MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad
Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke har bil og/eller førerkort (sosial målsetting) Utfordring Miljø Transportomfang Kapasitetsutnyttelse Drivstoffteknologi Økonomi Balanse investering og drift Kostnader ved trafikkveksten Jevne ut rushtoppene Dempe kostnader ved kø Sosialt Sikre mobilitet - kostnader Samlet planlegging
Stort spenn mellom by og distrikt Utfordringene er ulike i ulike typer områder: Målet med kollektivtransporten er forskjellig avhengig av område Byregionen Randsonene til byen Pendlingskorridorer Tettsteder/småbyer ellers i fylket Distriktene Miljøperspektiv i byene Velferdsperspektiv i distriktene 52 % av befolknin g i Telemark. 48 % av befolk ning i Telem ark
Hver 5. nordmann bor utenfor byer og tettbygde strøk. Andel bosatte utenfor byer og tettsteder 2011 Datakilde SSB
Reiser- reiseomfang Reiseaktiviteten er noe lavere i distriktene enn i byene ( ca 10%) enn i de 13 største byene De største byene har den høyeste kollektivandelen I distriktene er det få reiser som skal «hentes» fra et stort område Datakilde RVU 2009 Gjennomsnittlig antall reiser per person per år Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per år Kollektivandel Totalt antall kollektivreiser i forhold til areal (10000 km2) Totalt antall reiser i forhold til areal Oslo og omegn 1226 237 19,3 143965 744187 De 5 øvrige største byområdenebyområdene 1281 139 10,8 19242 177737 De 7 mindre byområdene 1197 66 5,5 6342 115567 Resten av landet 1173 48 4,1 340 8278 Total 1206 104 8,6 1370 15914 Datakilde: RVU 2009 og SSB
HVOR ER VI I DAG DAGENS REISEVANER OG MARKEDSANDELER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN
Bilen dominerer Bil har størst markedsandel både i byområdene og i distriktene De som bor i byområdene bruker minst bil Bilen har særlig høy markedsandel blant de som bor i randsonene til byområdene Bil (passasjer) 11 % Bil (fører) 52 % Annet 2 % Til fots 22 % Sykkel 4 % Kollektivtransport 9 % Datakilde: RVU 2009
Kollektivtransporten har en viktig rolle Til tross for at bilen tar størst markedsandel: Gjennomføres det mange daglige kollektivreiser I følge RVU 2009 - ca 900.000 reiser per dag i de 13 største byområdene. Kollektivreisenes andel av alle reiser økte fra 7,6 % i 2005 til 9, 2 % i 2009. Men varierer mye mellom byområdene Kollektivtransporten er viktig for: Tilgjengelighet spesielt for grupper uten førerkort og bil - og for reiser der det ikke er mulig å benytte bil Avvikling av de store reisebehovet i rush Bymiljø
Byene har ulikt utgangspunkt Kilde RVU 2009 Bilandel (fører+passasjer) Kollektivandel
Halvparten av befolkningen i Norge er kollektivtrafikanter Datakilde RVU 2005 Hvor ofte bilfører? Hvor ofte kollektivt? 100% 100% 90% 80% 80% 90% 80% 70% 70% 60% 50% 60% 50% 52% 40% 30% 20% 10% 13% 6% 40% 30% 20% 10% 16% 31% 0% Ofte Av og til Sjelden/aldri 0% Ofte Av og til Sjelden/aldri
I Region Sør er det Grenland som har 80% færrest kollektivtrafikanter 70% 69% 60% 53% 59% 50% 47% 45% 40% 36% 33% 33% 32% 30% 21% 23% 20% 16% 14% 10% 7% 9% 0% Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Ofte Av og til Sjelden/aldi Datakilde RVU 2005
Reiser koll per innbygger i byområder i region sør 120 100 93 104 80 75 75 60 46 55 48 40 20 0 Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Utenfor de 13 største byområder Hele landet Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Utenfor de 13 største byområder Hele landet Datakilde: SSB
Holder passasjerutviklingen tritt med befolkningsveksten? Datakilde SSB
Stort potensiale for miljøvennlige reiser - Hvis en biltur i uken erstattes med en kollektivreise. 120% 114% 100% 95% 80% 69% 69% 60% 56% 50% 40% 20% 0% -20% -8% -9% -9% -8% -7% -8% Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn 13 byområder Bil Kollektivt Datakilde: RVU 2009
MÅLSETTINGER
Nasjonale mål : 0-vekstn (NTP) Køene vokser Problemer med å finansiere Dagens transportpakker er langt unna nasjonal målsetting Ytterligere reduksjon i biltrafikk -25% Kostnader både investering og drift
Spørsmålet er om: Har byene lagt planer for framtiden som gjør dem i stand til å møte transport- og miljøutfordringene? Samsvarer byenes mål og virkemiddelbruk med Klimaforlikets mål om at trafikkveksten skal håndteres av miljøvennlige transportformer? Hvis ikke - hvilke virkemidler bør/må de skru på?
