V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning Formålet med undersøkelsen vr å krtlegge tnnlegers erfring med rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten før og etter et insentivbsert lønnssystem ble introdusert. Spørreundersøkelser ble gjennomført våren 2000 og 2011. Spørreskjem ble utrbeidet i smrbeid med Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Svrprosenten vr høy (95 % og 80 %). For hvert spørsmål kunne respondenten krysse v på en 5-punktsskl hvor 1 ngv det mest negtive og 5 det mest positive svret. Det ble forettt egen nlyse v de tnnleger som deltok både i 2000 og 2011. De nstte tnnlegene vr gjennomgående godt fornøyde med å jobbe med de prioriterte gruppene i Den offentlige tnnhelsetjenesten, og de fleste syntes det vr vstt psse tid til de ulike psientgruppene. De ller fleste vr fornøyde med å h regulert rbeidstid, flere vr fornøyde med inntekten i 2011 enn i 2000, men det vr færre som vr fornøyde med muligheten for videreutdnning. Det vr store negtive endringer i hvordn de nstte tnnleger oppfttet forhold i tilknytning til orgnisering og ledelse. Det vr de smme forhold som virket motiverende for å gjøre en høy innsts begge årene. Det ble også spurt om synspunkter på eksemplifiserte motforestillinger mot per cpit vlønning. En smlet vurdering tilsier t det ikke kn vises til negtive endringer i de nsttes syn på viktige sentrle rbeidsfold. Det nye lønnsprinsippet ble innført i en periode hvor tnnhelsen til brn og unge er blitt grdvis bedre til å være veldig god, noe som hr gitt plss til effektivitetsforbedringer uten t det hr gått ut over kvliteten. Per 1. jnur 2000 fikk lle tnnleger i Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold mulighet for å endre sin kontrkt fr fstlønn til en kombinert per cpit og fstlønnsvtle. Tilbudet ble først innført som en forsøksordning. Ordningen er nå blitt permnent. Et v målene med det nye vlønningssystemet vr å øke effektiviteten i tjenesten uten t det skulle gå ut over kvliteten i tjenestetilbudet (1). Den incentivbserte vlønningen ble evluert etter to år og g en effektivitetsgevinst på om lg 40 % uten t kvliteten ble svekket (2, 3). Det ble også forettt en undersøkelse v tnnlegenes syn på rbeidsforholdene ved innføringen v det nye lønnssystemet (4). Undersøkelsen omfttet både fktiske og ønskede rbeidsforhold. Fire v ti tnnleger vr tilfredse med dværende stilling. Premiering v innsts, nerkjennelse fr psienter og deres forestte og egen tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb vr de viktigste motiverende fktorer for høy innsts i jobben. Tnnlegene vr lite fornøyde med inntekten. En svensk studie hr undersøkt tilfredshet i jobben i profesjonelle orgnissjoner som tnnhelsetjenesten (5). Begrepet et godt rbeid henger sterkt smmen med følelsen v å gjøre noe godt, føle seg nyttig, hjelpe ndre, utvikle egen kompetnse og føle yrkesstolthet (5). Følelsen v utonomi i yrkesutøvelsen er også vesentlig. Når det forets undersøkelser v rbeidstkeres vurdering v rbeidsforhold, er det viktig å kunne skjelne mellom strukturelle forhold i rbeidet og hvor lenge rbeidstkeren hr vært i rbeidsforholdet. Stbile og lnge rbeidsforhold kn Hovedbudskp Forfttere Dorthe Holst, professor. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet. Universitetet i Oslo Jostein Grytten, professor. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo Irene Sku, forsker. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo Knut Berge, overtnnlege. Tnnhelsetjenesten i Østfold Per cpit vlønning kn h bivirkninger Studien viser t tnnlegene vr mer fornøyde med lønn og rbeidsforhold nå enn før Studier v sykdomsforekomst og behndlingskvlitet viste kun positive resultter Per cpit vlønning og bonusordninger utfordrer ledelse i tnnhelsetjenesten 866 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12
Tbell 1. Antll ktuelle tnnleger, ntll som besvrte spørreskjemet og deltkelse i prosent. 2000 og 2011 Antll ktuelle tnnleger Antll tnnleger som deltok Deltkelse (%) 2000 58 55 95 2011 46 37 80 skyldes tilfredshet med rbeidsforholdet, smtidig som rbeidstkere med økende lder kn oppleve økende grd v trøtthet og ensformighet. I Nederlnd viste en undersøkelse blnt prktiserende tnnleger en fornøydhet på linje med ndre profesjonelle grupper (6), mens tnnleger i offentlig virksomhet i en svensk undersøkelse hdde en høyere forekomst v trøtthetssymptomer enn ndre offentlig nstte (7). På et teoretisk grunnlg kn det i den foreliggende undersøkelsen nts t insentivlønn kn påvirke tnnlegenes syn på det å behndle gruppe (brn 0 18 år) i forhold til gruppene som det ikke er knyttet insentivlønn til. Den observerte effektivitetsøkningen kn også tenkes å påvirke flere v rbeidsforholdene på klinikkene. Det gjelder både smrbeidsforhold og ndre motiverende elementer. Formålet med denne undersøkelsen vr å krtlegge tnnlegers erfring med rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten før og etter det insentivbserte lønnssystemet ble introdusert. Den nye ordningen omfttet ikke psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre på institusjon og i hjemmesykepleien. Dette er psientgrupper som krever mye tid til undersøkelse og behndling og som derfor ikke egner seg til å behndle etter et per cpit system (8, 9). Mterile og metode Både i 2000 og i 2011 ble spørreskjem utrbeidet i smrbeid med Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Fylkestnnlegen koordinerte dtinnsmlingen. Svrprosenten vr høy. I 2000 deltok 95 % v tnnlegene, og i 2011 80 %. I lt omftter mterilet 55 tnnleger i 2000 og 37 tnnleger i 2011 (tbell 1). Flere v spørsmålene i denne delen v undersøkelsen om fktiske og ønskede rbeidsforhold er hentet fr en undersøkelse v Bejerot (6). Spørsmålene er gjennomprøvd og vlidert ved Arbetslivsinstituttet i Lund. For hvert spørsmål kunne respondenten krysse v på en 5-punkt skl hvor 1 ng det mest negtive og 5 det mest positive svret. I nlysene er det brukt frekvenstbellering v svrene, og det er beregnet gjennomsnittskår for svrene på 5-punktsklen. Alder og kjønn ble benyttet som forklringsvribler på hovedspørsmålet om generell yrkestilfredshet. Alder- og kjønnsvrisjonen vr beskjeden, og i betrktning v mterilets størrelse er det ikke forettt ytterligere sttistiske nlyser. I løpet v perioden 2000 til 2011 sluttet en del tnnleger og nye ble nstt. Testingen v eventuelle endringer fr 2000 2011 ble derfor forettt kun for de tnnleger som deltok både i 2000- og 2011 undersøkelsen, i lt 15 tnnleger. Testingen vr bsert på hvert v spørsmålenes gjennomsnittskår i 2000 og 2011. Det ble brukt t-test med et signifiknsnivå på p= 0,05. Resultter Generelt vr 89,1 og 86,5 % fornøyd med å være tnnlege i henholdsvis 2000 og 2011. Andelen som vr fornøyd med nåværende stilling vr i 2000 80 % og i 2011 95 %. Tbell 2 viser hvordn tnnlegene likte å behndle de ktuelle psientgrupper under Lov om tnnhelsetjenesten før og etter innføring v per cpit lønn. Det vr en økning i ndelen tnnleger som likte å behndle gruppe fr 73,6 % til 88,3 %. For tnnlegene nstt begge år vr det en signifiknt økning i ndel tnnleger som likte å behndle gruppe d. Forøvrig vr det reltivt små forskjeller. Med hensyn til det å h tid til de forskjellige gruppene, økte ndelen tnnleger som mente t det vr psse tid til gruppe fr 70,4 % i 2000 til 88,9 % til 2011. En tilsvrende stigning gjldt for gruppe risikopsienter (tbell 3). Blnt tnnlegene nstt både i 2000 og i 2011 vr det sttistisk signifiknt forskjell slik t flere syntes det vr for mye tid til gruppe b psienter. Flere forskjellige rbeidsforhold ble vurdert både i 2000 og i 2011. tbell 4 viser en oversikt over grden v fornøydhet med disse. Det vr flere v tnnlegene som vr fornøyde med t rbeidstiden er regulert, og dette vr sttistisk signifiknt også for dem som hdde vært nstt i hele perioden. Litt flere vr misfornøyde med muligheten til å velge rbeidstid selv. En mindre ndel v tnnlegene vr fornøyde med rbeidsbelstningen i 2011. Tilfredsheten med inntekten vr større i 2011 enn i 2000, og forskjellen vr sttistisk signifiknt Tbell 2. «Hvor godt liker du å jobbe med ulike psientgrupper på en skl fr 1 5, hvor 1 er ikke godt og 5 er svært godt?» Fordeling v svr for hver behndlingsgruppe. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Liker ikke (1+2) Psse (3) Svært godt (4+5) Endring 2000 2011 Behndlingsgruppe 2000 2011 2000 2011 2000 2011 Gruppe 3,8 2,7 22,6 18,9 73,6 88,3 n.s Gruppe risiko 24,6 27,0 45,3 37,8 30,2 35,1 n.s Gruppe b 28,3 18,9 49,1 54,1 22,7 27,0 n.s Gruppe c 3,8 5,4 21,2 13,5 75,0 81,0 n.s Gruppe d 40,9 20,6 42,0 37,9 18,0 41,3 * Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12 867
Tbell 3. «Hvordn vurderer du tiden til psientgruppene på en skl på 1 5 hvor 1= for lite og 5 er for mye?» Fordeling v svr for hver behndlingsgruppe. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) For lite (1+2) Psse (3) For mye (4+5) Endring 2000 2011 Behndlingsgruppe 2000 2011 2000 2011 2000 2011 Gruppe 13,0 5,6 70,4 88,9 16,7 5.6 n.s Gruppe risiko 32,7 19,5 50,0 66,7 17,3 13,9 * Gruppe b 11,5 5,6 84,6 83,3 3,8 11,1 * Gruppe c 32,0 19,5 52,0 61,1 16,0 19,5 n.s Gruppe d 12,0 5,6 84,0 86,1 4,0 8,3 n.s Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) for tnnlegene som vr nstt begge årene. Færre vr fornøyde med muligheten til å drive privt prksis på deltid. Med hensyn til fglige utfordringer i jobben vr flere fornøyde i 2011 enn i 2000, mens færre vr fornøyde med muligheten for videreutdnning i 2011 (tbell 4). Det vr lite endring i synet på selvbestemmelse i fglige spørsmål; flertllet vr fornøyd med dette. Fornøydhet med mulighetene til å drive forebyggende rbeid vr stort sett uendret. Det vr noe større tilfredshet med mulighetene for å behndle vnskelig stilte psienter, men denne endringen vr ikke signifiknt. De ller fleste opplevde jobben som nyttig for smfunnet, og det vr liten endring fr 2000 til 2011. Med hensyn til orgnisering og ledelse vr det en reduksjon i fornøydhet på lle indiktorene fr 2000 til 2011 (tbell 4). Færre vr fornøyde med muligheten til å jobbe selvstendig og fritt. Det vr betydelig færre som vr fornøyde med muligheten for å delt i nsettelsen v personell. I 2011 vr 55,6 % misfornøyd med dette mot 7,8 % i 2000. Færre vr også fornøyde med muligheten for å påvirke kjøp v utstyr og mteriler, drift v klinikk, belønning v nytenkning og inititiv, nvendelse v egen kompetnse, kollegile rbeidsrelsjoner og ledelsens kompetnse. På lle spørsmålene reltert til orgnissjon og ledelse vr det en signifiknt reduksjon i grd v fornøydhet blnt tnnlegene som vr nstt begge årene. Vi inkluderte også spørsmål om hv de nstte tnnlegene selv nså som viktige forhold for å gjøre en god innsts (tbell 5). Av tbellen fremgår t det vr små forskjeller mellom 2000 og 2011. De viktigste forhold vr egen tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb og nerkjennelse fr psienter og forestte. Viktig vr også generell nerkjennelse og rbeidsfellesskp med kolleger, smt t høy innsts belønnes med høyere lønn. Annen form for premiering, formelt nsvr og forfremmelse vr mindre viktig. Ingen v endringene vr signifiknte for tnnleger som vr nstt både i 2000 og i 2011. I 2011 stilte vi spesifikke spørsmål om eventuelle motforestillinger mot per cpit vlønningen (tbell 6). Tbellen kn leses ved enten å legge vekt på de 11,8 29, 4 % som mener t utsgnene er viktige i vurderingen v per cpit vlønning, eller ved å fokusere på de 32,3 64,7 % som tillegger de ktuelle utsgnene liten vekt. Det siste tilsier t flertllet v tnnlegene hr få motforestillingene mot per cpit vlønningens mulige sideefffekter. Diskusjon Bkgrunnen for denne studien vr t det i Østfold ble innført et nytt vlønningssystem bsert på en insentivordning hvor tnnlegene i tillegg til fstlønn fikk et fst beløp på 225 kroner per ferdigbehndlet brn eller ungdom utover 1100 brn. I løpet v perioden hr per cpit beløpet økt til 311 kroner. Som ledd i evlueringen ble det gjennomført flere undersøkelser både ved innføringen og senere. Den siste ble gjennomført i 2011, og omfttet en spørreskjemundersøkelse med rbeidsrelterte spørsmål. De nstte tnnlegene vr gjennomgående godt fornøyde med å jobbe med de prioriterte gruppene i Den offentlige tnnhelsetjenesten, og de fleste syntes det vr vstt psse tid til gruppene. De ller fleste vr fornøyde med å h regulert rbeidstid og flere vr fornøyde med inntekten i 2011 enn i 2000. Tilfredsheten med mulighet for videreutdnning vr større i 2000 enn i 2011. Det vr store endringer i hvordn de nstte tnnlegene oppfttet forhold i tilknytning til orgnisering og ledelse. Alle endringene vr negtive. Dette gjldt også for dem som hdde vært nstt begge årene. Det vr de smme forhold som virket motiverende for å gjøre en høy innsts både i 2000 og i 2011. Det ble spurt om synspunkter på eksemplifiserte motforestillinger mot per cpit vlønning. Vi leser svrene slik t det er en vveining mellom å h mnge per cpit psienter og tilfredsstillende behndlingstilbud til den enkelte psient. Tilsvrende ser vi t vhengig v utformingen kn en per cpit vlønning til tnnlegene medføre noen smrbeidsproblemer med tnnpleier og tnnhelsesekretær. Omlg to tredjedeler v tnnlegene syntes ikke t per cpit vlønning brøt med ideologien til Den offentlige tnnhelsetjenesten. Studier v effekter v endringer i strukturelle forhold i en orgnissjon som Den offentlige tnnhelsetjenesten er viktige, men vnskelige å designe og gjennomføre. For det første vil en rekke hendelser som foregår prllelt med endringen i vlønningsordningen, kunne påvirke de resulttvribler som inngår i studien. For det ndre kn stbilitet og ny rekruttering i personlstben forminske ntll personer som hr delttt over hele evlueringsperioden. I tillegg er ntllet tnnleger reltivt begrenset i Østfold. Det medfører begrensninger på muligheten for å trekke entydige konklusjoner. Den sttistiske testingen i denne studien er utført kun på de tnnle- 868 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12
ger som vr nstt både før og etter intervensjonen. Det gjør det mulig å studere de observerte vribler på individnivå som differnser mellom 2000 og 2011. Det utelukker likevel ikke t endringene også på individnivå kn være påvirket v flere ndre fktorer enn den nye vlønningen. Slike forhold kn være et generelt mer utbredt ønske om lønn etter prestsjon, ønske om å drive prksis etter egne forventninger, og forhold som er knyttet til yngre fødselskohorters oppfttelse v yrkesliv. Økonomiske forhold som en finnskrise vil også kunne påvirke oppfttelser v diverse rbeidsforhold. Studien viser t fglige forhold som er knyttet til profesjonell utonomi er viktige for tnnlegene. Dette går igjen i mnge studier (5). Slike rbeidsforhold må sikres, ikke minst når det foregår endringer i viktige strukturelle forhold som vlønningsprinsipper. I denne studien er de observerte endringer i de nsttes syn på orgnisering, ledelse og belønning overrskende store, og det er et spørsmål om ikke disse endringene er forårsket v ndre forhold enn endring v vlønningsordningen. Det er ikke umiddelbrt klrt t endringene i forhold som hr med nsettelse v personell og nnen form for medbestemmelse på klinikken skulle være reltert til vlønningsform. Siden studien ikke omfttet konkrete spørsmål om nsvr, orgnisering, ledelse og belønning, kn dette ikke utdypes nærmere. Dette medfører forsiktighet med hensyn til hvilke konklu- Tbell 4. «Hvor fornøyd er du med følgende forhold i din jobb på en skl på 1 5 hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd». Fordeling v svr for rbeidsforhold, fglig innhold og orgnisering, ledelse og belønning. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Misfornøyd (1+2) Psse fornøyd (3) Fornøyd (4+5) Endring 2000 2011 Forhold ved jobb 2000 2011 2000 2011 2000 2011 Arbeidsforhold Regulert rbeidstid 10,9 2,7 18,8 10,8 70,9 86,5 * Frihet til å velge rbeidstid 9,1 21,8 20,0 16,2 71,0 62,2 n.s Psse rbeidsbelstning 5,4 15,0 16,4 35,0 78,1 50,0 n.s Inntekt 80,4 27,0 14,3 43,2 5,4 29,7 * Privtprksis mulig på deltid 22,7 17,6 11,3 38,2 66,1 44,1 n.s Fglig innhold Fglige utfordringer 16,1 2,7 50,0 37,8 33,9 59,4 n.s Muligheter for videreutdnning 5,4 24,3 20,0 32,4 74,6 43,2 n.s Selvbestemmelse i fglige spørsmål 1,8 8,6 12,5 5,7 85,7 85,7 n.s Velge psienter selv 26,0 38,9 42,6 41,7 31,5 19,4 n.s Muligheter for forebyggende rbeid 13,0 11,1 29,6 30,6 57,4 58,3 n.s Behndle vnskelig stilte psienter 18,6 11,1 42,6 38,9 38,9 49,0 n.s Jobben nyttig for smfunnet 3,6 0,0 9,1 8,6 87,3 91,4 n.s Orgnisering, ledelse og belønning Muligheter til å jobbe fritt og selvstendig 1,8 5,4 12,7 24,3 85,4 70,2 * Påvirke nsettelse v personell 7,8 55,6 29,4 25,0 62,7 19,4 * Påvirke kjøp v utstyr og mteriler 3,6 11,1 7,3 22,2 89,1 66,7 * Påvirke drift v klinikk 9,1 22,3 14,5 33,3 76,4 44,6 * Belønning v nytenkning og inititiv 1,8 34,3 9,1 34,3 89,1 31,4 * Anvendelse v min kompetnse 0,0 16,7 5,6 18,4 94,4 63,9 * Kollegile rbeidsrelsjoner 0,0 2,8 1,8 27,8 98,2 69,5 * Høy ledelsekompetnse 0,0 8,3 10,9 22,2 89,1 69,4 * Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12 869
Tbell 5. «Hvilke forhold er viktige for å motivere deg til å gjøre en høy innsts i jobben på en skl fr 1 5 hvor 1 er lite viktig og 5 er svært viktig»? Fordeling v svr for hver motivsjonsfktor. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Lite viktig (1+2) Psse viktig (3) Viktig (4+5) Endring 2000 2011 Motivsjon 2000 2011 2000 2011 2000 2011 Tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb 1,9 0,0 9,3 5,0 88,9 95,0 n.s Anerkjennelse og rbeidsfellesskp 1,9 2,8 21,2 13,9 76,9 83,3 n.s Anerkjennelse fr psienter og forestte 0,0 0,0 9,3 5,6 90,7 94,4 n.s Premiering, nsvr, forfremmelse 19,2 19,5 34,6 30,6 46,2 50,0 n.s Høy innsts, mer lønn 5,7 5,4 9,6 13,5 84,6 81,0 n.s Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) Tbell 6. «Det kn forekomme motforestillinger mot per cpit vlønning. Hvordn vurderer du følgende forhold»: Fordeling v svr for hver motforestilling på en skl fr 1 5, hvor 1 er lite viktig og 5 er svært viktig. Prosent v lle tnnleger i 2011 (n=37) Lite viktig (1+2) Psse viktig (3) Viktig (4+5) Siden det lønner seg å h mnge psienter under tilsyn, hr det medført dårligere behndlingstilbud for den enkelte psient 41,2 29,4 29,4 Jeg hr fått for få psienter fordi psientgrunnlget er for lite i vårt distrikt 53,0 29,4 17,6 Konkurrnse om psientene hr gjort t det er usikkert hvor mnge psienter jeg får fremover de neste årene 32,3 44,1 23,5 Det er blitt mer rbeid med å dministrere prksisen 64,6 15,2 18,2 Det hr medført smrbeidsproblemer med tnnpleier og tnnhelsesekretær ved fordeling v rbeidsoppgver 60,6 15,2 24,2 Tnnpleier/tnnhelsesekretær hr motstt seg ordningen 63,7 21,1 15,2 Per cpit vlønning er et brudd med ideologien til Den offentlige tnnhelsetjenesten 64,7 23,5 11,8 sjoner som kn trekkes v en slik studie. For å kunne trekke entydige konklusjoner skulle en ny vlønningsform teoretisk være bsert på en tilfeldig fordeling v tnnleger til en eksperiment- og kontrollgruppe, noe som ikke er mulig i lønnsspørsmål. Likevel er det viktig å evluere for å skpe bevissthet om effekter v endringer i strukturelle forhold. En smlet vurdering tilsier t det ikke kn vises til negtive endringer i de nsttes syn på viktige sentrle rbeidsfold. Vesentlig flere er fornøyde med lønnen. Det nye lønnsprinsippet ble innført i en periode hvor tnnhelsen til brn og unge er blitt grdvis bedre til å være veldig god, noe som hr gitt plss til effektivitetsforbedringer uten t det hr gått ut over kvliteten. Det er viktig å være oppmerksom på t prllelt med det nye lønnsprinsippet hr ledelsen i tnnhelsetjenesten stilt krv til ntll psienter som skulle være ferdigbehndlet før per cpit vlønningen trådte i krft, smt stått for tildelingen v psienter. Bevisst ledelse og kvlitetssikring er nødvendig også i dette spørsmålet, smtidig som den fglige utonomien ivrets. English summry Holst D, Grytten J, Sku I, Berge K. Dentists opinions bout working conditions before nd fter new cpittion scheme Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 A combined fixed slry nd cpittion scheme ws introduced in The Public Dentl Service in the county of Østfold in the southern prt of Norwy. A cpittion per child ws offered when the dentists hd finished certin number of children for whom the dentists were offered fixed slry. Prior to the introduction nd 11 yers lter dt were collected by questionnires bout the employed dentists opinions on working conditions. In 2000 55 dentists prticipted in the first survey nd in 2011 37 prticipted. Fifteen dentists prticipted both yers. The nlysis comprised both ll dentists ech of the yers nd those dentists who were employed both yers. The results showed tht the dentists were stisfied with the working with children nd dolescents nd the other priority groups, nd the generl opinion ws tht stisfctory time ws llocted to the 870 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12
groups. More dentists were stisfied with their income in 2011 thn in 2000. There were chnges in the wy the dentists looked upon orgnistionl spects of the service. Considerbly more dentists were disstisfied with lck of entrepreneuril choices in decisions regrding the running of the clinics. The dentists were sked bout possible threts to ptient selection nd qulity of cre cused by the incentive bsed cpittion. The mjority of the dentists nswered tht these spects were tken sfely cre of by the greed conditions of the system. Most of the dentists were more stisfied with the working conditions in 2011 thn in 2000. Refernser 1. Grytten J. Models for finncing dentl services. A review. Community Dent Helth. 2005; 22: 75 85. 2. Grytten J, Holst D, Sku I. Incentiver og vlønningssystemer i tnnhelsetjenesten. Erfringer fr Østfold. Nor Tnnlegeforen Tid. 2006; 116: 420 8. 3. Grytten J, Holst D, Sku I. Incentives nd remunertion systems in dentl services. Int J Helth Cre Finnce Econ. 2009; 9: 259 78. 4. Holst D, Grytten J, Berge K. Fktiske og ønskede rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Nor Tnnlegeforen Tid. 2001; 111: 220 4. 5. Ordell S. Orgnistion nd mngement of public dentistry in Sweden. Pst, present nd future. Swed Dent J Suppl. 2011; 210: 10 92. 6. Gorter RC. Burnout mong dentists: Identifiction nd prevention [thesis]. Amsterdm: ACTA; 2000. 7. Bejerot E. Dentistry in Sweden Helthy work or ruthless efficiency? [thesis]. Arbete och Häls, Vetenskpelig Skriftserie. Lund: Arbetslivsinstitutet; 1998. http: //gupe.ub.gu.se/bitstrem/2077/4189/1/ h1998_14.pdf (lest 10.05.2012) 8. Grytten J. Trygdepolitiske problemstillinger i tnnhelsetjenesten en oversikt. Nor Tnnlegeforen Tid. 2010; 120: 308 15. 9. Grytten J, Holst D. Perspectives on providing good ccess to dentl services for elderly people: ptient selection, dentists responsibility nd budget mngement. Gerodontology. 2012; doi: 10.1111/ j.1741 2358.2012.00646.x Kontktperson: Dorthe Holst, Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo, Postboks 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: dholst@odont.uio.no Artikkelen hr gjennomgått ekstern fglig vurdering. Holst D, Grytten J, Sku I, Berge K. Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning. Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12 871