KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 001/12 Gdkjenning av møtebk 002/12 Delegerte saker i periden 003/12 Uttalelse til Planprgram fr Reginal Samferdselsplan 2012-2021 004/12 Prsses ved ansettelse av rådmann Kngsvinger, 10.01.2012 ØYSTEIN ØSTGAARD rdfører/sign Side 1 av1
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 001/12 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/94 Gdkjenning av møtebk Vedlegg: Møtebk fra 08.12.2011. Rådmannens INNSTILLING Møtebka fra 08.12.2011 gdkjennes.
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram fr Reginal Samferdselsplan 2012-2021 Dkumentliste: Nr Dk.type Dk.dat Avsender/Mttaker Tittel 1 I 13.12.2011 Hedmark fylheskmmune v/ingvild Beate Røise Reginal samferdselsplan fr Hedmark fylke 2012-2015 (23) Sakspplysninger: Bakgrunn Fylkestinget har vedtatt at Hedmark fylke skal utarbeide en Reginal samferdselsplan. Planen skal gi verrdnede føringer fr samferdselsplitikken i Hedmark, pririteringer fr utbygging av infrastruktur g kllektivtilbud, g den skal peke på strategiske valg fr samferdselsutviklingen i hele fylket. Reginal Samferdselsplan skal gså gi grunnlag fr Hedmark innspill til Nasjnal transprtplan 2014 2023. Reginal samferdselsplan utarbeides i samarbeid mellm Hedmark fylkeskmmune, Statens vegvesen, jernbaneverket, NSB g Hedmark Trafikk FKF. Fylkeskmmunen har prsjektledelsen. Planen utarbeides sm reginal plan etter plan- g bygningslven, g i tråd med dette skal det sm ledd i varsling av planppstart utarbeides et planprgram. Kmmunen har fått planprgrammet på høring med frist til 31.01.2012 fr å kmme med innspill. Med bakgrunn i høringsrunden skal planprgrammet fastsettes i februar. Arbeidet med planen vil løpe parallelt med planprgrammets høringsperide, g det tas sikte på å sende selve planfrslaget på høring i midten av mars 2012. Fylkestinget skal sluttbehandle planen i juni 2012. Denne saken gjelder derfr innspill til selve planprgrammet. Gjennm høringsrunden ønskes det innspill på - Hvilke viktige tema sm reginal samferdselsplan bør behandle - Vesentlige spørsmål sm planen bør gi svar på - Hvilke hvedgrep innenfr samferdsel sm er viktigst fr Hedmarks framtid. Fylkesrådet i Hedmark har gitt tydelige uttrykk fr at vekst g psitiv beflkningsutvikling skal være en hvedpriritering fr Hedmark fylke. Et sentralt innspill er hvrdan valgene i samferdselsplitikken kan bidra til å nå denne målsettingen. I planprgrammet er det innenfr de ulike kapitlene bedt m innspill på mange spesifikke hvedtema g prblemstillinger. Fr å gjøre saksfremlegget i denne saken enklest mulig er innspill til de ulike temaene behandlet frtløpende under rådmannens vurdering. Rådmannen har ikke tatt mål av seg å besvare alt det ønskes innspill på. Dels frdi tiden
har vært fr knapp g dels frdi en del av dette krever en faglig innsikt sm det vil være mer riktig at faginstanser sm fr eksempel Statens vegvesen ivaretar. Vurdering: Samferdselsplitikken i et reginalt utviklingsperspektiv Det er bedt m innspill på de viktigste sammenhengene mellm samferdsel g reginal utvikling, samt hvilke tema sm er spesielt viktig at en reginal samferdselsplan behandler i et slikt kapittel. Rådmann vil påpeke at flere studier av reginal knkurransekraft knkluderer med at reginers evne til reginfrstørring g reginsammenkpling er viktig fr å stimulere øknmisk aktivitet g fr å gjøre reginen mer attraktiv fr persner g bedrifter. Men dette frutsetter et gdt fungerende eller funksjnell samferdselsstruktur både når det gjelder gds g persntransprt, både på vei g bane. Rådmannen vil derfr understreke at reginal samferdselsplan av den grunn må ha med perspektiver knyttet til både veg g bane når dette drøftes. En frbedret infrastruktur vil øke ptensialet fr reginfrstørring. Det handler bl.a. m at pendleravstander blir krtere, slik at transprtkstnadene blir redusert. Dette skaper igjen et større g mer rbust arbeidsmarked, g utvider pendlingsmrådet. En utbygging av infrastrukturen ver grensen vil kunne utvide arbeidsmarkedet gså til å inkludere den svenske länene i Indre Skandinavia, g vil dermed gså ha ringvirkninger i et nrdisk perspektiv. Reduserte transprtkstnader vil gså kunne gi muligheter fr økt markedsstørrelse fr næringslivet, sm igjen kan gi økt prduksjn g inntekt. Mye av næringslivet i Glåmdalsreginen er eksprtrettet, g dermed er det sannsynlig at reduserte transprtkstnader vil bidra til økte inntekter. Fr en str del av industrien er det generelt viktig fr bedriftene med en gdt fungerende infrastruktur. Med fkus på psitiv beflkningsutvikling vil det være spesielt viktig å se på hvilke grep sm kan gjøres fr at deler av Hedmark kan ta del i den veksten sm frventes i Oslreginen. Oslreginen har i dag 1,8 mill innbyggere g vil kunne vkse med 40% fram mt 2040. I samferdselsplanen må det sees spesielt på hvilke strategier sm skal legges til grunn fr å styrke reginenes rlle sm en del av flerkjernestrukturen på Østlandet g sm arbeids- g service g bregin fr Osl g Akershus. Dette vil være viktig fr å legge til rette fr en psitiv beflkningsutvikling g fr å avlaste Oslreginen. Fr Glåmdalsreginen vil det etter rådmannens syn være spesielt viktig at samferdselsplanen setter fkus på infrastrukturen inn mt Osl g Akershus. Den nære tilknytning til både Gardermen, Rmerike g Osl utgjør et uutnyttet ptensiale, sm gjennm en bedre satsing på både Kngsvingerbanen g veginfrastrukturen vil kunne utløse vekst i mrådet. Rmerike har hatt en enrm vekst den seneste tiden g hvedmålet i fylkesdelplanen Gardermen 2040 er at Gardermen skal være et nasjnalt knutepunkt g et utstillingsvindu mt verden. Flyplassen skal bidra til reginal utvikling bl.a gjennm å styrke Oslreginen, Innlandet g Värmland sm knkurransedyktig regin i Eurpa. Veksten på Rmerike har så langt ikke spredd seg til Glåmdalen g resten av Indre Skandinavia, men på lengre sikt kan dette bli en realitet. Dette frdrer imidlertid en bevisst satsing på frbedret infrastruktur. Rådmannen frventer at en reginal samferdselsplan fr Hedmark har med slike perspektiver i sine drøftinger g strategiske valg.
Etter rådmannens syn er det gså viktig å drøfte hvrdan en satsing på infrastrukturen kan bidra til reginal utvikling på tvers av landegrensen. Rådmannen mener det i et reginalt utviklingsperspektiv vil være spesielt viktig å sette fkus på samferdselens rlle fr å styrke reginsentrene. Vekst i reginsentrene vil være vesentlig fr å klare målsetting m å styrke hele fylket. Hvedutfrdringer fr samferdselsmrådene i Hedmark Planen skal gi en versikt ver viktige utfrdringer fr Hedmark innenfr ulike samferdselsmråder. Oversikten skal sammen med samferdselsplitiske føringer danne grunnlag fr vurdering av alternativer g plitiske pririteringer av mål g strategier. Oversikt ver utfrdringer vil bli delt inn etter samferdselsmråder g nen utvalgte tema: - Riksveger - Fylkesveger - Kllektivtilbud(buss g bane) - Jernbaneinfrastruktur - Gang/sykkelveger - Byene - Trafikksikkerhet Gjennm planprgrammet er det bedt m innspill på de viktigste utfrdringene i Hedmark innenfr hvert av disse mrådene. Ut i fra den knappe tiden sm har vært til rådighet tar ikke rådmannen mål av seg til å kmme med innspill på alle punktene, men vil utdype nen tema: - Under temaet Byene er det pekt på manglende sammenheng i sykkelvegnettet, velfungerende kllektivknutepunkt g riktig kapasitet i vegnettet sm viktige utfrdringer fr en framtidsrettet byplitikk fr Hedmark. Rådmannen vil gså understerke at infrastrukturen i byene skal bidra til levende lkalsamfunn g attraktive g levende bysentra. I flere av byene i Hedmark ligger det stre utfrdringer i å gi det sentrale gatenettet en utfrming g funksjn sm bygger pp under dette. - Hvedutfrdringen knyttet til gang/sykkelveger er etter rådmannens syn å sikre tilfredsstillende løsninger i g i tilknytning til byer g tettsteder. En bedre tilrettelegging her vil imidlertid kreve økte ressurser sm sikrer utbygging av et sammenhengende nett. Fr Kngsvingers del ser vi at selv m vi har status sm Sykkelby må det følge større ressurser med dersm man skal få til et løft på dette mrådet. Fr å sikre en helhetlig utbygging bør gang g sykkelvegprsjekter på det både riks-, fylkeskmmunale g kmmunale vegnettet sees i sammenheng på en bedre måte. - Når det gjelder Jernbaneinfrastruktur går rådmannen ut fra at elektrifisering av Rørs-Slørbanen er med sm tema i planen. En pprusting av Rørs-Slørbanen vil etter rådmannens syn være et viktig strategisk grep fr å avlaste infrastrukturen i Osl-mrådet, g fr å øke verføringen fra veg til bane. Utbygging av Rørs- g Slørbanen muliggjør kjøring av gdstg direkte mt Sverige g kntinentet uten å belaste infrastrukturen i Osl-mrådet. Man må da satse på at en del imprt- g eksprtgds i fremtiden kan terminalbehandles enten i Sverige, i Kngsvingermrådet eller i Trndheimsmrådet. Terminalbehandling i Kngsvingermrådet vil være spesielt interessant frdi Kngsvinger ligger sm et sentralt knutepunkt sm frener 3 jernbanestrekninger g 5 hvedveger i det uttalte Skandinaviakrysset, g frdi vegfrbindelsen Osl Kngsvinger Värmland øvrige deler av Sverige er i
ferd med å bli bygget ut. Det pågår fr tiden et spennende utviklingsarbeid i Kngsvinger med tanke på å tilrettelegge fr en slik lgistikkterminal. En slik satsing vil bety en avlasting av gdsterminalene i Grruddalen, vegnettet i Oslmrådet g mt Østfld samtidig sm Dvrebanen g Østfldbanen får frigjrt kapasitet. Et annet mment er et gdstg kan kjøres via Kngsvinger i den periden dbbeltspr bygges mellm Eidsvll g Hamar. Dette ses i sammenheng med den ppgradering av Kngsvingerbanen sm likevel må gjøres m man skal nå målet m kjøring av persntg hver time mellm Osl g Kngsvinger. Ved at det skaffes nk kapasitet fr gdstg i nrd sør aksen vil jernbanens knkurransekraft øke i frhld til veg. Rørsbanen har gså betydelig lavere høyde ver havet enn Dvrebanen hvilket betyr redusert energifrbruk. Begge deler bidrar til at gdstransprten blir billigere - Fr Kngsvingerbanen vil rådmannen understreke at kjøretiden må reduseres g det må sikres bedre frekvens både fr reginaltrafikken Osl-Kngsvinger g fjerntrafikken Osl-Stckhlm. Dette vil gså bedre kapasiteten fr gdsframføring på banen. Jernbanefrum Kngsvingerbanen har utarbeidet et strategidkument fr utvikling av banen. Dkumentet er behandlet i alle de 7 kmmunene fra Eidskg til Skedsm g plitisk er man i hvedsak enig m strategiene. Hedmark fylkeskmmune er med i dette arbeidet, g rådmannen legger til grunn at signalene g strategiene i dette strategidkumentet vektlegges i arbeidet med Reginal samferdselsplan. - Styrking av kllektivtilbudet i byene er gså en utfrdring innenfr kllektivtrafikken. I Kngsvinger er kllektivandelen lav, g det er et plitisk mål å øke kllektivandelen. Kngsvinger kmmune, Hedmark trafikk g Statens vegvesen har i 2011 jbbet med et prsjekt der en har sett på de utfrdringer dagens tilbud har g hva sm må til av tiltak fr å styrke bybusstilbudet. En slik satsing vil kreve økte ressurser til drift g utbygging av infrastrukturen. En styrking av bybussrutene i Hedmark lå gså sm en målsetting i den helhetlige planen fr utvikling av kllektivtransprten i fylket sm ble utarbeidet fr nen år siden. På Hamar g Elverum er det gjrt grep fr å styrke bybussen, g rådmannen mener nå at det bør settes fkus på Kngsvinger. - I planprgrammet er det ikke satt pp ne spesielt tema knyttet til transprt fr næringslivet. Rådmannen går da ut fra at dette behandles under de skisserte punktene der dette er naturlig. Samarbeidsalliansen fr Oslreginen har utarbeidet et frslag til Reginal gds- g lgistikkstrategi. Frslaget er sendt på høring fram til januar 2012. En reginal samferdselsplan fr Hedmark bør etter rådmannens syn vurderes i lys av de målsettinger g strategier sm ligger i dette frslaget. Mål fr samferdselsplitikken Det legges pp til å presentere langsiktige mål under frem hvedtema: - Tilgjengelighet (framkmmelighet g universell utfrming) - Bsetting - Næringsliv - Miljø - Trafikksikkerhet Rådmannen vurderer dette sm greie hvedtema å rganisere målene fr samferdselsplitikken, men målene bør utfrmes slik at de skisserer en retning.
Eksempelvis - Bedre fremkmmelighet fr alle trafikantgrupper - En større andel av transprten skal gjøres med kllektive transprtmidler, gange g sykkel - Et sikrere transprtsystem - Redusere lkale miljøprblemer g frbedre by- g tettstedskvalitetene Strategier fr gjennmføring av samferdselsplitikken i Hedmark Det legges pp til å presentere strategier fr gjennmføring under fire perspektiv: - Byperspektiv (byer g større tettsteder) - Regin g distriktsperspektiv (Hedmark) - Interreginalt perspektiv (Hedmark g nabreginer) - Transitt-perspektiv (gjennm Hedmark) Rådmannen trr bruk av disse perspektivene kan fungere bra fr å differensiere g definere strategier fr gjennmføring ut i fra ulike mråders ulike behv g frutsetninger. Under byperspektivet vil det være viktig å ta høyde fr det sm er nevnt ver når det gjelder tilrettelegging fr attraktive bysentra g stimulering av miljøvennlig transprt. I det interreginale perspektivet synes rådmannen det er veldig bra at det er satt fkus på det å minske avstandsulempen til Oslmrådet, janmfør det sm er sagt innledningsvis i saken. Her vil utvikling av Kngsvingerbanen g Rv 2 være helt sentrale strategier. I transittperspektivet går rådmannen ut fra at dette inkluderer en mer effektiv, mer miljøvennlig g sikker kmmunikasjn gså ver landegrensen. I transittperspektivet vil utvikling av Skandinaviakrysset være en sentral strategi. Indre Skandinavia blir i transprtplaner betraktet sm nrsk g svensk utkantstrøk, men det br ca 1 millin mennesker i denne reginen g kmmunikasjn g samhandling på tvers av grensen er str g økende. Samtidig ligger mrådet strategisk til lenken mellm Stckhlm g Osl. Området ligger midt i sentrale kmmunikasjnsårer øst-vest g nrd syd sm krysser hverandre på grensen. På nrsk side ligger Glåmdalsreginen med flere viktige vei- g jernbanefrbindelser. Vei g jernbane løper i str grad parallelt, der Kngsvinger utgjør et knutepunkt. Glåmdalsreginen har i det Sør-Skandinaviske transprtbildet en viktig psisjn i østvestfrbindelsen i ytterste knsekvens fra kyst til kyst mellm de t landene. Samtidig utgjør infrastrukturen i reginen en frbindelse nrd - sør/øst, der det bl.a transprteres persner g gds mellm Trøndelag/Nrd-Nrge g Sverige. Begrepet Skandinaviakrysset er lansert fr å få fram dette. Skandinaviakrysset ligger sentralt g inngår i Tilvekstkrridren g i det Nrdiske triangelet sm det tredje beinet. Denne frbindelsen øst-vest er av str betydning fr den stadig økende transprten fra Øst- Eurpa g nrdver sørlig til Nrge, men gså Sverige. Krysset er sentralt i det økende markedet mellm Nrge g Sverige hvr Sverige står fr en høy andel eksprt til Eurpa. Utenlandskrridren til/fra Østlandsmrådet direkte mt Midt-Sverige g Stckhlmsmrådet samt videre mt Finland g Baltikum er en meget viktig landverts
utenrikskrridr hvr mye av transprten går gjennm Glåmdalsreginen. Den har først g fremst betydning fr gdstransprt til/fra de sentrale deler av Sverige, men gså fr transprt videre mt Finland, Russland g de Baltiske stater. Frbindelsen mfatter vegg jernbanefrbindelser mellm Osl g Stckhlm, med fergefrbindelse videre til Helsinki, Tallin g St. Petersburg. Krridren utgjør strukturelt sett en viktig gds g persntrafikkfrbindelse til Värmland- g Stckhlmsreginene i Sverige. I tillegg er det en viktig innenlands gdsfrbindelse dels via Sverige fra Nrd-Nrge g dels fra Slør Rørsbanen. Det gjenstår ennå vesentlige utbyggingsppgaver g med det plitiske beslutninger fr å utløse ptensialet i den strukturelt g strategisk gunstige plasseringen sm Glåmdalsreginen har i en slik triangel-tenking. Dette er en viktig del av arbeidet med videre utvikling av Skandinaviakrysset. En satsing på infrastrukturen i Skandinaviakrysset kan gi mergevinst både i et internasjnalt, nasjnalt, reginalt g lkalt perspektiv. Følgende av nen av gevinstene: Kan få en Hvedstadsbane Osl-Stckhlm m fremføringshastigheten blir knkurransedyktig. Kan avlaste et tungt belastet infrastrukturnett rundt Osl-mrådet g skape større fleksibilitet fr lange transprtrelasjner særlig nrd syd relasjn. Kan gi stre deler av Sverige gd tilgjengelighet til Nrdens største flyplass, Gardermen. Kan sikre et større reginalt marked på tvers av grensen. Hadde f.eks Karlstad ligget i Nrge ville det sannsynligvis vært en del av intercitymrådet rundt Osl. Banene til Lillehammer, Skien g Halden inngår i denne satsingen. Det er bare nen få mil lengre til Karlstad fra Osl enn f.eks til Lillehammer, g Karlstad er en by på størrelse med Drammen. Etter rådmannens syn bør den reginale samferdselsplanen ha visjner g strategier knyttet til utvikling av Skandinaviak rysset.
Innspill til Nasjnal transprtplan 2014-2023 Gjennm arbeidet med Reginal samferdselsplan skal det gjøres et knkret utvalg av vesentlige innspill fra Hedmark fylke til nasjnal transprtplan 2014-2023. Frslag til NTP 2014-2023 legges frem 29. februar 2012 g blir deretter sendt på høring. I denne mgang vil rådmannen understreke det sm Glåmdalsreginen har satt fkus på i tidligere prsesser, g så får vi heller kmme tilbake til mer knkrete innspill når NTPfrslaget freligger. - RV2 frseres i hht. vedtatte tidsplaner NTP. - RV 20 ppgraderes med punktvise ppgraderinger fr heving av vegstandard strekningen Kngsvinger-Elverum. - Kngsvingerbanen redusert reisetid g hyppigere avganger til/fra Osl - Slørbanen videreutvikles sm transprtåre fr gds tilknyttet Kngsvingerbanen g Rørsbanen - Arbeide fr å synliggjøre behvet fr en skandinavisk STP(Skandinavisk transprtplan) Rådmannen mener Hedmark bør understreke at det bør settes ekstra fkus på videre utvikling av jernbanen g på kllekivtransprt fr å styrke byenens g tettstedenes rlle i den funksjnelle Oslreginen. I tillegg til utbygging av intercityløsninger bør det gså legges pp til en mdernisering av de øvrige banestrekningene innenfr en pendleravstand i timesreginen, inkludert Kngsvingerbanen. Rådmannens INNSTILLING Kngsvinger kmmune har følgende merknader til frslag til planprgram fr reginal samferdselsplan 2012-2021: I vurdering av samferdselsplitikkens rlle i et utviklingsperspektiv må det legges vekt på følgende: Strategier sm styrke reginenes rlle sm en del av flerkjernestrukturen på Østlandet g sm arbeids-, service- g bregin fr Osl g Akershus. Dette vil være viktig fr å legge til rette fr en psitiv beflkningsutvikling g fr å avlaste Oslreginen. Fr Glåmdalsreginen vil det være spesielt viktig at samferdselsplanen setter fkus på infrastrukturen inn mt Osl g Akerhus fr å utløse det ptensialet fr vekst sm ligger i nærheten til dette vekstmrådet. Hvrdan kan en satsing på infrastrukturen bidra til reginal utvikling på tvers av landegrensen. Samferdselens rlle fr å styrke reginsentrene. I vurdering av hvedutfrdringer g strategier innenfr de ulike temamrådene må følgende prblemstillinger tas med: Hvrdan skal infrastrukturen bidra til levende lkalsamfunn g attraktive g levende bysentra. I flere av byene i Hedmark ligger det stre utfrdringer i å gi det sentrale gatenettet en utfrming g funksjn sm bygger pp under dette. Hvedutfrdringen knyttet til gang/sykkelveger er å sikre tilfredsstillende løsninger i g i tilknytning til byer g tettsteder.