Bypakkene/KVUene i de 9 største byområdene Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Vegkapasiteten øker saktere enn biltrafikkveksten Økonomisk vekst gir økt transportomfang Vi blir mer aktive = reiser mer særlig med bil Biltilgangen øker i befolkingen Flere kollektivtrafikanter gir økt tilskuddsbehov Hver nye trafikant koster penger Arealutviklingen kan generere flere reiser Bo- og arbeidsmarkedsregionene utvides
Befolkningsvekst og transportbehov 9 største byene 2010-2030 700.000 flere innbyggere (29 % vekst) 2 mill flere reiser hver dag Trendutvikling =1,5 mill. flere bilturer per dag Miljøscenariet = 1,3 mill. flere kollektivturer per dag Hvordan nå målsettingen i miljøscenariet? Årlig vekst i kollektivtransporten Fem mindre byområder Fire største byområder Trend 2030 Miljø 2030 0.6 % 5.6 % 1.1 % 4.4 % Utredning for KS: Tre scenarioer for transportutviklingen ni byområder 2010-2030 UA-rapport 23/2011 Sum alle ni byområder 1.1 % 4.5 %
Behov for økte investeringer i transportsystemet Økt investeringsbehov fram mot 2030 som følge av forventet trafikkvekst. Samlet for 9 byområder. 300 273 250-131 mrd. kr 200 150 142 100 50 0 Trendscenariet Miljøscenariet Utredning for KS: Tre scenarioer for transportutviklingen ni byområder. UA-rapport 23/2011
Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Case Oslo 2010-2030 Økte køkostnader i 2030 Øker med 1,7 mrd kr per år uten Oslopakke 3 (80 %) Reduseres med 700 mill kr som følge av tiltakene i Oslopakke 3 (-16 %) Fremdeles 50 % høyere enn køproblemene i dag Køkostnader (Mrd kr/år) 3,8 3,1 2,1 2010 2030 Oslopakke 3
Behov for ytterligere reduksjon i biltrafikken Kilde: UA-rapport 36/2012
Kostnader/finansieringsbehov Flere kollektivtrafikanter gir økt tilskuddsbehov Men det totale finansieringsbehovet er lavest ved et miljøscenario Økt tilskuddsbehov mrd kr/år Økt finansieringsbehov mrd kr/år 7 6 6,3 16 14 0,6 5 12 4 3 2,8 2,4 3,5 10 8 6 14 3,5 2 4 7 1 0,6 2 0 I dag Trend 2030 Miljø 2030 0 Trend Miljø I dag Endring fra i dag Investeringer tilskudd
Helhetlig satsing er mest 12 kostnadseffektivt Finansieringsbehov (mrd kr/år) 10 8 6 4 2 Spleiselag (20%) Bymiljøramme 28% bedre rammebetingelser Tilskudd kollektivt Investeringer 0 Økte kostnader Med samordning Bymiljøavtale Kilde: Bymiljøavtaler i NTP Et godt virkemiddel for å bedre kollektivtrafikk og miljø? UA-notat 52/2013
Kollektivtransport i distriktene - KID I distriktene er kollektivtransporten først og fremst et velferdstilbud Lovpålagt skoletransport Danner basisen i tilbudet Samtidig foregår det annen type offentlig betalt transport i distriktene som bør kunne samordnes til beste for innbyggerne
Offentlige midler til kjøp av transport Fordeling 2010
Samordning av midler vil kunne gi et bedre tilbud til alle Offentlige kjøp via fylkeskomm. 2010 Mrd kr 2011 Mrd kr 4,9 5,2 Pasientreiser 2,0 2,4 SUM 6,9 7,6 Hvordan kan disse midlene samordnes til det beste for innbyggerne?
Hvor mye bedre kan tilbudet bli med en samordning?