Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014
Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 2
Hvorfor kommunestruktur for de neste 30-50 år Dagens grenser utviskes av befolknings- og kommunikasjons-utviklingen Stor økning i kommunenes oppgaver/ansvar Lokaldemokrati under press Dette gir ulike typer muligheter og utfordringer for Store kommuner og storbyområdene Distriktskommunene
Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 Kommuner med vedtak innen sommeren 2016.
Det aller viktigste nå At kommunene, og først og fremst politikerne, «tar ballen» og setter i gang konstruktive prosesser At kommunene identifiserer mulighetsrommet «Storkommunene våre» tar initiativ og ivaretar en regional rolle
Prosessene er i gang! Blir dette den nye storkommunen? Kommunene innenfor den svarte streken er Meldal, Orkdal, Skaun, Agdenes og Ørland. Avisen Sør-Trøndelag 29.aug
7 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. 1. Styrket lokaldemokrati 2. Sikre evne til å levere gode tjenester til innbyggerne 3. En helhetlig samfunnsplanlegging 4. Bærekraftige og økonomisk robusthet
Bo- og arbeidsmarkedsregioner (NIBR 2012) Inndelingen tar utgangspunkt i arbeidspendling og en hierarkisk senterstruktur.
10 1. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar Redusere behovet for interkommunale løsninger Redusere behovet for statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov Velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov mer ansvar og selvstyre
11 2. Gode og likeverdige tjenester Demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbud skaper utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov Kompetente fagmiljø Myndighetsutøvelse 11
12 3. En helhetlig samfunnsplanlegging En kommunestruktur som er i bedre stand til å løse de nasjonale utfordringer Øke samsvaret mellom kommunegrense og folks hverdagsliv Støtte sitt næringsliv på en god måte i kraft av sin styrke Må kunne håndtere samfunnssikkerhet, miljø og klima Graden av funksjonalitet vil henge sammen med: plassering av arbeidsmarkeder boligmarkeder pendling mellom kommuner.
4. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Ressursgrunnlag Variasjon i befolkning og næringssammensetning Bedre i stand til å takle hendelser og utviklingstrekk Stordriftsfordeler Faktorer som gir styringskapasitet: Politisk tyngde Administrative ressurser Økonomiske ressurser
Hva er gode løsninger? Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Hvilken kommunestruktur ivaretar dette best i et 30-50 års perspektiv? Unaturlige grenser? Spesielle forhold som er viktig for min kommune/region? Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 14
15 Roller og prosess i kommunereformen Politikerne og kommunestyrene er nøkkelaktører. Regionrådene kan brukes Fylkesmannen tilrettelegger og koordinator - samarbeid KS Økonomi og prosesstøtte Verktøy Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Involvere innbyggerne - spørreundersøkelser 15
Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: Nytt inntektssystemet kommer 2017 sees i sammenheng med reformen 16
Oppstartskonferanse 26. august Vedtatt prosjektplan i KS fylkesstyre 26.08 Oppfølgingsbrev til kommunene uke 36/37: Mål Milepæler Forventninger til lokale prosesser Tilbud fra FM og KS 17
Faser i kommunestrukturprosessen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september 2014 - Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker - Oppstartskonferanse med kommunene - Brev til kommunene «oppdraget» 2. Dialogfase fra september 2014 til februar 2015 - Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Vedtak i kommunestyrene til 1. februar 3. Utrednings- og utviklingsfase to spor - Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår 2016 - To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak våren 2016.
Prosjektorganisering på fylkesnivå Fylkesmannen er prosjekteier Prosjektleder hos fylkesmannen Prosjektsekretariat (FM, KS) hver uke Koordineringsgruppe bestående av fylkesstyret i KS og politikere fra regionrådene og fylkesrådmannen. Møtes 30/9, 31/10, 21/11 Rådmannsutvalgsmøter i forkant av møtene i koordineringsgruppa. Møtes 29/9, 24/10, 18/11 Samlinger med prosjektlederne i kommunene 1. oktober og 14. november
Utfordring til dere: 1. Fremme sak til første kommunestyremøte og få vedta lokal prosjektorganisasjon Vesentlig med avsatt prosjektlederressurs som kan legge til rette og være kontaktperson Ha bredt sammensatt deltakelse (politikk, administrasjon, ansatte, samfunnsaktører) Avklare behov for kunnskapsgrunnlag 2. Planlegge arbeidsprosess i høst/vinter innad i egen kommune Temamøter i kommunestyret Med nabokommuner/region 3. Plan for innbyggerinvolvering
Interessenter dere bør involvere Media Næringslivet Ansatte Arbeidstaker organisasjoner Lokalbefolkningen Kommunen Lag og foreninger Politikere Andre kommuner
Hva er aktuelle samarbeidsretninger for Skaun? - Perspektivet er 30-50 år - Utfra kriterier, oppgaver Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet
Mer informasjon. www.kommunereformen.no http://www.fylkesmannen.no/kommunalstyring/kommunereformen/
Vedlegg
Spørsmål til diskusjon 1. Hvordan bidra til å skape en bærekraftig kommune og region for våre innbyggere de neste 30 50 åra? 1. Som egen kommune? Hvilke momenter kan tale for og hvilke momenter kan tale mot en slik løsning 2. Hvor realistisk er det at Skaun består som egen kommune dersom kommunene rundt endrer struktur? Hvilket retningsvalg vil da være mest aktuelt? 3. Dersom Skaun blir en del av en større kommune hvilke oppgaver kan ev. overføres fra staten eller regionnivået? Hvordan ivareta politisk medvirkning og engasjement? 2. Hvordan bør arbeidsprosessen legges opp framover? Hvordan involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv?
26 Dekning av engangskostnader Prosesskostnader til sammenslåing - erfaringstall Bare fasen mellom vedtak og oppstart Ønsker ikke kobling til infrastruktur Kostnader antas å øke for hver kommune som inngår Drift av nemd, lønn prosjektleder, tillitsvalgte, involvering av innbyggere, felles kulturbygging, samordning IKT-systemer, informasjon, servicekontor
Reformstøtte Ny ordning («sammenslåingsgave») Kommune Antall Innbyggere Trondheim 182 657 Stjørdal 22 702 Melhus 15 878 Malvik 13 380 Orkdal 11 664 Skaun 7 470 Rissa 6 678 Bare de som når minst 10.000 innbyggere får støtten. Statsråden varsler at dette tallet vil bli justering ned Stort sprang i sats fra 15.000 innbyggere. Midtre-Gauldal 6 367 Klæbu 5 992 Leksvik 3 547 276 335
Inndelingstilskuddet Dekker bortfall av basistilskuddet og distriktstilskuddene over 20 år Nedtrapping siste 5 år KS har laget simuleringsmodell
Forventninger til distriktskommuner Sikre god kvalitet i tjenestetilbud Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Utvikle koblinger fra distriktene og inn til storbyene slik at større deler av landet blir med i vekstprosessen Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg
Forventninger til storbyer / storbyregioner En kommuneinndeling hvor regionens samlede slagkraft legges til grunn som er tilpasset naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. hvor det kan legges til grunn en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg