Kurslederhefte Tema 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurslederhefte Tema 1"

Transkript

1 Kurslederhefte Tema 1 Å være lærebedrift roller og oppgaver Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

2 Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen

3 Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg arbeid forbundet med det å være lærebedrift. Sentrale problemstillinger vil være: Hvilke oppgaver har lærebedriften, hvem gjør hva og hvem har ansvar for hva? 3

4 Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud i det å være lærebedrift Yrkespedagogiske prinsipper Planlegging og oppstart av møter og kurs Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Eksempler på praktiske oppgaver Vurdering av læring Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen Om begrepsbruk og HMS i filmene

5 1 Mål og målgruppe for etterutdanning i det å være lærebedrift i Kunnskapsløftet Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: tilrettelegge for god, meningsfylt og relevant opplæring i bedrift i tråd med grunnlagsdokumentene i Kunnskapsløftet samarbeide om opplæringen med støttespillere i og utenfor bedriften drøfte hvordan opplæringen kan gjennomføres i tråd med de nasjonale føringene og bedriftens plikter og rettigheter forklare hvordan lærlingen og lærekandidaten kan medvirke i utforming, gjennomføring og vurdering av opplæringen og dermed sørge for at lærlingen og lærekandidaten blir en ressurs for bedriften gjøre rede for hvorfor bedriften tar inn lærlinger og lærekandidater Etterutdanningen skal gi oversikt over hva det vil si å være lærebedrift Målgrupper Målgruppen er først og fremst faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, men også yrkesfaglærere, som skal forberede elevene på læretiden. Kjennskap til hva det innebærer å være lærebedrift, vil også være nyttig for skolene når de i økende grad skal samarbeide om opplæring. 5

6 2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6

7 3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha lærlinger og lærekandidater bedriftens styrke som læringsarena din styrke som instruktør eller faglig leder en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7

8 4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: Introduksjonsfilmene Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften, Toyota Oppsal presentasjon av en lærebedrift og Bibbis frisør presentasjon av en lærebedrift fagfilm 1 De første 14 dagene. Om møtet mellom lærling og bedrift fagfilm 9 Samspillet skole bedrift triggerfilmene Viktig at jeg er et godt forbilde, Alt dette papiret!, Respekt for brukeren, En god start og Relevante oppgaver presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekort Materiellet brukes i samspill med deltakerne. Det kan derfor være lurt å kartlegge hvilke kompetansebehov deltakerne har, og utfordre dem til å komme med spørsmål ut fra sitt ståsted. Introduksjonsfilmene og fagfilmene viser korte historier fra virkeligheten og kommentarer fra personer som driver med fag- og yrkesopplæring. De illustrerer momenter som er beskrevet i temaheftet, skaper gjenkjenning og kan brukes som konkrete caser for å drøfte ulike utfordringer ved å ha lærling eller lærekandidat. De viser også praksis fra bedrifter og instruktører som har et bevisst forhold til det å jobbe med lærlinger. Triggerfilmene er laget for å provosere til diskusjon, og viser enkelte sider av opplæringsvirksomheten på en humoristisk eller fokuserende måte. Bruk av undervisningsfilmer krever konsentrasjon fordi de representerer en relativt konsentrert mengde informasjon, og fordi de skal gi deltakerne et felles utgangspunkt for diskusjoner. Samtidig gir de god trening i observasjon, og du kan be deltakerne ha følgende spørsmål i bakhodet når de ser filmene: Hva er det faglige budskapet her? Hvilke utfordringer reiser det for meg som faglig leder, instruktør, yrkesfaglærer eller prøvenemndsmedlem? Hvilke konsekvenser vil det få for min praksis? 8

9 Filmene kan ses flere ganger, du kan stoppe underveis ved relevante poeng, og du må oppsummere diskusjonene og trekke tråder til sentrale problemstillinger innenfor dette temaet. Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha i fokus i arbeidet med temaet Å være lærebedrift roller og oppgaver : Hva innebærer det å være en god og oppdatert lærebedrift? Hvilken betydning har det for din bedrift å ha lærlinger og lærekandidater? Hvem har ansvar for hva i fagopplæringen? Hvem kan en instruktør i bedrift samarbeide med? Hvilke grunnlagsdokumenter må lærebedriften forholde seg til ved opplæring av lærlinger og lærekandidater? Hva vil være en god måte å ta imot lærlinger og lærekandidater på? Hvordan skaper man et godt læringsmiljø? Hva bestemmer hvilke arbeidsoppgaver lærlingene eller lærekandidatene kan være med på til enhver tid? Hvordan kan vi trekke lærlingene og lærekandidatene med i det lokale planarbeidet? 9

10 5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis før møter eller samlinger (som grunnlag for felles refleksjon på samlingen): 1. Finnes det en oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder opplæring av lærlinger og lærekandidater i din bedrift? (Ta den med til samlingen.) 2. Tenk gjennom: Hvordan fungerer fordelingen og samarbeidet internt i bedriften pr. i dag? Hva kan eventuelt forbedres? 3. På hvilken måte tar dere imot nye lærlinger og lærekandidater, og hva er grunnen til at dere gjør det på den måten? 4. Hva tenker du om påstanden det å være lærebedrift er et samfunnsansvar? Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Hva er en god lærebedrift? Hva er din bedrifts sterke sider i bedriftsopplæringen? Hva kan din bedrift bli bedre på? Hvem kan være naturlige samarbeidspartnere utenfor bedriften, og hva kan de eventuelt bidra med for å hjelpe din bedrift med å gi en tilfredsstillende opplæring? 2. Hvordan bør opplæringen organiseres for å utvikle gode fagarbeidere? Hva kjennetegner en god fagarbeider i ditt fag? Hvordan kan opplæringen i din bedrift tilrettelegges slik at den blir relevant både for lærlingen eller lærekandidaten, bedriften og samfunnet? Hva skal lærlingen og lærekandidaten være med på å bestemme? Hvordan kan din bedrift tilrettelegge for lærlingmedvirkning? 10

11 3. Se fagfilm 1 De første 14 dagene og triggerfilmen En god start. Kom med forslag til hvordan dere kan organisere mottak av lærlinger eller lærekandidater i din bedrift. Det er viktig å finne balansen mellom å støtte og å utfordre lærlingen og lærekandidaten. Hva gjør dere for å utvikle et godt læringsmiljø som ivaretar disse hensynene? 4. Se fagfilm 9 Samspillet skole-bedrift. Skolen peker på verdien i å ha elever utplassert og bedriften peker på at de er avhengig av skolen. Diskuter hvordan lærebedrift og skole kan samarbeide for å skape en best mulig fagopplæring. 5. Se introduksjonsfilmen Proff fagopplæring - hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften. Diskuter fordeler med det å ha lærling eller lærekandidat. Gi eksempler på hvordan du kan kartlegge lærlingens eller lærekandidatens læreforutsetninger (kompetanse, interesser og behov). Hvordan kan din bedrift ta hensyn til resultatet av kartleggingen i den daglige opplæringen i bedrift? 6. Se introduksjonsfilmen Bibbis frisør presentasjon av en lærebedrift. Hva slags betydning har planer i forbindelse med tilrettelegging av god opplæring? 7. Se introduksjonsfilmen Toyota Oppsal presentasjon av en lærebedrift. En fadderordning er et tiltak for lærlinger, lærekandidater og nye medarbeidere i en del bedrifter. Hva ønsker man å oppnå med en slik ordning, og hvilke utfordringer gir det å ha en fadderordning? 8. Se triggerfilmen Viktig at jeg er et godt forbilde. Diskuter instruktørens rolle i filmen i lys av hva du/dere legger i det å være et godt forbilde. 9. Se triggerfilmen Alt dette papiret. Hva slags systemer trenger lærebedriften for å kunne dokumentere at det gjennomføres en forsvarlig opplæring? Hva slags rolle skal lærlingen og lærekandidaten spille i planleggingen av egen opplæring? 10. Se triggerfilmen Relevante oppgaver. Hva slags betydning har valg av arbeidsoppgaver og instruktørens holdninger for lærlingen eller lærekandidatens motivasjon og mestring? 11

12 Eksempel på oppgave som kan gis etter samlingen (eventuelt mellom samlingene): Lag en årsplan for læreløpet der intensjonene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir ivaretatt. Noen stikkord: mottak, arbeidsmiljøtiltak (HMS), underveisvurdering, medvirkning, progresjon. 12

13 6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13

14 Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14

15 7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15

16 8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16

17 17

18 18

19 9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19

20 «Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20

21 Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21

22

23

24 Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS

Kurslederhefte Tema 3

Kurslederhefte Tema 3 Kurslederhefte Tema 3 Tilpasset opplæring Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning,

Detaljer

Kurslederhefte Tema 4

Kurslederhefte Tema 4 Kurslederhefte Tema 4 Bedriften som lærested Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning,

Detaljer

Kurslederhefte Tema 6

Kurslederhefte Tema 6 Kurslederhefte Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning,

Detaljer

Kurslederhefte Tema 2

Kurslederhefte Tema 2 Kurslederhefte Tema 2 Læreplanen i bruk Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning,

Detaljer

Kurslederhefte Tema 5

Kurslederhefte Tema 5 Kurslederhefte Tema 5 Instruksjon og veiledning Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning,

Detaljer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer «Den gode sirkel» og de mange ressurser Introduksjonsfilmer 1, 9 6, 7, 8 7 1 Fag- og svenneprøve 2

Detaljer

Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling

Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling Etterutdanningsmateriell for aktørene i fag- og yrkesopplæring Om bakgrunnen, rammene og oppbyggingen av materiellet Etterutdanningsmateriell for aktørene

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Tilpasset opplæring Tema 3

Tilpasset opplæring Tema 3 Tilpasset opplæring Tema 3 Metoder for å tilpasse opplæringen etter lærlingen og lærekandidatens evner og forutsetninger Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift? Fagstolthet Fellesskap - Forbedring - Nøkler til vurdering i bedrift? Førstelektor Hæge Nore 29.11.2011 Min bakgrunn for å snakke om dette temaet Mange prosjekter knyttet til læring i bedrift med tett

Detaljer

Å være lærebedrift roller og oppgaver Tema 1

Å være lærebedrift roller og oppgaver Tema 1 Å være lærebedrift roller og oppgaver Tema 1 En profesjonell arena for utvikling av framtidas fagarbeidere Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Følg med på læringen underveis

Følg med på læringen underveis Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Læreplanen i bruk Tema 2

Læreplanen i bruk Tema 2 Læreplanen i bruk Tema 2 Fra nasjonal læreplan til lokalt arbeid med interne og individuelle planer Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Å være lærebedrift roller og oppgaver

Å være lærebedrift roller og oppgaver Å være lærebedrift roller og oppgaver Tema 1 En profesjonell arena for utvikling av framtidas fagarbeidere Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Veiledning til bruk. Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen

Veiledning til bruk. Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Gruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no åpen del

Gruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no åpen del Gruppearbeid Digitalt verktøy på utdanning.no åpen del I dette gruppearbeidet skal vi jobbe med den delen av det digitale verktøyet som er tilgjengelig for alle. Verktøyet er integrert i utdanning.no og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Kvalitet i fagopplæringen Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til at elever

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

Fag- og svenneprøve Tema 7

Fag- og svenneprøve Tema 7 Fag- og svenneprøve Tema 7 Fag- og svennebrev - et kvalitetsstempel Prøve- og klagenemndas oppgaver fra begynnelse til slutt Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Instruksjon og veiledning Tema 5

Instruksjon og veiledning Tema 5 Instruksjon og veiledning Tema 5 Veiledningssamtale som grunnlag for kommunikasjon, relasjonsbygging og målrettede samtaler Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering

Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering NB! Kopiunderlag Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering Planlegning av arbeidsoppdrag. Skjemaene du finner i dette hefte kan du bruke som et hjelpemiddel slik at du

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Målgruppene i vår kompetanseplan «Løfter vi lærerne, løfter vi elevene..» (Strategi for videregående

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Vurdering og dokumentasjon Tema 6

Vurdering og dokumentasjon Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Tema 6 Underveisvurdering for læring og sluttvurdering av læring knyttet til opplæring i bedrift Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER metode og system for opplæring og vurdering Skulpturlandskap Nordland, Lødingen "Øye i stein" 2 Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Bedriften som lærested Tema 4

Bedriften som lærested Tema 4 Bedriften som lærested Tema 4 Arbeid og læring hånd i hånd Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Bedriftssupport Bergen Fokus på utvikling og muligheter. Medarbeidersamtalen. Gull verd både for leder og medarbeider. www.bsbergen.

Bedriftssupport Bergen Fokus på utvikling og muligheter. Medarbeidersamtalen. Gull verd både for leder og medarbeider. www.bsbergen. Medarbeidersamtalen Gull verd både for leder og medarbeider Bedriftssupport Bergen in a nutshell BEDRIFTSSUPPORT BERGEN Bedriftsutvikling Kvalitetsstyring HMS Organisasjonsutvikling Internanalyser Måling

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Instruktør i lærebedrifter. Lærlingens viktigste støttespiller

Instruktør i lærebedrifter. Lærlingens viktigste støttespiller Instruktør i lærebedrifter Lærlingens viktigste støttespiller Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2010 Opplag: 20.000 Layout: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto Trykk: Sandnes Trykkeri

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Vurdering for læring Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Bilfagene: Bjørkelangen, Bleiker, Rud, Strømmen og Ås videregående skoler. Opplæringskontoret

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Hæge Nore, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus PN sikrer kvalitet på fagkompetansen!

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Veiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng

Veiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng Veiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng For personer som er, eller ønsker å bli instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift. Opptakskrav Formelle

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer