impr JITUST KRBUNDET SKATTEETATEN Finansdepartementet v/skattelvavdelingen Pstbks 8008 dep 0030 Osl 1. august 2014 Høring ny nemndsrdning kmmentarer fra Skatteetatens Juristfrening Det vises til brev av 28. april 2014 der frslag m ny nemndsrdning på skatte- g avgiftsmrådet er sendt på høring. Skatteetatens Juristfrening (SJ) vil med dette gi kmmentarer til høringsntatet. SJ representerer juristene sm arbeider i Skatteetaten g er en frening under Nrges Juristfrbund. Vi vil innledningsvis kmme med nen generelle kmmentarer til høringsntatet. Deretter kmmenteres spørsmålene m etablering av en landsdekkende klagenenmd g den praktiske rganiseringen av nemnda, herunder spesielt hvem sm skal ha ansvaret fr saksfrberedelsen. Til slutt vil vi knytte nen kmmentarer til de krav til ppnevning av nenmdsmedlemmene sm er freslått. Generelle betraktninger Skatteetaten er avhengig av at allmennheten har tillit til at det arbeid sm blir gjrt, g de vedtak sm fattes, hlder gd kvalitet. Gjennmgang g samrdning av klagerganene i Skatteetaten er ønskelig fr å sikre uavhengighet, fremme rettslikhet g således øke rettssikkerheten fr skattyteme. Det arbeides gså med ny skattefrvaltningslv, g vi mener at vurdering av nenandsstrukturen g regelverket rundt klagebehandlingen er en naturlig del av dette arbeidet. Det er innledningsvis i høringsntatet krt påpekt at det er reist kritikk mt ulike sider av den eksisterende klagebehandlingen. Det er uklart fr SJ hvrvidt de angitte kritikerne kan sies å representere hele skattytermassen. Det er grunn til å tr at kritikken kmmer fra et relativt begrenset miljø. Videre har SJ frstått det slik at kritikken i utgangspunktet er rett mt de reginale klagenemndene, ikke de sentrale klagenemndene. SJ ser heller ikke at det er fretatt nen vurdering av klagerdningen pp mt kvalitetssikringen sm skjer i reginene. Slik det er freslått i høringsntatet vil Skattedirektratet (SKD) ha det faglige ansvar fr innstillingene til nemnda. Det fremkmmer ikke i høringsntatet ne m hvrdan kmmunikasjnen mellm skattekntrene g SKD er tenkt i den enkelte sak, eller hvrdan kvalitetssikring av de begrunnede redegjørelsene sm skal sendes til sekretariatet i SKD skal skje. SJ er usikker på hvrdan en ser fr seg at de erfaringer mv. sm hentes ut av klagebehandlingen i den nye rdningen, g hvrdan eventuelle nye retningslinjer, skal innarbeides i det generelle kvalitetssikringsarbeidet i Skatteetaten, samt m dette innebærer endringer i fagdialgen. Høringsntatets frslag m at klagesaken skal frberedes av et landsdekkende sekretariat i SKD er ikke i tråd med at SKD skal være en verrdnet g strategisk instans. Frslaget vil innebære en
vesentlig verføring av myndighet fra reginene til SKD, g dette vil kunne gi et uklart ansvarsfrhld i frhld til den enkelte sak. Den freslåtte rdningen til saksfrberedelse vil etter SJs ppfatning ikke bidra til krtere saksbehandlingstid. Innføring av et ytterligere frvaltningsledd vil derimt kunne bidra til lengre saksbehandlingstid g ikke nødvendigvis en tilsvarende frbedring av kvaliteten på arbeidet med klagebehandlingen. En felles landsdekkende nemnd fr skatt g avgift Generelt SJ er i utgangspunktet enig i at en samrdning av klagebehandling fr skatt g merverdiavgift i en landsdekkende nemnd er frnuftig g frmålstjenlig. Det pekes på at dette vil bidra til enhetlig behandling g til å fremme rettslikhet fr skattyterne. En landsdekkende nemnd kan videre gi gdt grunnlag fr å freta den nødvendige spesialisering i krevende sakstyper. Klagenemndene ved SFU/SFS I høringsntatet er det freslått at den landsdekkende klagenemnda gså skal mfatte klagenemndene ved Sentralskattekntret fr utenlandssaker (SFU) g Sentralskattekntret fr strbedrifter (SFS). Det er ikke freslått nen endringer fr Klagenemnda fr petrleumsskatt g Klagenemnda fr Svalbard. Kritikken sm er rettet mt klagebehandlingen i Skatteetaten er sm nevnt venfr ikke vært rettet mt skatteklagenemndene ved SFU g SFS. Klagenemndene ved SFU g SFS består av faglig høyt kmpetente nemndsmedlemmer. Alle sakene behandles grundig i møte med fem medlemmer. Skattekntrene (SFS/SFU) fungerer sm sekretariat, g i nemndsmøtet gir klagesaksbehandleren en bjektiv redegjørelse av saken. Det vil gså kunne være behv fr at øvrige persner på kntret, sm kjenner knsernet generelt g saken spesielt, hentes inn ved nenmdsbehandlingen fr å bidra med pplysninger m sakens faktum g generell bransjekunnskap. Skattytere ved SFS g SFU har kmplekse frmues- g inntektsfrhld, g disse t sentralskattekntrene har gså til sammen blant annet ansvaret fr særskatteregimene, utenlandsmrådet g generell strbedriftsbeskatning mråder innenfr skatteretten hvr det kreves særskilt kmpetanse. På bakgrunn av sakenes mfang g kmpleksitet er det derfr etter SJs ppfatning viktig at disse sakene blir behandlet grundig i møte av nenmdsmedlemmer sm har ekspertkmpetanse innenfr disse mrådene av skatteretten. I høringsntatet freslås det avdelinger på tre medlemmer (alminnelig avdeling) sm i praksis skal avgjøre sakene etter skriftlig behandling. Er nemndsmedlemmene uenige, eller minst ett av medlemmene ber m det, skal saken gå videre til stravdeling (fem medlemmer sm treffer avgjørelsene i møte) se høringsntatet side 22. Det er videre i høringsntatet ikke ønskelig at de enkelte avdelingene skal fremstå sm egne nenmder på mer eller mindre spesialiserte mråder se høringsntatet side 21. Når det gjelder frdeling av saker, er det i frslaget videre lagt til grunn at sakene i utgangspunktet skal frdeles tilfeldig, samtidig sm at det bør være en viss grad av spesialisering. 2
Basert på dette er det etter SJs syn str grunn til å være bekymret fr at klagebehandlingen fr skanyterne ved SFS g SFU gjennm frslaget i høringsntat vil bli svekket sammenlignet med dagens rdning. Dette er ikke i verenstemmelse med hensikten med frslaget, sm er å bedre rettssikkerheten til skattyteme i klagebehandlingen. Videre vil saksbehandlingsfrister g et strt sakstilfang til en landsdekkende nemnd kunne gå utver grundigheten i behandlingen av hver enkelt sak. SJ mener derfr at det er gde grunner fr å ppretthlde dagens rdning med egne klagenemnder fr SFU g SFS, tilsvarende sm Klagenemnda fr petrleumsskatt g Klagenemnda fr Svalbard. Dersm Finansdepartementet likevel finner det riktig at gså saker fra SFU g SFS skal mfattes av den landsdekkende klagenenmda, freslår SJ at det pprettes en str (spesialisert) avdeling fr hvert av de t skattekntrene hvr saksfrberedelsen fretas sm i dag. Etter SJs ppfatning vil sakene fra SFU g SFS, av hensyn til sakenes mfang g kmpleksitet, ikke være egnet fr avgjørelse ved enighet i alminnelig avdeling med tre medlemmer. SJ freslår derfr at sakene i stedet går direkte til møtebehandling i spesialisert str avdeling med fem medlemmer, slik at en unngår unødig saksbehandlingstid. Praktisk rganisering av nemnda, samt saksfrberedelse fr nemnda Finansdepartementets frslag i høringsntatet med henhld til rganisering g avdelingsstruktur i den landsdekkende nenmda tiltres se høringsntatet kapittel 10. Det anses sm psitivt at nemnda med tre medlemmer ved dissens henviser saken til behandling i str avdeling med fem nye nenmdsmedlemmer. Dette gir økt rettssikkerhet i tvilssaker sammenlignet med dagens rdning fr skatteklagenemndene i reginene. I tillegg gir det i sum en administrativ frenkling. Slik SJ frstår høringsntatet skal saksfrberedelsen i de sakene hvr skattekntret ikke mgjør kntrvedtaket skje i reginene ved at skattekntret utarbeider en begrunnet redegjørelse, se høringsntatet side 19. Denne redegjørelsen skal så sammen med saken sendes til sekretariatet i SKD. Sekretariatet har dermed slik SJ frstår det fire valg; fremme saken direkte fr klagenenmda, skrive egen innstilling til nemnda, sende saken tilbake til reginen med instruks m å gi skattyter medhld, eller selv endre vedtaket gjrt av reginen. Det innføres dermed reelt sett et nytt g ekstra frvaltningsledd. Dette vil etter SJs ppfatning bidra til lengre saksbehandlingstid, g ikke nødvendigvis bedre kvalitet g rettsikkerhet. Det savnes en vurdering av i hvilken grad innsynsrett g prsessvarsel er tenkt frdelt g ivaretatt. Dette må etter SJ sitt syn presiseres. Det fremkmmer heller ikke hvrdan en har tenkt vedtakene fra sekretariatet g nenmda effektuert. Hvis SKD i regi av et landsdekkende sekretariat i større grad skal ha ansvaret fr alle klagesakene til den landsdekkende klagenenmda vil et strt antall ppgaver frsvinne fra reginene. Skal Skatteetaten frbli en slagkraftig kmpetansebedrift gså ute i dagens reginer er det viktig at spennende g prinsipielle ppgaver frtsatt løses i reginene. SJ trr det blir vanskelig å ppretthlde stre g faglig tunge kmpetansemiljøer dersm alle klagenemndssaker skal avgjøres g avklares i SKD. Dette frsterkes ytterligere dersm en ser dette arbeidet i sammenheng med øvrige prsesser g prsjekter sm nå pågår i Skatteetaten. Dette er betenkelig, spesielt utfra at det ikke synes sm m andre altemativer er tilstrekkelig vurdert g behandlet i høringsntatet. 3
Det er videre mtfrestillinger blant flere av våre medlemmer til at SKD skal fungere sm sekretariat fr den landsdekkende klagenemnda, g særlig til at SKD skal ha saksbehandlere sm står fr endelig utarbeidelse av innstilling til den nye nemnda. Argumentene mt dette er følgende: Behv fr hyppig kmmunikasjn mellm sekretariatet i SKD g saksbehandlerne i 1. instans (fte vil de ha den nødvendige kjennskapen til sakens faktum g bransjekunnskap sm klagebehandler trenger). Mer byråkrati skattekntret må vurdere mgjøring eventuelt skrive et eget ntat/ utkast til innstilling (begrunnet redegjørelse) sm sendes sekretariat i SKD. Sekretariatet har således ansvaret med å utarbeide innstilling til skatteklagenenmda. Bekymring fr at fagdialgen mellm SKD g reginene vil svekkes. Dette vil innebære en fare fr skattytemes rettssikkerhet g likebehandlingen i Skatteetaten. Vil redusere fagkmpetansen i reginene, dette krever en klar tanke på hvrdan en slik eventuell mrganisering skal skje når det gjelder persnalløpet. Kmpetanseutviklingen saksbehandleme ved skattekntrene pparbeider seg ved frberedelsen av klagesaker fr nemnda, g ved at saksbehandlerne (unntatt Klagenemnda fr merverdiavgift) kan være til stede under nenmdas diskusjner under møtebehandlingen, vil frsvinne. Det er estimert at den landsdekkende klagenemnda vil måtte håndtere litt i verkant av 2000 saker i året. Skal sekretariatet i SKD sin funksjn sm skissert være en realitet må sekretariatet bemannes fr å kunne realitetsbehandle alle disse sakene. Det er i høringsntatet ikke angitt hvr mange ansatte sm kreves eller m hvrdan SKD skal kunne ppbemanne fr å håndtere dette. Dette etterspørres av SJ. Ordningen med at fagansvaret fr klagebehandlingen ligger hs den enkelte regin bør videreføres. SJ er dermed ikke enig i at den beste løsningen er at det faglige ansvaret fr innstillingene skal legges til SKD. Ved i stedet å lage et enda klarere skille mellm klagebehandling g tidligere saksbehandling i reginene vil en kunne skape tillit til klagebehandlingen. Skille mellm klagebehandling g tidligere saksbehandling gjøres i dag på flere ulike måter i reginene, g ved en gjennmgang av arbeidsmetder/rutiner g instrukser vil en kunne skape en frbedring av kvalitet g hurtighet i saksbehandlingen. Kravene til at det skjer en reell ny prøving under saksfrberedelsen bør skjerpes, g kravene både til saksfrberedelse g kvalitetssikring må dermed tydelig framkmme i interne retningslinjer g instrukser. Landsdekkende nemnd frdrer gså at det etableres et felles sekretariat fr rene administrative funksjner. Dette sekretariatet må ikke nødvendigvis ligge i SKD, det pekes på at Skatt øst per i dag er sekretariat fr Klagenemnda fr merverdiavgift. I tillegg er det slik at selv m sekretariatet rganisatrisk blir plassert i SKD, trenger det ikke nødvendigvis være lkalisert i Osl. Krav til ppnevning av nemndsmedlemmer Strengere krav til utdanning g yrke støttes. økt krav til kmpetanse bidrar til å styrke rettssikkerheten, da nemndsmedlemmene i størst mulig grad anses å være i stand til å ta selvstendige standpunkt. 4
Med vennlig hilsen Jingjlpen Abrahamsen leder i Skatteetatens Juristfrening 5