Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007
Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis og delt? Cappelen, 2005
2004 Bortimot tredobling av trafikken på riksvegnettet fra 1970 Trafikkarbeid 1970-2004 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 millioner vognkm 5000 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 År
600 500 400 300 200 100 0 Drepte i trafikken 1948-2005 Drepne i trafikken, 1948-2005 452 289 213 352 224 1948 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 560
Disposisjon Asfalthistorien Fast dekke og tillatt aksellast Vegkapitalprosjektet etterslep Utvikling i statlige bevilgninger og ekstern finansiering 1970 2007 Stamvegrapporten 2006 Motorvegplanen av 1963 Nasjonal transportplan - utfordringer
1960-tallet Den gylne epoke for norsk vegbygging starter. Asfalt det mest økonomiske dekkematerialet. Bruken av asfalt økte sterkt. Piggdekk hardt på asfaltdekkene. Sammensetningen (reseptene) hovedsakelig importert fra utlandet. Massene var ikke designet for å motstå piggdekkslitasje. For det meste asfaltgrusbetong til faste dekker.
forts. 1960-tallet Oljegrus ble tatt i bruk i 1960. Bruken av denne dekketypen økte sterkt. Ottadekke ble utviklet i Norge i 1963-64 og var i regulær bruk fra 1965. De neste 20 årene ble det lagt Ottadekke på mer enn 12000 km,dvs. ca 20 % av de dekkelagte vegene i Norge. Denne dekketypen er eksportert og brukes relativt mye i flere utviklingsland (Charles Øverby).
1970-tallet Klarlegging av faktorer som påvirker piggdekkslitasjen. Kravene til asfaltdekkene ble gradvis skjerpet. Restriksjoner på bruk av piggdekk. I løpet av en 30-årsperiode fra 60- til 90-tallet ble den spesifikke piggdekkslitasjen redusert til ca. en tredjedel. Stor aktivitet med asfaltlegging. Nødvendig å øke bæreevnen. Mye reasfaltering på grunn av sporslitasje.
1980-tallet Utviklingen av slitesterke asfaltdekker. Miljøpiggene ble introdusert. Betongdekker ikke konkurransedyktige. Mykasfalt på det lavtrafikkerte vegnettet. Miljø og helseaspekter. Alternativer for de flyktige bindemidlene - bitumenløsning og vegolje. SPS (Spesifikk Piggdekkslitasje) kontrakter ble prøvd. Entreprenørene sto fritt til å velge dekketype og sammensetning, og garanterte maksimal slitasje.
1990-tallet Piggfrie vinterdekk med gode friksjonsegenskaper ble tatt i bruk. Utvikling med mer steinrike og slitesterke belegninger. Fokuset på piggdekkslitasjen avtok. Problemene med støy, støv og friksjon ble mer aktuelle. Stort prosjekt på bæreevne (BUAB) ved Veglaboratoriet i Oslo. Telerestriksjonene ble opphevet i 1995. Systematisk registrering av tilstandsdata (spor og jevnhet) ble styrende for dekkevedlikeholdet.
Situasjonen i dag Asfaltdekkene: Levetiden på asfaltdekkene har blitt betydelig lengre. Andre skadetyper enn spor/piggdekkslitasje har blitt mer fremtredende. Overgang til mer finkornige asfaltdekker på grunn av mindre piggdekkslitasje. Fordeler på andre områder (mindre støy, mer homogene dekker, mulighet for å legge tynnere dekker etc.)
forts. Situasjonen i dag Utviklingen i Norge: Mer fokus på miljø: støy, støv, gjenbruk, forurensing etc. Tilpasning til CEN-standarder. Utprøving av funksjonskontrakter. Forsøk med bruk av PMB (Polymermodifiserte Bindemidler) og andre nye tilsetningsstoffer.
Framtida Belastningene på dekkene både fra trafikk og klima vil øke. Mer fokus på miljø: støy, støv og energibruk/co2-utslipp. Produksjonsmetoder som krever mindre energi og gir lavere utslipp. Mer bruk av PMB og langtidsbestandige asfaltdekker. Mer bruk av funksjonskontrakter. Videreutvikling av utstyr og metoder for tilstandsregistrering. Bedre grunnlag for budsjettstyring og beslutninger.
2000 2005 Andel fast dekke - Riksveger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel av riksvegnettet med fast dekke 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995
2005 Aksellast 10 tonn - Riksveger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel av riksvegnettet med 10 tonn tillatt aksellast 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000
2005 Andel fast dekke - Fylkesveger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel av fylkesvegnettet med fast dekke 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000
Aksellast 10 tonn - Fylkesveger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn tillatt aksellast
Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1994-97: Stamvegnettet (8.600 km av 27.300 km riksveg). Telerestriksjoner opphevet f.o.m. 1994. 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt tillatt hele året.
