Kurslederhefte Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen
Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etter ut dan ningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg vurdering og dokumentasjon, og hvordan ansvarlige for etterutdanningen kan tilrettelegge for utvikling av en vurderingskultur i skole og bedrift. Vurdering som stimulans til læring og utvikling gjennom hele fag- og yrkesopplæringen skal vektlegges i opplæringen. Sluttvurdering gjennom fag-, svenneog kompetanseprøve er et eget tema. 3
Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud knyttet til vurdering og dokumentasjon... 5 2. Yrkespedagogiske prinsipper... 6 3. Planlegging og oppstart av møter og kurs... 7 4. Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger... 8 5. Eksempler på praktiske oppgaver... 10 6. Vurdering av læring... 13 7. Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger... 15 8. Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen... 16 9. Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene... 19 4
1 Mål og målgruppe for etterutdanning innen vurdering og dokumentasjon Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: utarbeide grunnlag for vurdering av et faglig arbeid i samarbeid med elever, lærlinger og lærekandidater gi tilbakemeldinger som stimulerer til læring og utvikling bruke vurdering som grunnlag for tilpasset opplæring gi informasjon om oppnådd kompetanse i henhold til læreplanen planlegge og gjennomføre halvårsvurderinger forklare hva som kjennetegner kvalitet på et arbeid, og hvordan kompetanse kan vurderes legge til rette for at elever, lærlinger og lærekandidater kan dokumentere arbeid og læring underveis samarbeide med lærlinger og kolleger i vurdering av bedriftens opplæringsvirksomhet, inkludert bedriftens vurderingspraksis samarbeide om vurdering på tvers av læringsarenaer (skoler og bedrifter) Sluttvurdering blir i hovedsak behandlet i temaet fag- og svenneprøver. Målgrupper Etterutdanningen er primært rettet mot faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. De må være fortrolige med alle føringer og rammer for vurdering underveis i læretiden og bidra til å utvikle god vurderingspraksis i bedriften. Prøvenemndene har ansvar for den avsluttende vurderingen ved fag- og svenneprøver eller kompetanseprøver. De må også kjenne til rammer og føringer for vurderingsarbeidet. I skoletiden har yrkesfaglærerne ansvar for vurderingen. Samarbeid om vurdering på tvers av skoler og bedrifter vil være en nyttig innfallsvinkel til kontinuerlig utvikling og forbedring av vurderingspraksis. Dette er derfor et tema som egner seg godt for felles opplæring av alle aktører i fagopplæringen. Målgruppene har allikevel ulike behov. Det stiller krav til organisering og tilrettelegging av opplæringen. 5
2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrette legging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og bli-kjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6
3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha elever og lærlinger din styrke som lærer eller instruktør en person som betyr mye for deg akkurat nå en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7
4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: fagfilm 4: Veiledning og vurdering underveis i læretiden fagfilm 5: Halvårsvurderingen fagfilm 6: Den gode samtalen. Kunsten å stille gode spørsmål triggerfilmene Det er lov å gjøre feil, men, Alt dette papiret og Viktig å begrunne det vi gjør temahefte 6: Vurdering og dokumentasjon temahefte 7: Fag- og svenneprøve presentasjonsmateriell (Powerpoint) lydfiler huskekort Opplæringen bygger på yrkespedagogiske prinsipper, og materiellet brukes ut fra de kompetansebehovene deltakerne har, og de spørsmålene de stiller ut fra sitt ståsted. Etterutdanningen skal både være nyttig og trivelig. Det gjelder også ved bruk av filmene. Still gjerne et spørsmål i forkant av visningen. Stopp opp ved poeng som har relevans for spørsmål og gi rom for undring hos deltakerne. Stopp opp ved forhold du mener bør diskuteres. Oppsummer og trekk tråder til viktige problemstillinger for temaet i etterkant. 8
Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha fokus på i arbeidet med temaet vurdering og dokumentasjon: Hva kjennetegner en god vurderingspraksis? Hva må til for at underveisvurdering skal bidra til motivasjon og læring? Hva vil det si å involvere lærlinger i vurderingsarbeidet? Hva kjennetegner godt fagarbeid? Hvilke personlige egenskaper er viktige for fagarbeidere i din bransje, og hvordan inngår dette i vurderinger? Hvilken betydning har lærlingens forutsetninger for vurderingsarbeidet? Hvordan kan skole og bedrift samarbeide om utvikling av god vurderingspraksis? 9
5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis i forkant av møter eller samlinger: 1. Tenk igjennom hva som kjennetegner en god fagarbeider i din bedrift eller en bedrift du har kontakt med. Hvilke arbeidsoppgaver utfører fagarbeiderne, og hva må de kunne? 2. Ta utgangspunkt i minst to arbeidsoppgaver i virksomheten der du arbeider. Skriv ned noen stikkord for å beskrive den kompetansen en lærling må ha for å kunne utføre oppgaven 3. Finn fram og ta med til samlingen eksempler som viser skolens eller bedriftens rutiner og systemer for vurdering av elever og lærlinger. 4. Diskuter med elevene eller lærlingen(e) hvilke forventninger de har til vurderingsarbeidet. Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Faggrupper: Diskuter hva kompetansemålene og resten av innholdet i læreplanen for faget kan bety dersom den tolkes med utgangspunkt i bedriftens arbeidsoppgaver og aktiviteter. 2. Gruppevis: Velg en konkret arbeidsoppgave fra en bedrift, og bruk modellen på side 13 i temaheftet til å definere kjennetegn på kvalitet og kompetanse (bruk en arbeidsoppgave fra punkt 2 over). 3. Diskuter i grupper hva som bør være vurderingsgrunnlaget for den praksisen elevene har i bedrift under prosjekt til fordypning. 4. Faggrupper: Diskuter ulike tolkninger av læreplanen. Ser dere tolkningsmulighetene som et problem eller en mulighet til å tilpasse opplæringen til fagets utvikling og endring? 5. Diskuter hvordan skoler og bedrifter kan legge til rette for at elever og lærlinger kan øve seg på det de trenger å kunne til fag- eller svenneprøven. 6. Diskuter i grupper hva dere mener bør vektlegges i vurdering underveis både i skole og bedrift. 10
7. Se fagfilm 4 og konsentrer diskusjonen omkring ett av spørsmålene: a. Hva er det som vektlegges i vurderingen underveis i de ulike bedriftene? Har dere forslag til forbedringer? b. Hvordan viser filmene at lærlingene medvirker i vurderingen underveis? 8. Se fagfilm 5 og diskuter: a. Hva er det som vektlegges i halvårsvurderingene? Hvordan gjennomføres halvårsvurderingen sett i forhold til bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven? b. Hva innebærer det at halvårsvurderingen er instruktørens ansvar når samtalen gjennomføres sammen med et opplæringskontor? 9. Se fagfilm 6 og diskuter: a. Bidrar spørsmålene til vurdering for læring eller vurdering for kontroll av læring? Har dere forslag til forbedringer? 10. Se triggerfilmen Det er lov å gjøre feil, men. Diskuter: a. Hva betyr det å være enige om grunnlaget for vurdering? 11. Se triggerfilmen Alt dette papiret. Diskuter: a. Hvordan vil læreplanen virke som sjekkliste i vurdering for læring? 12. Se triggerfilmen Viktig å begrunne det vi gjør. Diskuter: a. Hvilken betydning har objektive kriterier i faglige samtaler mellom mennesker? 11
Noen spørsmål til refleksjon: 1. Hvor ofte skal det gis underveisvurdering? 2. Hvor skal vurderingen foregå? 3. Hva skal vurderes? 4. Hvordan skal det vurderes? 5. Hva skal eleven eller lærlingen være med på å vurdere? 6. Hva kan lærlingen være med på å bestemme når det gjelder hva som skal vektlegges i vurderingen? 7. Hva er etter din mening en rettferdig og likeverdig vurdering? Eksempler på oppgaver som kan gis mellom samlinger: 1. Sett opp kriterier for vurdering av kvalitet på et konkret arbeid i bedriften og vurder arbeidet sammen med lærlingen. 2. Sett opp kjennetegn på måloppnåelse ut fra bedriftens plan for opplæringen og læringsfokus for perioden. 3. Diskuter med kolleger, ledere og lærlinger i bedriften hvilke arbeidsoppgaver som elever i prosjekt til fordypning (Vg1 og Vg2) kan løse i bedriften. 4. Utarbeid forslag til et tilbakemeldingsskjema fra bedrift til skole for elever i prosjekt til fordypning. 5. Vurder opplæringsvirksomheten i bedriften eller skolen. Ta gjerne utgangspunkt i helhetsmodellen (den didaktiske relasjonsmodellen, se også lysark 9). Oppsummer vurderingen, og beskriv kort hva du foreslår av endringer for neste halvår, og hvordan du vil gå fram for å få gjennomført dem. 12
6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13
Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14
7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15
8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16
17
18
9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19
«Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20
Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21
Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS