Høring: Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform Høringssvar fra Bufetat, region øst

Transkript

1 Barne- g likestillingsdepartementet Deres ref: Vår ref: 2016/52215 Arkivkde: Dat: Høring: Frslag til endringer i barnevernlven: kvalitets- g strukturrefrm Høringssvar fra Bufetat, regin øst Bufetat, regin øst støtter det verrdnede ma let med frslagene i høringsntatet - et bedre barnevern der flere barn fa r riktig hjelp til rett tid. Ansvarsdelingen mellm kmmune g stat har med Prp. 106 L ( ) Endringer i barnevernlven, blitt tydeligere g medført at rller g ppgaver i større grad er avklart. Å gjøre barnevernet enda bedre fr barna det gjelder, er likevel helt nødvendig. Mange av departementets frslag er gde g velbegrunnede, men vi ser nen mråder hvr vi trr det vil være frnuftig å innrette frbedringsarbeidet annerledes. Vi støtter i hvedsak frslagene m å verføre ansvaret fr fsterhjemsarbeidet til kmmunene. Vi er enige i frslagene m å lvfeste plikt til å vurdere fsterhjemsplassering i slekt g nettverk. Vi støtter frslagene m akuttbarnevernet, g m å utvikle et tilbud fr utredning av sped- g småbarn. I tillegg til at vi er enige i at det er behv fr et spesialistnivå innen institusjns- g fsterhjemsbarnevernet, mener vi at det er det gså er behv fr spesialiserte hjelpetiltak i statlig regi. Et tydelig beskrevet tjenestetilbud hvr ansvar g ppgaver er klare, vil være et gdt grep fr å sikre likeverd i tilgang til barneverntjenester. Vi velger å kmmentere departementets frslag ved å skissere der vi mener vil være en frnuftig rdning i nrsk barnevern, fr å ppnå det regjeringen ønsker: Økt ansvar til kmmunene, høy kvalitet i tjenestene sm tilbys g bedre styring i g av barnevernet. Vi baserer ss på den kunnskap vi har gjennm at vi leverer barneverntjenester til 88 kmmuner i fylkene Østfld, Akershus, Hedmark g Oppland. Vi gir bistand til plassering utenfr hjemmet g frmidling av fsterhjem, samt at vi tilbyr hjemmebasert behandling fr atferdsvansker, institusjnsplasser, beredskapshjem g statlige familiehjem. I 2015 mttk vi anmdninger fra kmmunene m bistand fra statlig barnevern. Tabellen under viser antall barn sm fikk tjenester fra Bufetat, regin øst frdelt på våre ulike tjenestetilbud: Tjenestetilbud Antall barn 2015 Multisystemisk terapi (MST) 185 Parent Management Training Oregn (PMTO) 182 Statlige g private fsterhjem 739 Statlige g private institusjner 588 Barn i pphld med freldre, i barne- g familiesentrene 74 Ttalt

2 I våre frslag legger vi til grunn frutsetningene m at kmmunalt barnevern har et samlet ansvar fr barnet, at statlig barnevern er en tjenesteyter etter anmdning fra kmmunen g at avtaler mellm kmmune g stat regulerer mfang av tjenestetilbudet. I våre vurderinger har vi lagt mer vekt på hvilke knsekvenser strukturendringer vil ha fr barna, enn rganisatriske knsekvenser fr kmmunalt g statlig barnevern. Barnets beste må være utgangspunktet fr valg av tiltak. Det må sikres at ikke øknmiske interesser i den enkelte sak i fr str grad styrer valg av tiltak g ppfølging av barnet. Vi viser her gså til høringssvaret fra Bufetat, regin vest g slutter ss til deres vurderinger av markedsaktører med str makt g faren fr uheldige knsekvenser av dette. Uansett hvilken ansvars- g ppgavedeling sm besluttes, må det lages rganisatriske rammer g styringsvirkemidler sm sikrer frutsigbarhet, styring g kntrll. Tydelige mandat g frpliktende samarbeid mellm stat g kmmune Bufetat, regin øst mener at barnevernet bør innrettes med et tydelig definert mandat fr et kmmunalt primærbarnevern sm har kmpetanse g kapasitet til å ivareta det ttale ansvaret fr barna gjennm både barneverntjenester g tilgrensende tjenester. Regjeringens satsing på tidlig innsats, tydeligere krav til brukermedvirkning, bruk av familieråd, arbeid med slekt g nettverk, er vesentlig. Fr kmmunene vil det uansett være en frutsetning fr slikt hrisntalt integrert tjenestetilbud, at det finnes et spesialisttilbud fr å møte behvet fr det mer sjeldne tjenestetilbudet i de særskilte sakene. Fr nen type tjenester vil det ikke være frekmster nk i den enkelte kmmunes barnebeflkning til å etablere g drive tiltak i kmmunene. Fr å sikre kvalitet g tilgjengelig kapasitet fr alle kmmuner, bør én aktør ha ansvar fr hele tilbudet i landet. Dette samstemmer med Oppgavefrdelingsutvalgets retningslinjer fr ppgavefrdeling sm departementet gjengir i høringsntatet. Vi støtter derfr at det frtsatt bør være et statlig spesialisert barnevern sm har kmpetanse g kapasitet til å møte kmmunenes etterspørsel i særskilte saker. Det støtter pp m regjeringens intensjn m et barnevern sm i større grad baseres på nærhet g bred kjennskap til barnets g familiens situasjn, samtidig sm det legger til rette fr høy kvalitet i de sjeldnere frekmmende sakene. Frdi kmmunene er frskjellige (i størrelse g i hvr str grad man har ressurser til å drifte egne barneverntiltak) g det vil være ulikheter gså fremver, vil en rdning hvr det inngås frpliktende avtaler mellm den enkelte kmmune g det statlige barnevernet være en gd løsning. På lik linje med Bufetat regin vest, mener vi at det er risikabelt å frdele ppgaver ut til kmmuner sm ikke styrkes gjennm kmmunerefrmen. Da er det bedre at kmmuner, enten enkeltvis eller i samarbeid, gis anledning til å ivareta ppgaver sm i dag drives av Bufetat. Dette kan gjøres i frlengelsen av det pågående kmmunefrsøket. De mindre kmmunene sm velger å frtsette å være små, må få anledning til å mtta spesialiserte tjenester levert av en større aktør m det er dette de selv ønsker. Dette vil gså samstemme bedre med det vi ser andre nrdiske land, sm har gjrt endringer fr å sikre større grad av likeverdighet i barnevernet. Et spesialisert statlig barnevern regulert i innhld g mfang etter kmmunenes behv, vil være en gd g varig løsning fr å innrette barneverntjenestene etter behvet i hver enkelt kmmune. Frpliktende samarbeidsavtaler vil skape frutsigbarhet g gde muligheter fr styring g kntrll. Det vil være en helt nødvendig rdning i en vergangsfase dersm ansvarsfrdeling besluttes i tråd med regjeringens frslag. 2

3 Spesialisttilbud fr å understøtte kmmunalt barnevern Sm nevnt venfr, bør kmmunene ha tilgang på spesialiserte barnverntjenester fr å møte behvet i de særskilte sakene. Et slikt statlig spesialisert barnevern bør etter vår mening ha følgende ppdrag: Plikt til å bistå kmmunen ved akuttplasseringer utenfr hjemmet, g ha ansvar fr å tilby akuttiltak sm ivaretar barnets behv. Vi støtter departementets frslag m akutt-tjenestene. Uavhengig av strukturendringer, er kmmunens frebyggende arbeid av str betydning fr å redusere mfanget av akuttplasseringer. Å akuttplassere et barn utenfr hjemmet er en str inngripen i barnets g familienes liv, med betydelig risik. Det er str variasjn i kmmunenes behv fr akutt-tjenester g det er betydelig kmpetansefrskjell mellm kmmunene. Bufetat har arbeidet ver mange år med å øke kvalitet i vårt akutt-tilbud, jf. Bufdirs «Faglig veileder fr akuttarbeid», slik at vi har gde frutsetninger fr å levere tjenester av gd kvalitet. Vi støtter departementets frslag m at det alltid skal søkes etter msrgsalternativ i slekt g nettverk, g at valg av plasseringssted (institusjn eller beredskapshjem) skal tillegges statlig barnevern. Frslaget m å endre varigheten på statens medfinansieringsansvar fr beredskapshjem er gdt, g bør etter vår mening gjelde alle akutt-tiltak. Vi mener gså at dette bør innføres i dagens ansvarsdeling mellm kmmunalt g statlig barnevern, da det vil være et kraftfullt virkemiddel fr å redusere de belastninger lange akuttpphld medfører fr barn g ungdm. Plikt til å tilby fsterhjem til barn med særskilte behv. Vi støtter departementets frslag m at det er behv fr et statlig spesialistnivå fr å ivareta fsterhjemstilbudet til barn med særskilte behv. Statlig barnevern bør ha plikt å drifte tilstrekkelig kapasitet av beredskapshjem (akuttplasser) fr barn g unge, g familiehjem sm alternativ til institusjn fr ungdm, fr å møte kmmunens behv. På samme måte sm fr akutt-tilbud i fsterhjem bør statens ansvar fr drift av spesialiserte fsterhjem avgrenses i tid. Oppfølgingen av barnet under fsterhjemsplasseringen må frtsatt være et kmmunalt ansvar. Dette reduserer faren fr at kmmunene i realiteten verlater msrgsansvaret til en tjenesteleverandør. Ansvar fr bligatrisk basispplæring av fsterfreldre. Kmmunen får i henhld til regjeringens frslag ansvar fr rekruttering av fsterhjem. Vi støtter at hvedansvaret legges til kmmunene. Mange kmmuner rekrutterer fsterhjem selv, særlig gjennm gdt arbeid i slekt g nettverk. Det vil imidlertid i verskuelig fremtid gså være behv fr å plassere barn i fsterhjem utenfr hjemkmmunen. I disse sakene kan Bufetat ppretthlde dagens funksjn med rekruttering g frmidling av fsterhjem, men da etter avtale med den enkelte kmmune. Samtidig mener vi at staten v/bufetat frtsatt bør ha ansvaret fr bligatrisk basispplæring av fsterhjem. Dette bør skje gjennm krav til innhld i basispplæring (v/ Bufdir), g gjennm et tilbud m basispplæring (v/bufetat). Dette vil sikre tilgjengelig g standardisert 3

4 pplæring ver hele landet, at pplæringen gjennmføres fte nk til å sikre tilgang av kvalifiserte fsterfreldre, g at gruppene er stre/rbuste nk til å dra nytte av gjensidig læring g støtte. Vi anser basispplæring av fsterfreldre sm en spesialisert tjeneste sm bør inngå sm et tilbud fra statlig nivå. Et slikt tilbud frutsetter et tett samarbeid mellm kmmune g stat. Gde veiledningsrdninger fr det enkelte fsterhjem er avgjørende fr vellykkede plasseringer i fsterhjem g fr å frhindre uønskede flyttinger. Vi støtter frslaget m å verføre ansvaret til kmmunen, g mener at staten frtsatt bør kunne tilby veiledningstjenester dersm kmmuner ønsker dette i sitt fsterhjemsarbeid. En verføring av ansvaret av fsterhjem vil bidra til økt finansieringsansvar i kmmunene. Vi støtter frslaget m å avvikle refusjnsrdningen. En gd utvikling av fsterhjemsmrådet frutsetter imidlertid nye g ppdaterte retningslinjer m krav til innhld i fsterhjemstilbudet g tydeligere kategrisering av rdinære g særskilte hjem. Sm frutsetning fr fullt rekrutteringsansvar til kmmunene, er det nødvendig å regulere fsterhjemmrådet bedre g det må gjøres grep fr å svekke markedsmakten private leverandørene har på mrådet. Her viser vi særskilt til Vistas rapprt «Bruk av private aktører i barnevernet ansvar på avveie». Denne mener vi har presise beskrivelser av uheldige effekter fr barna, av uklare g verlappende kategrisering av ulike typer fsterhjem g av manglende muligheter til gd styring av de ffentlige utgiftene til fsterhjem. Plikt til å tilby spesialiserte hjelpetiltak fr barn g unge med særskilte behv, etter avtale med kmmuner g etter kmmunens anmdning m tiltak. Vi deler departementets bekymring fr at barn g familier sm har str nytte av tiltakene, i mindre grad vil få hjelpen de trenger ved at Bufetat ikke lenger skal ha ansvar fr å tilby slike tjenester. Knsekvensen av departementets frslag m å verføre alle hjelpetiltak til kmmunene, vil sannsynligvis være avvikling av gde tiltak med dkumenterte behandlingsresultater g økt antall fr kstbare g risikable institusjnsplasseringer. Vi støtter derfr ikke frslaget m å verføre alle hjelpetiltak til kmmunalt barnevern. Vi mener at behandling av barn g unge med stre atferdsvansker er en spesialisert ppgave sm det statlige barnevern bør ha ansvar fr. Spesialiserte tiltak sm MST g PMTO har tydelige inntakskriterier g behandlingsfrløp, frebygger msrgsvertakelse g kan vise til svært gde resultater. Tiltakene er gdt etablert i Bufetat, regin øst, med høy etterspørsel g gd kapasitetsutnyttelse. Alle kmmuner i vårt mråde har tilgang på tjenestene g til enhver tid har Bufetat, regin øst 150 barn g unge til behandling i vårt MST- g PMTO-tilbud. Både PMTO g MST brukes sm metder fr å hindre plassering utenfr hjemmet, g resultatene er svært gde, dette illustreres tydelig i resultatene fr MST utarbeidet av Atferdssenteret nedenfr. Resultater fr MST-ungdmmer ved inntak, avslutning g etter 18 mnd 100% 50% Inntak Avslutning 18 mnd 92% 99% 88% 88% 97% 93% 95% 96% 79% 88% 92% 46% 54% 27% 25% 0% Ikke plassert Går på skle evt arbeid Ikke lvbrudd Ikke rus Ikke vld/trusler 4

5 Bufetats tilbud m freldretrening i døgnavdeling ved reginens tre barne- g familiesentre mfattes ikke av Bufetats bistandsplikt. Dette tilbudet er et viktig hjelpetilbud til familier med små barn. Det er et ønsket tjenestetilbud av kmmunene, gså av kmmuner med et gdt utbygget tjenestetilbud fr øvrig. Arbeidet ved familieavdelingene gjør at prsent av sakene avsluttes med anbefaling m ppfølging av kmmunalt hjelpeapparat, g bidrar slik til å redusere antall msrgsvertagelser. På lik linje med private leverandører ønsker vi å kunne frtsette å tilby kmmunene freldrestøttende tiltak i g utenfr institusjn, etter bestilling fra kmmunene. Plikt til å tilby institusjnsplass i et tjenestetilbud sm består av både statlige g private institusjner. Vi støtter frslaget m at kvalitet g videreutvikling av institusjnstilbudet bør være et nasjnalt ansvar. Vi støtter gså frslaget m at Bufetat bør ha ansvar fr frvaltningen av institusjnstilbudet. Vellykkede institusjnsplasseringer krever både gd kunnskap m barnets behv (kmmunens kartleggingsansvar) g gd brukermedvirkning i valg av tiltak g i inntak. Inntaksrdningen til barneverninstitusjner må i større grad enn i dag mfatte møte med barnet/ungdmmen. Slik kan tiltaket utfrmes bedre etter barnets behv g slik at plasseringen blir frsvarlig g har ønsket effekt. Departementets frslag m at kmmunene fritt kan velge mellm statlige g private institusjnsplasser er gdt begrunnet. Valg av institusjnsplass fr barn g unge bør ligge hs den sm kjenner barnet best g bør derfr tillegges kmmunen sm freslått. Frutsetningen fr dette er imidlertid at kmmunene har fullt finansieringsansvar. En rdning hvr staten har plikt å levere institusjnstjenester, uten inn- g utskrivningsmyndighet eller øknmiske styringsvirkemidler, bringer ikke barnevernet i den retning departementet mener er hvedfrmål med kvalitets- g strukturrefrmen. Nrsk barnevern må ikke sette seg selv i en situasjn der de statlige tilbudene bygges så mye ned at barn g unge ikke får de tilbudene de trenger. Det er viktig at staten har den nødvendige «grunnkapasiteten» i sitt tjenesteapparat fr å kunne tilby plasser der private leverandører ikke ønsker å levere tjenester. Private leverandører har ingen bistandsplikt i den enkelte sak. Det gjør at det er risikabelt å satse fr mye på et så usikkert tilbud fr våre mest utsatte grupper. De senere årene har tydelig illustrert at en del ungdmmer sm plasseres i institusjn har behv fr mfattende g særlig kvalifiserte tjenester. Dette institusjnstilbudet må ha høy sikkerhet fr både ungdm g ansatte, ha et gdt utviklet samarbeid med andre spesialisttjenester g ha høy etisk integritet, særlig med tanke på ivaretagelse av barnets rettigheter generelt g bruk av tvang spesielt. Å ivareta de mest risikfylte institusjnsplasseringene innenfr statlige spesialiserte institusjner bør etter vår ppfatning være en uttalt ambisjn. Økt valgfrihet blant tilgjengelige institusjnsplasser må reguleres med bestillingsfrister g reservasjnsfrpliktelser, dersm det ikke skal medføre økte kstnader i frm av ubrukte plasser i påvente av vedtak. Vi har kjennskap til at departementet utreder mulige endringer i rganisering av de statlige barneverninstitusjnene, g avstår fra å kmmentere dette inntil alternative frslag freligger. Vi tillater ss likevel å minne m at det i en sammenligning av kstnadsnivå mellm ulike institusjnseiere, må ses like mye på samlet kstnad fr institusjnspphldet 5

6 sm det ses på pris pr. dag/plass. En sammenligning av pris pr. pphld mellm statlige g private institusjner i dag, gir et annet bilde av kstnadene. Barn har generelt lengre pphld i private institusjner enn i statlige institusjner. Vi har ingen kunnskapsstøtte sm sier at lange pphld i seg selv gir bedre utkmme fr barnet, tvert i mt tilsier både hensyn til barna g øknmiske hensyn at bruk av institusjn avgrenses. Plikt til å tilby utredning av sped- g småbarn Vi støtter frslaget m å pprette et tilbud m utredning av sped- g småbarn. Kravene til spesialkmpetanse g behvet fr mfattende mulighet til bservasjn sm kreves fr tilstrekkelig utredning av de minste barna, understøtter plassering av tilbudet i spesialistbarnevernet. Betydningen av gd endringsprsess Vi er pptatt av at det i det videre arbeidet med kvalitets- g strukturrefrmen særskilt beskrives hvrdan eventuell verføring av ppgaver fra statlige ansvar til kmmunalt ansvar skal fregå. Vi merker allerede nå hvrdan en usikkerhet m hvr ansvaret skal ligge etter 2020, påvirker rganisasjnen. Dette gjelder særskilt de tjenestene sm freslås verført til kmmunene. En gd plan fr vergangsperiden vil bidra til mindre usikkerhet g mindre kmpetanselekkasje g dermed bedre tjenester til barn, unge g deres familier. Tydeligere ansvarsfrdeling g rlleavklaring mellm stat g kmmune er bra g vi takker fr anledningen til å dele våre erfaringer slik at en endelig løsning kan kmme våre mest sårbare barn til gde. Vi ser frem til det videre arbeidet med ytterligere kvalitetsutvikling i barnevernet. Med hilsen Ingrid Pelin Berg Regindirektør Bufetat, regin øst Dkumentet er gdkjent elektrnisk g har derfr ikke ha ndskrevet signatur 6