Kurslederhefte Tema 2

Transkript

1 Kurslederhefte Tema 2 Læreplanen i bruk Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

2 Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen

3 Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg arbeid med læreplanverket. Hvordan ansvarlige for etterutdanningen kan tilrettelegge for læreplanforståelse, for å etablere en felles tolkning av kompetansemål og for å stimulere til lokalt planarbeid. 3

4 Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud knyttet til læreplanen i bruk Yrkespedagogiske prinsipper Planlegging og oppstart av møter og kurs Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Eksempler på praktiske oppgaver Vurdering av læring Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene

5 1 Mål og målgruppe for etterutdanning knyttet til læreplanene i Kunnskapsløftet Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: bruke læreplanverket i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring gjøre rede for sentrale føringer for læreplanene i Kunnskapsløftet konkretisere kompetansemålene og velge relevante arbeidsoppgaver og læringsoppdrag utarbeide lokale planer for opplæringen samarbeide med elever og lærlinger i justering og tilpassing av de lokale planene Målgrupper Etterutdanningen er primært rettet mot opplæring i bedrift og tar utgangspunkt i læreplanene for Vg3. Målgruppen vil derfor først og fremst være faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Det skal imidlertid være helhet og sammenheng i hele fag- og yrkesopplæringen og en god utvikling av kompetanse fra Vg1 til Vg3. Samtidig skal lokale planer i faget prosjekt til fordypning ta utgangspunkt i Vg3- læreplanene. Målgruppen vil derfor også omfatte yrkesfaglærere og for dem vil vekten spesielt ligge på samarbeid om planer for prosjekt til fordypning og analyse av Vg3-læreplaner. Prøvenemndene skal både lage oppgaver og vurdere kompetanse i tråd med Vg3- læreplanene. Etterutdanning innen læreplanforståelse og lokal tilpassing vil derfor også være aktuelt for prøvenemnder og klagenemnder. Målgruppene har ulike behov. Det stiller krav til organisering og tilrettelegging av opplæringen. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 7. 5

6 2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6

7 3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha elever og lærlinger din styrke som lærer eller instruktør en person som betyr mye for deg akkurat nå en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7

8 4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: fagfilm 2: Tilpasset opplæring fagfilm 4: Veiledning og vurdering underveis i læretiden fagfilm 5: Halvårsvurderingen fagfilm 7: Fag- og svenneprøven. Veien mot mål NB: Det er ikke utarbeidet noen fagfilm spesielt for dette temaet. Læreplanene er et viktig grunnlag for alle prosesser i læretiden. triggerfilmene Alt dette papiret og Relevante oppgaver temahefte 2: Læreplan i bruk presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekortene Kompetanse, Tenk SMART og Lokalt planarbeid Opplæringen bygger på yrkespedagogiske prinsipper, og materiellet brukes ut fra de kompetansebehovene deltakerne har, og de spørsmålene de stiller ut fra sitt ståsted. Etterutdanningen skal både være nyttig og trivelig. Det gjelder også ved bruk av filmene. Still gjerne et spørsmål i forkant av visningen. Stopp opp ved poeng som har relevans for spørsmål og gi rom for undring hos deltakerne. Stopp opp ved forhold du mener bør diskuteres. Oppsummer og trekk tråder til viktige problemstillinger for temaet i etterkant. 8

9 Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha fokus på i arbeidet med temaet læreplaner: Hva innebærer det at læreplanene i Kunnskapsløftet er kompetansebaserte og ikke innholdsbaserte? Hvordan kan vi best integrere teori og praksis for å støtte lærlingene og lærekandidatene i utviklingen av yrkeskompetanse? Hva vil det si å konkretisere kompetansemål fra læreplanene i lokale planer? Hva kan være relevante oppgaver for utvikling av yrkeskompetanse på ulike tidspunkt i opplæringen? Hvordan sikrer vi progresjon i opplæringen fra skole til fag- eller svenneprøve? Hvordan vil vi trekke lærlingene og lærekandidatene med i det lokale planarbeidet? 9

10 5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis i forkant av møter eller samlinger: 1. Ta bilde(r) fra en arbeidsoppgave du vanligvis tar med deg lærlinger på alternativt en arbeidsoppgave du kan tenke deg å ha med lærlinger på. Lærere kan bruke oppgaver fra undervisningen. Forbered deg på å vise bildet/bildene på samling med andre instruktører og lærere. Samtidig skal du forklare hva man må kunne for å utføre en slik oppgave og, hva som kreves av den som skal utføre oppgaven. Vis til kompetansemål i den aktuelle læreplanen som du mener beskriver det eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal mestre. 2. Finn ut hva bedriften har av interne planer for lærlinger. Spør kolleger hva de trenger av planer for å kunne veilede lærlinger på en god måte. Spør lederne dine om hva de vet om læreplanverket i Kunnskapsløftet og hvilke konsekvenser det har for opplæringen av lærlinger. 3. Spør lærlingen(e) eller elevene om hvilke behov de har for hjelp til å tolke og forstå læreplanene. 4. Tenk igjennom hvordan dere bruker læreplanen for Vg3 opplæring i bedrift i dag. Har du spørsmål og kommentarer til planen? Hva ønsker du å drøfte med andre? 5. Gå igjennom arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner som utføres i bedriften for å sjekke om dere har produksjon og tjenester som kan dekke alle kompetansemålene i læreplanen. Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Deltakerne presenterer etter tur oppgave 1 ovenfor. Øvrige deltakere kommenterer eller ber om utdypning. Deretter kan deltakerne arbeide i faggrupper (eller innenfor tilnærmet samme fag) og sammenlikne beskrivelsene av krav til kompetanse i arbeidsoppgavene med kompetansemålene i Vg3-læreplanen. Hvilke mål dekkes? Samsvarer arbeidsoppgavene og kompetansekravene i bedriften med kompetansemålene i læreplanene? 10

11 2. Ta utgangspunkt i arbeidsoppgavene som deltakerne har presentert, og diskuter hvordan grunnleggende ferdigheter (å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og å bruke digitale verktøy) inngår i fagutøvelsen. Hvordan bør opplæringen av lærlingene gjennomføres med tanke på utvikling av nødvendige grunnleggende ferdigheter? 3. Velg ut et par kompetansemål fra en Vg3-læreplanen. Hva kan være aktuelle arbeidsoppgaver å ta med lærlinger på slik at de kan utvikle kompetanse i tråd med læreplanen? Bruk forslag til framgangsmåter som er beskrevet i temahefte 2 til å diskutere hvordan dere best kan utarbeide en lokal plan i bedriften. Hva er fordeler og ulemper ved å ta utgangspunkt i arbeidsoppgavene i bedriften når planen skal lages? Hva er fordeler og ulemper ved å ta utgangspunkt i kompetansemålene? 4. Gruppearbeid med oppsummering: En god plan i lærebedriften bør inneholde 5. Elev- og lærlingmedvirkning er et prinsipp for opplæringen etter Kunnskapsløftet. Hvordan kan vi ivareta dette i det lokale planarbeidet? 6. Se fagfilm 2 og konsentrer diskusjonen omkring: a. hva som bestemmer jobbene de får i løpet av dagen (Toyota) b. hvordan sammenhengen er mellom de faglige spørsmålene som stilles og læreplanen for faget c. betydningen av å ha faste rutiner for oppfølging av lærlinger gjennom året (Wist last og buss) d. betydningen av å planlegge oppfølgingssamtaler og legge til rette for framdrift mht. mestring (Bibbis frisør) 7. Se fagfilm 4 og konsentrer diskusjonen omkring ett av spørsmålene: a. Hvordan sikrer bedriftene at lærlingene kommer i mål før fagprøven slik at de lærer det de skal i henhold til læreplanen? b. Hvordan kan man planlegge veiledning og oppfølging og samtidig være åpen for det umiddelbare (bydel Gamle Oslo)? c. Hvordan kan lærlinger påvirke egen opplæringsplan? 11

12 8. Se fagfilm 5 og diskuter: a. Hvordan brukes læreplanene i halvårsvurderinger? 9. Se fagfilm 7 og diskuter: a. Hvordan kan bedriftene bruke læreplanene knyttet til prøver underveis i læretiden? 10. Se triggerfilmen Alt dette papiret og diskuter: a. Hvordan møter vi slike argumenter når læreplanen er en forskrift? b. Hvordan sikrer vi at lærlingen får medvirke i planlegging og vurdering av egen opplæring? 11. Se triggerfilmen Relevante oppgaver og diskuter: a. Hva slags oppgaver er det lurt å gi nye lærlinger? b. Hvordan sikrer vi at oppgavene bidrar til motivasjon og mestring fra dag én? Eksempler på oppgaver som kan gis mellom samlinger: 1. Samarbeid med ledere og andre instruktører i bedriften om å lage utkast til intern plan for opplæringen. Det kan være en grovplan for hele læretiden som viser hvordan lærlingen beveger seg gjennom bedriften og i ulike avdelinger, og med ulike arbeidsoppgaver i tråd med læreplanen. Det kan også være en mer detaljert plan for en periode. 2. Diskuter og lag et forslag til revidert periodeplan sammen med lærlingen slik at planen ivaretar lærlingens behov og samtidig inneholder konkrete læringsmål for hva lærlingen skal lære i denne perioden. 3. Gjennomfør en vurderingssamtale med lærlingen der grunnlaget for samtalen er kompetansemålene i læreplanen og den lokale opplæringsplanen eller periodeplanen. Skriv logg fra samtalen og presenter den på neste samling. 12

13 6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13

14 Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14

15 7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15

16 8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16

17 17

18 18

19 9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19

20 «Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20

21 Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21

22

23

24 Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS