Kurslederhefte Tema 4

Transkript

1 Kurslederhefte Tema 4 Bedriften som lærested Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

2 Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen

3 Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg bedriften som lærested. Hvordan bedriften kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø? Hvordan kan skole og bedrift samarbeide for å etablere helhet og sammenheng gjennom hele grunnopplæringen fram til fageller svennebrev, eller kompetansebevis. 3

4 Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud i bedriften som lærested Yrkespedagogiske prinsipper Planlegging og oppstart av møter og kurs Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Eksempler på praktiske oppgaver Vurdering av læring Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen Om begrepsbruk og HMS i filmene

5 1 Mål og målgruppe for etterutdanning i bedriften som lærested Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: lage oversikt over læringsmuligheter for elever, lærlinger og lærekandidater i egen bedrift legge til rette for et godt læringsmiljø diskutere læringskvaliteter i bedriften med kolleger og lærlinger foreslå relevante arbeidsoppgaver for elever i prosjekt til fordypning samarbeide med videregående skole om organisering og tilrettelegging av fag- og yrkesopplæring i et helhetlig fireårig løp samarbeide med lærere på ungdomstrinnet om yrkes- og utdanningsvalg Målgrupper Etterutdanningen er primært rettet mot faglige ledere og instruktører. De må være bevisst på læringsmulighetene i bedriften og sørge for et godt arbeids- og læringsmiljø. Faget prosjekt til fordypning krever imidlertid tett samarbeid mellom skoler og bedrifter, slik at yrkesfaglærere er en sentral målgruppe for dette temaet sammen med de andre aktørene i fag- og yrkesopplæringen. 5

6 2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6

7 3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha elever, lærlinger eller lærekandidater bedriftens styrke som læringsarena din styrke som instruktør eller faglig leder en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7

8 4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: Fagfilm 1: De første 14 dagene. Om møtet mellom lærling og bedrift. Fagfilm 3: Hvordan skape et godt læringsmiljø? Fagfilm 9: Samspillet skole bedrift. Triggerfilmene En god start, Relevante oppgaver, Arbeid? Nei dette er en livsstil!, Respekt for brukeren og Vi må ta ansvar Temahefte 4: Bedriften som lærested Temaheftet 1 Å være lærebedrift roller og oppgaver er også relevant for dette temaet presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekort Opplæringen bygger på yrkespedagogiske prinsipper, og materiellet brukes ut fra de kompetansebehovene deltakerne har, og de spørsmålene de stiller ut fra sitt ståsted. Etterutdanningen skal både være nyttig og trivelig. Det gjelder også ved bruk av filmene. Still gjerne et spørsmål i forkant av visningen. Stopp opp ved poeng som har relevans for spørsmål og gi rom for undring hos deltakerne. Stopp opp ved forhold du mener bør diskuteres. Oppsummer og trekk tråder til viktige problemstillinger for temaet i etterkant. 8

9 Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ta opp i arbeidet med temaet bedriften som lærested: Hva er bedriftens styrke som læringsarena i fag- og yrkesopplæringen? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hvordan kan skole og bedrift samarbeide om fagopplæring i regionen? Hva er intensjonene med faget prosjekt til fordypning? Hvordan kan skoler og bedrifter samarbeide om å realisere disse intensjonene? Hvordan kan vi sikre helhet og sammenheng gjennom hele det fireårige utdanningsløpet? 9

10 5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Oppgaver som kan gis i forkant av møter eller samlinger: 1. Tenk igjennom hva det er elever og lærlinger kan lære i din bedrift som de ikke kan lære på skolen. 2. Diskuter med kolleger og lærlinger hva det er som særpreger arbeids- og læringsmiljøet i bedriften. 3. Spør kolleger og ev. elever i bedriften hvordan de jobber med prosjekt til fordypning. 4. Finn ut hvilke partnerskapsavtaler bedriften har med skoler i nærheten. Oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Gruppediskusjon: Styrker og svakheter ved bedriften som lærested (basert på oppgave 1 ovenfor). 2. Drøft hensiktsmessige samarbeidspartnere og møteplasser i et lokalt nettverk for utvikling av fag- og yrkesopplæringen. 3. Se fagfilm 1 De første 14 dagene. Om møtet mellom lærling og bedrift. I sekvensen fra Optimar møter vi en lærling som signaliserer at han er usikker på om han mestrer arbeidsoppgavene. Diskuter hvordan bedriften kan legge forholdene til rette for at lærlingen får oppgaver som er tilpasset hans forutsetninger, og hva som må til for å stimulere lærelyst og pågangsmot. I sekvensen fra Nortura ser vi at bedriften vektlegger betydningen av å avklare forventninger. Diskuter hvilke forventninger dere vil være tydelige på i møte med nye elever, lærlinger og lærekandidater. 10

11 4. Se fagfilm 3 Hvordan skape et godt læringsmiljø? Diskuter hva som kjennetegner læringsmiljøet i de ulike bedriftene. Diskuter hvordan dere kan bidra til utvikling av et godt læringsmiljø i egen bedrift eller skole. 5. Se fagfilm 9 Samspillet skole bedrift. Diskuter nytteverdien av et godt samarbeid og momenter som bør være med i en samarbeidsavtale mellom skole og bedrift (partnerskapsavtale). 6. Se triggerfilmen En god start. Diskuter instruktørens rolle i oppstarten av læretiden. Hva mener dere det er viktig å signalisere til lærlingen? 7. Se triggerfilmen Relevante oppgaver. Diskuter hvilke krav som bør stilles til relevante oppgaver. Diskuter de etiske dilemmaene filmen reiser. Er det noe som er uakseptabelt? 8. Se triggerfilmen Arbeid? Nei dette er en livsstil! I enkelte bransjer er det av og til behov for å gå ut over vanlige arbeidstidsrammer. Hvordan kan slike situasjoner håndteres på en ryddig måte overfor lærlinger og lærekandidater? 9. Se triggerfilmen Respekt for brukeren. I filmen snakker instruktøren om å introdusere lærlingen for virkeligheten. I slike sammenhenger blir instruktøren en rollemodell. Hvilke situasjoner i filmen var uheldige, og hvordan kunne instruktøren ha opptrådt annerledes? 10. Se triggerfilmen Vi må ta ansvar. I denne filmen møter vi flere yrkesetiske dilemmaer. Diskuter hvordan vi kan forberede lærlingene og lærekandidatene på å takle disse på en god måte. 11

12 Oppgaver som kan gis mellom samlinger: 1. Arbeidsgrupper eller faggrupper med representanter fra skole og bedrift: Lag utkast til lokale planer i Prosjekt til fordypning. 2. Kartlegg læringsmiljøet i bedriften. Hvor ligger utviklingspotensialet? Kom med forslag til tiltak. 12

13 6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13

14 Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14

15 7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15

16 8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16

17 17

18 18

19 9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19

20 «Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20

21 Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21

22

23

24 Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS