Kurslederhefte Tema 5

Transkript

1 Kurslederhefte Tema 5 Instruksjon og veiledning Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

2 Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen

3 Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg arbeid med instruksjon og veiledning. Veiledning er et verktøy for læring. Kunnskapsløftet forutsetter ulike typer veiledningssamtaler. Observasjon, kommunikasjon, samtale- og spørreteknikker danner et generelt grunnlag for veiledning og instruksjon. Hvordan kan etterutdanningen bidra til å videreutvikle ferdigheter i instruksjon og veiledning? Hva innebærer en veilederrolle i tråd med føringene i Kunnskapsløftet? 3

4 Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud innen instruksjon og veiledning Yrkespedagogiske prinsipper Planlegging og oppstart av møter og kurs Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Eksempler på praktiske oppgaver Vurdering av læring Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene

5 1 Mål og målgruppe for etterutdanning innen instruksjon og veiledning Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: bruke observasjon som grunnlag for veiledning og instruksjon bruke spørreteknikker som stimulerer lærlingen og lærekandidaten til deltakelse kartlegge lærlingens og lærekandidatens forutsetninger for å delta i ulike typer arbeidsoppdrag gjennomføre instruksjon på en systematisk måte legge til rette for lærlingen og lærekandidatens medvirkning i opplæringen stimulere lærlingen og lærekandidatens kompetanse til å vurdere eget arbeid Målgrupper Etterutdanningen er primært rettet mot opplæring i bedrift og tar utgangspunkt i lære planene for Vg3. Dette temaet er imidlertid relevant for alle som jobber med fag- og yrkesopplæringen i skole, i bedrift og hos skoleeier. Delene om observasjon, spørre teknikker, samtaleteknikker osv. vil ha generell relevans, men må til pas ses ulike situasjoner. Det betyr at opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at ulike grupper kan jobbe med en case som representerer egen virkelighet. 5

6 2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6

7 3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha elever og lærlinger din styrke som lærer eller instruktør en person som betyr mye for deg akkurat nå en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7

8 4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: fagfilm 3: Hvordan skape et godt læringsmiljø fagfilm 4: Veiledning og vurdering underveis i læretiden fagfilm 6: Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål triggerfilmene Viktig at jeg er et godt forbilde, Det er lov å gjøre feil, men, En god start og Relevante oppgaver temahefte 5: Instruksjon og veiledning presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekort Materiellet brukes i samspill med deltakerne. Det kan derfor være lurt å kartlegge hvilke kompetansebehov deltakerne har, og utfordre dem til å komme med spørsmål ut fra sitt ståsted. Fagvideoene forteller historier fra virkeligheten samtidig som de illustrerer ulike sider av de temaene som denne etterutdanningen dekker. De kan være et godt hjelpemiddel til å illustrere momenter som er beskrevet i temaheftet. De viser hvordan veiledning og instruksjon kan foregå i virkeligheten, og de skaper gjenkjenning. Triggervideoene er laget for å provosere til diskusjon, og viser enkelte sider av opplæringsvirksomheten på en humoristisk eller fokuserende måte. Bruk av undervisningsfilmer krever konsentrasjon fordi de representerer en relativt konsentrert mengde informasjon, og fordi de skal gi deltakerne et felles utgangspunkt for diskusjoner. Samtidig gir filmene god trening i observasjon, og du kan be deltakerne ha følgende spørsmål i bakhodet når de ser filmene: Hva er det faglige budskapet her? Hvilke utfordringer reiser det for meg som faglig leder, instruktør, yrkesfaglærer eller prøvenemndsmedlem? Hvilke konsekvenser vil det få for min praksis? Filmene kan ses flere ganger. Du kan stoppe underveis ved relevante poeng, og du kan oppsummere og trekke tråder til viktige problemstillinger innenfor dette temaet. 8

9 Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha i fokus i arbeidet med temaet instruksjon og veiledning: Hvordan vil du gå fram for raskest mulig å bli kjent med lærlingens, lærekandidatens eller elevens erfaringer, interesser og forestillinger om yrket? Setter du mål for dine veiledningssamtaler? Hvordan kan du vurdere resultatet av samtalene? Hva kan du gjøre for å utvikle tillit og trygghet mellom deg og lærlingen eller lærekandidaten? Hvilke læringssituasjoner egner seg spesielt godt for veiledning i ditt fag? Hva kan du gjøre for å sikre deg at du blir riktig oppfattet når du veileder, instruerer eller gir tilbakemeldinger? Tenk på situasjoner der du selv fikk ros. Hvordan virket det på deg? På hvilken måte bruker du ros som virkemiddel for å stimulere pågangsmot og arbeidslyst? Det er krevende både å gi og å ta imot tilbakemeldinger, spesielt dem som utfordrer oss. Hva kan vi gjøre for å hindre at vi går i forsvarsposisjon når vi gir og mottar konstruktiv kritikk? Hvordan vil du gå fram som faglig leder dersom du blir kjent med at en instruktør opptrer nedsettende overfor lærlingen? Hvordan kan du invitere og oppmuntre lærlingen eller lærekandidaten til medvirkning i det daglige arbeidet? 9

10 5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis i forkant av møter eller samlinger: 1. Tenk gjennom ditt arbeid med elever og lærlinger. Beskriv kort en utfordring som du kan tenke deg å finne bedre løsninger på, og som du vil legge fram for to andre deltakere når dere samles. 2. Forbered og prøv ut en enkel instruksjonsoppgave på egen arbeidsplass som du senere kan demonstrere for de andre deltakerne når dere møtes. 3. Planlegg og gjennomfør en forventningssamtale med en lærling. Noter de viktigste spørsmålene du stilte, og hvordan de virket på lærlingen. Del erfaringer når du kommer på samling. 4. Hva gjør du for å sikre systematikk, gradvis utvikling mot mer krevende oppgaver (progresjon) og oppfølging i forbindelse med samtaler du gjennomfører i læretiden eller deler av læretiden? Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Be deltakerne gå sammen tre og tre og presentere utfordringen fra oppgave 1 ovenfor. En i gruppen lytter og bruker åpne spørsmål for å kartlegge og forstå utfordringen best mulig i løpet av 5 10 minutter, samtidig som han/hun prøver å bidra til et godt samtaleklima. Tredjemann bruker punktene om spørreteknikk fra kap. 6 i temaheftet og gir tilbakemeldinger til den som kartla. Skift roller og gjenta øvelsen. 2. Be noen deltakere om å forberede en avgrenset instruksjonsoppgave som de kan demonstrere på samlingen. Del gruppen i to. Den ene halvdelen gir tilbakemelding på instruksjonen med utgangspunkt i det som står om gjennomføring av instruksjon i kap. 3 i temaheftet. Den andre halvdelen bruker kjennetegn på en god veiledningssamtale fra kap. 5 i temaheftet. Med disse som utgangspunkt vurderer de om tilbakemeldingen som den første gruppen gav på instruksjonen, hadde noen av kjennetegnene på den gode veiledningssamtalen. 10

11 3. Oppgave som kan drøftes i grupper: På hvilken måte legger du til rette for at lærlingen kan bli fortrolig nok til å ta opp personlige forhold i samtaler med deg? 4. Er det sider ved din kompetanse som det er vanskelig eller umulig å beskrive bare ved hjelp av ord? Hvordan kan vi gi elever, lærlinger og lærekandidater veiledning i arbeidsoppgaver det er vanskelig å beskrive med ord? 5. Tenk på situasjoner der du har opplevd å bli utsatt for avvisende eller sårende kommentarer som blokkerer videre dialog. Hva kunne vært gjort for å unngå en slik situasjon? 6. Hva kan du gjøre for å utvikle tillit og trygghet mellom deg og lærlingen eller lærekandidaten? 7. Ta utgangspunkt i en konkret instruksjonsoppgave. Skriv ned noen viktige forhold du ville sjekket på forhånd. 8. Se fagfilm 4 Vurdering og veiledning underveis i læretiden. Del 1 Bibbis frisør: Hva legger instruktøren vekt på i forbindelse med læringsarbeidet? Hva slags betydning har dokumentasjonen for læringsarbeidet? Del 2 Wist last og buss: Hva kjennetegner en god instruktør? Hva kunne vært gjort for eventuelt å forbedre dialogen mellom instruktør og lærling? Del 3 Bydel Gamle Oslo: Her ser vi hvordan lærlingen får medvirke i planleggings- og veiledningsarbeidet. Hvordan legger instruktøren til rette for det? Hva slags funksjon kan en logg ha i læringsarbeidet? Del 4 Brunvoll: Hva kjennetegner et godt samarbeid mellom instruktør og lærling? Hva er viktig i instruktørrollen for å skape godt klima for kommunikasjon? 11

12 9. Se fagfilm 6 Den gode samtalen. Samtalene vil dreie seg om litt forskjellige ting. a) Hos Wist last og buss er det sentrale å sjekke framgangsmåte ved og forståelse av en bestemt arbeidsoppgave. Hvilke spørsmål synes du er gode, og hvilke ville du ha stilt på en annen måte? Skriv ned de alternative måtene å spørre på. b) Hos Bibbis frisør bruker instruktøren en case som forutsetter at lærlingen må se ulike utfordringer i sammenheng med hverandre. Her står utvikling av helhetlig forståelse i sentrum. Hva synes du instruktøren gjør bra her? Er det noe du ville gjort annerledes? c) Det tredje klippet viser en samtale om lærlingens utvikling av faglig selvstendighet og selvtillit. Hva er utfordrende ved så personlige samtaler? Hva slags betydning har slike samtaler for utvikling av gode fagarbeidere? d) Samtalen hos Brunvoll handler om å sikre at kostbare feil unngås. Hva slags virkemidler bruker instruktøren for å si fra og forebygge på en positiv måte? e) Finner du spørsmål eller kommentarer i disse samtalene som bidrar til kartlegging, konkretisering, avgrensning, oppsummering, utfordring, planlegging eller handling? f) Legg merke til kroppsspråket til instruktørene. Hva er gode signaler? Er det noe du ville ha gjort annerledes? Blir det uttrykt anerkjennelse og respekt? g) I samtalen hos To rom og kjøkken påpeker instruktøren hva som er viktig når man skal gi kritikk. Er du enig? Er det flere momenter som bør med i forbindelse med konstruktiv kritikk? 10. Se triggerfilmen Viktig at jeg er et godt forbilde. Hva er viktig når man skal utøve en profesjonell instruktørrolle? 11. Se triggerfilmen Det er lov å gjøre feil, men Hvordan bør man håndtere feil som blir gjort av lærlingen? 12. Se triggerfilmen En god start. Instruktøren sier det er viktig å gi av seg selv. Hva betyr det i praksis? På hvilken måte vil du utfordre lærlingene for å bli kjent med dem? Finner du eksempler på kroppsspråk og tonefall som du mener er uheldig? 13. Se triggerfilmen Relevante oppgaver. Hva slags holdninger gir instruktøren uttrykk for overfor lærlingen? Hva er du enig eller uenig i? 12

13 6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13

14 Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14

15 7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15

16 8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16

17 17

18 18

19 9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19

20 «Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20

21 Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21

22

23

24 Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS