Fra verdier til praktisk læringsarbeid

Transkript

1 Fra verdier til praktisk læringsarbeid DGS Nord Tromsø

2

3

4 In almost every industry, in every aspect of life, it feels like the patterns of the past are being scrambled. Newsweek May 12, 2008

5 Endring, endring 2070 Natur Etnisitet Bioteknologi Framtiden er åpen, mangetydig, uoversiktlig, forvirrende Tradisjonssamfunnet forvitrer; referensielt forfall

6 Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet er under dyptgripende forandring ( ). Fra Andy Hargreaves: Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN

7 «Skoleutvikling starter med å sette sammen noen enkle sannheter fra en kompleks virkelighet» (Rektor )

8

9 Human Capital Index According to the newly released Human Capital Report 2017, Norway has been ranked the best-performing country in the world when it comes to the training and education of its population.

10 Norsk skole pr 2018 Vi bekymrer oss for Lavt motiverte elever Variasjoner i grunnleggende ferdigheter Frafall i videregående skole Forskjeller mellom gutter og jenter Sosiale ulikheter reproduseres Manglende likeverdig opplæringstilbud til alle elever Forskjeller i lærerkompetanse/lærereffektivitet Forskjeller internt i den enkelte skole Sviktende pedagogisk ledelse på skole- og klassenivå Manglende kontinuitet i utvikling av grunnskolen Dårlig kontakt mellom nivåene i skolesystemet Osv., osv.

11 Tre utgangspunkt

12 Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))

13

14 Konstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn (jf R-94, L-97, K-06 etc.) I pedagogikken er det mest markante synet at den kunnskapen og dannelsen vi har som enkeltindivider, skaper / konstruerer vi selv i samspill med andre mennesker, natur og kultur.

15

16

17 Utdanning 9, 2017

18 Inspirasjon / verdipoesi / allmenndannelse vs nytte / byråkratprosa / spesialisering?

19 HUMANISME OG KRISTENDOM - nokre grunnleggande verdiar * Menneseket er ansvarleg for eigne handlingar * Mennesket må få høve til å utvikle sitt potensiale * Mennesket kan handle på bakgrunn av kunnskap og refleksjon * Mennesket er i stand til å velje fritt og til å tenke rasjonelt * Mennesket søkjer meining * Mennesket er eit sosialt vesen... dersom det får høve til det Vi søkjer gjensidig respekt mellom likeverdige menneske

20 Vi har ingen vanskelige elever. Vi har noen elever som har det vanskelig

21

22 Danning Børs og katedral Mandatet vårt Gje elevane grunnlag for å gjere gode val til beste for seg sjølve og andre både når det gjeld arbeid, medborgarskap og privatliv

23 Sosialisering Medborgarrolle Motkultur Medkultur Sertifisering Økonomisk effektivitet

24

25 Statens styringsform Behovet for nasjonal integrasjon og lokalt handlingsrom «For at skolen skal kunne møte utfordringene fra et mer kunnskapsdrevet samfunn, trengs et systemskifte, der styringen i større grad er basert på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og økt lokal handlefrihet» (s. 12) (SEF s understreking) (Stortingsmelding 30 ( )) «Regjeringen forventer at skoleeierne tar et sterkere ansvar for oppfølgingen av elevenes utbytte av opplæringen, men gir samtidig tilbud om mer støtte fra nasjonalt nivå» (s. 14) (SEF s understreking) (Stortingsmelding 31 ( ))

26 Statens styringsform Behovet for nasjonal integrasjon og lokalt handlingsrom «Det norske, desentraliserte utdanningssystemet forutsetter aktive og kompetente kommuner som kan bruke kunnskap om resultater til kvalitetsutvikling på sine skoler.» (S. 10) ( ) «Statens ansvar er å sette nødvendige rammer rundt det lokale handlingsrommet, men også å legge til rette for gode prosesser på skolene og i kommunene.» (S. 25) ( ) «Skoleeiere som lykkes, kjennetegnes av en aktiv dialog fra klasserom til kommunestyre.» (S. 31)

27 Udir. s støttesystem noen satsinger Bedre læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling Veiledning av nyutdannede lærere Rektorutdanning Styrerutdanning - barnehage Veilederkorpset Vurdering for læring Videreutdanning av ansatte i PPT Språkløyper Faglig etter- og videreutdanning for lærere FYR / Fellesfag yrkesretting relevans Hospitering skole arbeidsliv Veksling skole bedrift

28

29 Organisasjonsdeler som må spille sammen Ofte underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv

30 .. framtidens skole Morgenbladet april 2016 «Vi bør ikke starte med antagelsen om at skolen kun kan styres gjennom detaljerte læreplaner, eller at hver enkelt lærer i faglig isolasjon skal bestemme sin egen undervisning. Skolen er et kollektivt prosjekt.»

31 Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn den organisatorisk sikringen som omgir ideen» NN

32 Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

33

34 Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget / styret * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet

35 Skoleeierne. har ansvaret for å vurdere kvaliteten på opplæringen og til å ta initiativ til og gjennomføre nødvendige utviklingstiltak.

36

37 Skoleeigar sitt ansvar iflg. Opplæringslova * Finansiering av grunnopplæringa * Tenlege skoleanlegg * Oppfylling av elevane sine rettar * Kvalitetssikring og utvikling av opplæringstilbodet * Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a. tilsetjingsmynde og personalansvar) * Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing

38 Skoleeiers mulige handlingsrepertoar noen momenter * Årlige skolepolitiske meldinger * Holdningsarbeid, for eksempel antimobbing * Årshjul med milepæler * Kompetanseheving for ansatte * Dialogmøter med skolene * Egen kvalitetskomite for skole * Nasjonale prøver * Brukerundersøkelser * Sammenligning av skoler for analyse og prioritering * Hyppige politiske drøftinger om skole * Nye skolebygg og rehabilitering av gamle * Politisk vedtatt kvalitetsplan for skole 38

39 «Skoleeiers viktigste oppgave..... er å stimulere samspillet mellom skoleledere og lærere i arbeidet med å videreutvikle undervisningspraksis.» K.Roald, J.S. Jøsendal & G. Langfeldt i boka Skoleeier som kvalitetsutvikler (2012), s. 41

40

41

42

43 «Skoleledere ( ) er gode til å tilegne seg teori og ny kunnskap. De er også gode til å beskrive skolens egen praksis, de kjenner problemene og ser utfordringene. Men det er praksisen som ofte får lov til å styre» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

44 Rektorrolla Mangedimensjonale arbeidsoppgåver Motsetningsfylte forventningar frå ulike interessentar Krysspress Meir administrasjon enn ønskjeleg Stort arbeidspress vanlegvis Allmennt ønskje om pedagogisk leiing

45 Tydelig lederskap - «( ) det er en indirekte sammenheng mellom det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater.» - «( ) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater (Kilde: Forskning viser , Udir.)

46 Lederen som nøkkelperson En påstand.

47

48

49 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

50 Å være profesjonell.. Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for eget lærerarbeid, stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. (Jorunn Møller 1997)

51 Læreren som enkeltperson. «Vår personifisering av profesjonalitet har ikke ført oss noe sted. Investeringene i individet læreren i form av omfattende etter- og videreutdanning har stort sett vært bortkastet om vi vil elevene vel.» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

52 Læreren En visjon Engasjement for alle elevene Kunnskap om skolen som organisasjon og som samfunnsinstitusjon Bruk av varierte undervisningsmetoder som setter elevene i sentrum for egen læring Aktivt ansvar for å veilede og vurdere elevens læringsarbeid og resultater Kontinuerlig bedring av elevenes læringsresultater Kontinuerlig læring av egen praksis Systematisk samarbeid om pedagogisk praksis i et læringsfellesskap.

53

54 Eleven som ressurs «Skolens største ressurs, eleven, er den dårligst utnyttede. Den vanlige norske lærer mangler kunnskaper for å utnytte eleven som ressurs for egen læring.» Bjarne Dahl, Skoleforum 4-92

55 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn det læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

56 Elevsyn Eleven i sentrum - for hva? - Skolen bør definere sin base av verdier og insistere på disse. Hvis læreren insisterer på sin ansvarlighet, kommer hun/han til å stjele elevenes ansvarlighet fra dem. Det er umulig å være på elevenes side før de har en side å være på. Hvis ikke eleven blir deltaker, blir hun/han et offer.

57 «Den gode læring vokser og trives aller best i kollektiver, ( ).» ( ) ( ) dette poenget, som (m.a.) i (Michael) Fullans forskning myntes på makronivåene, på organisasjoners og samfunns utvikling, er like aktuelt på mikrofeltet, i møtet mellom elever og mellom elever og lærere.» (Side 102) (SEF s understreking)

58 Samarbeidslæring The Cooperative Learning Center at the University of Minnesota Roger T. Johnson David W. Johnson

59

60 Fra storting til verksted og klasserom

61 Lite avtrykk av Ungdomstrinn i utvikling ( ) «( ) forankringen hos lærerne er varierende, og det samme er implementeringen. Samtidig er det mange lærere som slutter opp om satsingen. Foreløpig er det likevel vanskelig å spore endringer i hvordan elevene opplever undervisningen, eller i elevenes skoleresultater.» (St,meld , s. 88)

62 Skolen som organisasjon vs skolens pedagogiske klasseroms- og verkstedsaktivtvitet Er det slik at tenkningen om og arbeidet med skolens utvikling og dermed om skolens ultimate resultat elevenes læring og vekst ofte stopper opp utenfor elevenes læringsarenaer?

63

64 Skoleutviklingsaktiviteter «Kom-nærmere»-strategien («sammenbindingsideen») Dialogmøte Eksternt blikk (nettverk, veiledning o.a.) Årshjul

65 Hovedkonklusjoner - Langsiktig og systematisk tilnærming - Felles forståelse av begrepet skoleeier - Et kvalitetssystem som fungerer - Transformering mellom politiske mål og elevenes læring - Kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen - Kvalifiserte og tydelige lærere og skoleledere

66 Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere!

67 Fasit- eller forhandlings- og undringskultur / forvaltnings- eller kvalitetskultur? Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet ( fasitkultur ) Mål, midler og resultater blir oppfattet som entydige og målbare størrelser Tro på det å finne klare svar på det man spør etter Skolenes ledelse sender entydige signaler nedover i systemet og venter entydig resultatinformasjon tilbake slik at avvik mellom mål og resultater kan korrigeres Styring (jf cockpit en) Ansvars-/omsorgsrasjonalitet ( forhandlings-/ undringskultur ) Organisasjonen er preget av flertydige og til dels motstridende mål. De berørte partene nærmer seg sin egen virkelighet i informerte, systematiske, spørrende og lærende fellesprosesser Ledelse (jf et sted dere ikke har vært før )

68 Lindås kommune - Dialogmøte (2012) Bakgrunn: temadag om skuleeigarskap i kommunestyret (mai 2012) og oppfølgjande vedtak om kommunen sitt arbeid med skuleeigarskap i juni 2012, Deltakarar: Repr. frå politisk nivå, skuleadministrasjonen, skuleleiarar, lærarar Frekvens: Tre pr skuleår Formkrav, forskning, status og så ein dialog om vegen vidare Tema som er handsama døme: 9a, skulebygg, tilstandsrapporten «Vi jobbar med utvikling av dialogmøta, både form og innhald» (AW )

69 Dialogmøte - Steinkjer kommune 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom administrativt skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Virksomhetsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøte Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både rådmannsnivå, avdelingsnivå og politisk nivå Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever, samt politisk representant Avdelingsleder har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap

70 Kunnskapsutviklande styringsdialog «( ) jamlege dialogmøte mellom skole- og kommunenivå er blitt stadig viktigare.» ---- «( ) rektorar som samhandlar mest aktivt med sine lærarteam, elevar, foreldregrupper og lokalmiljø, (er også) gjennomgåande mest opne for dialog med kommunenivået.» (Knut Roald 2012)

71 Lærende nettverk / samarbeid med andre skoler Slike nettverk er en forutsetning for at det endringsarbeidet om gjøres på hver enkelt skole, blir holdt ved like, mener Hargreaves og Fink (2008)

72 Veiledning Elleve internasjonale forskningsprosjekter ( ) viser at. «( ) in general, schools are more likely to achieve measurable improvements in student performance if they are connected to an external reform-assistance team than if they tryto go alone.» School Effectiveness and School Improvement (An International Journal of Research, Policy and Practice) June 2014

73 Karasjok kommune Resultatvurdering Analyse Prosessmøte hovedutvalg og rektor kvalitetsmelding Prosessmøte oppstart kvalitetsmelding, politikere, administrasjon, skole, foreldre, elever organisasjon Analyse av resultater, tiltak Kamil Øzerk analyse av resultater nasjonale prøver Gjennomføre elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen Gjennomføring av skolens lokale mobbeundersøkelse Prosessmøte kvalitetsmelding politikere, administrasjon, skole, foreldre, elever organisasjon Mål og Tiltak Gjennomgang av skolens utviklingsplan Skoleledelse, administrasjon, HTV Analyse resultater, tiltak Skolebasert vurdering *Politisk nivå *Skole adm. *Skoleledelse *Skolen Oppfølging Planlegging Vurdering forsvarlig system Skolebesøk, dialog Politisk behandling av kvalitetsmelding Dialog og Strategi

74 John Hattie-feber i norsk skole. (ingen skolepolitisk fasit eller en oppskrift) Men «Vi har igjen fått styrket antakelsen at vi ikke kan endre skolen ved å tilføre ressurser på enkeltomåder eller ved manipulering av enkeltvariabler (som pedagogisk metode, som lærerutdanning, som klassestørrelsen osv.) Kjell Skogen, prof. emeritus, UiO, Bedre skole

75

76 Profesjonsutviklingsaktiviteter Lærere lærer best på skolen - sammen Budskapet til lærere, skoleledere og politikere er klart: Prioriter aktiviteter i en konkret skolesammenheng, aktiviteter som er lokalt forankret, samarbeidsbaserte og konsentrerte om praksisutfordringer. Disse aktivitetene har størst positiv virkning på lærernes klasseromspraksis.

77 Lykke til videre!