Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste Vår ref. 2013/1642-14650/2013 Deres ref. Arkiv 141 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73 Telefaks 21 55 76 11 Dato 28.06.2013 Offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2013-2024 Vedlagt følger utskrift fra møte i formannskapet den 18.06.2013, sak 13/40 til orientering. Revidert forslag til kommuneplanens arealdel med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i 10 uker, med høringsfrist 16.09.2013. Ved ny 1. gangs behandling av planen i møte den 18.06.2013, ble det lagt inn et nytt boligfelt. Det er nå før utlegging til offentlig ettersyn laget en enkel konsekvensutredning for dette feltet som ligger vedlagt. Planforslaget inneholder og forslag om at Tørbergsjøen skal kunne benyttes som iskjøringsbane om vinteren, i tillegg til at det er en badeplass der på sommeren. Dette tiltaket har kommunen pr i dag ikke fått utredet tilstrekkelig, da det er litt for tidlig i prosessen til å kunne si noe om fullt omfang av prosjektet. Administrasjonen vil jobbe for å få utredet dette ytterligere før planen skal vedtas. Alternativt må en framtidig utvikler lage en konsekvensutredning samtidig med regulering av iskjøringsbanen dersom denne blir realisert. Plandokumentene er rettet opp i henhold til vedtak den 18.06.2013. Grønnstrukturplanen med kartvedlegg ligger som et vedlegg til bestemmelsene, og skal fungere som retningslinjer for videre planarbeid og byggesaksbehandling. Denne har ikke blitt rettet opp i henhold til nytt planforslag. Dette skal gjøres før planen vedtas av kommunestyret. Innsigelsene fra Statens Vegvesen er avklart gjennom vedtaket som ble gjort, mens endelig avklaring av innsigelsene fra Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark ikke formelt er trukket. En har likevel kommet til god enighet med Fylkesmannen, og regner med at innsigelsene som ble fremmet ved første gangs offentlige ettersyn blir trukket. Alle dokumentene til kommuneplanen, slik som plankart, planbeskrivelse, bestemmelser, konsekvensutredning med mer er utlagt på kommunens servicetorg, biblioteket og www.trysil.kommune.no. Dokumentene sendes ikke ut, da de er for store for oversending med epost. Postadresse: Postboks 200, 2421 Trysil E-post: postmottak@trysil.kommune.no Giro: 6167.05.01328 Telefon: 62 45 77 00 Org.nr: 864 948 502MVA
Det vil bli avholdt et åpent møte i andre halvdel av august, i god tid før høringsfristen går ut. Dato annonseres på kommunens hjemmesider og i Trysilposten. Høringsuttalelser sendes skriftlig innen 16.09.2013. Bruk helst elektronisk høringsskjema som fins på www.trysil.kommune.no, eller send e-post til postmottak@trysil.kommune.no, eller i posten til Trysil kommune, postboks 200, 2421 Trysil. Med hilsen Erik Johan Hildrum Avdelingsleder BOR-avdelingen Dette brevet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur. Evt. svar på dette brevet bes sendt postmottak@trysil.kommune.no merket 2013/1642.
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 21.05.2013 Referanse: 10787/2013 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Kommuneplanens arealdel 2013-2024, ny 1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 13/40 Formannskapet 18.06.2013 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 - hovedkart 2 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 utsnitt Jordet 3 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 utsnitt Ljørdalen 4 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 utsnitt Østby 5 Kommuneplanens arealdel 2013-2024, utsnitt Søre Osen 6 Kommuneplanens arealdel 2013-2024, utsnitt Tørberget 7 Kommuneplanens arealdel 2013-2024, utsnitt Plassen 8 Kommuneplanens arealdel 2013-2024, utsnitt Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund 9 Vedlegg 10 til bestemmelsene - skiltregler for Trysil sentrum 10 Forslag grønnstrukturplan tekstdel - kommuneplanens arealdel 2011-2022, datert 07.06.2011 11 Forslag grønnstrukturplankart -kommuneplanens arealdel 2011-2022, datert 07.06.2011 12 Vurdering av innspill etter offentlig ettersyn juni 2013 13 Kommuneplanens arealdel 2013-2024, revidert forslag til planbestemmelser datert 10.06.2013 Øvrige saksdokumenter: Saksutredning 1. gangs behandling 20.06.2011 Rådmannens innstilling: 1. Behandling i Formannskapet - 18.06.2013: Per Hagebakken ba om å få sin habilitet vurdert, fordi han hadde spilt inn et forslag til areal. Votering: Per Hagebakken ble enstemmig kjent habil, i medhold av kommuneloven 40. Forslag til nytt tilleggspunkt fra rådmannen: Retting i kartet: Østre rundkjøring nord for Trysil-Knut hotell tas ut av plankartet før offentlig ettersyn. Denne er ikke lenger aktuell. Forslag til ny veg fra Trysil Turistsenter til Høgegga tas ut av plankartet før offentlig ettersyn. Tilleggsforslag fra Ap v/turid Backe-Viken:
Nytt boligområde i område rundt Bergevegen jf. dokument 115 tas inn i planen. Betinget av mulig adkomstveg fra sør. Tilleggsforslag fra KrF og H v/liz Bjørseth: 1. Areal for ny leirduebane legges inn inntil eksisterende skytterbane beliggende mellom Østby og Nesvoldberget i en kvartsirkel på 350 m øst for eksisterende skytterbane. 2. Eksisterende leirduebane på Østby legges inn igjen. 3. Det gis en føring om at det skal tillates spredt boligbygging innenfor regulert område nord for RV 25 på Østby. Votering: Rådmannens innstilling med rådmannens tilleggspunkt og Ap, KrF og H sine tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 18.06.2013: 2. Formannskapet vedtar i henhold til PBL 11-14 at forslag til revidert kommuneplan 2013-2024, arealdel, datert 10.06.2013, med tilhørende vedlegg legges ut til offentlig Ettersyn med høringsperiode på 10 uker. 3. Plankart vedlagt saken er ikke fullstendige, og skal suppleres ved at det legges inn benevnelser på alle de ulike byggeområdene og sonene, slik at disse bli lettere å finne på kartet. Dette skal gjøres før planen sendes ut på høring. 4. Som en del av avklaringen av innsigelsene til planforslaget fra september 2011, forplikter Trysil kommune seg til å utrede og vedta en strategi for videre utvikling av fritidsbebyggelse i hele kommunen. Arbeidet med strategien startes opp umiddelbart etter vedtak av ny arealplan, og forutsettes gjennomført senest i desember 2014. Strategien skal gi føringer for videre jobbing med både arealdel og samfunnsdelen av kommuneplanen, og innarbeides i disse ved neste revisjon. 5. For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om reguleringsplan, vil formell omdisponering fra landbruk til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens 9 og 12 for disse områdene. 6. Østre rundkjøring nord for Trysil-Knut hotell tas ut av plankartet før offentlig ettersyn. Denne er ikke lenger aktuell. 7. Forslag til ny veg fra Trysil Turistsenter til Høgegga tas ut av plankartet før offentlig ettersyn. 8. Nytt boligområde i område rundt Bergevegen jf. dokument 115 tas inn i planen. Betinget av mulig adkomstveg fra sør. 9. Areal for ny leirduebane legges inn inntil eksisterende skytterbane beliggende mellom Østby og Nesvoldberget i en kvartsirkel på 350 m øst for eksisterende skytterbane. 10. Eksisterende leirduebane på Østby legges inn igjen. 11. Det gis en føring om at det skal tillates spredt boligbygging innenfor regulert område nord for RV 25 på Østby. 12. 13. Formannskapet vedtar i henhold til PBL 11-14 at forslag til revidert kommuneplan 2013-2024, arealdel, datert 10.06.2013, med tilhørende vedlegg legges ut til offentlig
Ettersyn med høringsperiode på 10 uker. 14. Plankart vedlagt saken er ikke fullstendige, og skal suppleres ved at det legges inn benevnelser på alle de ulike byggeområdene og sonene, slik at disse bli lettere å finne på kartet. Dette skal gjøres før planen sendes ut på høring. 15. Som en del av avklaringen av innsigelsene til planforslaget fra september 2011, forplikter Trysil kommune seg til å utrede og vedta en strategi for videre utvikling av fritidsbebyggelse i hele kommunen. Arbeidet med strategien startes opp umiddelbart etter vedtak av ny arealplan, og forutsettes gjennomført senest i desember 2014. Strategien skal gi føringer for videre jobbing med både arealdel og samfunnsdelen av kommuneplanen, og innarbeides i disse ved neste revisjon. 16. For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om reguleringsplan, vil formell omdisponering fra landbruk til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens 9 og 12 for disse områdene. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)
Bakgrunn Arbeidet med kommuneplanens arealdel startet september 2010. Frist for innspill for planprogram og innspill til planen var 15.11.2010. Planprogrammet ble vedtatt i Formannskapet 11.01.2011. Planen ble i møte 23.08.2011 lagt ut til offentlig ettersyn med frist for innspill 17.10.2011. I behandlingen i møtet kom det inn en del endringer, mange av disse forholdt seg ikke til vedtatt planprogram. Endringene har medført flere innsigelser, og medført lang saksbehandlingstid. Det kom inn ca. 50 merknader i høringsperioden. Det er samtidig kommet innsigelser til planforslaget fra Statens vegvesen, Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Innsigelsene har til dels vært vanskelige å avklare, og arbeidet med ny arealdel har derfor trukket svært mye ut i tid. Siden saksbehandlingen har tatt lang tid, har det i tillegg kommet inn en del innspill til planarbeidet i etterkant av høringsperioden. Noen av disse innspillene, som i stor grad passer inn i det vedtatte planprogrammet, er vurdert og tatt med inn i nytt planforslag. For en del av de andre innspillene er de kun kort referert. På grunn av alle endringer og justeringer i planforslaget, legges det nå opp til et nytt offentlig ettersyn av forslag til arealplan for 2013 2024. Ambisjonen er å få vedtatt planen i desember 2013. Merknader til offentlig ettersyn Alle merknadene som er kommet inn er oppsummert og kommentert i et eget vedlegg. Det gjelder og merknadene fra de regionale myndighetene. Merknadene fra Fylkesmannen er kommentert spesielt grundig, sammen med vurderingene her i saksutredningen til de ulike innsigelsene. Endringer i bestemmelser Det er gjort relativt store endringer i forslag til bestemmelser. Dette går både på form, og til dels på innhold. En god del av endringene er kommentert i forhold til merknadene til Fylkesmannen. Det er kommet en henvendelse til kommunen angående standarden for hyttene på Kvernmosetra (HA4605). Det har ved en feil blitt lagt inn HB-standard i kartet i 2007. I bestemmelsene og kartet er dette nå rettet opp til HA4605. Nye innspill Siden arbeidet med arealdelen har tatt lang tid, er det naturlig at det dukker opp nye spørsmål med ønsker om en annen arealbruk enn det gjeldende arealdel tillater. Alle skriftlige innspill blir kommentert her. Noen innspill er vurdert og tatt med videre, andre henvises eventuelt til neste revisjon eller kommende høringsperiode. Sjøenden camping Det har kommet et tilnærmet ferdig reguleringsforslag for Sjøenden camping i Søre Osen. Forslaget legger opp til at campingplassen kan utvikles til en kombinasjon av mindre hytter og plasser for campingvogner. I dag består plassen av rundt 75 campingvognplasser pluss noen få enkle campinghytter. I nytt forslag ønskes det lagt til rette for ca 35 tomter for hytter på 45 100m 2, samt at det skal opprettholdes ca 30 campingvognplasser. Rådmannen foreslår at det åpnes opp for en slik omgjøring av campingplassen til en kombinasjon mellom et hyttefelt og en campingplass. Det legges opp til HA+ standard som maksimal størrelse, dvs 90m 2 BRA for de største enhetene. Endelig utnyttelse for området må avklares gjennom utarbeidelsen av en ny reguleringsplan for området. Iskjøringsbane på Tørbergsjøen
Det er kommet innspill om en iskjøringsbane på Tørbergsjøen. Innspillet kom i sin tid fra Vestre Trysil utmarkslag. I dag er dette utmarkslaget nedlagt, men det er fremdeles krefter blant annet i motorsportmiljøet i Trysil som ønsker å jobbe videre med planene for en slik bane. Tørbergsjøen er avsatt til idrettsanlegg i nytt planforslag, slik at en skal kunne få anledning til å starte en reguleringsplan for dette tiltaket. Pr i dag er planene for iskjøringsbanen mangelfullt utredet. Det er usikkerhet knyttet til type aktivitet som tenkes, hvor store deler av vinteren banen skal benyttes osv. Rådmannen ser for seg at det spesielt er forhold knyttet til støy og eventuell forurensningsfare som blir noen av de viktigste momentene som skal utredes i en eventuell reguleringsprosess. Det er ikke så mange boliger som ligger tett opp til sjøen, men det kan tenkes at noen av disse kan få uheldig påvirkning av eventuell støy fra etableringen. Dette må avklares i planprosessen. Medfører bl.a. utredningen at støyen overstiger anbefalte maksimumsgrenser, skal dette medføre endringer i utformingen av banen, eller at hele prosjektet kan bli skrinlagt om en ikke klarer å redusere eventuelle høye støyverdier langt nok ned. Sengetall og områdene til Norske Fjellbygg Det er gjort visse endringer og oppdateringer av tabellen for senger. Tabellen er oppdatert slik at det er mest mulig riktig for tallene for ferdig utbygde enheter i 2013. I tillegg inneholdt tabellen som har vært ute til offentlig ettersyn noen feil og mangler. Disse skal er nå rettet opp. Når det gjelder områdene til Norske Fjellbygg AS, er det flere av deres arealer som ikke lenger har tilgjengelige senger å bygge innenfor områdene. En må da velge om en vil legge til nye senger, eller om områdene skal ligge som utbyggingsområder med en lang tidshorisont, slik at de kan bygges og tildeles senger ved en senere revisjon. En har her foreslått å legge inn senger på området. For tilliggende områder er det noe variabelt hvor mange senger det er bygget ut pr arealenhet. Det er regnet ut at dagens bebyggelse har et snitt på mellom 28 og 35 m 2 grunnareal for hver bygde seng. I dag ser vi at en del av de eksisterende områdene (BU6, Trysil Panorama og Utsikten 1) er bygget ut så tett at det er utfordringer med parkering og snøbrøyting om vinteren. Utomhusarealene som er igjen er heller ikke spesielt attraktive på sommerstid. Videre utbygging i området bør derfor sørge for at arealutnyttelsen blir bedre på de nye områdene enn det en har godkjent i disse områdene. For områdene mot vest inkludert gjenværende byggeområder øst for hotellet i Fageråsen, vil det da kunne tillates ca 450 senger på dette området. Når det gjelder formen på utbyggingen som skal legges på dette området, er det viktig at ny bebyggelse først og fremst legges på en slik måte at en ikke ødelegger for mye av myra og dens vannhusholdning i området. Bebyggelse over 1,0 m myr skal bygges på peler. Utbyggingen skal forholde seg til den tidligere vedtatte konsekvensutredninge som ble utarbeidet for disse områdene i 2004. Gjennom dialogen som har vært med Norske Fjellbygg den siste tiden oppfatter rådmannen at vi har et tilnærmet omforent syn på arealbruken vest for hotellet i Fageråsen. Innlagte utbyggingsarealer er tilnærmet likt det som Norske Fjellbygg kom med som forslag 08.04.2013. I tillegg har Norske Fjellbygg i sine innspill argumentert for at det skal leggs inn nye hyttetomter øst for hyttebebyggelsen i Panorama. Dette vil i så fall utgjøre ca 15-20 småtomter med bygging av hytter av en begrenset størrelse. Området som ønskes lagt inn ligger i dag inne som friareal, og det er både eksisterende og framtidige skiløyper i området. Norske Fjellbygg har tilbudt at de kan etablere en undergang under Fageråsvegen dersom de får utviklet område med inntil 20 små enheter. Området R1394 ligger i dagens plan i den samme grøntsonen, og det området er foreslått tatt ut av planen både med tanke på dårlige grunnforhold med mye myr, samt at en ønsker å beholde denne åpne sonen som et friareal. Dette vil og kunne bli en enda viktigere grøntkorridor, og en skjerm
mellom de etablerte hytteområdene, når de nye områdene som er lagt inn på nordsiden av Fageråsen blir etablert. Rådmannen anbefaler at en ikke legger inn nye tomter i denne grønne sonen. Utbyggingsområder og vannforsyning i Fageråsen I Fageråsen medfører plassering av nye utbyggingsområder i og ved Skurufjellet at flere av de eksisterende brønnene må legges ned. Tanken er at det skal borres nye brønner i nærheten av hovedvannforsyningen som ligger lenger ned i Fageråsen. Trysil kommune har sammen med Fageråsen Hytteområde AS engasjert en konsulent som skal vurdere om etablering av nye brønner, samt økt uttak av drikkevann i området medfører behov for endring av sikringssonene som ligger rundt drikkevannskildene der. Dessverre er denne rapporten ikke på plass ennå, og det er derfor noe usikkerhet rundt plassering og størrelsen på områdene innenfor HB 1617. Viser det seg at sikringssonene må utvides som følge av økt behov for drikkevannsuttak, vil de nye områdene måtte følge disse endringene. Kan både medføre mindre justeringer, og i ytterste konsekvens at hele eller deler av områdene må tas ut av planen. Rapporten vil foreligge i løpet av juni 2013, og vil således kunne legges frem som en del av dokumentasjonen i høringsperioden for planen. Avklaring av innsigelser Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har innsigelser til tre hytteområder langs Osensjøen som er lagt helt ned til vannkanten. Disse er nå justert, slik at yttergrensen er lagt 50 m fra vannkanten. Det er i tillegg avsatt areal for fremtidig brygge på hvert av disse feltene. Innsigelsen er dermed etterkommet. Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark hadde alle innsigelser knyttet til entydigheten mellom kart og bestemmelser. Dette blir rettet opp, og innsigelsene er dermed etterkommet. Statens vegvesen, og Fylkesmannen i Hedmark har innsigelse til Løvåsbakken hyttefelt, men med litt ulik begrunnelse. Disse innsigelsene har vært vanskelig å avklare. Fylkesmannen anser dette feltet delvis som en satellitt til Fageråsen. Det er stilt spørsmål ved utbyggingsreservene som kommunen har i det reviderte planforslaget. Statens vegvesen har hovedsakelig vært bekymret for den lokaltrafikken en kan se for seg mellom feltet og innkjøringen til Fageråsen, i tillegg til at de mener det er uheldig å åpne for dette feltet da de anser det mer som en satellitt. Innsigelsen til feltet fra Statens vegvesen er ikke endelig avklart, men har antydet at de kan være villige til å se på tilbaketrekking av innsigelsen dersom det kreves en internveg mellom Løvåsbakken og Fageråsvegen, slik at det ikke kommer lokaltrafikk til Fageråsen ut på fylkesvegen. Dette kravet er lagt inn som et rekkefølgekrav ved en utbygging av Løvåsbakken. Vegen er ikke lagt inn i kartet, da endelig plassering av denne ikke er klarlagt pr i dag. Hovedadkomsten til området skal gå via Løvåsvegen, slik at det ikke åpnes for en ny stor avkjørsel fra fv 26, selv om det ligger en avkjørsel til en traktorveg der i dag. Forslag rekkefølgebestemmelse: m) Ved utbygging av Løvåsbakken hyttefelt, skal det samtidig anlegges ny intern adkomstveg til Fageråsvegen. Denne adkomstvegen skal etableres samtidig med legging av den offentlige avløpsledningen til feltet. Gjennom planprosessen har og utbygger engasjert seg, og kommet med justeringer av sine planer. Dvs. at hyttefeltet nå består av like mange tomter, men at hyttene skal være av en mindre størrelse enn den vanlige HB-standarden gir mulighet for. Rådmannen foreslår at området får HA+ standard, dvs full standard med maksimalt 90m 2 BRA. Dette reduserer og antall senger vesentlig, fra 1120 senger til 840. Det er og ytterligere forsterket fokus på miljøkonseptet som ønskes etablert med dette hyttefeltet. Fylkesmannen har vært kritisk til at Trysil kommune har endret på forutsetningene for planarbeidet undervegs i prosessen, og etterlyser en klarere strategi for hvordan
fritidsbebyggelsen skal utvikles i Trysil kommune i årene som kommer. En har derfor kommet til enighet om følgende for å få avklart denne innsigelsen, og dette skal være en del av vedtaket ved nytt offentlig ettersyn: Som en del av avklaringen av innsigelsene til planforslaget fra september 2011, forplikter Trysil kommune seg til å utarbeide og vedta en langsiktig strategi for videre utvikling av fritidsbebyggelse i Trysil kommune. Arbeidet med strategien startes opp umiddelbart etter vedtak av ny arealplan, og forutsettes vedtatt av kommunestyret senest i desember 2014. Strategien skal være en grunnleggende premissgiver ved revisjon av arealplan og samfunnsdel av kommuneplanen. Statens vegvesen har og innsigelse til det overordnede vegsystemet i og rundt Innbygda. Her har det vært en god dialog mellom kommunen og Statens vegvesen, og en har nå kommet frem til nye rekkefølgekrav som forplikter kommunen til å få på plass ulike trafikktiltak ved utbygging av et gitt sengetall. Se rekkefølgebestemmelsene nedenfor. Sengeregnskapet forholder seg til den utbyggingen av fritidsbebyggelse m.m. som skjer i området Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund. Det regnes 6 senger for tomter i HA-standard og for leiligheter opp til 70m 2, det regnes 8 senger for HB-standard, og 10 senger for HC-standard. Gode og juridisk holdbare rekkefølgebestemmelser for den type utbygging en her snakker om er vanskelige å få på plass. Mange av disse tiltakene kommer som en konsekvens av at det over lang tid er bygd ut svært mange senger i Trysilfjellet og områdene rundt uten at en har klart å følge opp med investeringer i infrastrukturen rundt godt nok. Tiltakene ligger og så langt unna de nye byggeområdene at det er tilnærmet umulig å knytte utbyggingsavtaler for disse tiltakene til bestemte utbyggingsområder. Basert på dette vil det si at det er kommunen som må forplikte seg til å få på plass disse tiltakene i henhold til kravene til utbygging. Dette er tiltak som må innarbeides i kommunens økonomiplaner og handlingsdelen av kommuneplanen. Noen av tiltakene kan en regne med en medfinansiering på, da det berører deler av fylkesvegnettet. For større tiltak må kommunen kanskje vurdere å sette av penger over en viss periode for i det hele tatt klare å gjennomføre disse tiltakene. De feltene som får begrenset mulighet for å bygge ut dersom tiltakene ikke kommer på plass, er alle de nye tiltakene i og rundt Trysilfjellet som pr i dag ikke er ferdig regulert. Krav til bygging av ny bru sør for sentrum er ikke lagt inn, da en ønsker å se effekten av den store rundkjøringen på fv 26 før en tar stilling til behovet for ny bru. Linja blir likevel liggende i planen for å vise at en skal ta hensyn til denne ved fremtidig planlegging. Med disse rekkefølgebestemmelsene regner en med å bli enige med Statens vegvesen om å ta vekk deres innsigelse på dette punktet. Rekkefølgebestemmelser knyttet til vegløsninger i sentrum; I Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, HB 1518, HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 etter bygde 28000 senger før det er gjennomført skilting og organisering av parkeringsplasser i Innbygda. II Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, HB 1518, HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 etter bygde 29000 senger før lyskryssløsning mellom Vestbyvegen og Fv 26 er på plass. Dette er en midlertidig løsning frem til overordnet rundkjøringsløsning kommer på plass (se pkt V). III Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, 1518, HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 etter bygde 29000 senger før etablering av nytt kjøremønster og ny adkomst til Trysilsenteret (høyre inn og høyre ut) er etablert. IV Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, HB 1518,HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 etter bygde 30000 senger før passeringslomme er etablert i krysset Korsbergsvegen x Storvegen.
V Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, HB 1518, HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 etter bygde 38000 senger før overordnet rundkjøringsløsning i kryss Fv 26 / Vestbyvegen og Vestsidevegen. Løsning avklares basert på vurdering av trafikktall opp mot generell utvikling i destinasjonen. Innsigelse til hytteområde vest for Skihytta Fylkesmannen i Hedmark har fremmet innsigelse til foreslått nytt hytteområde vest for Skihytta grunnet manglende biologisk kartlegging, konflikt med det statlig sikrede friluftsområdet Kubekkteigen og reduksjon av et INON-område. Det vises også til vurderinger av behovet for nye arealer til fritidsbebyggelse i kommunen. Dette området er det beste gjenstående utbyggingsområdet i Trysilfjellet som kan utvikles som alpinområde og gi gode ski-inn og ski-ut løsninger mellom hytter og alpinanlegget. Det er derfor et svært viktig område å kunne få tilgang til. Innsigelsen er drøftet flere ganger med fylkesmannen og med Direktoratet for naturforvaltning når det gjelder statusen til Kubekkteigen som sikret friluftsområde. Det er foreslått en rekkefølgebestemmelse som stiller krav om gjennomføring av biologisk kartlegging før plan med dette området som nytt hytteområde vedtas. Resultatet av kartleggingen vil kunne medføre at deler av eller hele området må tas ut av planen. Når det gjelder Kubekkteigen som statlig sikret friluftsområde er muligheten for å finne et erstatningsareal og få frigjort hele området drøftet med både fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Sentralt for slike områder i dag er nærhet til og tilgjengelighet for mange ulike brukergrupper. Det er utarbeidet et forslag om et område som omfatter den eksisterende lysløypa i Grimsåsen. Området brukes i dag av både barnehager og skolen, og ligger tett inntil både eksisterende og framtidige boligområder i Innbygda øst. I all hovedsak er arealet eid av Trysil kommune. I området ligger også eiendommen Grimstad som allerede er et statlig sikret friluftsområde. Forslaget er sendt til Direktoratet for naturforvaltning for vurdering. Det er foreslått en rekkefølgebestemmelse som forutsetter erstatningsareal for Kubekkteigen før hytteområde vest for Skihytta kan vedtas. Med de ovennevnte rekkefølgebestemmelsene har fylkesmannen gitt signal om å kunne trekke innsigelsen mot nytt hytteområde vest for Skihytta. Fylkesmannen i Hedmark har innsigelse til hytteområdet ved Flersjøene. Innsigelsen går både på manglende utredninger av naturmangfoldet, og det at området blir liggende som en satellitt uten tilknytning til eksisterende hyttefelt, samt den store tomtereserven som ligger i forslag til arealplan. For dette området har en ikke klart å komme til noen enighet om at innsigelsen kan trekkes. I forhold til at det knytter seg noe usikkerhet til framtidig støyforhold fra fremtidig flyplass i Sverige, kan det uansett være riktig å avvente plassering av et nytt hyttefelt i dette området. Pr i dag er det mange ledige tomter i Bjønnbekkmora som ikke legger alt for langt unna, slik at det er muligheter for etablering av hytter i dette området i årene fremover. For videre avklaring av innsigelsene er det viktig at kommunen gjør vedtak om nye rekkefølgebestemmelser og en del nye formuleringer av andre forpliktelser. Både Fylkesmannen i Hedmark og Statens vegvesen har antydet at dersom Trysil kommune nå vedtar det en i stor grad har blitt enige om, kan vedtaket om utlegging til offentlig ettersyn sendes over så raskt som mulig, og så vil en da mest sannsynlig gå god for at en har fått løst innsigelsene. De vil da gi tilbakemelding om at innsigelsene til det første planforslaget er trukket, og planen kan sendes på høring uten at det foreligger uavklarte innsigelser.
Uavhengig av dette kan de regionale myndighetene komme med nye innsigelser dersom de mener det er andre uheldige forhold i nytt planforslag de ikke har fått vurdert tidligere. Naturmangfoldloven For tiltak som kan ha virkning på naturmangfoldet skal prinsippene i 8-12 i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) legges til grunn i saksbehandlingen og framgå av beslutningen (jf. 7). I dette planarbeidet er konsekvenser for naturmangfoldet vurdert for de enkelte foreslåtte tiltak, og vurderingene framgår av konsekvensutredningen som lå til grunn ved 1. gangs behandling. Naturmangfoldlovens 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Naturbase, artskart (Artsdatabanken.no) og kommunens viltdatabase er sjekket i forhold til Naturmangfoldinteresser, med spesiell vekt på truete arter og naturtyper iht. Norsk Rødliste for arter 2010 og Norsk Rødliste for naturtyper 2011. Det er ikke funnet at de foreslåtte tiltak vil kunne ha vesentlige negative konsekvenser for arter som er klassifisert som nær truet, sårbare, direkte truet eller kritisk truet, basert på tilgjengelig kunnskap. Lovens 9 omtaler føre-var-prinsippet og at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for naturmiljøet, skal det legges til grunn å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det er foreslått en rekkefølgebestemmelse som stiller krav om biologisk kartlegging av området vest for Skihytta før endelig vedtak om dette området. For de andre foreslåtte områdene anses kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig. Lovens 10 omhandler den samlede belastning tiltaket vil kunne påføre økosystemet. Arealplanen vil samlet øke belastningen på naturmangfoldet i kommunen. Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort for hvert enkelt område anser en allikevel at den samlede belastning vil være mindre enn den samlede nytten for lokalsamfunnet av de samme tiltakene. Jf lovens 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. En vil gjennom krav til reguleringsplaner for nye byggeområder kunne stille krav til lokale hensyn til naturmangfoldet der dette vurderes å være relevant. Lovens 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Dette vil også kunne påvirkes gjennom reguleringsplanarbeidet. Ut fra ovenstående anses planforslaget å kunne påvirke naturmangfoldet i noen grad, men på en måte som gjør at den samlede nytten for samfunnet vil være større enn de samlede negative konsekvenser, med forbehold om hva kartleggingen av området vest for Skihytta vil påvise. Grønn strek og grønnstruktur Formannskapet vedtok å ta ut den grønne streken i Trysilfjellet før planen ble lagt ut på høring i 2011. Den grønne streken skulle erstattes av kriterier for utbygging. Det er nå laget nye kriterier som skal vurderes dersom en skal vurdere nye utbyggingsområder. Ligger som vedlegg 3 i bestemmelsene.
Den grønne streken har blitt liggende slik den opprinnelig var tenkt både i Trysilknuts Fjellverden og i Bittermarka, der den først og fremst viser et viktig skille mellom eksisterende utbygde områder, og områder opp mot fjellet som en ønsker å holde uberørt av utbyggingstiltak. Grønnstrukturplanen som er ment å ligge som en retningslinje til videre planarbeid, har en dessverre ikke jobbet nok med til at denne kan være direkte førende på videre arbeid med de ulike utbyggingsområdene i Trysilfjellet. Prinsippene som ligger inne i planen er i stor grad gyldige, og vil legge viktige føringer for nye vurderinger i årene fremover, men dokumentet er pr i dag ikke tilpasset det reviderte arealplankartet. Administrasjonen vil forsøke å få arbeidet med grønnstrukturplanen i løpet av høringsperioden slik at den kan bli et godt og styrende dokument for videre vurdering av saker som har med grønnstrukturen i Trysilfjellet å gjøre. Utbyggingsreserver Forslag til revidert arealplan viser at det er store tomtereserver i Trysil kommune, både i og rundt Trysilfjellet, og i resten av kommunen. Avhengig av hvilken periode en velger å hente tall fra, får en et snitt på 90-110 bygde fritidsboliger i året i Trysil kommune. Statistikken sier ikke noe om hvor i kommunen disse er bygd. Dette vil variere fra år til år. Statistikken fanger dessverre ikke godt nok opp alle sengene som er etablert i hoteller og større leilighetsbygg for fritidsbebyggelse. Regner en om sengetallene i og rundt Trysilfjellet til tomter, kan de gjenværende ca 17500 sengene kanskje utgjøre så mye som 2190 enheter om en regner et snitt på 8 senger pr enhet. Området ved Flersjøene er foreslått tatt ut med bakgrunn i innsigelsen fra Fylkesmannen, noe som reduserer reservene noe. Totalt antall tomter utenfor Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund er da ca 1380 tomter. Totalt sett kommer en da opp i rundt 3500 nye enheter for fritidsbebyggelse, noe som utgjør ca 50% økning i antall fritidsboliger i Trysil kommune. Med bygging av rundt 100 enheter i året vil det si at reservene totalt sette vil kunne holde i 30-35 år. Spredt hyttebygging Det legges ikke opp til områder for spredt hyttebygging. Det ligger store uutnyttede utbyggingsreserver for fritidsboliger i arealplanen, og en ønsker at ny fritidsbebyggelse skal komme innenfor slike områder. For en del eldre spredt hyttebebyggelse, har det vært HA-standarden som har ligget til grunn for byggesaksbehandling. Dette blir i hovedsak videreført, men en åpner opp for at det for spredte enkelthytter kan vurdere den nye HA+ standarden, slik at det kan legges inn strøm, og det åpnes for innlegging av vann og avløp. Dette vil gjelde for mange spredte fritidsboliger, samt en del tidligere omdisponerte småbruk og boliger, slik at bestemmelsene stemmer bedre med det som er faktisk bruk for mange fritidsboliger. Omdisponering av fritidsbolig til bolig Ved budsjettbehandlingen i kommunestyret i desember 2012, ble det besluttet at det skulle være gratis å søke om dispensasjon for å kunne bo permanent på hytta. Bakgrunnen var at en skulle forsøke å få flere til å flytte til kommunen, da det er et økende problem med befolkningsnedgang i kommunen. Problemstillingene som dette medfører har vært drøftet med Fylkesmannen, og en har kommet til at det er viktig at det lages retningslinjer for hvordan den type saker skal håndteres i tiden fremover. Forslag til retningslinjer ligger som vedlegg 10 til bestemmelsene. De viktigste kriteriene går først og fremst på ulike fysiske krav til eksisterende bebyggelse, slik som isolering av hytta, vann- og avløpsløsning, søppelhåndtering m.m.
