Trafikkanalyse Jessheim- Gardermoen

Ullensaker kommune Trafikkanalyse Jessheim- Gardermoen Endelig rapport Januar 2008

COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02 694 wwwcowino Ullensaker kommune Trafikkanalyse Jessheim- Gardermoen Endelig rapport Januar 2008 Dokument nr Gkv0000191-3doc Revisjon nr 1 Utgivelsesdato 24 januar 2008 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Gudmund Kvisselien Jesper Nordskilde Bent Ramsfjell

1 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 5 11 Bakgrunn 5 12 Arbeidsopplegg 5 2 Dagens situasjon (2007) 6 21 Datagrunnlag 6 22 Kalibrering 11 23 Resultater 12 3 Fremtidig situasjon (2025) 14 31 Datagrunnlag 14 32 Trafikk (VDT) 18 33 Alternativ 0 (basis) 20 34 Alternativ 1 23 35 Alternativ 2 27 36 Alternativ 3 30 37 Alternativ 4 33 38 Vurdering 36 39 Usikkerhet 37 4 VISSIM 38 41 Generelt om VISSIM 38 42 Modellområdet og koding 39 43 Trafikkmatriser 40 44 Beregningsresultater 42 45 Avbøtende tiltak 47 Vedlegg 48 Vedlegg A: Volumplott (VDT) 49 Vedlegg B: Forskjellsplott (VDT) (2025) 67 Vedlegg C: Belastningsgradsplott (2025) 79

2 Bakgrunn Sammendrag I 2002 ble det gjennomført en trafikkanalyse for Jessheim-Gardermoen I den anledning ble det etablert en trafikkmodell (vha EMMA ) som dekket området Oslo Lufthavn Gardermoen, Gardermoen Næringspark, Jessheim sentrum og Jessheim nord Bakgrunnen for trafikkanalysen var stort utbyggingspress i området og usikkerhet om vegnettet hadde kapasitet til å håndtere trafikkavviklingen i framtiden som følge av utbyggingstiltakene Siden 2002 har trafikkøkningen i området vært betraktelig høyere enn det som lå til grunn for trafikkanalyse Også forutsetningene for arealbruken i området har endret seg noe Formål Dagens situasjon (2007) Fremtidig situasjon (2025) Alternativer På denne bakgrunn har Ullensaker kommune engasjert COWI AS til å foreta en ny trafikkanalyse for Jessheim-Gardermoen Arbeidet omfatter både en oppdatering av trafikkmodellen fra 2002, samt etablering av en detaljert simuleringsmodell (vha VISSIM ) for å få vurdert kapasitet og trafikkavviklingsforhold i krysset E6 Jessheim nord nærmere I oppdraget er det etablert en trafikkmodell som beskriver dagens situasjon (2007) Denne modellen er basert på oppdaterte tellinger for virkedøgnstrafikk Tellingene viser at det har vært en betydelig trafikkvekst i området Jessheim- Gardermoen På vegene mot selve flyplassen har trafikken økt med 23-24 % Sammenligning av modellresultater med trafikktellinger viser generelt at det er små avvik og godt innenfor usikkerhetsmarginene for tellingene Dette betyr at modellen vurderes å gi en god beskrivelse for dagens situasjon Deretter er det utarbeidet trafikkprognoser for 2025 på basis av opplysninger fra Ullensaker kommune om mulig utvikling i antall arbeidsplasser og bosatte innen analyseområdet I tillegg er vegnettet i modellen oppdatert slik at det representerer de vegprosjektene innenfor modellområdet som sannsynligvis vil bli etablert innen 2025 Prognosene tilsier høy vekst i antall bosatte og arbeidsplasser innenfor modellområdet Veksten er generelt større enn gjennomsnittet for Akershus For prognoseåret (2025) er det foretatt trafikkmodellberegninger for følgende fem alternative vegutbyggingsløsninger: Alternativ 0 (basis) Vegnett med 4 felts E6 nord for Jessheim, tilknytning mellom Gardermoen næringspark og Gardermovegen over elgo-

3 vergangen, ny vegforbindelse mellom Skogmo og E6 Jessheim sør samt en ny forbindelse over/under Hovedbanen i Jessheim sentrum Alternativ 1 Som basisalternativet, men med etablering av forbedret adkomstveg til næringsparken via kryss E6 Hauerseter Alternativ 2 Som basisalternativet, men uten ny tverrforbindelse i Jessheim sentrum Alternativ 3 Som basisalternativet, men uten ny ringvegforbindelse sørøst for Jessheim sentrum Alternativ 4 Som basisalternativet, men uten både ny tverrforbindelse i Jessheim sentrum og ny ringvegforbindelse mellom Skogmo og Langeland Vurderinger og konklusjoner Resultatene fra trafikkmodellberegningene viser at det vil bli en stor trafikkøkning frem mot 2025 Denne vil skape potensielt store avviklingsproblemer i vegnettet, særlig ved Jessheim nord Beregninger viser at problemer med overbelastning vil oppstå allerede i 2015, dersom veksten i antall arbeidsplasser i Næringsparken blir som forutsatt I tillegg vil trafikkavviklingsproblemer ved E6 Jessheim sør i 2015 sannsynligvis begynne å gjøre seg gjeldende Tiltakene med nye forbindelser over Hovedbanen forventes å gi nok kapasitet også i 2025 Dersom det bare etableres bare en ny forbindelse over Hovedbanen, vil belastningen øke noe over Jessheimbrua i forhold til dagens situasjon Dette vil medføre at trafikkavviklingen forverres noe, men etableres det ingen nye forbindelser viser beregningene høy belastning på Jessheimbrua og Rv 174 under Hovedbanen Usikkerhet Resultatene fra trafikkmodellberegningene for fremtidig situasjon (2025) er beheftet med usikkerhet Dette har blant annet sammenheng med at modellen representerer en forenkling av virkeligheten Usikkerheten i modellresultatene er spesielt knyttet til: Vekstfaktorfremskrivning av dagens trafikkmønster Arealbruksdata med antall arbeidsplasser og antall bosatte Turproduksjonsfaktorer for ulike typer næringsvirksomhet Omfanget av vekst i eksterntrafikken Trafikkavviklingen i vegnettet, spesielt der kryss er kapasitetskritiske Den største styrken til trafikkmodellen er gjennomføring av helhetlige og innbyrdes konsistente kalkulasjoner Beregningene passer normalt best til å avdekke forskjeller mellom alternativer Absolutte tall er derfor gjerne beheftet med en del usikkerhet

4 VISSIM For å få en mer realistisk vurdering av trafikkavviklingsproblemene ved kryssområdet Jessheim nord (mellom E6, Rv 35, Rv 174 og Fv 460 Gardermovegen inn i Næringsparken), er det foretatt en trafikksimulering ved hjelp av modellverktøyet VISSIM Denne delen av vegsystemet omfatter to sentrale rundkjøringer på hver side av E6 Simuleringene viser at trafikkavviklingen bryter sammen i 2015, mens med et 90 % nivå av dette avvikles trafikken uten store kødannelser Avviklingsproblemene er spesielt knyttet til kødannelse på broen over E6 for trafikken fra øst mot vest Med jevn årlig trafikkvekst kan man si at avviklingen vil bryte sammen noe før 2015 (i 2014) Det er utarbeidet en egen videoanimasjon som synliggjør disse problemene

5 1 Innledning Bakgrunn 11 Bakgrunn I 2002 ble det gjennomført en trafikkanalyse for Jessheim-Gardermoen Modellen og resultatet ble presentert i en rapport datert mars 2003 Etter den tid har trafikken i området økt relativt mye Blant annet er flytrafikken over Gardermoen økt betraktelig (nærmere 40 % økning fra 2002 til 2007), samtidig som befolkningen er økt kraftig i Jessheim Ullensaker kommune ønsker derfor en oppdatering trafikkanalysen Konkret arbeides det også med planer for et bransjesenter og et eventuelt opplevelsessenter i Gardermoen Næringspark, som begge kan forventes å skape en del nyskapt trafikk i området I tillegg ønskes belyst forhold knyttet til trafikkavvikling i kryss E6 Jessheim nord og eventuell ny adkomst til næringsparken via kryss E6 ved Hauersæter Arbeidsopplegg 12 Arbeidsopplegg Det avtalte arbeidsopplegget innebærer en oppdatering av foreliggende EMMA-delmodell for Jessheim-Gardermoen, slik at den avspeiler trafikk slik det er registrert i 2007 Deretter er det utarbeidet trafikkprognoser for 2025 basert på opplysninger fra Ullensaker kommune for en mulig utvikling i antall arbeidsplasser og bosatte innenfor modellområdet I tillegg er vegnettet i modellen oppdatert slik at det representerer de vegprosjektene innenfor modellområdet som sannsynligvis vil bli etablert innen 2025 Dette omfatter 4 felts E6 nord for Jessheim, tilknytning mellom Gardermoen næringspark og Gardermovegen over elgovergangen, ny vegforbindelse mellom Skogmo og E6 Jessheim sør, samt en ny forbindelse over/under Hovedbanen i Jessheim sentrum Når det gjelder kapasitet i krysset E6 Jessheim nord, tilsier all erfaring at døgnmodeller som EMMA kun vil gi en indikasjon om potensielle avviklingsproblemer Av den grunn er det derfor laget en mer detaljert simuleringsmodell for å kunne beregne vha VISSIM og vurdere avviklingsforholdene noe mer detaljert

6 2 Dagens situasjon (2007) 21 Datagrunnlag Trafikktellinger 211 Trafikktellinger Innledningsvis er det mottatt diverse maskinelle trafikktellinger fra Statens vegvesen Region øst I disse tellingene har Statens vegvesen beregnet virkedøgntrafikk (VDT) for 2007 I tillegg har Ullensaker kommune selv gjennomført diverse supplerende trafikktellinger vha radar COWI AS har beregnet VDT med basis i disse tallene Generelt vurderes disse å være noe mer usikre bla pga en kortere telleperiode Figur 1: Trafikktall (VDT) i Jessheim-Gardermo-området (2007)

7 Figur 1 viser beregnet virkedøgntrafikk (VDT) i 2007 Tallene vist i bokser med grønn bakgrunn er basert på tellinger fra Ullensaker kommune (for E6 og Rv 35 er dette tall som indirekte beregnes med basis i kontinuerlige tellinger) De hvite boksene viser VDT-tall beregnet av Statens vegvesen Region øst Enkelte steder er det vist to tall i boksene og da er øverste tall fra 2007, mens nederste er fra 2006 I tillegg viser Figur 2 tilsvarende situasjon i 2002 Figur 2: Trafikktall (VDT) i Jessheim-Gardermo-området (2002) Trafikktellingene viser at det har vært en betydelig vekst i Jessheim-Gardermoområdet siste 5 år (se også Tabell 1) På veiene inn til selve flyplassen er trafikken økt med 23-24 % Til sammenligning har antall passasjerer økt med om lag 40 % i samme tidsperiode Antall ansatte på flyplassen har imidlertid ikke økt i samme grad På Rv 35 henholdsvis vest og øst for flyplassen er trafikken økt med henholdsvis +3400 (+40 %) og + 6300 (+30 %) En forklaring på den store trafikkøkningen vest for flyplassen er åpningen av ny Rv 35 i 2003 og ny Rv 120 i 2002 I tillegg kan økt aktivitet (parkering, hotell etc) og økt befolkning i Nannestad (+ 12 % 2002-2007) være mulige forklaringer på trafikkveksten

8 Tellesnitt VDT 2002 2007 endring % E6 Jessheim 33 400 40 000 6 600 20 % E6 Jessheim - sør for Jessheim nord 18 700 21 000 2 300 12 % E6 Hovinmoen - nord for Jessheim nord 21 500 23 600 2 100 10 % Rv 35 Sør Gardermoen 8 500 11 900 3 400 40 % Rv 35 atkomst Gardermoen 17 400 21 600 4 200 24 % Rv 35 kontroll 21 200 27 500 6 300 30 % Rv 35 rampe til/fra E6 S 14 700 19 000 4 300 29 % Rv 35 rampe til/fra E6 N 6 500 8 500 2 000 31 % Rv 174 Grønvold 10 400 13 700 3 300 32 % Rv 174 under Hovedbanen 4 900 7 400 2 500 51 % Rv 174 Gystad 10 000 12 000 2 000 20 % Rv 174 Fonnbekk 3 800 5 100 1 300 34 % Rv 178 Jessheimbrua 12 200 14 800 2 600 21 % Rv 178 Sand 4 800 6 600 1 800 38 % Rv 178 mot Nannestad 1 600 1 200 (400) -25 % Vestre samleveg OSL 4 300 5 300 1 000 23 % Fv 460 Gardermovegen v/rv 35 2 200 2 800 600 27 % Fv 460 Gardermovegen v/næringsparken 6 400 7 500 1 100 17 % Fv 460 Sand nord 1 500 1 600 100 7 % Fv 460 Vilberg sør 1 000 1 100 100 10 % Fv 454 Lie sør 3 000 3 700 700 23 % Fv 454 Døli 10 900 12 300 1 400 13 % Fv 454 Langeland 10 900 13 800 2 900 27 % Nordbyvegen 1 400 1 600 200 14 % Tabell 1: Utvikling i trafikktall (VDT) i utvalgte tellesnitt (2002-2007) På E6 ved Jessheim er trafikken økt med ca 20 %, mens nord for Jessheim er økningen ca 10 % For selve Jessheim har trafikken økt med mellom ca 20 % og ca 40 % på de 4 vegene som fører inn til Jessheim Størst relativ vekst har det vært på Rv 174 under Hovedbanen (51 %) og ved Rv 178 ved Sand (38 %), mens veksten på Rv 174 ved Gystad har vært +2000 (+20 %) Nord (+3300, +32 %) og sør (+2900, +27 %) for Jessheim I samme periode har Jessheim, Sand og Algarheim hatt en befolkningsvekst på ca 21-22 % Ved Gardermoen Næringspark på Fv 460 nord og sør for Balder Alle har trafikken økt med ca 100 kjt/virkedøgn (+10 %), mens på Fv 460 ved Næringsparken er økningen ca 1100 kjt/virkedøgn (+17 %) Arealbruk 212 Arealbruk Det foreligger tall fra trafikkanalysen fra 2001 (bosatte og sysselsatte) I forhold til dagens situasjon (2007) finnes det færre data I følge SSB s tall fra Statistikkbanken er antallet bosatte innenfor modellområdet (grunnkretser) økt fra 11900 pr 1 januar 2001 til ca 15000 pr 1 januar 2007 (+26 %) Dette utgjør ca 62 % av befolkningsøkningen i Ullensaker i samme periode For sysselsettingen finnes det begrenset med tall I følge pendlingsmatrisene i Statistikkbanken (kilde SSB) har antall sysselsatte i Ullensaker kommune med bosted i Norge økt med bare 550 (til 20057 pr 4 kvartal 2006) siden 2001 Utviklingen i antall sysselsatte i Ullensaker siden 2000 er vist i Tabell 2

9 Tabell 2: Utvikling i antall sysselsatte i Ullensaker kommune (2000-2007) Antall sysselsatte med arbeidsplass i Ullensaker sank imidlertid til en bunn i 2002 med ca 650 færre sysselsatte enn i 2001 Totalinntrykket er imidlertid at antall flypassasjerer har økt betydelig siden bunnen i 2002 (økning på 32 % 2002-2006), men at antall ansatte ikke har økt i samme grad Kåringen av Gardermoen som Europas mest effektive flyplass i 2007 er kanskje et tegn på dette Omfanget av innpendling av bosatte i særlig i Sverige er en usikkerhetsfaktor i forhold til reell sysselsetting Dersom økningen fra 2005 til 2006 har fortsatt i 2007 vil antall sysselsatte i Ullensaker med bosted i Norge runde ca 20500 pr 4 kvartal i 2007 Dette vil være en samlet økning på ca 1000 ansatte i forhold til 2001 Siden 2002 har Thon hotels (Budget med 260 rom) etablert seg langs Balder allé Et slikt hotell genererer typisk 500-1000 bilturer pr virkedøgn Erfaringsmessig har hotell i Norge om lag 1 ansatt pr 2,5 rom (gjennomsnittstall) Idrettshallen mellom hotellet og barnehagen har for øvrig fått endret sin brukstillatelse til også å omfattes av konferansehall Thon hotels åpnet for øvrig et nytt hotell ved Gardermoen Business senter med i alt 290 rom i oktober 2007 For øvrig er det siden 2002 etablert ny lagervirksomhet langs Balder alle (bla XXL over 6000 m2 og fryselager med over 3000 m2) I tillegg har Airsped etablert seg i Næringsparken med ca 4000 m2 bruksareal (skal utvides ytterligere 1200 m2) Dersom turproduksjonen pr m2 lager er omtrent som ved Solar Elektroengros AS i 2002 (ca 2,7 bilturer pr 100 m2) vil disse nye lagrene til sammen generere totalt ca 350 bilturer pr døgn I tillegg har Solar i løpet av juni 2007 økt sitt sentrallager til totalt ca 20 500 m2 Totalt er det anslått at ny/utvidet virksomheten til sammen genererer ca1000-1500 nye bilturer siden 2002 Det er med å forklare hvorfor trafikken ved Næringsparken ikke har økt mer Økningen i antall ansatte i Gardermoen Næringspark anslås grovt til ca 200 For å få et estimat over antall ansatte i dagens situasjon er det forutsatt at all økning er kommet innenfor Jessheim-Gardermoen-området Den veksten er spredd ut relativ ut over arbeidsplassene i området som i tidligere prognose 2015 var forutsatt å få en vekst i forhold til 2001 I avsnitt 22 vedrørende kalibrering er estimerte endringer i antall bosatte og sysselsatte, samt VDT mellom 2001 og 2007 vist

10 Vegnett 213 Vegnett Siden 2002 er det skjedd lite i vegnettet innenfor selve modellområdet Et unntak er den nye Fv 454 som forbinder Rv 178 Gardermovegen med Fv 454 Trondheimsvegen ved Langeland Utenfor planområdet er imidlertid ny Rv 35 og ny Rv 120 ferdigstilt Det samme gjelder ny Rv 2 fra Kløfta Videre er forlengelsen av Fv 460 Balders veg til Gardermovegen under sluttføring i oktober 2007 Ny E6 med 4 felt nord for Jessheim er for øvrig i oppstartfasen Videre har den tidligere Nordbyvegen endret status fra fylkesveg til kommunal veg Soneinndeling 214 Soneinndeling Det er forutsatt at soneinndelingen i 2025 er den samme som i den tidligere modellen for 2015, fordi arealutviklingen i stor grad skjer innenfor de samme områdene Figur 3: Forutsatt soneinndeling i modellområdet

11 Kalibrering 22 Kalibrering Trafikkmatrisen for 2007 er opparbeidet på følgende måte Det er tatt utgangspunkt i kalibrerte trafikkmatrise for 2002 (VDT) Denne matrisen er så tilpasset i forhold til opplysninger om vekst i antall bosatte og arbeidsplasser og i forhold til trafikktellinger Tilpassingen er skjedd ved at volumene er blåst opp i forhold til endring i trafikkskapning Det er også gjennomført enkelte skjønnsmessige korreksjoner av trafikkvolum for bedre å kunne avspeile registrert trafikk i modellområdet Tabellen under viser endringer mellom 2001 og 2007 i bosatte og sysselsetting og i trafikk i de ulike sonene lagt til grunn Tabell 3: Utvikling i antall bosatte, sysselsatte og trafikk fordelt på soner (2001-2007) I tillegg til endringer matrisene er det gjennomført enkelte justering av vegnettskodingen i modellen Blant annet er enkelte sonetilknytninger justert for å få modellen til å avspeile den registrerte trafikken i størst mulig grad

12 Resultater 23 Resultater Figurene under viser beregnet VDT pr retning for 2007 i modellområdet Øverst er hele modellområdet vist og deretter et utsnitt fra selve Jessheim Figur 4: Beregnet trafikk (VDT) for modellområdet ved Jessheim (2007)

13 Sammenlignes modellresultatene med trafikktellinger viser disse en god sammenheng Tabellen nedenfor viser en sammenligning av tellinger og modell Avvikene er så små at de også ligger godt innenfor usikkerhetsmarginene for trafikktellingene Selv om avvikene er små, er det imidlertid ikke gitt at det underliggende trafikkmønsteret er helt korrekt, men det kan være en indikasjon på at trafikkmønsteret er noenlunde riktig Det vurderes at modellen for dagens situasjon er god nok for trafikkanalysen og beskriver dagens situasjon på en god måte Tabell 4: Sammenligning av trafikktall (VDT) fra modell og tellinger i utvalgte snitt (2007) Når det gjelder trafikkavvikling viser trafikkberegningene ingen overbelastninger i 2007 innenfor modellområdet Det er imidlertid tendenser til økende avviklingsproblemer på Rv 178 over Jessheimbrua og noe mindre problemer langs Trondheimsvegen sør for Jessheim sentrum I tillegg indikerer modellen økende avviklingsproblemer i selve atkomstsonen Dette vurderes ikke å være reelle problemer, men skyldes at all trafikk atkomstsonen er knyttet på i et punkt (modelltekniske årsaker) Når det gjelder E6 ved Hovindmoen viser modellen ingen problemer Dette skyldes at E6 er kodet med ekstra god kapasitet Dette forholdet vil ha ingen betydning i 2025 da strekningen er utvidet til 4 felt

14 Alternativer 3 Fremtidig situasjon (2025) For prognoseåret (2025) er det foretatt trafikkmodellberegninger for følgende fem alternative vegutbyggingsløsninger: Alternativ 0 (basis) Vegnett med 4 felts E6 nord for Jessheim, tilknytning mellom Gardermoen næringspark og Gardermovegen over elgovergangen, ny vegforbindelse mellom Skogmo og E6 Jessheim sør samt en ny forbindelse over/under Hovedbanen i Jessheim sentrum Alternativ 1 Som basisalternativet, men med etablering av forbedret adkomstveg til næringsparken via kryss E6 Hauerseter Alternativ 2 Som basisalternativet, men uten ny tverrforbindelse i Jessheim sentrum Alternativ 3 Som basisalternativet, men uten ny ringvegforbindelse sørøst for Jessheim sentrum Alternativ 4 Som basisalternativet, men uten både ny tverrforbindelse i Jessheim sentrum og ny ringvegforbindelse mellom Skogmo og Langeland I dette kapitlet blir det redegjort nærmere for forutsetninger og resultater fra trafikkmodellberegninger for Jessheim-Gardermoen For øvrig vises det til vedleggene for nærmere informasjon om resultater 31 Datagrunnlag Arealbruk 311 Arealbruk Tabell 6 viser forutsatt utvikling i antall bosatte og sysselsatte mellom 2007 og 2025 definert av Ullensaker kommune Det er også vist et estimat for en mellomliggende fase i 2015 (ikke modellert)

15 Tabell 5: Utvikling i arealbruk (bosatte og sysselsatte) fordelt på soner (2007-2025) Tallene viser at det forventes en stor økning i antall bosatte og sysselsatte fremover Det er forutsatt en relativt stor økning i antall sysselsatte 2007 og 2015 sammenlignet med perioden 2001 til 2007 Det er særlig Gardermoen som kan få en stor økning Utviklingen i antall bosatte mellom 2007 og 2015 er på nivå med utviklingen i Jessheim Gardermoen området i perioden 2001 til 2007 Prognosen for 2015 synes å være å være på nivå med den tidligere basisprognosen for 2015 utarbeidet i forbindelse med modellarbeidet gjennomført i 2003 Mellom 2015 og 2025 forventes det en fortsatt stor økning i antall sysselsatte (selv om veksttakten dempes noe), mens antall bosatte er forutsatt å øke kraftig Økningen kan skyldes at mye mer av boligveksten i Ullensaker er kanalisert til Jessheimområdet Turproduksjon 312 Turproduksjon Registreringer fra Ullensaker indikerer en bilturproduksjon på ca 2 bilturer pr virkedag pr bosatt Denne faktoren er i utgangspunktet lagt grunn for beregning av endringer bilturproduksjon som følge av endringer i antall bosatte innenfor boligområdet

16 For sysselsatte varierer turproduksjonen betydelig mer mellom ulike kategorier arbeidsplasser For eksempel ble det i 2002 registrert ca 2,2 bilturer pr ansatt pr dag (VDT) ved Oslo Lufthavn Gardermoen, mens for 2007 er tallet antagelig nærmere 2,6 bilturer pr ansatt pr dag (VDT) Økningen skyldes i hovedsak flere flypassasjerer pr ansatt på Gardermoen Følgende enkle modell er benyttet for å beregne bilturproduksjon til/fra Gardermoen i 2025: VDT Gardermoen = Antall ansatte * 1,1 + (Antall flypassasjerer pr år)/ 365*0,3 Det er lagt til grunn at antall flypassasjerer vil bli ca 30 millioner pr år i 2025, mens antall ansatte vil være ca 22000 Dette gir en VDT mellom 48000-49000 (tilsvarer ca 2,2 bilturer pr ansatt) Tilsvarende vil andre turproduksjonstall for andre typer arbeidsplasser avhenge av grad av publikumsbesøk Det foreligger begrenset med opplysninger om hvilke type arbeidsplass som kan forventes hvor Derfor er det generelt regnet med et gjennomsnittlig bilturproduksjonstall på VDT 6 pr ansatt for de flest av de nye arbeidsplassene som er planlagt i de ulike sonene Dette tallet er med basis i erfaringer vurdert å være et slags rimelig gjennomsnittstall for antall bilturer pr arbeidsplass Bransjesenter Det er imidlertid opplyst at det arbeides med planer for å etablere et bransjesenter som fullt utbygd kan få et areal fra 56000 m2 til nærmere 150000 m2 avhengig av om dette bygges i en eller flere etasjer Denne etableringen vil etableres i Gardermoen Næringspark, nærmere bestemt i sone 352403 Det har vært opplyst at det kun er plasskrevende varehandel som er aktuelt Dersom det regnes med 90 m2 pr ansatt vil dette senteret kunne sysselsette et sted mellom 600-1700 Dersom det regnes med det halve (45 m2 pr ansatt), vil antall ansatte kunne utgjøre 1200-3400 ansatte Ullensaker kommune har definert at antall ansatte i sone 352403 vil øke fra ca 300 i dagens situasjon til nærmere 3000 i 2025 For å ta høyde spesielt høyde for denne handelsvirksomheten er det valgt å øke faktoren for bilturproduksjonstall til VDT 9 pr ansatt i sone 352403 Sunrise Eiendom AS Et annet nytt moment er interesse for etablering av et prosjekt initiert av Sunrise Eiendom AS bestående av hotell, svømmeanlegg, opplevelsessenter, konferansefasiliteter mv Utbyggingen slik den er skissert kan innebære bygging av i alt 507 000 m2 fordelt på tre byggetrinn Detaljer fra planene er ikke kjent Det har vært antydet at dette blir et slags helårlig Tusenfryd Tusenfryd har i dagens situasjon ca 800 ansatte hvorav 750 er sesongansatte Antall parkeringsplasser utgjør ca 1500-1600 Tusenfryd utgjør i dagens situasjon ca 460 mål (kilde Tusenfryds hjemmeside) Det har vært registrert opp mot 7-8000 besøkende pr dag Dersom alle p-plasser blir belagt en gang og 500 biler kjører/henter hver vei i tillegg kan trafikken fort utgjør opp mot 4-5000 kjøretøy på en toppdag Amerikanske erfaringstall fra Sea World San Diego i USA tilsier ca 20 bilturer pr dekar fornøyelsespark (80 trips/acre), overført til Tusenfryds 460 dekar skulle dette tilsi 9000 bilturer pr dag Det er antagelig et for høyt tall for Tusenfryd Økning i antall sysselsatte i sone 351402 til 1500

17 ansatte i 2025 antas å ta høyde for dette prosjektet For å ta høyde for eventuelt større bilturproduksjon er det også i denne sonen valgt å øke faktoren for bilturproduksjonstall til VDT 9 pr ansatt i sone 351402 Andre områder I Jessheim sentrum (sone 350205, 351205 og 352205) og i sone 352203 (området øst for Industriveien ved Gystad) er det også valgt å legge til grunn et forhøyet tall for turproduksjon pr arbeidsplass (VDT 9 pr ansatt) Vurdering av faktorer VDT-tall på 6 og 9 pr ansatt er skjønnsmessige gjennomsnittstall for trafikkgenerering Det er usikkerhet knytte til slike tall og reelt sett kan tallet på 6 kanskje bli 3 og tallet på 9 kan kanskje bli 18 alt avhengig av konkret hvilken arbeidsplass som kommer hvor Generelt er det dårlig med erfaringstall for trafikkskapning i Norge (og i mange andre land) i forhold til antall arbeidsplasser I tillegg er variasjonen enorm Fra lokale registreringer i Ullensaker kommune fra 2002 ble det for eksempel registrert følgende tall: Gardermoen Business Centre ca 5,9 bilturer pr ansatt pr dag Solar Elektroengros AS ca 7,8 bilturer pr ansatt pr dag ESSO/Hotel Quality Jessheim ca 18,4 bilturer pr ansatt pr dag (kanskje ca 10 bilturer pr ansatt på hotel/konferanse og 50 bilturer pr ansatt på bensinstasjon - enkelte av disse turene er kun avledet fra andre turer og representerer kanskje ikke den store veksten allikevel) Gardermoen hovedflyplass ca 2,2 bilturer pr ansatt pr dag Erfaringen fra Gardermoen indikerer at selv innad i Ullensaker kan antall bilturer pr arbeidsplass faktisk også kan endre seg over tid (fra ca 2,2 i 2002 til ca 2,6 i 2007, en økning ca 20 % pga en mer effektiv flyplass) over en relativ kort tidsperiode Andre erfaringstall fra 2002-rapporten: For Sandefjord by som helhet ca 5,0-5,6 bilturer pr pr arbeidsplass pr dag Alnabru-området i Groruddalen ca 5,7 bilturer pr ansatt pr dag Kjøpesentre i Oslo 26-81 bilturer pr 100 m2 pr dag Dersom antall m2 pr ansatt er mellom 50-100 m2 blir antall bilturer pr ansatt pr dag mellom 13-81 bilturer pr ansatt pr dag Et annet tall: Kontorarbeidsplasser i Akershus typisk 1,8 bilturer pr ansatt pr virkedag Eksemplene viser at erfaringstallene for antall bilturer (VDT) pr arbeidsplass varierer en god del avhengig av grad av publikumsrettet virksomhet Siden det er usikkert hvilke virksomheter som blir etablert hvor, er det valgt å bruke skjønnmessige gjennomsnittsverdier Tallet er hevet noe der vi tror det vil komme noe mer publikumsrettet virksomhet

18 Generell trafikkutvikling 313 Generell trafikkutvikling Gjeldende NTP-prognoser (Effekt pr 13092007) for generell trafikkvekst i Akershus tilsier en årlig vekst i trafikkarbeidet for lette kjøretøy på 1,4 % fram til 2020 og 0,8 % årlig videre til 2025 For tunge kjøretøy er forutsatt vekst 1,6 % årlig fram til 2020 og 1,5 % årlig videre til 2025 Dersom det forutsettes at fordelingen mellom lette og tunge kjøretøy er 90/10 i dagens situasjon (2007) vil vekstprognosen tilsi en generell trafikkvekst på i alt ca 25,5 % fram til 2025 (og ca 12 % fram til 2015) Det er imidlertid trolig at veksten i Jessheim- Gardermo-området kan bli større enn dette Det er kun valgt å benytte faktoren for generell trafikkvekst for gjennomkjøringstrafikken (trafikk som ikke har reisemål i modellområdet) gjennom modellområdet For eksternsonene generelt er det valgt å benytte en total vekstfaktor på 40 % for E6/riksvegene (unntak Rv 178 vest hvor faktoren skjønnsmessig er satt lik 30 %) og 30 % for fylkesvegene Trafikk (VDT) 32 Trafikk (VDT) Tabell 6 viser forutsatt trafikk i de ulike sonene i 2025-matrisen og sammenligninger med dagens situasjon (2007) Trafikkmatrisene er utarbeidet vha vekstfaktorer (Detroit) hvorpå kolonne og radsummer er balansert (Furness) Totalt er det beregnet en trafikkvekst (antall bilturer) i modellområdet på ca 80 % fram til 2025 Dette må sees i lys av en forutsatt befolkningsvekst innenfor modellområdet på nærmere 87 % og en vekst i antall ansatte på nærmere 127 % Til sammenligning er trafikken (antall bilturer) beregnet å ha økt med ca 22 % fra 2002 til 2007

19 Tabell 6: Utvikling i antall bosatte, sysselsatte og trafikk fordelt på soner (2007-2025)

20 Alternativ 0 (basis) 33 Alternativ 0 (basis) Trafikkberegninger indikerer en stor trafikkvekst fram til 2025 331 VDT Trafikkberegningene viser en betydelig trafikkvekst siden 2007 Trafikken på E6 er mellom 60-70000 (VDT) på E6 sør for krysset med Rv 35 og nærmere 30000 nord for dette På Rv 35 mot flyplassen er trafikken over 40000 (VDT) For øvrig er det svært stor trafikk (VDT > 20000) på delstrekninger fra krysset Rv 174 X Fv 454 Trondheimsvegen og videre inn i Gardermoen Næringspark Ellers så er belastningen stor på en kort strekning på Trondheimsveien ved E6- krysset ved Langeland ved Jessheim sør For øvrig har en god del veger trafikk mellom 15-20000 (VDT) Dette gjelder blant annet strekningen mellom Gardermoen Næringspark og Jessheim via Sand, Rv 35 øst for atkomstsonen på flyplassen og Rv 174 ved Gystad Figur 5: Beregnet trafikk (VDT) for modellområdet for Alternativ 0 (basis) (2025) Trafikkberegningene viser en betydelig trafikkøkning på E6 og på Rv 35 inn mot Gardermoen (se Tabell 7) Størst relativ økning er det imidlertid på vegnettet rundt Gardermoen næringspark Interessant er det også å se at Rv 178 Jessheimbrua har blitt avlastet i forhold til dagens situasjon (2007), men totalt sett så har biltrafikken som krysser over Hovedbanen økt betydelig

21 Tabell 7: Trafikkutvikling (VDT) i utvalgte snitt for Alternativ 0 (basis) (2007-2025) 332 Belastningsgradplott For å få en vurdering av trafikkavviklingen i vegnettet er det laget plott av belastningsgraden (v/c-forholdet) på ulike lenker i vegnettet Disse plottene viser prosentvis kapasitetsutnyttelse Belastningsgraden B er forholdstallet mellom trafikkvolum og kapasitet (belastningsgrad B = trafikkvolum / kapasitet) En belastningsgrad på B=1,0 innebærer at 100 % av kapasiteten teoretisk sett er utnyttet med tilhørende dårlig trafikkavvikling I praksis regner man med at opp mot B=0,80-0,85 (80-85 % kapasitetsutnyttelse) gir en akseptabel trafikkavvikling For trafikkberegninger med døgntall vil imidlertid B kun gi en indikasjon da det er først og fremst med trafikk på timenivå hvor man også tar hensyn til eventuelle kryss det er mulig å si noe mer detaljert om trafikkavviklingen På døgnnivå er det også mulig med belastningsgrader på over 100 %, da trafikken kan fordeles over flere av døgnets timer