2005: Vegkapitalprosjektet avsluttes 15 mrd. kr. etterslep på riksvegnettet. 12 mrd. kr. etterslep på fylkesvegnettet. Tall ved inngangen til 2007
Vedlikeholdsetterslep resultat: Bruer og kaier 19 % Tunneler 14 % Vegutstyr og miljøtiltak 20 % Veg 47 %
Tilstandsutvikling for rv-bruer % 10 Tilstandsutvikling for riksvegbruer 1996-2005 8 6 4 Ant. bruer over terskelverdi=2 i % Ant. bruer over terskelverdi=3 i % Ant. bruer over terskelverdi=4 i % 2 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Inspeksjonsår Antall bruer i utvalget i 1996=7075 og i 2005=10179 Hovedkarakteren beskriver teknisk tilstand basert på bruinspeksjoner, og ligger normalt mellom 0-4. Denne beregnes automatisk i Brutus, og er veiet i forhold til bruarealet. Er hovedkarakteren >2, så indikerer det et behov for større reparasjoner
Uheldig tilstandsutvikling for riksvegnettet 27 200 Riksvegnettets vegdekketilstand 2000 > 2005 6 000 5 000 Denne delen av riksvegnettet karakteriseres til å ha svært god, eller god eller middels tilstand km 4 000 3 000 Dårlig Svært dårlig 2 000 1 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Riksveg 212 april 2005 Oppdatert 15.8.2005 Torleif Haugødegård, Vegdirektoratet
Utvikling i statlige bevilgninger og ekstern finansiering til vegformål 1970-2007 mill 2007-kr 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 mill kjøretøykm 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 Statlige bevilgninger investeringer (inklusive OPS 100%) Statlige bevilgninger drift, vedlikehold, trafikant, kjøretøy, ledelse Statlige bevilgninger investeringer og bompenger Kjøretøykm på veg
2006: Økte vedlikeholdsmidler Ny regjering økte vedlikeholdsbudsjettet med 190 mill. kr. Januar: Presentasjon av Vegkapital-prosjektet. Januar: Vegdirektørens foredrag. Sommer: Tre store aviser skrev svært mye om dårlige veger.
2006: Budsjettforslag for 2007 Regjeringens budsjettforslag for 2007: 400 mill. kr. økning fra 2006. Ligger på nivå som forutsatt i NTP 2006-2015.
Hensikten med stamvegrapporten Hvilken standard bør stamvegnettet få på lang sikt? Mål: God = vegnormal standard Behovet for ressurser for å oppnå denne standarden. Dilemmaer ved prioritering av utviklingen av stamvegnettet. Invitere til en diskusjon som grunnlag for prioriteringer i arbeidet med NTP 2010-2019.
Stamveger smalere enn 7,0 meter
Kostnader Minst 230 mrd. kr for å nå målene. 25 % er knyttet til utbedring av veger med ÅDT<2 800 (= 65 % av stamvegene). Vil ta 50 år med dagens nivå. Hvis det skal investeres 230 mrd. kr på 30 år, trengs det 7,5 mrd. kr/år. Dette er 3 mrd. kr mer pr år enn i dag.
Minimumsstandard? Er det akseptabelt med stamveger smalere enn 7 meter? Næringslivets nytte av bedre veger?
Lavtrafikkert vegnett Stor del av det lavtrafikkerte vegnettet vil vi også måtte bruke om 20 40 år.
Behov for firefelts veg på stamveg-nettet. Firefeltsstrategien videreføres.
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Mål gitt av Samferdselsdepartementet Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader. Trafikksikkerhet: nullvisjonen. Redusere miljøskadelige virkninger av transport. Tilgjengelighet for alle i transportsystemet.
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Noen utfordringer bak målene : Ta vare på eksisterende vegnett. Forfallet må stoppes! Mye usynlig forfall i tunneler og bruer. Totalt forfall beregnet til 15 mrd. kr. (riksvegnettet).
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Finansiering av nye prosjekter Store behov utover dagens ressurstilgang Behov stamvegnettet til god (vegnormal)standard: 230 mrd kr (minst) = 7.5 mrd. pr. år (minst) i 30 år 2007 til stamveg: Snaut 5 mrd. kroner Kan vi tro på en økning til oppunder 8 mrd kroner pr år til stamvegene alene?... Øvrig riksvegnett også store utfordringer! - Behov anslått til 200 mrd kr i 2003 - Forfallet totalt er større enn på stamvegnettet
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Trafikkveksten! (og befolkningsvekst i pressområder) Redusert framkommelighet Mer kostbart å drifte og vedlikeholde vegnettet Sist, men ikke minst: Flere ulykker og økte miljøproblemer Nye norske prognoser er under arbeid. EU reviderte sine sommeren 2006: (to neste lysark)
Mid-term review of the Commission s 2001 Transport White Paper Expected growth in passenger transport activity (2000 = 100)
Mid-term review of the Commission s 2001 Transport White Paper Expected growth in freight transport activity (2000 = 100)
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Finansiering av nye prosjekter. Finansiering av utbedring av eksisterende veg. Store behov utover dagens ressurstilgang 2007 største budsjett noensinne (inkl. bompenger)
Trenger vi nye grep? Finansiering Mer penger til veg- og vegtrafikksektoren Vesentlig mer politikontroll og ATK Bedre trafikkforståelse Sterkere satsing på kollektivtrafikk Kapasitet, Regularitet, Takster, Kvalitet Restriksjoner for personbiltransport i byene Vil gi bedre framkommelighet næringslivet og er nødvendig for å nå mål om redusert trafikkvekst