Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan vi skal kmme dit. Dette dkumentet er et høringsutkast fr periden 2014-2026. Det er utarbeidet med mfattende deltagelse g viktige bidrag fra mange engasjerte gausdøler g andre sm har tilknytning til g interesser i Gausdal.
Kmmuneplanens samfunnsdel ---- 1
Kmmuneplanens samfunnsdel Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? De svarte: Det trygge g gde ppvekstmiljøet, den gde eldremsrgen, det gde klimaet g den rene luften. Og den særegne dialekten. De sa gså: Fltt natur Nærheten til fjellet, med tpp fritids- g rekreasjnsmuligheter smmer sm vinter. Vakkert kulturlandskap. Nærhet til byen. Rikt idrettstilbud Med gde anlegg sm idrettshaller, idrettsbaner, hppanlegg g skiløyper. Og nærhet til Lillehammer der det finnes enda flere tilbud. Svært gdt kulturtilbud Rikt kulturliv, både i ffentlig regi g gjennm lag- g rganisasjner. er Og et hemmelig teater. Den gde g allsidige kulturskle er trukket fram av mange. Aulestad g Bjørnstjerne Bjørnsn er en del av kulturarven. Sterk frivillig sektr Str dugnadsvilje g evne. Aktiv bygd med utrlig mange lag g freninger. Nen frslag til mtt fr Gausdal: Gla i Gausdal Det grr i Gausdal Gausdal- NATURligvis Gausdal,. at vi nget vil - sammen får vi det til - vi bygger stein på stein - vi sikrer verdier - i bevegelse - vi får det til - på nett - jrdnær g framtidsretta - i takt med tiden - æi hælt vanle bygd - eit steille før æille Sentralt, men landlig Passe avstand til fjell g by(er): Lillehammer g Osl. Nærhet til de fleste nødvendige daglige tjenester, - g høgsklen g sykehuset. Det er gde vilkår fr små g større bedrifter. Variert arbeidsliv, med både et aktivt landbruksmiljø, industri, reiseliv- g handel g slide håndverksbedrifter. Lillehammer-reginen er et velfungerende b- g arbeidsmarked. Vi skal bruke det sm er gdt g sterkt sm grunnlag fr å sette nye mål fr utviklingen av Gausdal kmmune. Vi mbiliserer ved å få fram det særegne ved Gausdal g kvalitetene i bygda. Jbber vi med identitet g en psitiv framstilling av Gausdal, framstår kmmunen sm attraktiv. 2
Kmmuneplanens samfunnsdel Sammen får vi det til Menneskene g naturen er Gausdal fremste ressurser. Vi må samarbeide m å frvalte g framsnakke de ressurser g kvaliteter sm gjør Gausdal til et gdt sted å vkse pp, b, arbeide i g besøke. - Vi bygger kunnskap, kmpetanse g samarbeid fr å møte fremtidige utfrdringer g realisere mål g ønsker fr menneskene g samfunnet. Satsingsmråder Barn g unge ppvekstmiljøet, kunnskap g kmpetanse Lkal- g reginal utvikling, til beste fr Gausdal kmmune g Lillehammer-reginen. Aktivt flkehelsearbeid Utvikling av Segalstad bru - - 3
Kmmuneplanens samfunnsdel Mål Gausdal er et lkalsamfunn sm gir gde ppvekst g levekår, preget av sunne levevaner, fellesskap, trygghet g deltakelse. Flkehelse frstås sm beflkningens helse g hvrdan helsen frdeler seg i en beflkning. Gdt flkehelsearbeid er en frutsetning fr en bærekraftig utvikling av lkalsamfunnet. Flkehelsearbeidet skal bidra til samfunnsutvikling fr en gd start i livet, gde levekår g et gdt arbeidsliv. En helsevennlig reginal g lkal utvikling tuftet på inkludering, deltakelse g medvirkning, danner grunnlag fr et trygt miljø g et samfunn sm fremmer aktiv, trygg g frisk alderdm. Flkehelse er et gjennmgående tema i kmmuneplanen. Gausdal kmmune har ver lengre tid hatt str ppmerksmhet inn mt frebygging g tidlig innsats. Flkehelsearbeidet i Gausdal kmmune er tverrfaglig g sektrvergripende, mfatter alle kmmunens enheter, g i gdt samarbeid med frivillig sektr. Flkehelsen er mer enn summen av individuelle valg g genetisk dispsisjn. Det er ne vi kan påvirke gjennm planlegging g frvaltning. Kmmunen skal gjennm planleggingen styrke faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekke frhld sm virker negativt. Med det brede samfunnsperspektivet på flkehelse, blir plan -g bygningslven g gd kmmunal planlegging sentrale verktøy. Kmmunen skal i henhld til flkehelselven ha nødvendig versikt ver beflkningens helsetilstand, g psitive g negative faktrer sm kan virke inn på denne. Helseversikten skal identifisere kmmunens utfrdringer g ressurser lkalt. Sammenhenger mellm utdanningsnivå, materielle levekår g helse er gdt dkumentert. Levekår, altså øknmiske vilkår, grad av deltakelse i arbeidslivet g særlig utdanningsnivå påvirker både den fysiske g psykiske helsetilstanden i beflkningen. Utdanning, g særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs fr sikre gd helse gjennm livsløpet. I 2011 hadde 35 % av Gausdal kmmunes beflkning utdanning på grunnsklenivå. I landet fr øvrig er tallet 28,6 %. 4
Gausdal Oppland Landet Kmmuneplanens samfunnsdel Tiltak rettet inn mt gde lkalsamfunn, ppvekstsvilkår, utdanning g arbeidsliv er grunnleggende i helsefremmende g frebyggende arbeid. Læring gir mestring, mestring gir helse. Ved en ffensiv g målrettet satsing på barnehage g skle vil frafallet i sklen reduseres, g bidra til å gi alle unge i Gausdal samme mulighet til læring g mestring. Riktig satsing på tvers av sektrer vil både gi bærekraft g samfunnsøknmisk gevinst. Universitets- g høgsklenivå 29,1 Videregående skle-nivå 42,3 Grunnsklenivå 28,6 Universitets- g høgsklenivå 22 Videregående skle-nivå 45,6 Andel prsent Grunnsklenivå 32,3 Universitets- g høgsklenivå 17,5 Videregående skle-nivå 47,4 Grunnsklenivå 35 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Innsatsmråder: Gausdal kmmune tar en ffensiv rlle fr å styrke faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekke frhld sm kan ha negative helsevirkninger. Og bidrar til utjevning av ssiale helsefrskjeller. Dette gjør vi gjennm tverrfaglig g helhetlig innsats i samarbeid med næringsliv, rganisasjner g frivillige. Gausdal kmmune har fkus på barn g unge. Alle skal ha mulighet til å ta vare på g fremme egen helse, trivsel g mestring. Vårt arbeid bygger på: Tilbud fr alle g tiltak fr de få. Vi har et kulturliv sm bidrar til fellesskap g glede, gir gde pplevelser g varierte ssiale møteplasser fr alle aldersgrupper. Vi samarbeider nært med fylkeskmmunen g de videregående sklene fr at flest mulig gjennmfører videregående skle, samt gde muligheter fr individuell kvalifisering fr arbeidslivet. Gd flkehelse er samfunnsbygging. 5
Kmmuneplanens samfunnsdel 3. Gausdal skal være et gdt g trygt sted å vkse pp. Mål: Gausdal er et gdt sted å vkse pp. Barn g unge i Gausdal har en gd g trygg start på livet. Barn g unge i Gausdal ønsker, vil g har mulighet til utdanning. Barn g unge i Gausdal kjenner seg inkludert g er en del av fellesskapet. Barnehagene g sklene i Gausdal fremmer læring, mestring g inkludering. Gausdal leverer kmmunale tjenester sm medvirker til å utjevne levekårsfrskjeller. Hva sier barn g unge m hva sm er bra med Gausdal Enkel tilgang på natur med gde g varierte friluftsmuligheter Bredt idrettstilbud Rikt kulturliv Barn, ungdm g deres fresatte er pptatt av å ta vare på g skape gde inkluderende møteplasser g et bredt spekter av aktiviteter i bygda. Gausdalssamfunnet har en str g viktig frivillig sektr sm bidrar i utviklingen av gde ppvekstmiljø. Det bidrar til å skape gde g trygge nærmiljøer, g legger blant annet til rette fr aktivitet der flk br. Gd ffentlig kmmunikasjn er viktig fr å ppleve lkalsamfunnet sm trygt, g gir mulighet fr deltakelse fr alle. Det er viktig at utdanningssektren lykkes med å tilrettelegge pplæringen slik at alle barn g unge kan få like gde muligheter til å lære g ppleve mestring. Andelen elever med behv fr spesialundervisning har økt på landsbasis. Oppland ligger nå ne under landsgjennmsnittet, mens Gausdal ligger ver, med en økning de siste årene. Trygge g gde ppvekstmuligheter med gde ssiale miljøer Frihet til å gjøre det man har lyst til Nærhet til byen, men landlig beliggenhet Sentral beliggenhet til resten av landet 6
Kmmuneplanens samfunnsdel Barnehagen g sklen er barn g unges læringsarena. Fkus på læring, høy trivsel g tr på fremtiden gir resultater. Tidlig innsats g tilpasset pplæring er pririterte mråder fr å ppnå gd mestring g læring, g gd fysisk g psykisk helse. Innsatsmråder: Vi har en skle sm tilrettelegger fr individuell læring, tilrettelagt undervisning, inkludering g utvikling av ssiale g faglige ferdigheter. Barnehagene er mulighetenes arena, g tilrettelegger fr fysisk, psykisk g ssial utvikling g mestring. Vi utvikler kvalitet gjennm barn- g freldremedvirkning. Vi jbber målrettet fr å styrke tidlig innsats verfr barn g unge, med et langsiktig systematisk arbeid på tvers av fag g sektrer, g i nært samarbeid med kmmunens innbyggere. Vi jbber ffensivt med helsefremmende tiltak sm bidrar til å utjevne ssiale frskjeller blant barn g unge. Vi legger til rette fr samarbeid mellm aktører i lkalsamfunnet fr å skape g videreutvikle gde inkluderende møteplasser fr barn g unge. Vi planlegger g utvikler framtidens bmiljøer på en måte sm gjør det enkelt g attraktivt fr barnefamilier å benytte den nære naturen. Legge til rette fr mer friluftsliv der flk br. Vi bidrar til å utvikle en infrastruktur g kmmunikasjn sm gjør at det er enkelt å velge kllektiv transprt. Vi samarbeider med en aktiv frivillig sektr. De er naturlige samarbeidspartnere i utviklingen av gde nærmråder sm inviterer til aktivitet g legger til rette fr mer friluftsliv der flk br. 7
Kmmuneplanens samfunnsdel Mål: Gausdal er en attraktiv kmmune å etablere g videreutvikle naturbaserte virksmheter i. Gausdal asssieres med naturbaserte pplevelser. Verdiskapingen skal gi muligheter fr bedret øknmisk utvikling fr næringslivet, flere g bedre pplevelser fr Gausdalssamfunnet g våre gjester, samt ptensial fr bedret flkehelse. Det skal fremver stimuleres til større muligheter fr verdiskapning basert på natur- g kulturverdiene i Langsua nasjnalpark g mliggende mråder. I begrepet verdiskaping inkluderer vi tiltak sm vil kunne øke tilgjengeligheten av vernemråder. Dette må innebære en bærekraftig bruk av natur- g kulturverdiene, i et samspill mellm ffentlige g private interesser. Dette kan gi innbyggerne i Gausdalssamfunnet en økt pplevelse av Langsua g dermed en merverdi. Det vil være psitivt fr flkehelsen dersm tiltakene genererer flere flk ut i aktivitet. Innsatsmråder: Gausdal kmmune er en tydelig aktør fr å utnytte kmmunens g Lillehammer-reginens muligheter fr verdiskaping g næringsutvikling basert på lkale natur- g kulturverdier Gausdal kmmune har en ledende rlle i å huse g utvikle kmpetanse m naturbaserte pplevelser. Gausdal har et naturbasert næringsliv sm tar hensyn til miljø g bærekraft. Kmmunen skal delta på g prfilere seg i g skape flere møteplasser med naturbaserte pplevelser g næringsutvikling i fkus Kmmunen utvikler retningslinjene fr næringsfndsbruk slik at ptensielle etablerere gis stimulans til å velge Gausdal sm etableringssted Kmmunen stimulerer til at naturbaserte pplevelser blir en aktiv del av undervisnings- g læringspplegget i ungdmsskle, barneskle g barnehage 8
Kmmuneplanens samfunnsdel 5. Segalstad bru Mål: Segalstad bru er tydelig markert sm sentrum g tettsted, g er et gdt sted å være fr å handle, arbeide, b, drive aktiviteter g ha næringsvirksmhet. Kmmunesenteret Segalstad bru har hatt en mfattende utvikling de siste årene. Flere nye frretningsbygg er bygd, delvis kmbinert med leiligheter. Steinsmen er utviklet sm nytt industrimråde, g ved Linflåa er videregående skle renvert g påbygd. Det er bygd ny flerbrukshall g nytt idrettsanlegg fr ftball g friidrett. Gjennm kmmunedelplanen vedtatt i 2010 er det utviklet en klarere funksjnsdeling av kmmunesenteret: Sentrum med handel g ffentlige funksjner, skle g fritidsaktiviteter ved Linflåa g industri i Steinsmen. Kmmunesenteret er gså det sterkeste handelsmrådet i kmmunen, g attraktivt fr bligbygging. Bygging g aktivitet sentraliseres mt Segalstad bru, g et velfungerende kmmunesenter er viktig fr å demme pp mt handelslekkasje g utflytting. Dette krever en framtidsrettet hldning g utvikling fr å imøtekmme de nye utfrdringene framver. Det gjelder arealbruk g næringsutvikling, bmuligheter, aktiviteter g miljø i sentrum. Samarbeid er viktig. Gausdal kmmune skal tilrettelegge, g gjennmføringskraften finnes hs næringslivet, lkale småprdusenter, gårdeiere, rganisasjner g lag/freninger. Innsatsmråder: Vi har et aktivt handelssentrum med trgmråde/handlegate fr småhandel g lkal mat. Vi har et universelt utfrmet sentrum g tettsted, med et sikkert g miljøvennlig trafikksystem. Segalstad bru har en prtal eller mnument sm markerer kmmunesenteret g brua sm pphav til navnet. Det legges vekt på bkvalitet fr alle aldersgrupper, med tilgang til gde utemråder. Arealet utnyttes gdt ved å bygge tettere g høyere. Leiligheter i alle frretningsbygg. Det finnes lett tilgjengelig arealer sm stimulerer barn g unge til allsidig aktivitet. Det er tilrettelagt langs elva fr trivelig pphld g aktiviteter. Areal til parkering midt i sentrum er redusert, på sikt med parkering under bakken. Det utfrmes gde møteplasser, «byrm» g «snarveier» med lett adkmst Det legges str vekt på miljø g sikkerhet med frtau/gangveg langs alle veger med vesentlig biltrafikk. Det er gd sammenhengende gangveg mellm Nørstegård/Ysteriet g Gausdal Arena. 9
Kmmuneplanens samfunnsdel Mål: Et effektivt, versiktlig g ansvarlig lkaldemkrati. Kmmunene har en lang tradisjn bak seg sm lkaldemkratisk rgan. Lkaldemkratiet er nært knyttet til det lkale selvstyret. Dette er det verdt å kjempe fr, - slik at staten gir kmmunene nk handlefrihet til å styre g utvikle seg utfra kmmunale g interkmmunale ønsker g behv. At kmmunene både er demkratisk rganer g tilbydere av velferdsgder, g at innbyggerne har ulike rller (brger, bruker g betaler) i frhld til disse rganene, kan skape utfrdringer fr tillitsfrhldet mellm innbyggerne g kmmunen. Demkrati g innflytelse skjer gjennm valg. Ved valg har innbyggerne en mulighet til å si fra m de synes kmmunen gjør en gd jbb. Gjennm valg stilles de plitiske lederne til ansvar fr sine handlinger de siste fire årene. Sm velgere sm velger sine lkale plitiske ledere har innbyggerne et medansvar fr hva kmmunen får til i utviklingen av et gdt lkalsamfunn. Kmmunene skal gså legge til rette fr bred deltakelse. Innbyggerne må vise engasjement ved å utnytte ulike muligheter fr å gi uttrykk fr hva de mener m styringen av kmmunen, gjerne med utgangspunkt i dagliglivets pplevelser av kmmunal service. Demkrati mellm valgene handler gså m å skape arenaer fr deltakelse g meningsytring g gjennm andre kanaler enn den de representativt flkevalgte rganer representerer. Her har vi utarbeidet er gdt grunnlag i Gausdal kmmune, gjennm styringsdialgen, brukerundersøkelser, hyppig bruk av flkemøter, innbyggerdialg g bredt sammensatte referansegrupper i planarbeid. Vi kan i enda større grad legge til rette fr elektrniske debattfrum Innsatsmråde: Arbeide med de 12 prinsippene fr gdt demkratisk styresett, med sikte på å sikre kvaliteten i den lkale styringen g ppnå Eurparådets utmerkelse fr dette: -Rettferdige valg, representasjn g deltakelse -Respns -Effektivitet -Åpenhet -Rettssikkerhet -Etikk -Kmpetanse g kapasitet -Innvasjn g åpenhet fr frandringer -Bærekraft g langsiktighet -Sunn finansiell styring -Menneskerettigheter, kulturelt mangfld g ssial samhørighet -Ansvarlighet 10
Kmmuneplanens samfunnsdel Mål: Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet, med utgangspunkt i brukerens behv. Kmmunen er en sammensatt rganisasjn med fire hvedppgaver: Kmmunen sm plitisk-demkratisk arena Kmmunen sm ansvarlig fr tjenesteprduksjn verfr innbyggerne Kmmunen sm myndighetsutøvende rgan i henhld til lver g frskrifter Kmmunen sm samfunnsutvikler Fr rganisasjnen Gausdal kmmune viderefører vi målet vedtatt av kmmunestyret i 2008: Omdømme Ønsket mdømme fr Gausdal kmmune er at vi hs innbyggere, brukere, ansatte g samarbeidsparter framstår sm en kvalitetsbevisst, servicerientert g åpen kmmune. Viktig fr mdømmet til en kmmune er: Miljøbevissthet Det må være samsvar mellm det vi lver g det vi leverer, g at alle ansatte må gjennm det daglige møte med brukerne bidra med sin kmpetanse g sitt engasjement. Samfunnsansvar g etikk Service Tjenestetilbudet Å være tilgjengelig g lydhør bidrar til å skape tillit. Når presset er på øknmien, må vi ha fkus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialg med brukerne g de ansatte. Vår evne til kmmunikasjn g frventningsavklaring blir avgjørende fr tilliten brukere, innbyggere g samarbeidsparter har til ss, g dermed mdømmet vårt. Kmmunen sm arbeidsgiver Øknmisk styring 11
Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune skal ha en rganisasjn med fagmiljø sm leverer tjenester av gd kvalitet med effektiv ressursbruk. Innbyggernes krav til tjenestekvalitet g mfang stiger i takt med velferdsutviklingen g individuelle rettigheter. Det lkalplitiske handlingsrmmet utfrdres av disse kravene g statlige pålegg. Nen aktuelle trender g utviklingstrekk i kmmunesektren sm vil utfrdre ss videre er økende spesialisering g kmpetansekrav, stre velferdsstatlige refrmer, rettighetsfesting g rettsliggjøring, endrede øknmiske rammebetingelser g demgrafiske endringer g endrede flyttemønstre Fr å sikre tjenestetilbudet g øknmisk handlingsrm må det hele tiden pririteres g effektiviseres. Samarbeidet med pårørende, andre kmmuner g frivillig sektr blir enda viktigere. Innsatsmråder: Kvalitetsutvikling skjer med brukeren i sentrum. Vi samhandler på tvers av fag- g tjenestemråder, slik at brukerne i størst mulig grad pplever kmmunen sm en helhetlig rganisasjn. Vi inviterer til dialg med brukere, innbyggere, næringsliv, nabkmmuner g eksterne fagmiljø i ppgaveløsning g utvikling. Vi har en kultur fr tverrfaglig samspill g infrmasjnsdeling. Vi har et barnehage- g skletilbud sm fremmer læring, mestring, gd helse, inkludering g trivsel. Vi viderefører satsingen på kultursklen g samarbeidet med kultur- g idrettsrganisasjner. Vi samhandler gdt m g med barn g unge på tvers av fag g sektrer. Vi videreutvikler kmmunens helhetlige tjenestetilbud innen frebyggende g helsefremmende arbeid. Vi har fkus på tidlig innsats g den enkeltes mestringsevne g mulighet fr å ivareta egen helse, trivsel g livskvalitet. Vi legger til rette fr at brukere sm mttar helse- g msrgstjenester skal ha mulighet til å b hjemme lengst mulig. Omsrgsplanlegging inn mt 2026 vektlegges. Vi har bygg g anlegg fr effektiv g hensiktsmessig struktur. Vi utnytter tilgjengelig teknlgi. Vi har handlekraftige g mdige ledere Gausdal kmmune er en utfrdrende arbeidsplass med ansvarsbevisste g kmpetente medarbeidere. Vi har tydelige pririteringer g gd styring av ressursbruken. 12
Kmmuneplanens samfunnsdel 8 G Gausdal kmmune skal gjennm langsiktig g knsistent planlegging bidra til å frebygge uønskede hendelser. Slik gjør vi det: lhetlig Samfunnssikkerhet risik g sårbarhetsanalyse g beredskap blir benyttet skal være sm grunnlag vurdert i kmmunal i alle kmmunale planlegging planer. Helhetlig risik g sårbarhetsanalyse blir benyttet sm grunnlag i all kmmunal planlegging. Samfunnsplanleggingen skal preges av et systematisk g helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet Gausdal kmmune er en pådriver i å utvikle samarbeide med andre g beredskap, herunder kriminalitetsfrebyggende arbeid. Kmmunene har en sentral rlle. Risik aktører sm har en plass i arbeidet med samfunnssikkerhet g beredskap g sårbarhetsanalyser skal være et grunnlag i all kmmunal planlegging. I samfunnsdelen i g ved krisesituasjner; både private g ffentlige instanser g frivillig kmmuneplanen er samfunnssikkerhetsperspektivet ivaretatt, g dette må følges pp i arealdelen. sektr. Mål: En av hvedutfrdringer er å følge pp klimautfrdringene. Dette frutsetter gså et tett samarbeid med andre kmmuner Gausdal g myndigheter kmmune g skal grunneiere. gjennm langsiktig g knsistent planlegging bidra til å frebygge uønskede hendelser. Slik gjør vi det: Samfunnssikkerhet g beredskap skal være vurdert i alle kmmunale planer. Helhetlig risik g sårbarhetsanalyse blir benyttet sm grunnlag i all kmmunal planlegging. Gausdal kmmune er en pådriver i å utvikle samarbeide med andre aktører sm har en plass i arbeidet med samfunnssikkerhet g beredskap g ved krisesituasjner; både private g ffentlige instanser g frivillig sektr. Gausdal kmmune skal gjennm langsiktig g knsistent planlegging bidra til å frebygge uønskede hendelser. Slik gjør vi det: Samfunnssikkerhet g beredskap skal være vurdert i alle kmmunale planer. Helhetlig risik g sårbarhetsanalyse blir 13 benyttet sm grunnlag i all kmmunal planlegging.
Kmmuneplanens samfunnsdel 9. Kmmuneplanens arealdel Kmmuneplanens arealdel skal revideres, jfr. kmmunal planstrategi. Gausdal kmmune skal gjennm helhetlig arealplanlegging sikre at areal blir frvaltet på en bærekraftig måte g bidrar sm virkemiddel fr å nå mål i kmmuneplanens samfunnsdel. I dette ligger b- g ppvekstmiljøet, utvikling av Segalstad bru, sikkerhet g beredskap, flkehelse, næringsutvikling, bruk av naturressurser g verdiskaping. Bærekraft g flkehelse skal være gjennmgående perspektiv. Spesielt viktige tema: Fjellmrådene innenfr g i tilknytning til vernemrådene fr å få samsvar mellm verneplan g kmmuneplan, samt vurdere behv g muligheter fr bruk g verdiskaping i disse mrådene Kmmunedelplan Segalstad Bru fr gjennmføring av strategiene i kmmuneplanens samfunnsdel Kmmunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye mråder fr fritidsbebyggelse, ny vegfrbindelse g planlagt skistadin Skal det frtsatt legges til rette fr mråder fr spredt bebyggelse? Jfr. delplan vedtatt i 2002. Naturmangfldlven sm grunnlag fr planlegging sm berører bilgisk mangfld Høy utnytting av eksisterende bygge- g næringsmråder fr å nå målene m redusert mdispnering av dyrka mark. B- g ppvekstmiljøet: Vi videreutvikler g etablerer bmråder med gd kvalitet, der barn g unges ppvekstmiljø vektlegges. Sikkerhet g beredskap, herunder at arealer sm er utsatt fr særlige farer blir vist sm hensynssner med bestemmelser/retningslinjer. Næringsutvikling g verdiskaping, herunder det reginale perspektivet (fra arbeidet med reginal næringsplan g reginal landbruksplan) 14
Kmmuneplanens samfunnsdel Epilg Kmmuneplanen er det viktigste styringsdkumentet i kmmunen, g innehlder mål g retningsvalg fr kmmunens utvikling. Planen utarbeides fr en peride på 12 år, g revideres sm regel hvert 4. år. Kmmuneplanen har gså en handlingsdel, i Gausdal kalt strategiplanen, sm revideres årlig. Kmmunestyret i Gausdal vedtk i sitt møte 21. juni 2012 kmmunal planstrategi fr 2012-2015: 1. Kmmuneplanens samfunnsdel revideres. Arbeidet har førstepriritet g igangsettes i 2012 med sikte på sluttføring i 2013. Spesielt viktige tema i arbeidet: Omdømmet til Gausdal hvrdan få fram styrker g kvaliteter g stå sammen m dem Verdiskaping - med fkus på de stre vernemrådene (Langsua) g mrådene mkring Kmmunesentret Segalstad Bru strategier fr arealbruk g videre utvikling Barn g unge ppvekstmiljøet, idretten g kulturen 2. Kmmuneplanens arealdel revideres. Arbeidet igangsettes høsten 2012 med sikte på ferdigstilling 2013/14. Spesielt viktige tema i arbeidet: Fjellmrådene innenfr g i tilknytning til vernemrådene fr å få samsvar mellm verneplan g kmmuneplan, samt vurdere behv g muligheter fr bruk g verdiskaping i disse mrådene Kmmunedelplan Segalstad Bru fr gjennmføring av strategiene i kmmuneplanens generelle del Kmmunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye mråder fr fritidsbebyggelse, ny vegfrbindelse g planlagt skistadin. Områder fr spredt bebyggelse, jfr. delplan vedtatt i 2002. 3. Priritering g igangsetting av interkmmunale planarbeid i Lillehammerreginen i henhld til versikt venfr skjer etter samråd med nabkmmunene g innarbeiding i kmmuneplanens handlingsdel eller egne vedtak. 4. Priritering g igangsetting av andre planppgaver skjer etter innarbeiding i kmmuneplanens handlingsdel. 15
Kmmuneplanens samfunnsdel I kmmunestyrets vedtak m planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel er flkehelse, bærekraftig utvikling g beredskap framhevet sm gjennmgående perspektiv. Kmmuneplanen blir vedtatt av kmmunestyret, etter en bred g invlverende prsess. Så langt i prsessen har vi hatt innbyggerdialg med næringsdrivende, hytteeiere, unge g litt eldre ressurspersner, representanter fra lag g rganisasjner. Vi har hatt åpne temamøter, dialg med ungdmsrådet, elever g freldre i skler g barnehage g bredt sammensatte arbeidsgrupper. Dette dkumentet er utkast til samfunnsdelen av kmmuneplanen. Det er her mål g strategier blir frmulert fr samfunns-, areal- g tjenesteutvikling. Den skal bidra til å gjøre gde framtidsrettede valg, g til å plassere det daglige arbeidet i en større sammenheng. Arealdelen kmmer i etterkant av samfunnsdelen, g arealdelen viser bruk g vern av arealet i kmmunen. Bakgrunnsmateriale til samfunnsdelen er blant annet: Plan- g bygningslven Nasjnale mål g meldinger Fylkeskmmunale planer / reginal planstrategi Gausdal kmmunal planstrategi med statistisk faktagrunnlag Flkehelseversikt fr Gausdal kmmune Gausdals ungdataundersøkelse 2013, med ungdmssklen g videregående skle Kmmunekmpasset fr Gausdal kmmune (utarbeidet av KS-K) Planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel, med høringsuttalelser Materiale fra de 4 arbeidsgruppene, jfr. planprgrammet Dkumentasjn fra innbyggerdialg 2013 Parallellppdrag innspill fra 4 firma (arkitekter/landskapsarkitekter) m Segalstad bru Dkumentasjn fra åpent møte m Segalstad bru Fylkesmannens kmmunebilder fr Lillehammer-reginen Eurparådets strategi fr innvasjn g gdt styresett på lkalt nivå Tilhørende dkumenter: Omsrgsplan fr Gausdal kmmune fra 2010 Planprgram (utkast) fr kmmuneplanens arealdel Beredskapsplanen Planprgram kmmunedelplan fr landbruk (Øyer, Gausdal g Lillehammer) Frstudie g planprgram fr reginal næringsplan (Øyer, Gausdal, Lillehammer) 16
Kmmuneplanens samfunnsdel Høring Vi ønsker en krt g knkret kmmuneplan sm gså kan brukes sm et infrmasjnsdkument til innbyggere g samarbeidsparter. Om kmmunen sm samfunnsaktør, tjenesteyter, lkaldemkrati g rganisasjn. Vi håper den gså kan være et psitivt utgangspunkt fr samarbeid videre. Når den er ferdig bruker vi nen midler til det visuelle. Nå er det innhldet sm er viktig. Vi håper mange vil delta med sine synspunkt g ideer i høringsrunden gså. Selv m det er kmmunestyret sm vedtar kmmuneplanen, så betyr den ne fr alle innbyggerne, næringslivet g hytteeierne. Derfr er innspill i høringsrunden viktige. ---- Høringsinnspill sendes: E-pst: pstmttak@gausdal.kmmune.n Brev: Gausdal kmmune Pstmttak 2651 Østre Gausdal Høringsuttalelser må være skriftlige. Treff gså Gausdal kmmune via www.gausdal.kmmune.n yutube: KmTilGausdal telefn: 61 12 40 00 17