Soma-Stangeland skole



Like dokumenter
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Læringsmiljø Hadeland

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Strategisk plan Garnes skule

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Gruppearbeid pulje 6: Tiltak for bedre tilbakemeldingspraksis

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

EU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Ungdomstrinn i utvikling

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

- Strategi for ungdomstrinnet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Strategisk plan Hellen skole

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid. Hvordan skape gode refleksjonsprosesser i arbeidet med kunnskapsdeling?

Rektors rolle og oppgaver

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Ungdomstrinn i Utvikling

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Løpsmark skole Utviklingsplan

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Når Hva Omfang Hvem fra skolen Hvem fra VIST Mål. Lederstøttebesøk 1-2 timer Skoleledelsen/rektor Lederveileder (Ann Elisabeth Gunnulfsen)

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Ledelse av læreres læring

Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Toppåsen..

Best sammen mot felles mål

Strategisk plan for Storforshei skole

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering sjekkpkt. desember 2013

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Vurdering for læring i organisasjonen

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

(Wiliam, 2007, s. 187)

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2018 Asak skole

«Profesjonalisering innenfra» Samskaping og tillitsbygging i verdikjeden

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Ungdomstrinn i utvikling

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Realfagsstrategi Trones skole

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Kompetansestrategi Tønsbergbarnehagene

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Transkript:

Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte

Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole Stangeland skole Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder 1.trinn 5.trinn 1.trinn 3.trinn 5.trinn 2.trinn 6.trinn 2.trinn 4.trinn 6.trinn 3.trinn 7.trinn 7.trinn 4.trinn

Delmål: Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene Hovedmål: Økt læring hos elevene Ulike aksjoner

Våre erfaringer endret praksis Skoleutvikling Gammel praksis Ny praksis Utvikling må ledes Rektor som leder av utviklingsarbeid

Våre erfaringer endret praksis Skoleutvikling Gammel praksis Ny praksis Utvikling må ledes Felles forståelse med utvikling av delmål og prosjektplan Rektor som leder av utviklingsarbeid Behov definert av rektor Ulik forståelse Uvilje mot endring Ikke tidsplan Rektor som leder av utviklingsarbeid

Felles forståelse med utvikling av delmål og prosjektplan Utvikle felles forståelse Referansegruppe - ærlige tilbakemeldinger - Gjøre justeringer Laglederne som ledere Laglederne har fått delegert oppgaver i forbindelse med implementering

Refleksjon milepæl i vårt arbeid -MÅL: øke elevenes læring Hvor er vi dette ble definert sammen med laglederne Hvor skal vi drømmen om hvordan vi vil ha det Hva gjør vi viktigste å bli enige om kjennetegn på god refleksjon og hva som hindrer refleksjon. Plan hele personalet må være med, laglederne leder sitt lag Kompetanse vi brukte litteratur og erfaringer Trening vi bruker kjennetegnene

Refleksjon Kjennetegn på god refleksjon Avgrenset refleksjonstema Alle er forberedt og vil dele erfaringer Fokus på prosesser: Hva gjøres og hva er blitt gjort Ordstyrer en som holder tråden Strukturert samtale alle må få ordet og deltar aktivt Godt klima for å være uenig Vi skiller sak og person og tør å være direkte Kjennetegn på dårlig refleksjon Gamle holdninger vi har gjort det før Noen faller utenfor. Blir taus For stor gruppe som reflekter Avsporing Utviklingselementet mangler

Våre erfaringer endret praksis Skoleutvikling Gammel praksis Ny praksis Utvikling må ledes Felles forståelse med utvikling av delmål og prosjektplan Gjennomføring og implementering Rektor som leder av utviklingsarbeid Behov definert av rektor Ulik forståelse Uvilje mot endring Ikke tidsplan Innføring på fellestid og slapp det løs. Rektor som leder av utviklingsarbeid Utvikle felles forståelse Referansegruppe Laglederne som ledere

Gjennomføring og implementering Lagledere er ledere av endringsprosessene Rektor må gi fra seg noe av styringen Legitimitet er noe laglederne opparbeider seg gjennom ansvaret de får og hvordan de utøver dette Laglederne leder noe av kompetansehevingen Laglederne viktige for å gjennomføre og følge opp de ulike fasene i utviklingsarbeidet

Våre erfaringer endret praksis Skoleutvikling Gammel praksis Ny praksis Utvikling må ledes Felles forståelse med utvikling av delmål og prosjektplan Gjennomprøving og implementering Rektor som leder av utviklingsarbeid Behov definert av rektor Ulik forståelse Uvilje mot endring Ikke tidsplan Innføring på fellestid og slapp det løs. Rektor som leder av utviklingsarbeid Utvikle felles forståelse Tydelig referansegruppe Laglederne som ledere Lagledere leder deler av endringsprosessene Helhetlig utvikling Ledelsens prosjekt Skolebasert kompetanseutvikling - Vårt prosjekt!

Hva er mine viktigste råd etter deltagelse i EUprosjektet? Fremhev lagledere som pedagogiske ledere. Bruk kompetansen som finnes og sett sammen et godt team rundt deg. Verdsett lærernes kompetanse Bruke lagledere som referansegruppe i utviklingsarbeid med faste møter Ha tydelige mål / delmål og bruke lagledere til å lede utviklingsarbeid Som rektor må du våge å bli utfordret faglig Viktigheten av god refleksjon

Delmål: Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene Hovedmål: Økt læring hos elevene Ulike aksjoner

Delmål: Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene Ulike aksjoner Felles forståelse Vårt prosjekt! Elevenes læring i sentrum Likere praksis Enklere å drive endringsarbeid

«Det er de robuste som snur problemene til muligheter» (Andy Hargreaves, Dennis Shirley)