Elektrifisering av Rørs-Slørbanen. En pprusting av Rørs-Slørbanen vil være et viktig strategisk grep fr å avlaste infrastrukturen i Osl-mrådet, g fr å øke verføringen fra veg til bane. Fr Kngsvingerbanen må kjøretiden reduseres g det må sikres bedre frekvens både fr reginaltrafikken Osl-Kngsvinger g fjerntrafikken Osl- Stckhlm. Signalene g strategiene i vedtatt strategidkument fr Kngsvingerbanen utarbeidet av Jernbanefrum Kngsvingerbanen, må vektlegges i arbeidet med Reginal samferdselsplan. Styrking av kllektivtilbudet i byene er en utfrdring innenfr kllektivtrafikken, g det må legges vekt på strategier fr å styrke bybussen, spesielt i Kngsvinger. En reginal samferdselsplan fr Hedmark bør vurderes i lys av de målsettinger g strategier sm ligger i frslag til Reginal gds- g lgistikkstrategi sm er utarbeidet av samarbeidsalliansen i Oslreginen. Hvedtemaene sm skal presentere målsettingene må utfrmes slik at de skisserer en retning. De freslåtte perspektivene kan fungere bra fr å differensiere g definere strategier fr gjennmføring ut i fra ulike mråders behv g frutsetninger. Visjner g strategier knyttet til utvikling av Skandinaviakrysset må inn sm tema i dette arbeidet. Med frbehld m nye høringsrunder etter at NTP er lagt fram 29. februar legges det i denne mgang vekt på å spille inn det sm Glåmdalsreginen har satt fkus på i tidligere prsesser: - RV2 frseres i hht. vedtatte tidsplaner NTP. - RV 20 ppgraderes med punktvise ppgraderinger fr heving av vegstandard strekningen Kngsvinger-Elverum. - Kngsvingerbanen redusert reisetid g hyppigere avganger til/fra Osl - 0Slørbanen videreutvikles sm transprtåre fr gds tilknyttet Kngsvingerbanen g Rørsbanen - Arbeide fr å synliggjøre behvet fr en skandinavisk STP(Skandinavisk transprtplan) Hedmark bør understreke at det bør settes ekstra fkus på videre utvikling av jernbanen g på kllekivtransprt fr å styrke byenens g tettstedenes rlle i den funksjnelle Oslreginen. I tillegg til utbygging av intercityløsninger bør det gså legges pp til en mdernisering av de øvrige banestrekningene innenfr en pendleravstand i timesreginen, inkludert Kngsvingerbanen.
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 004/12 VWA Saksansv.: Øystein Østgaard Arkiv:K1-411 : Arkivsaknr.: 12/154 Prsses ved ansettelse av rådmann Sakspplysninger: Det skal ansettes ny rådmann i Kngsvinger kmmune g i den frbindelse ppnevnes det en prssesgruppe/ansettelsesgruppe bestående av følgende representanter: 1. 2. 3. Saken legges fram uten innstilling.