønn administrasjon Legetjenester Lønn helsestasjonstjenester Barnevern Hjelpemiddeltekniker + bilkostnader Lønn Sosialmedisinsk senter Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Arbeid først Boliger Avlastning Dagaktivitet Tilskudd ressurskrevende tjenester (for flere seksjoner) Lønn administrasjon institusjonstj. og bofellesskap Økt ressursbruk institusjon Medisinrom bofellesskap Kjøkken Parken bofellesskap Utvidelse av lokaler Kilen Mva. elbil Kultur- og fritidsetaten Tilskudd Kurbadet Ekstraordinært vedlikehold kurbadet Økt el.avgift Teknisk etat Festeinntekter Fjellsikring Parkeringsinntekter Parkering - kjøp av programvare Fritak mva.komp. leasing el-biler Energiutgifter Økt el.avgift Tilpasninger renhold Ombygging Mosserød skole Tilleggsbevilgninger Frigjort lønnsreserve fra Sum avvik og nye forslag

5 3 DRIFTSBUDSJETTET 3.1 Fellesinntekter Skatt Det er i opprinnelig budsjett for i år budsjettert med kr i skatt. Inngangen hittil i år gir en prognostisert mindreinntekt på 7 mill. kr. Av dette kan 3,3 mill. kr tilskrives lavere innbyggertall enn forutsatt per Prognosen for landets skatteinntekter er i revidert nasjonalbudsjett nedjuster med i overkant av 1,3 mrd. kr. Vår prognose innebærer en lavere nedjustering av skatteinntektene enn vår befolkningsmessige andel skulle tilsi. Dette innebærer at vår beregnede skatt per innbygger øker fra 89,5 %, som var forutsetningen i årets budsjett, til 90,1 %. Den nye prognosen innebærer at inntektsutjevningen i rammetilskuddet reduseres med ca. 6,7 mill. kr i Rammetilskudd Rammetilskuddet er i opprinnelig budsjett for i år budsjettert med kr. I denne saken foreslås dette økt med totalt 1 mill. kr inneværende år og deretter 2,1 mill. kr. Dette skyldes flere forhold: Kostnaden for inntektsutjevningsgarantien forutsettes økt som i 2014, og dette betyr en inntektsreduksjon på 0,6 mill. kr for Sandefjord. Inntektsutjevningen økes med 0,4 mill. kr som følge av den nye forutsetningen til innbyggertall per (se skatteprognosen foran). Inntektsutjevningen reduseres med 6,7 mill. kr som følge av at skatteinntektene ikke forutsettes redusert like mye som landsprognosen i revidert nasjonalbudsjett. Kommunene kompenseres i revidert nasjonalbudsjett bl.a. for sviktende skatteinntekter knyttet til uførereformen, og Sandefjords andel av dette er 7,1 mill. kr i Gratis kjernetid i barnehager fra 1 aug gir en merinntekt på kr i 2015 og deretter 1 mill. kr. Tilsvarende beløp er lagt inn i økte kostnader på skole- og barnehageetaten. Til administrasjon av ny moderasjonsordning i barnehager, gis det en engangsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett på kr. Det er lagt inn midler på skoleog barnehageetaten til å håndtere dette. Det gis et ekstra skjønnstilskudd på kr til hver av kommunene i SAS. Dette skal være en kompensasjon for innbyggerundersøkelser mv. 5

6 3.2 Finansposter og avsetninger Finansposter og disposisjoner Netto endring av budsjettrammene 2015 Avkastning overskuddslikviditet Avkastning kraftfondet Andre renteinntekter Utbytte Renter egne lån Renter formidlingslån Avdrag egne lån Diverse disposisjoner Sum etaten Avkastning overskuddslikviditet Prognosen på avkastning på kommunens overskuddslikviditet viser en total avkastning på , ca. 3,5 mill. kr mer enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak høyere likviditet enn forutsatt Avkastning på kraftfondet Budsjettert avkastning på kraftfondet er for inneværende år 23,5 mill. kr. Avkastningen hittil i år har vært 23,9 mill. kr (per april). Det foreslås ikke å justere budsjettet. Under vises en sammenlikning av budsjettert og regnskapsført avkastning for årene 2000 til og med 1. tertial, samt for kommende økonomiplan slik den er forutsatt i rammesaken. Se for øvrig eget vedlegg om kommunens finansforvaltning for januar til april 2015 (vedlegg 3). 6

7 Andre renteinntekter Kommunen har forskuttert momskompensasjon og UI-midler for flere idrettslag. Basert på gjeldende renteforutsetninger og utbetalinger/tilbakebetalinger budsjetteres det med en renteinntekt på kr i Utbytte Det er ikke budsjettert utbytte fra Sandefjord Lufthavn AS. Sandefjord kommunes eierandel er på 35,7 %. Styret i lufthavnen har foreslått å ikke dele ut utbytte for Renter egne lån Renter på egne lån er budsjettert med kr. Prognosen viser en mindrekostnad på kr som følge av en noe lavere rente enn tidligere forutsatt Renter formidlingslån Netto renter på formidlingslån endres med kr som følge av en noe lavere rente enn tidligere forutsatt. 3.3 Sentraladministrasjonen Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av pol. vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv Sum etaten Avvik og nye forslag Seksjon/tiltak Rådmannskontoret Ipad innkjøp/utbytting Ny distribusjonsløsning Kemner- og økonomiavd. Lisenser nye brukere Rentekompensasjon Oppgradering øk.systemer Drift økonomisystemer Avtale Andebu/Lardal Personalavdelingen OU midler Pensjon og arbeidsgiveravg Sum etaten

8 Rådmannskontoret I forbindelse med nyinnkjøp og utbytting av nettbrett til folkevalgte legges det inn midler for å dekke dette med kr hvert år og kr hvert fjerde år. For 2015 dekkes dette av tidligere bevilgede midler til formålet, for 2016, 2017 og 2018 legges det inn kr og for 2019 legges det inn kr. Det ønskes å erstatte dagens distribusjonsløsning for utsendelse av elektroniske sakspapirer. Det foreslås innkjøp av en nettbasert løsning som kan benyttes på tvers av alle plattformer (mobil, nettbrett, pc), og som ikke bygger på å benytte lokal lagringskapasitet. Det legges inn kr i 2015 med videreføringseffekt på kr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt tilsagn om tilskudd til kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord til informasjons- og erfaringsformidling om deres kommunesammenslåingsprosess med totalt kr. Departementet gjør oppmerksom på at midlene skal benyttes i Kemner- og økonomiavdelingen Inntil nå har en rekke ansatte, som så langt ikke har hatt behov for fast tilgang til datamaskin, benyttet seg av en "fellesbruker" når man har logget seg på en felles maskin. Dette er en praksis som vi ikke kan fortsette med. Dette har både med behov for at ansatte kan nås med e- post, kan bruke tidsregistreringssystemer, pålogging til fagsystemer mm. Det er spesielt innenfor helse- og sosialetaten og kultur- og fritidsetaten dette har vært brukt. Dette innebærer at det må anskaffes en rekke nye lisenser. Merkostnaden i år beløper seg til kr, og deretter 1 mill. kr. Rentekompensasjon for skolebygg og kirkebygg budsjetteres under kemner- og økonomiavdelingen. Renten hittil i år er lavere enn forutsatt, og budsjettet må reduseres med kr. I investeringsbudsjettet er det fra i fjor overført ca. 7,7 mill. kr som gjelder restbevilgning til innføring av nye økonomisystemer. Av dette ser det ut til å påløpe ca. 1,2 mill. kr inneværende år. I utgangspunktet kan resterende bevilgning frigjøres nå. Som omtalt under investeringsprosjekter så er det imidlertid helt nødvendig i løpet av nærmeste fremtid å gjennomføre en større oppgradering av systemene til ny versjon da nåværende versjon ikke vil bli vedlikeholdt fra oktober Til dette er det nødvendig med konsulentbistand fra leverandøren. På litt usikkert grunnlag antas det at kostnaden vil ligge på ca. 1,5 mill. kr og det er et ønske om å gjennomføre dette allerede til høsten. I tillegg er det behov for å styrke den årlige driften av systemene med ca kr fra Rådmannen foreslår også at det i driftsbudsjettet settes av kr årlig til ev. nye moduler og tilpasninger i systemet. Dette innebærer at investering og drift sett under ett medfører en redusert utgift inneværende år på 4,8 mill. kr, med en merutgift etterfølgende år på kr. I forbindelse med inngått avtale mellom Sandefjord, Andebu og Lardal kommuner om at Sandefjord kommune skal utføre arbeidsgiverkontroll i Andebu og Lardal, økes refusjonsinntekter i skatteavdelingen med kr for Personalavdelingen Som følge av endrede satser og økt medlemstall, viser tilskudd til OU (Opplysnings- og utviklingsmidler) en merutgift på kr. Det legges inn kr i 2015 med tilsvarende videreføringseffekt. 8

9 Pensjon og arbeidsgiveravgift Pensjon og arbeidsgiveravgift viser en merutgift i 2015 på 20,3 mill. kr, mens det viser en mindreutgift etterfølgende år på mellom 11 og 13 mill. kr per år. Avviket i 2015 skyldes nesten i sin helhet et behov for å skyte inn ny egenkapital til pensjonskassen på 20,4 mill. kr. Dette kommer i tillegg til allerede budsjetterte 3,9 mill. kr. Dette er i tråd med by.sak 27/15 Årsregnskap 2014 Sandefjord kommunale pensjonskasse og er begrunnet ut i fra at pensjonskassens forvaltningsstrategi skal kunne videreføres. Dette kommer i tillegg til allerede budsjetterte 3,9 mill. kr. I tillegg er det behov for å øke det årlige egenkapitaltilskuddet med 1,2 mill. kr, økende til 2,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Dette omfatter både Sandefjord kommunale pensjonskasse og KLP. Den store reduksjonen i pensjonskostnadene i økonomiplanperioden skyldes i hovedsak to forhold. Det ene er at opparbeidet premiefond i pensjonskassen i regnskapet for 2014 benyttes til å delbetale årets pensjonspremie. Dette utgjør 71,3 mill. kr, men får ingen resultateffekt i Det gir imidlertid en årlig amortisering (over 7 år) av premieavviket som oppstår, på 11,1 mill. kr i 2016, fallende til 10,5 mill. kr i Det andre skyldes at aktuaren har redusert anslaget på årets reguleringspremie. Denne får heller ikke resultatmessig effekt inneværende år, men gir en årlig amortisering på ca. 2,5 mill. kr per år Tekniske endringer Stilling innenfor telefoni IA stilling Nygård Skole- og barnehagestilling Renhold Til IT-prosjekter fra till.bev Valgarbeid Justering pensjon selvkost Sum etaten En stilling til drift av telefoniløsningen overføres fra teknisk etat til sentraladministrasjonen med virkning fra 1. juli Dette utgjør kr i 2015 og kr for Det er, som ett IA-tiltak (Intern Attføring), innvilget et lønnstilskudd til en ansatt ved Nygård. For 2015 overføres det kr fra personalavdelingen til helse- og sosialetaten. I en overgangsperiode, 1. august 2015 til 31. juli 2016, overføres det midler til å dekke en halv stilling fra personalavdelingen til skole- og barnehageetaten grunnet overføring av en ansatt. Det utgjør kr i 2015 og kr i Renhold utføres av teknisk etats renholdsavdeling, og fordeles på brukere etter antall timer og med gitt timepris. Etter en ny gjennomgang av budsjettene er det behov for å gjøre justeringer. For sentraladministrasjonen må en tidligere ubudsjettert post legges inn med kr. Dette er kun en teknisk justering mot renholdsavdelingen, og medfører ingen resultatmessig effekt. Når det nye datarommet i rådhuset om kort tid tas i bruk, skal det anskaffes nytt utstyr for å kople rommet til kommunens datanettverk (det såkalte "brannmurprosjektet"). Dagens nettverksutstyr, dvs. brannmurer, er utdatert og tilfredsstiller ikke kravene som i dag stilles 9

10 mht. datasikkerhet og hastighet. Til brannmurprosjektet er det i inneværende års budsjett satt av kr. Etter diverse møter med leverandører av slikt utstyr viser det seg at prisbildet er mer komplisert enn tidligere forutsatt. Det henger sammen med de krav og spesifikasjoner som må på plass. Bl.a. er det åpenbart at dersom en mest mulig driftssikker løsning skal etableres, er det nødvendig med en redundant løsning, dvs. dublering av det mest sentrale utstyret slik at en har en form for "backup" dersom deler av utstyret feiler. Uten slik redundans vil en feilsituasjon kunne få svært uheldige konsekvenser i det all tilgang til kommunens datasystemer da vil bryte sammen. Det foreslås å dekke en slik backup-løsning for kritisk nettverksutstyr ved å benytte 1 mill. kr fra rådmannens konto for tilleggsbevilgning til IT-tiltak i Selve utstyret anslås å koste kr, men da det hefter noe usikkerhet til nødvendig bistand til installasjon, foreslås et noe høyere beløp. De midler som evt. ikke benyttes i brannmurprosjektet, foreslås overført til et annet viktig prosjekt som er planlagt gjennomført i 2016, nemlig etablering av ny backupserver. Teknisk etat har overtatt noe valgarbeid og det overføres derfor kr hvert annet år fra rådmannskontoret til teknisk etat med oppstart Overføring mellom drift og investering Nytt serverrom på rådhuset har 2 mill. kr på investeringsbudsjettet. Det er også satt av kr til dette på driftsbudsjettet på kemner- og økonomiavdelingen som bør overføres til investeringsbudsjettet. 3.4 Skole- og barnehageetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015, med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av politiske vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv Sum etaten Avvik og nye forslag Seksjon/tiltak Adm.seksjonen Skoleseksjonen Barnehageseksjonen Voksenoppl.seksjonen Sum etaten Administrasjonsseksjonen Per 1. tertial er det ikke avdekket avvik av betydning i administrasjonsseksjonen. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler til økte administrative utgifter ved behandling av søknader om redusert foreldrebetaling i barnehage. De økte utgiftene er beregnet til kr, der kr gjelder lønnsmidler i administrasjonen. 10

11 Skoleseksjonen Barne- og ungdomstrinnet Per 1. tertial er det ikke avdekket avvik av betydning i skoleseksjonen. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet rundt enkelte forhold. I budsjettavtalen på stortinget ble det bevilget 200 mill. kr som øremerket tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats i 1. til 4. trinn. Sandefjord kommune har mottatt i overkant av 1,9 mill. kr til dette formålet for høsten Det skal rapporteres på bruken av disse midlene, og bruk i strid med forutsetningene kan medføre stans i senere tilskudd, eller tilbakebetaling av allerede mottatt tilskudd. Bruken av midlene avventes foreløpig til Utdanningsdirektoratet gir en mer presis beskrivelse av hvordan rapporteringen skal foregå. Regnskapet for 2014 viste en besparelse på skyss på ungdomstrinnet på ca kr. Prognosen for 2015, etter at tre måneder er fakturert, gir foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med en tilsvarende besparelse. Ny vurdering foretas til 2. tertial. Samlet sett gikk morsmål for barne- og ungdomstrinnet tilnærmet i balanse for Morsmål består for det meste av fast ansatte, og ressursene tilpasses i best mulig grad språket til de elevene som til en hver tid er inne i skolen. Behovet varierer fra år til år, og dette gir en bemanningsutfordring ved nedgang i behovet for enkeltspråk. I disse dager foretas behovsanalysen for skoleåret 2015/2016, så per 1. tertial er det litt for tidlig å si noe om eventuelle årsavvik. Undervisning utenfor egne skoler Det er foreløpig for tidlig å anslå avvik fra budsjett fordi refusjonskrav mellom kommunene for våren først blir regnskapsført i juni. Budsjettet bygger på en videreføring av tildelinger for skoleåret 2014/2015, og en ny gjennomgang i forbindelse med nytt skoleår vil bli foretatt til 2. tertial. I 2014 var det et merforbruk på skyss innenfor området på ca kr. Dette har sammenheng med at en elev daglig skysses med taxi til et nabofylke. Prognosen etter at tre måneder er fakturert tilsier at det også i 2015 vil bli et merforbruk på skyss. Dette bør kunne dekkes innenfor ansvaret. Kulturskolen Per 1. tertial ligger forbruket ved kulturskolen litt høyt sammenlignet med periodisert budsjett. Merforbruket knytter seg imidlertid til forhold som gjelder IRIS-prosjektet, der kommunen sender refusjonskrav i ettertid på bakgrunn av dokumentert forbruk Barnehageseksjonen I budsjettforliket på stortinget ble det vedtatt å innføre en nasjonal moderasjonsordning for familier med inntekt under kr, med virkning fra 1. mai Ordningen går ut på at en familie ikke skal betale mer enn 6 % av årsinntekten for en hel barnehageplass. Den endelige forskriftsendringen ble fastsatt 17. april, og i disse dager mottas søknader fra de aktuelle familiene. Det er administrasjon i SB-etaten som behandler søknadene både for de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Det er litt tidlig å kunne fastslå om det budsjetterte beløpet for ordningen dekker behovet, da det fortsatt kommer nye søknader. Dette vil imidlertid være kjent til 2. tertial. 11

12 Kommunale barnehager Avvik og nye forslag Gratis kjernetid i bhg Sum I tilleggsproposisjonen til revidert nasjonalbudsjett er det bevilget midler til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en fastsatt grense. Ordningen trer i kraft 1. august 2015, og det er beregnet at konsekvensen for de kommunale barnehagene blir kr i 2015, med en helårsvirkning fra 2016 på kr. Ut over ovennevnte er det ikke avdekket avvik av betydning. Budsjettet forutsetter fulle barnehager, og er tilpasset optimaliseringen av de kommunale barnehagene som ble foretatt til nytt barnehageår 2013/2014. Årets hovedopptak er ikke avsluttet ennå, men tendensen er at flere barnehager har utfordringer med å få fylt opp småbarnsplassene. Det forventes likevel at disse plassene fylles opp i løpet av høsten, men da også med barn uten lovfestet rett. Det kan også være aktuelt å fylle opp småbarnsplasser med store barn, men dette vil skape utfordringer både med tanke på bemanning og tilgjengelig areal. Barnegruppene i de kommunale barnehagene har stor betydning for tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene på grunn av kostnad per oppholdstime. Barnehagemyndigheten Totalbeløpet på enkeltvedtakene om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, fattet for våren 2015, ligger noe høyere enn budsjettert. Tilsvarende forløp har vært vanlig de siste årene, og både i 2013 og 2014 har det likevel endt med et mindreforbruk ved årsslutt. Dette har sammenheng med at det i vedtaket bevilges et timetall og en øvre økonomisk ramme som den enkelte barnehage må dokumentere bruken av i refusjonskravet. Det er derfor ikke uvanlig at refusjonskravet er lavere enn tilsagnet som blir gitt. Det skrives i disse dager vedtak om midler for kommende barnehageår, og prognose på omfanget vil være klar til 2. tertial. Innen den tid vil vi også se resultatet av forskjellen mellom vedtak og faktisk refusjon for første halvår, som gjøres opp i løpet av juni. Ikke-kommunale barnehager Avvik og nye forslag Gratis kjernetid bhg Adm. redusert betaling Avregn bhg.tilskudd Kons. Endelig barnetall Kommunalt tilskudd Sum I tilleggsproposisjonen til revidert nasjonalbudsjett er det bevilget midler til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en fastsatt grense. Ordningen trer i kraft 1. august 2015, og det er beregnet at konsekvensen for de ikke-kommunale barnehagene blir kr i 2015, med en helårsvirkning fra 2016 på kr. I samme proposisjon ble det bevilget et engangstilskudd til økte administrative utgifter ved behandling av søknader om redusert foreldrebetaling i barnehage. Sandefjords andel av dette er kr. De økte utgiftene for etaten er beregnet til totalt kr, der kr 12

13 gjelder kjøp av programvare under barnehageseksjonen. I regnskapsavslutningen for 2014 ble det foretatt en periodisering av foreløpig avregning av barnehagetilskuddet. Endelig avregning, etter avsluttet regnskap, viste at de ikke-kommunale barnehagene samlet skal ha ca. 1,5 mill. kr mer i tilskudd enn det som ble utbetalt i Dette tilsvarer likevel ca. 8,5 mill. kr mindre enn det som ble periodisert i årsavslutningen, og vil fremkomme som et positivt avvik i første tertial. Hovedårsaken til dette er at det i periodiseringen ble det lagt inn avskrivninger på ca. 2,6 mill. kr som en del av grunnlaget for tilskuddsberegningen. Øvrige forhold er avvik mellom budsjett og endelig regnskap på barnehagefunksjonene, avkortning pga. bemanning eller areal, forventet og endelig barnetall i de private barnehagene og endelig barnetall (gjennomsnittsberegning av barnetall 15/12-13 og 15/12-14) i de kommunale barnehagene. Budsjettet for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager bygger på et forventet barnetall 15/12 året før tilskuddsåret. Det forventede barnetallet beregnes ut fra opplysninger gitt fra den enkelte barnehage. På grunn av opprettelse av en ny avdeling ved en av barnehagene ble det tatt høyde for 15 små barn ut over det som ble rapportert, med virkning fra 1/ Etter tellingen 15/ viste det seg at barnetallet likevel ikke ble så høyt, og antallet barn det skal betales tilskudd for kan derfor reduseres noe. Tidligere år er det tatt høyde for opprettelse av en avdeling med ni små barn fra høsten. Ved å opprettholde dette anslaget kan det for 2015 reverseres tilskudd tilsvarende 2,2 mill. kr i Under tekniske endringer er det lagt inn en besparelse på renhold i etaten. En konsekvens av reduserte utgifter til renhold er at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene også blir redusert. Dette er innarbeidet i beregningen av tilskuddet. På samme måte er det innarbeidet konsekvenser av barnehagenes andel av forventet reduksjon i energiutgiftene. Utdanningsdirektoratet kom 22. mai med et høringsforslag til to alternative finansieringsmodeller for private barnehager, med tilhørende forskrifter, Ny forskrift er foreslått gjort gjeldende fra 1. januar Forslagene omhandler i hovedsak sjablongtillegg på pensjon og nasjonale satser for kapitaltilskudd. I tillegg vil minimumstilskuddet økes fra 98 % til 100 % (likebehandling av kommunale og private barnehager). Høringsfristen er satt til 20. august. De konkrete konsekvensene dette får for fremtidig tilskudd vil bli innarbeidet når endelig finansieringsmodell er vedtatt. Det som imidlertid synes sikkert er at svingningene i tilskudd grunnet endrede pensjonsforutsetninger i egen kommune vil bli borte med ny finansieringsmodell. I foreliggende tilskuddsberegninger for 2016 til 2019 er det beregnet pensjonspremie i rammesaken som ligger til grunn, ikke et sjablongtillegg. Kommunalt tilskudd for 2016 er beregnet med utgangspunkt i regnskap 2014, med barnetall per 15/ Budsjettert tilskudd for 2016 reduseres med 13,4 mill. kr. i saken, som i hovedsak gjelder nye pensjonsforutsetninger, samt øvrige besparelser som nevnt i avsnittet om avregning av 2014-tilskuddet ovenfor. Reduksjonen tilsvarer ca. 5 % av opprinnelig beregnet tilskudd. Pensjonsforutsetningene på tidspunktet for utarbeidelsen av gjeldende økonomiplan, førte til at det ble lagt inn en stor økning i forventet tilskudd for 2016, med videreføring for hele økonomiplanperioden. Etter reduksjonen som foretas for 2016 vil likevel tilskuddet per barn bli ca. 2,5 % høyere enn prisjustert nivå for

14 Kommunalt tilskudd for 2017 er beregnet ut fra budsjett 2015, med rammesakens forutsetninger for pensjon med ett unntak; økt bruk av premiefond i 2015 er ikke hensyntatt ved beregning av tilskudd for Høringen på ny tilskuddsmodell tilsier at bruk av premiefond ikke lenger skal påvirke tilskuddsberegningen. Kommunalt tilskudd for 2018 og 2019 er beregnet ut fra budsjett 2016, og rammesakens forutsetninger for pensjon. Det er budsjettert med en netto inntekt på ca. 5 mill. kr som gjelder oppgjør for barnehagebarn med plass i nabokommuner. Det er ventet at antallet utenbysbarn med plass her i kommunen kan bli noe redusert fremover på grunn av ledig kapasitet i nabokommunene. Det blir derfor viktig å følge opp dette forholdet når endelig opptak for kommende barnehageår er avsluttet Voksenopplæringsseksjonen I 2. tertial 2014 ble inntektsbudsjettet på kursvirksomheten redusert med kr for å tilpasse konsekvensene av økt konkurranse. Inntektene per 1. tertial ligger litt lavere enn forventet, men det er av beskjeden størrelse. Kursvirksomheten er til vurdering, med tanke på tilpasninger fra høsten Innarbeiding av politiske vedtak Innarb. av pol. vedtak Paviljong Gokstad Sum I forbindelse med opprettelsen av ny forsterket enhet ved Gokstad skole fra høsten 2015, er det vedtatt å bygge på eksisterende paviljong (f.sak 70/15 Forsterket tilbud ved Gokstad skole utvidelse av paviljongen). Investeringskostnaden er innarbeidet i budsjettet, men driftskonsekvensene ble henvist til regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial. Det vil være behov for å øke bemanningen ved skolen, både med hensyn til pedagogisk personale og fagarbeidere/assistenter. Den totale kostnadsrammen knyttet til dette er beregnet til 1,6 mill. kr for høsten 2015, videreført med 3,4 mill. kr fra Tekniske endringer Overføring personal Økt sats bil til disp Rebalansering renhold Sum etaten I en overgangsperiode, 1. august 2015 til 31. juli 2016, overføres det midler til å dekke en halv stilling fra personalavdelingen til skoleseksjonen grunnet overføring av en ansatt. Det korrigeres for helårsvirkningen av økt sats for å stille egen bil til dispensasjon for arbeidsgiver fra før Beløpet dekkes fra rådmannens tilleggsbevilgningskonto. Rebalanseringen av renholdet får innvirkning på tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene, men da først fra Effekten av dette er innarbeidet under barnehageseksjonen. 14

15 3.5 Helse- og sosialetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag til endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Avvik og nye forslag Tekniske endringer Totalt avvik Avvik og nye forslag Avvik og nye forslag fordeler seg seksjonsvis slik: Seksjon Administrasjon HS Seksjon for helse og oppvekst NAV Seksjon for botiltak og aktivitet Seksjon for inst.tjeneste og bofellesskap for demente Seksjon for senter og hjemmetjeneste Totalt avvik

16 Seksjon/tiltak Administrasjon HS Rentekostnader Overføring stiftelser Omsorgslønn Årsverksøkning utredningsavdelingen Seksjon for helse og oppvekst Lønn administrasjon Legetjenester Lønn helsestasjonstjenester Barnevern Hjelpemiddeltekniker inkl. drift bil Lønn Sosialmedisinsk senter NAV Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp "Arbeid først" Seksjon for botiltak og aktivitet Boliger Avlastning Dagaktivitet Tilskudd ressurskrevende brukere Seksjon for institusjonstjeneste og bofellesskap for demente Lønn administrasjon Økt ressursbruk institusjon Medisinrom bofellesskap Tilskudd ressurskrevende brukere Seksjon for senter og hjemmetjeneste Kjøkken Parken bofellesskap Utvidelse av lokaler Kilen Mva elbil Tilskudd ressurskrevende brukere Sum etaten Administrasjon HS Seksjonen viser en merutgift på kr i Husbankrenten ser ut til å bli lavere enn forutsatt i år. Boligstiftelsen har sine lån i Kommunalbanken, og her er renten p.t. høyere enn forutsatt. Netto gir dette økte utgifter med kr. Overføringen til boligstiftelsen ble kr høyere for 2014 enn forutsatt. Tilskuddet var ikke kjent ved årsavslutningen for 2014, forventet overføring ble derfor periodisert. Differansen mellom periodisert og reell overføring gir oss en merkostnad i Økt overføring skyldes flere forhold, blant annet høyere rente på stiftelsens lån enn forutsatt. 16

17 Utgifter til omsorgslønn ser ut til å bli kr lavere enn budsjetterte kr. Dette ser ut til å være en varig nedgang som kan videreføres. Utredningsavdelingens arbeidsmengde har økt betraktelig de siste årene, først og fremst innenfor området psykiatri. Det er behov for å øke bemanningen permanent med ett årsverk. Økningen finansieres av besparelse på omsorgslønn Helse og oppvekst Seksjonen ser ut til å få mindreutgifter på kr i 2015 og kr i etterfølgende år. Administrasjonen har en lønnsbesparelse på kr fordi deler av en fast stilling finansieres av prosjektmidler i Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har kr i merutgifter til lønn i Bruk av årsverk har hittil i år vært noe høyere enn rammen. I tillegg er det her budsjettert med nettoinntekt på refusjon sykelønn. Per dags dato er det ingen langtidssykemeldte, noe som fører til en mindreinntekt. Rehabiliteringssenterets terapiavdeling har en merutgift på kr i 2015 og i etterfølgende år. For å kunne utføre lovpålagte oppgaver benytter avdelingen 0,5 årsverk hjelpemiddeltekniker utover rammen. Dette er en varig behovsøkning som gir videreføringskonsekvens på kr. Med økt arbeidsmengde har avdelingen behov for ytterligere en bil til utkjøring av hjelpemidler. Det foreslås lagt inn midler til kjøp av bil på investeringsbudsjettet, noe som gir økte driftskostnader på kr i 2015 og kr i langtidsbudsjettet. Barnevernet har en mindreutgift på kr i Dette skyldes i hovedsak lavere utbetalinger til utgiftsgodtgjørelse for fosterhjem enn budsjetterte kr. I tillegg fører korte perioder med vakanser til besparelse. Tidligere har avdelingen hatt store besparelser innenfor kjøp av institusjonsplasser. Per dags dato benyttes budsjettet her fullt ut. Nedgang i utgiftsgodtgjørelse videreføres med kr fra Området legetjenester viser en merkostnad på kr i En stor del av merkostnadene skyldes høyere kostnad til legedekning på legevakten og helsestasjonen enn budsjettert. I tillegg er inntektene kommunen får for turnuslegenes praksis lavere enn budsjetterte kr. Dette ser ut til å være en varig situasjon og mindreinntekten videreføres derfor med kr. Sosialmedisinsk senter viser en lønnsbesparelse på kr inneværende år. Dette skyldes senere ansettelse i en psykologstilling enn forutsatt, samt noe besparelse grunnet vakanser og annet fravær NAV Seksjonen ser ut til å få merutgifter på kr i 2015, i 2016 og i etterfølgende år. Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet er langt lavere enn budsjettert. Dette gir en besparelse på 3,2 millioner kr inneværende år. Fra 2016 er antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet justert til 15, mot 27 deltagere i opprinnelig budsjett. Budsjettet reduseres med kr fra 2016 og i etterfølgende år. 17

18 Kostnader til økonomisk sosialhjelp ser ut til å bli 3,7 millioner kr høyere i 2015 enn budsjetterte 54,1 millioner kr. Dette skyldes både flere sosialhjelpsmottakere og høyere gjennomsnittlig utbetalt beløp per mottaker enn forutsatt. Merutgiftene videreføres i , samtidig som tidligere budsjettert besparelse fra 2016 og ytterligere besparelse fra 2017 reverseres. Det er behov for å øke budsjettet med kr i 2016 og kr fra 2017 og i etterfølgende år. I tillegg videreføres tiltaket "Arbeid først" da dette ser ut til å gi god effekt i målgruppen det retter seg mot. Videreføring av "Arbeid først" gir en merkostnad på kr i 2016 og i etterfølgende år. Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp omtales i egen sak som behandles samtidig med tertialsaken i helse- og sosialutvalget og formannskapet. Foreløpig ser nettokostnaden for introduksjonsprogrammet ut til å bli høyere enn budsjettert. Tidligere mottok de fleste av introduksjonsdeltakerne introduksjonsstønad i to år. Man ser nå at mange av deltakerne har behov for deltagelse i tre år; for å øke deres mulighet til å komme over i andre tiltak etter endt deltagelse, og unngå at de blir mottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette regnes som en samfunnsøkonomisk lønnsom prioritering, men gir økte kostnader til introduksjonsstønad. Færre familiegjenforeninger i 2014 enn forventet gir i tillegg lavere integreringstilskudd for 2015 enn budsjettert. Bystyrets vedtak om økt mottak av flyktninger til Sandefjord i 2015 og 2016 vil endre prognosen. Situasjonen avventes derfor til 2. tertial Botiltak og aktivitet Seksjonen har en samlet besparelse på kr i 2015 og kr i etterfølgende år. Besparelsen i 2015 skyldes høyere tilskudd til ressurskrevende tjenester for 2014 enn budsjettert og periodisert. Nye beregninger av statlig tilskudd og ressursbehov til brukere viser at merinntekten kan videreføres med 1 million kroner. Økte ressursbehov knyttet til enkelte nye brukere gir en merkostnad på 1 mill. kr i boligene i Det forventes at dette vil stabilisere seg på tidligere budsjettert nivå fra Utgiftene til ulike avlastningstilbud ser ut til å bli kr lavere enn budsjettert. Aktivitetsavdelingen på Ranvik har lønnsbesparelse på kr inneværende år. Renholdsutgiftene økes med kr i 2015 og kr i etterfølgende år Institusjonstjenester og bofellesskap for demente Seksjonen har en netto besparelse på kr i 2015 og 1 million kr i etterfølgende år. Merinntekten i 2015 skyldes høyere tilskudd for ressurskrevende tjenester i 2014 enn tidligere beregnet. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, men periodiseres i året grunnlaget for tilskuddet oppstår. Periodisert beløp i 2014 er lavere enn endelig avregning viser. Dette gir en merinntekt i Mottatt tilskudd avhenger av en rekke faktorer. Kommunen får kun tilskudd for brukere som er 67 år eller yngre. Ressursbehovet må i tillegg være over et visst nivå før det utløser tilskudd. De ulike faktorene fører til at tilskuddet ikke nødvendigvis øker i takt med ressursbehovet og kostnadene. Seksjonens samlede kostnader knyttet til pasientene som man fikk tilskudd for i 2014 ser ut til å bli høyere i 2015 enn i 2014 samtidig som tilskuddet forventes å bli lavere i 2015 og framover enn i Dette skyldes i hovedsak pasientenes alder flere er over 67 år og utløser ikke tilskudd. En beregning av forventet ressursbehov og tilskudd framover, ut i fra kjent situasjon, viser at merinntekten kan videreføres med 1 million kr. 18

19 I administrasjonen er det en besparelse på kr, som skyldes frikjøp av faste ansatte til prosjektarbeid samt utsatt oppstart i ny seksjonslederstilling. Samlet viser døgndriften på Kamfjord, Lunden og Nygård en netto merutgift på kr. Dette skyldes i hovedsak ekstrahjelp knyttet opp mot pasienter som krever ekstra bemanning i kortere og lengre perioder, sykefravær og overtid. Store deler av brutto merkostnadene som skyldes behov for økt bemanning rundt enkeltpasienter i lengre perioder dekkes av tilskudd til ressurskrevende tjenester både i 2015 og framover. Årsaken til høy bruk av overtid skyldes mangel på vikarer med ønsket kompetanse, noe som igjen fører til at man må benytte personale som utløser overtid. For å møte disse problemene ønsker seksjonen å etablere en vikarpool; finansiert innenfor egne rammer. Bofellesskap for demente har merutgifter på kr som i hovedsak er knyttet til nødvendig ombygging medisinrom. For å oppnå en optimal bruk av dagens plasser og personale vil det gjennomføres omorganiseringer i seksjonen høsten Senter og hjemmetjenester Seksjonen har en netto besparelse på kr i Dette skyldes merinntekter på tilskudd for ressurskrevende tjenester for Fra 2016 viser seksjonen en merutgift på kr. I 2015 har seksjonen en merutgift på kr til utbedring av kjøkkenet i bofellesskapet på Parkensenteret. Avdeling Kilen har utvidet lokalene sine. Husleie og andre driftskostnader knyttet til nye lokaler er høyere enn først antatt. Deler av merkostnaden dekkes innenfor seksjonens rammer, men det er behov for en netto økning på kr fra På bakgrunn av statsbudsjett 2014 ble det lagt inn en forventning om momsfritak på leasing av elbiler for hele året. Dette ser først ut til å effektueres fra juli 2015, noe som gir seksjonen en mindreinntekt på kr. Effekt av prosjektet "Best hjemme" (hverdagsrehabilitering) har gjort det mulig å frigjøre to årsverk i seksjonen. Disse benyttes til oppstart av "Best hjemme" i avdeling Ranvik. Seksjonen vil fra høsten 2015 ha fire avdelinger med dette tilbudet. Senterdriften ser ut til å gå i balanse Tekniske endringer: Midler til stilling - fra sentraladministrasjonen Ressurskrevende tjenester Renhold Sum tekniske endringer Fra sentraladministrasjonens midler til intern attføring, overføres det kr som skal dekke lønn til en medarbeider i institusjon. 19

20 Etaten har fått to nye brukere av BPA (brukerstyrt personlig assistent) som gir en nettokostnad på kr i 2015 og kr fra Dette dekkes av budsjett avsatt til nye brukere av BPA, som er på 2,6 millioner kr i 2015 og 4,4 millioner kr framover. Det forventes flere brukere i løpet av året. Helse- og sosialetaten har flere brukere med utvidet ressursbehov i Inneværende år dekkes store deler av merkostnadene økt behov utgjør innenfor etatens rammer. Netto merkostnad er kr i 2015 og kr fra Store deler av behovet gjelder brukere knyttet til avdeling Parken og avdeling Hvidtgården. Årsverksrammen økes her med henholdsvis 1,0 og 0,8 årsverk. Økte kostnader til ressurskrevende tjenester dekkes av rådmannens tilleggsbevilgningskonto. Renholdsutgiftene i etaten øker med i 2015 og i etterfølgende år. 3.6 Kultur- og fritidsetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av pol. vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv Sum etaten Avvik og nye forslag Bibliotek- og kulturhusseksjonen Det er budsjettert med besøk på kino. Det anslås at besøket blir på besøk, dvs. en reduksjon på besøk. Bortfall av netto filminntekter på kr forventes finansiert i sin helhet innenfor seksjonen (økte leieinntekter i Hjertnes, besparelse lønn (midlertidig vakans), og på div. besparelser på drifts- og forbruksvarer). Rådmannen foreslår at det årlige tilskuddet til Stiftelsen Sandefjord kurbad til drift og vedlikehold av bygningen, økes med kr per år, og at det i tillegg ytes et ekstraordinært tilskudd på kr i 2015 til ekstraordinært vedlikehold, jf. f.sak 69/15 «Stiftelsen Sandefjord kurbad vedlikehold» Park- og idrettsseksjonen På idrettsanleggene anslås det en merutgift på strøm (milde vintre gir høyere forbruk av strøm til islegging på ishockeybanen, til produksjon av kunstsnø på Haukerød og utvidet treningssesong på flere av fotballbanene, noe som medfører høyere strømforbruk knyttet til lysanleggene). I tillegg har leieprisen for bruk av privat grunn til løyper økt. Merutgifter på til sammen kr finansieres i sin helhet ved reduserte driftsutgifter og økte inntekter (refusjon for bruk av kommunalt personell). Dette videreføres i sin helhet. Endring av vareutvalget i kafeteriaen i svømmehallen (jf. kf.sak 5/15 Serveringstilbudet i 20