Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling - fra mandat via vurdering og praksis til resultat Våren 2014 -Pulje 2, 1. samling

Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform Noen teoretiske / forskningsbaserte momenter Mandater / overordnete føringer Initiering Implementering Institusjonalisering Kunnskapsgrunnlag / fra vurdering av skolens praksis til plan Systematisk arbeid for praktisk å sette i verk eller gjennomføre tiltak Fra prosjekt til drift / planmessig videreføring av prinsipper og arbeidsmåter Innsamling av data Vurdering av praksis Aktiv ledelse (skoleeier og skoleleder) Forankring / eierskap Plan for iverksetting Samarbeid, felles refleksjon; praksisfellesskap Kompetanseheving Lokal tilpassing Lojalitet til utviklingsarbeidet Veiledning Nettverk Vurderingsrutiner Kompetanseutvikling Vedlikeholdsrutiner Levering

Utviklingsarbeid i skolen Mandater / overordnete føringer (noen få momenter)

Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv (..) Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring

Stortingsmeld. nr 30 (2003-04) Kultur for læring Kva hemmar kultur for læring? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet - føyelege leiarar

Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget / styret * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet

Organisasjonsdeler som må spille sammen Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv

Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013

Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012-13 NTNU 14.06. 2013 13

Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform (1 (3)) Initiering Fra vurdering av skolens praksis til plan for iverksetting

Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft?

«Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)

Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))

Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

SWOT-analyse

Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ) ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - (Side 100-101)

Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

Lærende fellesskap Dialogbasert kvalitetsutvikling / Ansvarsdialog

Forankring fryder! «( ) identification motivates people more than information or abstract ideas.»

KISS!

Prosjektplan en momentoversikt Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler) Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål ) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Vedlikeholdsrutiner Diverse / kommentarer

Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform (2 (3)) Implementering Systematisk arbeid for praktisk å sette i verk eller gjennomføre tiltak

Læreres begrunnelser for valgene sine - Å kunne gi gode begrunnelser for valgene sine, er en del av det å være profesjonell, ( ). - ( ) lærerne bruker «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnas beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. - Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. - (Lærerne) synes å mangle et vokabular for sitt profesjonelle skjønn og etiske vurderinger. Deres egen privatmoral styrer valgene, ( ) Frøydis Oma, førsteamanuensis HiOA, Forskning.no, 10.03. 2014 (http://www.forskning.no/artikler/2014/mars/383199/print)

«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

Lokal tilpassing «One size doesn t fit all» Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. ( ) Standardløsninger er dømt til å feile. Dalin/Rolff -91

Ekstern veiledning «( ) external involvement is essential for success» (Fullan 2001)

Lærende nettverk / samarbeid med andre skoler Slike nettverk er en forutsetning for at det endringsarbeidet som gjøres på hver enkelt skole, blir holdt ved like, mener Hargreaves og Fink (2008)

Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform (3 (3)) Institusjonalisering Fra prosjekt til drift Planmessig videreføring av prinsipper og arbeidsmåter

Ambisiøse aspirasjoner / mål Leveringskart Reformvilje Innsats Endring uten virkning Status quo Forbedrete resultater Leveringskvalitet Vellykket levering Ambisiøse leveranser

Verdien av gode rutiner / vaner «Skoler er for lite byråkratiserte og rutiniserte.» ( ) «Gode vaner kan ( ) institusjonaliseres. «( ) «( ) det er for få gode vaner i skolens organisasjon.» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013

Utviklingsarbeid i skolen Kollektiv kapasitetsbygging i kommunen

Behov for kollektiv kapasitet i kommunen «It is possible for an individual school to become highly collaborative despite the district it is in, but it is not likely that it will stay collaborative. If the district does not foster collective capacity by design, it undermines it by default. We now know that schools will not develop if left to their own devices.» (Page 206)

Kom nærmere tettere dialog og samarbeid Skoleeier Administrativt nivå Skulelederne Lærerne Skoleeier Administrativt nivå Skulelederne Lærerne

Dialogmøte - Steinkjer kommune 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom administrativt skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Virksomhetsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøte Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både rådmannsnivå, avdelingsnivå og politisk nivå Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever, samt politisk representant Avdelingsleder har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap

Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

Rakne 5-7 Rakne 3 Ullr 4 Rakne 2 Aker salene

Møterom Høgskolen i Østfold: Ullr 4 Høgskolen i Hedmark: Rakne 3 Høgskolen i Telemark: Rakne 2 Høgskolen i Lillehammer: Aker 4 Universitetet i Oslo: Rakne 5-7 NMBU: Aker 1

Ungdomstrinn i utvikling Lokale forutsetninger Planarbeid Våren 2014 Pulje 2, 1. samling

SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

SWOT-analyse

SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v.?

SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker?

SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.

SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved?