En lov for vår tid? Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral En felles arena for sektorer og interesser Samordning og helhetsvurderinger Bærekraftig utvikling Utvikling gjennom plan ikke sporadiske enkeltavgjørelser Redskap for demokratisk styring Balansere lokal, regional og nasjonalt demokrati med private interesser Forene samfunnsplanlegging og arealplanlegging Fleksibilitet, effektivitet, enkel å bruke
Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Klimavennlige (kompakte) byer og tettsteder Klimalov 1.1.2018 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing Fornebubanen som spleiselag Sykkelsatsing
Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Menneskevennlige byer og tettsteder Sosialt bærekraftige byer og lokalsamfunn (pbl 2008) Folkehelsefremmende (folkehelseloven 2011): - Hverdagsaktiviserende omgivelser, både fysisk og sosialt - Utjevne forskjeller i helse
1. Generell høy legitimitet Plan- og bygningsloven (2008) har i hovedsak høy legitimitet Vurderes som godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører «Ikke loven det er noe feil med, men praksisen i min kommune»
2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes URBS = den fysiske byen CIVITAS = bysamfunnet
2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes Loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, som fremdeles dominerer Samfunnsplanleggingen er blitt styrket Skjedd lovutvikling for mange samfunnshensyn, som naturmangfold, folkehelse, klima. Mange av disse samfunnshensynene ble nedfelt i pbl (2008), og integreres i kommunenes planlegging arealformålene i arealdelen bør kunne kombineres Sentrumsformål Innføre planbestemmelser som tillater prosesskrav (deltakelse i senere faser av prosjektet) Likevel trenger planinstrumentene tilpasses for å sikre bedre koblinger mellom arealplanlegging og samfunnsplanlegging
3. Felles arena Pbl (2008) er langt på vei blitt en felles arena i flernivådemokratiet
Kulturminneloven Luftfartsloven Folkehelseloven Friluftsloven Jernbaneloven Havne- og farvannsloven Energiloven Mineralloven Klimaloven Jordlova Fjelloven Motorferdselloven Kommunal planlegging Reindriftsloven Vannressursloven Lakse- og innlandsfiskloven Skogbruksloven Naturmangfoldloven Finnmarksloven Forurensningsloven Konsesjonsloven Akvakulturloven Vassdragsreguleringsloven Naturoppsynloven Viltloven Veiloven Markaloven Winge 2018
3. Felles arena The missing links: Flere sektorlover må i større grad kobles på (Energiloven) Tidligfaseutredningssystem må kobles på (KVU/KS1, Sykehusbygg)
Skal sykehus legges ved punkt eller knutepunkt?
3. Felles arena De regionale planinstrumentene må styrkes som samordningsmekanisme for at plan skal fungere som felles arena
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) med byvekstavtaler/utviklingsavtaler Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner
4. Pbl (2008) reflekterer en strategisk vending: planer må i større grad brukes som lokaldemokratiets redskap Strategisk politisk styring er styrket i kommuners og fylkeskommuner planlegging Men politikerne er ikke nødvendigvis dypt involvert i utformingen De folkevalgte må i større grad «eie» planer som sine redskap Skal planer være en «politisk muskel» så må de rulleres etter valg
4.1 Kommuneplanenes samfunnsdelen - bør styrkes som strategisk styringsinstrument i kommunene Som en overordnet paraply over plan-, strategivirksomhet og økonomiplanen i kommunen Gjennom å bli et kort, enkelt og godt forankret planinstrument Må kommunisere ut til befolkingen
4.2 Behov for sterkere incentiver til å oppdatere og modernisere kommuneplanen 26.02.2019 18
4.3 Samfunnsdelen bør også inneholde en tydelig bro til arealdelen: krav om arealstrategi
4.4 Behov for redskap for å ta strategiske områdegrep (VPOR?)
4.5 Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem med ny kommunelov? Plan- og bygningsloven 2018 Kommuneloven 2018 Kommuneplanlegging (pbl) og økonomisk planlegging (kom lov) er ofte to verdener i kommunen Plan og budsjett Bedre integrert nå som økonomiplanen kan inngå/utgjøre kommuneplanens handlingsdel? Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem? 26.02.2019 21
5. Behov for flere instrumenter for å sikre sosial bærekraftig utvikling?
5.1 Sosial bærekraft: Behov for krav om mer systematisk bruk av medvirkning Som kunnskapsgrunnlag fange taus kunnskap for å styrke sosial bærekraft For å forklare og forankre den valgte retningen for samfunnsutviklingen For å mobilisere kunnskapsbærere og ressurser i næringsliv, kulturliv og sivilsamfunn Bør være krav om: Medvirkningsstrategi: kanalisere lokalkunnskap, preferanser og behov Dialogarenaer i planprosessene (ikke kun annonsering av oppstart, høring, offentlig ettersyn) Barnekonsekvensanalyser (med barnetråkk)
5.2 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Det ordinære boligmarked Innbyggere med «vanlige inntekter» Boliger for vanskeligstilte Individers tilgang til boligmarkedet (Plathe/Asplan viak 2018)
5.3 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Pbl (2008) begrenser kommunens autoritet i forhold til å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder I Danmark kan kommunene fastsette andelen «allmennyttige» boliger Tyskland gir kommunene rett til å kreve 30 % rimelig boliger. Det er behov for bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Disposisjonsform (boligbyggelag, sameie, selveie) Endre bestemmelser om utbyggingsavtaler slik at kommunene kan kreve boligpolitiske bidrag Men kommunene må også jobbe mer aktivt innenfor dagens lovverk: Bruke eiendomsbesitterrollen til dette formål
6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) a. Klima og naturmangfold inn i formålsparagraf b. Arealregnskap (klimaregnskap) Belyse aggregerte effekter for naturmangfold og klima c. Innsigelsesordningen Behov for presisering av når/hvor tungt hensynet til «lokalt selvstyre» skal veie mot naturverdier/ klimautslipp Avskjæring, i tråd med pbls intensjoner?
d. Styrke regionale planer Potensielt sterke instrument Må styrkes for å binde oppover NVE: vindkraftverk, vilkårsrevisjoner (kraft) Vegvesen: infrastruktur, KVU Må styrkes for å binde nedover
6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) e. Innføre uavhengige kontrollorganer i miljøforvaltningen Små prosesskostnader Sikre at allmennheten i praksis har reell mulighet til å overprøve vedtak
6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008): endret tilnærming til bærekraft f. Styrke rettsvernet til naturmangfold Nå: plan går foran naturverdi Det må vurderes å innføre: Materielle krav som sikrer at disse formålene etterleves av forvaltningen i praksis Mer presise arealbruksbegrensninger Generelt forbud mot planer og tiltak som kan føre til vesentlige eller irreversible miljøskader
En lov for vår tid? JA
7. Men forutsetningene er kompetanse og kapasitet! «fra det å ha planene på plass og det ser fint ut, til at det blir et politisk styringssystem der er det, det er to forskjellige ting» (fylkesmannsembete) «det skorter på kapasitet til å gjøre en jobb. Jeg tror i alle fall administrasjonen ser at planer er et godt styringsverktøy, men det har jo vært sagt mange ganger i møte med oss; «vi har ikke kapasitet til det» (fylkesmannsembete)
Takk for oppmerksomheten! groha@oslomet.no