Organisasjonsutvikling. som. kollektiv kapasitetsbygging

Transkript

1

2 Organisasjonsutvikling som kollektiv kapasitetsbygging Læringsmiljøprosjektet, Udir Pulje 3, 2. samling Gardermoen Svein-Erik Fjeld Svein-Erik Fjeld Læring og vekst

3 . «Vi bør ikke starte med antagelsen om at skolen kun kan styres gjennom detaljerte læreplaner, eller at hver enkelt lærer i faglig isolasjon skal bestemme sin egen undervisning» Morgenbladet april 2016

4 In almost every industry, in every aspect of life, it feels like the patterns of the past are being scrambled. Newsweek May 12, 2008

5 Den globaliserte kunnskapen Kunnskapen har ein enorm vekst i volum. Kunnskapen er meir mobil og blir delt av mange fleire enn før Han lever i stadig fleire individ; dei flyttar til nye stader, til nye utdanningsinstitusjonar, til nye arbeidsplassar, til nye land. Menneske som lever av kunnskap, leverer eit stadig større økonomisk bidrag til samfunnsøkonomien Han skaper meir konkurranse mellom nasjonane

6 Samfunnsutfordringer på 2000-tallet Natur Etnisitet Teknologi

7

8 HUMANISME OG KRISTENDOM - nokre grunnleggande verdiar * Menneseket er ansvarleg for eigne handlingar * Mennesket må få høve til å utvikle sitt potensiale * Mennesket kan handle på bakgrunn av kunnskap og refleksjon * Mennesket er i stand til å velje fritt og til å tenke rasjonelt * Mennesket søkjer meining * Mennesket er eit sosialt vesen... dersom det får høve til det Vi søkjer gjensidig respekt mellom likeverdige menneske

9 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

10 2016 Årets ord Postfaktasamfunnet Oxford Dictionaries: - «post-truth», -dvs. en tilstand der følelser og personlig tro påvirker opinionen I større grad enn objektive fakta gjør Nostalgi «The forgotten men» Merrian-Webster: - «surreal» - virkelighetsfjernt, drømmeaktig Alternativ sannhet

11 Emotisme - Det funker ikke for meg. - Har forsøkt det før, men det der passer ikke for meg / vårt trinn / mitt fag osv. - Det bare er sånn. Er det slik i skolen at vi har et rikt utviklet følelsesliv, men bare et svakt utviklet begrunnelsesliv?

12 Fra storting til verksted og klasserom

13 Å regulere utdanningen i et komplekst samfunn «Soft governance» / myk styring Staten Kommunen / fylkeskommunen Sentral kontrol (den planleggende staten) Selv-regulering, myk /«soft» styring (den evaluerende staten) Input / kjernemål Støtte fra sentrale myndigheter (f. eks. veiledning, videreutdanning, spredning av gode eksempler («best practices»), verktøy (f.eks. Ståstedsanalysen) Evaluering Resultat Lokalt selvstyre / Lokalt valg om hvordan nå målene Lokal evaluering Ekstern evaluering 14

14 Whole system reform Changing whole education systems for the better, as measured by student achievement, requires coordinated leadership at the school, local authority, and government levels. Systemwide reform becomes possible when educational leaders build collective capacity within schools and across the system. Michael Fullan: All Systems Go (2011)

15 Kom nærmere tettare dialog og samarbeid Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane

16 Kilde: estudie.no

17 Organisasjonsdeler som må spille sammen Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv

18 Praksis Organisasjon Lagbygging Mandat

19 Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn den organisatorisk sikringen som omgir ideen» NN

20 Skolekulturen et sunnhetsbarometer En samarbeidsorientert, undersøkende skolekultur, som er tuftet på individuell og felles refleksjon og kontinuerlig læring, er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis.

21 Skolekultur og endringsarbeid Skolekulturen er en nøkkelfaktor for skoleutvikling. Som regel vil det være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike utviklingstiltak skal forankres i skolen og bidra til varige og positive praksisendringer. (Berg 1999/Roaldset 2013)

22 Under overflaten. Det som skjer under overflaten. er den virkelige essensen i skolekulturen - ansattes grunnleggende antagelser, verdier og normer som bestemmer hvordan de reagerer på ulike initiativer i tillegg til deres mikropolitiske og personlige følelser de er preget av i deres arbeid. ((Etter Louise Stoll: School culture (2000))

23 (April 2014)

24 Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

25 Samspill - Læring «Skal man endre noe, er det like viktig å utvikle nye relasjoner mellom mennesker som det er å spre ny kunnskap til dem.»

26 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

27 Å lete etter det beste argumentet Den ikke-instrumentelle samtale Det eneste alternativ til formynderiet er samtalens mulighed (Villy Sørensen) Der findes intet alternativ.

28 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

29 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

30 Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 32

31 Lærende møter Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Det å være fri for ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å ha og ta ansvar Diskurs Spørsmålets pedagogikk

32 Samarbeid sterke og svake former Småprat og fortelling Utveksling av idear, anekdotar etc. Gjensidig hjelp vanlegvis når det blir bedt om assistanse Deling av materiell og undervisningsopplegg Reproduksjon av status quo Reproduksjon av status quo Felles arbeid Lærarar planlegg, underviser, vurderer og utviklar undervisningspraksisen sin saman Status quo bli utfordra Kompetanse-/ organisasjonsutvikling

33 «We do not learn from experience we learn from reflecting on experience».

34 One size doesn t fit all Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. ( ) Standardløsninger er dømt til å feile. Dalin/Rolff -91

35 Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.

36

37 «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkeskommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «

38 Skolen som løst koblete systemer Skolens formelle struktur (organisasjon, mål, vedtak, planer, ansvarslinjer) (Løs kobling) Skolens privatiserte operative kjerne (arbeidsprosesser og resultater) Delvis fritt etter: Jan Merok Paulsen Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner (2011)

39 «Kor e alle heltar hen?» Mange mange!! ypperlige nyskapinger i norsk skole! Men ofte!! er nyskapingene «drevet frem av den enkelte lærer eller grupper av lærere innenfor enkeltstående avdelinger, og der ble også kunnskapen lagret. Innovasjonene var ikke bare frikoblet fra skolens organisasjonsstruktur, men «beste praksis» ble også konvertert til lokal og delvis taus kunnskap ( ).» «( ) OECD s Talis studie fra 2008 dokumenterer at dette mønsteret lever i beste velgående i dagens norske skole ( ).» Delvis fritt etter: Jan Merok Paulsen Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner (2011)

40

41 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

42 Aktivitetspedagogikk Identitetsskapande vekselverknad Aktivitetspedagogikk Brei kompetanseutvikling / Heilskapelege læringssituasjonar (jf både fagleg og sosial kompetanse) Den enkelte eleven som deltakar Produksjon meir enn reproduksjon

43 Tydelig lederskap - «( ) det er en indirekte sammenheng mellom det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater.» - «( ) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater (Kilde: Forskning viser , Udir.)

44 Lærende nettverk / samarbeid med andre skoler Slike nettverk er en forutsetning for at det endringsarbeidet som gjøres på hver enkelt skole, blir holdt ved like, mener Hargreaves og Fink (2008)

45 Kollektiv kapasitet Gjeldende føringer i norsk skoleutvikling 2017 * Tiltakene skal ha elevenes læring og vekst som endemål * Få, prioriterte mål * Langsiktighet * Sammenheng og samspill mellom alle aktørene i sektoren * Sammenheng mellom de aktuelle tiltakene * Støtte framfor tilsyn / kontroll * Bruk av forskning, indikatorer og data * Aktive skoleeiere og støttende strukturer * Skolene som lærende organisasjoner * Styrking av skoleledelse * Styrking av lærernes kompetanse * Spredning av god praksis * Nettverk * Skolebasert kompetanseutvikling * Ekstern veiledning NB! Skoleeiers kompetanse

46 John Hattie-feber i norsk skole. (ingen skolepolitisk fasit eller en oppskrift) Men «Vi har igjen fått styrket antakelsen at vi ikke kan endre skolen ved å tilføre ressurser på enkeltomåder eller ved manipulering av enkeltvariabler (som pedagogisk metode, som lærerutdanning, som klassestørrelsen osv.) Kjell Skogen, prof. emeritus, UiO, Bedre skole )

47 Det frie mennesket i ansvarsfellesskap Pedagogikk Organisajon Elevenes læring og vekst Ledelse Profesjonsfellesskap

48 KISS!

49 Det er ikke umulig, og vi gir oss ikke!

50 Vi dannes til mennesker bare ansikt til ansikt, bare hjerte til hjerte Johan Heinrich Pestalozzi ( )

51 Svein-Erik Fjeld Tlf