Bruksendring av fritidsbolig til bolig vil utløse krav om søknad etter plan- og bygningsloven. I tillegg må det søkes dispensasjon jf. plan- og bygningsloven kapittel 19 da en slik endring vil være i strid med arealformålet. Trysil kommune ønsker å legge til rette for å kunne innvilge en slik dispensasjon, men for at man ikke skal undergrave intensjonen med de gjeldende planene, vil det kun bli gitt en midlertidig dispensasjon jf. plan- og bygningsloven 19-3. Dispensasjonen vil og knyttes konkret og direkte opp mot de som søker, så når de flytter eller evt. faller fra, vil dispensasjonen gå ut, og fritidsboligen vil igjen være en fritidsbolig, og kan selges som en fritidsbolig. Det vil ikke være anledning til å kunne innvilge en slik endring på samtlige felt i Trysil kommune og det bør være begrensninger på antall dispensasjoner på samme felt/ planområdet. Blir det for mange fastboende i et hyttefelt, vil feltet endre karakter, og det bør vurderes om det er riktig å gjennomføre en reguleringsendring med det formål og åpne for en permanent blanding av boliger og fritidsboliger i det feltet, uten krav til dispensasjonsbehandling. Denne praksisen bør evalueres etter 3-4 år for å vurdere hvordan dette fungerer, og en må vurdere om en skal fortsette denne praksisen ved neste arealplanrevisjon. Strategi for videreutvikling av fritidsbebyggelsen i kommunen I vedtaket av planstrategien for Trysil kommune går det frem at det skal utarbeides en strategi for fritidsbebyggelse i løpet av 2015. Med bakgrunn i diskusjoner om innsigelsene fra Fylkesmannen har en komme til enighet om at dette arbeidet fremskyndes til 2014. Det er flere grunner til at en bør utarbeide en slik strategi. For det første er det viktig for kommunen at den videre utviklingen av fritidsbebyggelsen i kommunen gjøres på en god og langsiktig måte. Utviklingen må fremme videre utbygging med kvalitet som gir brukerne gode opplevelser i et bærekraftig perspektiv. Det er mange temaer som bør vurderes i forhold til en slik strategi. Det er lokaliseringskriterier, energi både ved utbygging og bruk, det vil være størrelse og standard på nye hytter, avløpsløsninger som skal tillates, klimahensyn som skal og må tas, spørsmål om fortetting av eksisterende hyttefelt. Kommersielle områder i forhold til områder for private enheter, utvikling av fritidsbebyggelsen i grendene i Trysil, eventuelle miljøkrav osv. Strategiene en kommer frem til skal så brukes aktivt ved videre planlegging, både på overordnet nivå gjennom arealplanen og samfunnsdelen av kommuneplanen, og ved utforming av detaljreguleringsplaner for fritidsbebyggelse. Forholdet til jordloven For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om reguleringsplan, vil formell omdisponering fra landbruk til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens 9 og 12 for disse områdene. Dette må gjøres som en del av selve vedtaket av arealplanen for at det skal være et gyldig vedtak, og er derfor lagt inn som en del av innstillingen. Planbeskrivelse Planbeskrivelsen fra juni 2011er ikke endret til ny 1. gangs behandling. Det er kun noen mindre justeringer det er behov for i dette dokumentet, slik at de justeringene som er gjort i kartet nå også går klart frem av planbeskrivelsen. Dette vil bli håndtert og dokumentet vil bli oppdatert før kommunestyret får saken til sluttbehandlingen. Trysil Superpark Arbeidet med området for Trysil Superpark er så vidt kommet inn i startfasen rent planmessig, og planprosessen der vil gå uavhengig av sluttføring av arealplanen, med egen konsekvensutredningsog planprosess. Trysil Superpark er et konsept for en familiepark plassert på Djupbekkmoen, men mye familieaktiviteter, bespisning m.m. I tillegg til selve parkområdet kan det bli behov for store
parkeringsarealer (2-3000 biler). Dette prosjektet er så stort og omfattende at det i seg selv omfattes av tiltak der det er krav til en større konsekvensutredningsprosess. Djupbekkmoen har tidligere vært et sted for mottak av vrakbiler. Det er foretatt en del graving i området for å avdekke gamle vrakdeler, men det er funnet svært lite av dette. Trysil kommune som grunneier må likevel foreta grunnprøver i området for å sjekke ut at det ikke finnes farlige stoffer som må fjernes. Vindkraft Arbeidet med konsekvensutredningen for område for Raskiftet vindkraftverk går sin gang. Området er lagt inn i plankartet med en hensynssone båndlegging, i påvente av planlegging og vedtak etter energiloven. Trysil kommune er ikke endelig vedtaksmyndighet i en slik sak, det er det Norges vassdrags- og energidirektorat som er. Det forventes at tilleggsutredningen i henhold til konsekvensutredningen skal være ferdige i løpet av august /september. Når dette foreligger skal Trysil kommune få uttale seg før NVE går videre med sine vurderinger i konsesjonssaken. Rovviltsenteret Området for rovviltsenter nordøst for Støa er tatt ut av planen, da det pr i dag ikke lenger er noen aktører som jobber videre med dette prosjektet. Driftsselskapet er lagt ned, og utarbeidet materiale tilhører Trysil kommune. Det viser seg og nå at det er andre aktører i dette markedet i andre deler av landet som har lignende ideer til en rovviltpark, og det er neppe aktuelt å igjen starte et arbeid med en rovviltpark i Trysil. Området tas ut, da det ligger slik til at det heller ikke er aktuelt å etablere andre typer aktiviteter her. Området tilbakeføres til LNF-formål. Endringer i plankartet Det er gjort en del småendringer i plankartet for å få dette rettet opp og justert i forhold til nye planer som er vedtatt siden 2011, endringer rådmannen forslår, og rene feil som har ligget i plankartet. En del av de mer vesentlige endringene kommenteres kort nedenfor. Rovviltsenter lokalisert rett nord for Støa. Dette foreslås tatt ut av planen, da det ikke lenger er noe prosjekt å realisere dette ut i fra. Lignende prosjekter blir nå etablert i andre deler av landet. Vedtak om flere naturreservater og etableringen av Fulufjellet nasjonalpark har kommet på plass siden 2011, og er lagt inn i ny arealdel. Tørbergsjøen foreslås lagt inn som idrettsanlegg i planen. Oppretting av ulike hensynssoner Innlegging av eksisterende og nye skiheiser i plankartet (uteglemt i 2011) Innlegging av badeplass ved Gjetsjøen (ved en feil falt ut av kartet i 2011) Forskyvning av tre nye hyttefelt langs Osensjøen 50 m vekk fra sjøkanten, samt innlegging av områder for en brygge til hvert av disse. Nytt hyttefelt ved Flersjøene er foreslått tatt helt ut på grunn av innsigelser(se vurdering ovenfor). Lagt inn sikkerhetssone ved gamle leirduebanen på Ås ovenfor Innbygda. Tatt ut sikringssone for leirduebanen på Østby, da den på sikt skal flyttes. Avklares i behandlingen av områdeplanen for Østby. Lagt inn nytt boligfelt på Østby. Der er det og flere endringer på gang, men en får avvente endelig planforslag der før dette evt. legges inn i kommuneplanen. Lagt inn farge for campingplass nord for Jordet og på Sæteråsen slik at dette stemmer med tidligere arealbruk. Endret arealbruk fra offentlig formål skole til fritidsbebyggelse for skolen i Ljørdalen. Endret formålet for det statlig sikrede området på Kubekkteigen til idrettsanlegg slik omkringliggende områder har. (Dette forutsetter at en kommer til enighet med Direktoratet for Naturforvaltning om en slik endring i løpet av høringsperioden. Nytt område etableres ved lysløypa i Grimsåsen).
Justert område HC1515 litt mot vest (regulering startes 2013). Justert områdene vest for hotellet i Fageråsen, slik at det igjen legges inn et byggeområde. Endret utforming på området HB 1614 øverst i Fageråsen, i hovedsak i tråd med utbygger ønske. Endret utforming av området HB 1615 øverst i Fageråsen for å unngå de tomtene som ligger mest eksponert til. Endret utforming av HB 1616 for å ta vare på et grøntdrag. Endret et lite felt HC 1619, fra 4 til 2 tomters størrelse. Begrunnes med et mulig framtidig behov for stier og løyper i grøntdraget i dette området. Boligbygging Med bakgrunn i spørsmål fra Fylkesmannen har vi økt BYA for boligtomter fra 22% til 25%. For nye boligfelt vil en kanskje og kunne øke denne ytterligere dersom en finner gode løsninger på nye felt, men likevel slik at det blir gode uteoppholdsarealer igjen på den enkelte tomt. I tett utbygging midt i sentrum, bør det være en høyere utnyttelsesgrad, for at en skal kunne være mest mulig arealeffektiv. Det vil si at en stiller mindre strenge krav til uteoppholdsarealer, og evt. at parkering kan løses på nærliggende tomt med ekstra kapasitet. Fylkesmannen er av den oppfatning av utnyttelsesgraden absolutt kan økes. For arealplanen som helhet vil det kunne bety store endringer for enkelte områder, som kanskje fra gammelt av egentlig hadde en utnyttelse på 15%. Økning av BYA i slike områder bør derfor eventuelt gjøres som reguleringsendringer innen for ulike områder. For konsentrert boligbebyggelse har en gått opp mer, helt fra 35% BYA til opp til 55% BYA. Dette forutsetter at utnyttelsen av tomtene gir gode løsninger for helheten innenfor det enkelte området. I LNF-områder er det i henhold til ny planlov egentlig ikke lov å bygge på hverken hus eller fritidsbolig uten at det skal søkes om dispensasjon. I forslag til nye bestemmelser utfordrer vi dette systemet litt, og forsøker å åpne opp for dette uten at det må kreves dispensasjon hver gang. Går ikke dette igjennom, vil en måtte lage enkle rutiner internt for håndtering av den type saker. Det vil og være saker som i de fleste tilfeller ikke trenger å sendes på høring til regionale myndigheter. Endringer i bestemmelsene Da ny plan- og bygningslov ikke tillater lokale forskrifter i henhold til plan- og bygningsloven lenger, legges skiltvedtekter til Trysil sentrum, samt for Mosanden, inn som vedlegg til disse planbestemmelsene. Vedtektene skal ha juridisk rettsvirkning som planbestemmelser. Det er laget nye bestemmelser for campingplasser som vi har noen av og som ikke er regulert. Rekkefølgebestemmelser Det er gjort en god del endringer i rekkefølgebestemmelsene. En del er tatt helt ut, en del er endret, og det er kommet inn noen nye, spesielt som følge av oppfølging av innsigelsene. Dette gjelder rekkefølgebestemmelsene 2.2 n), o) og p). Det er og gjort noen nye vurderinger av formuleringene for å kreve infrastruktur som gangveger både på sørsiden og i Fageråsen. Økonomi Som beskrevet under innsigelsene, må kommunen påta seg noen forpliktelser i denne planen i forhold til å få på plass en del av trafikktiltakene. Dette er forpliktelser som blir håndtert ved at de inngår i kommunens handlingsdel og økonomiplan/budsjett. Kommunen har i planprosessen og fått varsel om søksmål på grunn av endring av arealformål på noen områder i Fageråsen. Administrasjonen har vært i dialog med utbyggeren Norske Fjellbygg AS over lang tid, og kommet frem til et forslag som en mener er godt planfaglig begrunnet. Kommunen har fått gjort juridiske vurderinger av arealbruken som nå foreslås i området, og konklusjonen er at dette er forsvarlig i forhold til de forventningene som utbygger kunne ha til bygging i området.
Kommunen har en selvstendig rett til å endre på arealbruken innenfor et område, selv om området tidligere er regulert til byggeformål, slik det er i dette tilfellet. Det er gjort mange vurderinger i saken rundt utnyttelse av området vest for hotellet i Fageråsen med hensyn til grønnstruktur, skiløyper, avstand til eksisterende bebyggelse, utnyttelsesgrad og grunnforhold, adkomstforhold m.m. Området består i all hovedsak av relativt dyp myr (fra 0,8m til 1,8m dyp). Dette krever spesielle byggeteknikker og lettere bebyggelse. Administrasjonen mener at fremlagte forslag er et godt utgangspunkt for videre regulering av området. Planprosess og medvirkning I høringsperioden ble det holdt et åpent møte med informasjon for alle som var interessert. I tillegg har kommunen hatt møter med en god del utbyggere som har ønsket å legge frem sine saker. I tillegg har kommunen bedt om møte med flere av aktørene i Trysilfjellet for å blant annet diskutere grønnstruktur og løsninger for denne. I og med at det har gått såpass lang tid fra offentlig ettersyn til planen på nytt skal behandles, er det naturlig at det kommer inn flere ønsker om endret arealbruk for ulike områder i perioden. Noen av disse har blitt rådet til å avvente til neste arealplanrevisjon, da deres innspill ikke ligger innfor forutsetningene som er vedtatt i planprogrammet. Andre har blitt oppfordret til å sende inn innspill, og en har valgt å ta disse med eller kommentere det i denne behandlingen. Arealplanen blir nå lagt ut til offentlig ettersyn midt i sommerferien. I henhold til loven skal høringsperioden være på minimum 6 uker. På grunn av mye ferieavvikling i denne høringen vil høringsperioden bli vesentlig lenger, og det legges derfor opp til at denne vil gå fra rundt 1. juli og frem til midten av september, dvs en høringsperiode på ca 10 uker. Mot slutten av august blir det lagt opp til et åpent møte der planforslaget blir presentert. Alle relevante dokumenter blir lagt ut på kommunens nye hjemmesider. Konklusjon Rådmannen forslår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med de endringer og justeringer som fremkommer i saksutredningen med tilliggende vedlegg.