[Skriv inn frfatternavn] Kmmunedelplan fr Oppvekst 2010-2021 17.11.2010 Vedatt i kmmunestyret 7. desember 2010
Innhld 1 Innledning... 5 1.1 Oppbygging av planen... 5 1.2 Status g utfrdringer... 5 2 Helhetlig tjenestetilbud... 8 2.1 Utfrdringer... 8 2.2 Mål g strategier i frhld til et helhetlig tjenestetilbud... 11 3 Læringsutbytte... 12 3.1 Utfrdringer... 12 3.2 Mål g strategier i frhld til læringsutbytte... 14 4 Kmpetanse g rekruttering... 16 4.1 Utfrdringer... 16 4.2 Mål g strategier i frhld til kmpetanse g rekruttering... 18 5 Barnehage- g sklestruktur... 20 5.1 Utfrdringer... 20 5.2 Mål g strategier i frhld til barnehage- g sklestruktur... 23 6 Referanseliste... 24 Side 2
Sammendrag På kmmunens nettside har ppvekst verskrifta Kngsvinger den gde ppvekstkmmunen. I Strategidkumentet 2010-2013 er visjnen å gi tilbud sm bidrar til å gjøre barn g unge til vinnere i en verden med økt glbalisering. Visjn Gi tilbud sm bidrar til å gjøre barn g unge i Kngsvinger til vinnere i en verden med økt glbalisering I gjeldende styringskrt fr ppvekst, er det særlig fkus på gde læringsresultater, nulltleranse fr ugyldig fravær, full barnehagedekning g å gi tilpasset pplæring. Tilpasset pplæring er rm fr alle g blikk fr den enkelte. Det vil si å lage et tilbud sm gir alle muligheter i frhld til sine evner g frutsetninger. Planen har fire satsingsmråder med mål g strategier under hvert mråde. 1. Helhetlig tjenestetilbud 2. Læringsutbytte 3. Kmpetanse g rekruttering 4. Barnehage- g sklestrukturen Første del gir en status i frm av en swt-analyse sm gir begrunnelse fr å velge satsingsmråder. Det er valgt fire satsingsmråder med frslag til mål g strategier innenfr hvert satsingsmråde. Områdene griper tett inn i hverandre. Område 1 g 3 innehlder frutsetninger fr å lykkes på mråde 2 Læringsutbytte, sm er mrådet innen ppvekst der resultatene måles. Område 4 legger premisser fr likeverdighet både fr eksempel i frhld til barnehageplass til alle sm ønsker det når de ønsker det, g like gd faglighet rundt alle elevene på ungdmstrinnet. 1. Helhetlig tjenestetilbud Tilbudet er i planen visualisert ved ppvekststigen. Under dette satsingsmrådet kmmer særlig betydningen av et samrdnet tjenestetilbud sm Barn g ungeenheten representerer, fram. Tidlig innsats, brukermedvirkning g sømløse verganger er hvedstrategier. Mål i frhld til et helhetlig tjenestetilbud Kngsvinger skal gi tjenester på riktig nivå til brukerne g utnytte kmmunens ressurser på en mest mulig effektiv måte Kngsvinger skal øke brukermedvirkningen Side 3
2. Læringsutbytte I dette satsingsmrådet inngår strategier fr å hindre drp ut. Læringsutbytte ligger gså sm mål i styringskrtet. Det ligger gså inne strategi m å se utver grunnsklealder ved å inkludere førskle- g vksenalder. Mål i frhld til læringsutbytte Læringsresultatene i Kngsvinger skal høynes til landsgjennmsnittet Kngsvinger skal øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skle g universitets- g høgsklenivå 3. Kmpetanse g rekruttering Å kvalifisere, behlde g rekruttere ligger inne sm strategier Det må en mer utfyllende kartlegging, analyse g planarbeid til før pririteringer av tiltak g øknmiske knsekvenser kan vedtas i frhld til dette satsingsmrådet. Mål i frhld til kmpetanse g rekruttering Kngsvinger skal ha nødvendig kmpetanse fr å gi et likeverdig g tilpasset ppveksttilbud i tråd med vedtatte mål g styringsdkumenter Kngsvinger skal bidra til at utdanningsnivået i reginen høynes 4. Barnehage- g sklestrukturen Mål i frhld til barnehage- g sklestruktur Kngsvinger skal ha en ppvekststruktur sm tar utgangspunkt i likeverdighet, ptimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt g fritidstilbud Det anbefales følgende strategier: Ungdmstrinnet: Velge en struktur sm ppfyller krav g føringer fr mrgendagens skle. Barnetrinnet: Ingen strukturendring Det utredes Oppvekst- g ressurssenter på Langeland Barnehagene: Kntinuerlig vurdering av kapasitet g samtidig med kapasitetsøkning vurdere sanering av gamle avdelinger / barnehager. Oppruste eksisterende bygningsmasse i frhld til dkumentert etterslep på vedlikehldssida. Side 4
1 INNLEDNING 1.1 Oppbygging av planen Satsingsmråder: Helhetlig tjenestetilbud Læringsutbytte Kmpetanse g rekruttering Barnehage- g sklestruktur Innenfr hvert av satsningsmrådene er det blitt utarbeidet mål g strategier fr hvrdan utfrdringene g ppgavene kan løses. -Figuren til høyre illustrerer sammenhengen mellm kmmunedelplanen g øknmiplan- g budsjettarbeidet. - Kmmunedelplanen har et 12 års perspektiv g planen skal rulleres hvert fjerde år. -I desember skal kmmunestyret vedta kmmunedelplanen. Vedtatte mål g strategier skal knkretiseres ytterligere gjennm et handlingsprgram, sm skal ligge til grunn fr øknmiplanen herunder styringskrtene (2011-2014). -Endelig vedtak av øknmiplanen g årsbudsjettet skjer i februar/mars 2011. Kapitlene er bygget pp ved at første del peker på utfrdringene innenfr hvert mråde. Så følger målsettinger sm uttrykker hvilke frbedringer sm kan svare på utfrdringene. Etter hvert mål følger strategier i frhld til hvrdan målet kan nås. I frbindelse med at Læringsplitisk strategi (2010-2013) ble vedtatt, er dette arbeidet allerede påbegynt. Nen strategier vil derfr være nye, mens andre er videreføring av det sm er påbegynt innenfr ppvekst. Å etablere Barn- g ungeenheten er ett eksempel på ne sm er gdt i gang, g sm videreføres sm strategi i frhld til tverrfaglighet g tidlig innsats. De fire satsningsmrådene er på mange måter verlappende. Det er fr eksempel umulig å tenke læringsutbytte uten at det invlverer kmpetanse. Det anbefales derfr lesing av Agenda-rapprten sm er lagt ved, ikke bare i frhld til Skle- g barnehagestruktur, men sm grunnlag fr alle satsningsmrådene. 1.2 Status g utfrdringer Kmmunedelplanen skal gi versikt g legge til rette fr helhetlig styring av Side 5
ppvekstmrådet, g den skal legges til grunn fr å videreutvikle ppveksttilbudet i Kngsvinger kmmune. Den 29. april 2010 vedtk kmmunestyret planprgrammet fr kmmunedelplanen, kvalitetsrapprten fr 2009 g Læringsplitisk strategi g Kvalitetssystem fr ppvekst 2010-2013. Dette - sammen med perspektivntatet 2011-2014 g Agendarapprten datert 13. mai 2010 - er premissleverandører til planen. Skler, barnehager g hjelpe- g støttetjenester til barn g unge utgjør ppvekstmrådet i kmmunen. Samtidig er sammenhengen mt samfunn, kultur, helse/ nav g fritidstilbud tydelig. I plansammenheng er det en frutsetning å være klar ver alle disse sammenhengene, samtidig sm selve planen mhandler det avgrensede ppvekstmrådet med et hvedfkus på læringsmandatet. Det er definert hvilke tjenester sm skal ytes til barn g unge ved Barnehagelven, Opplæringslven, Barnevernlven g Helselven. Barnehagetilbudet består av private g kmmunale barnehager. De private barnehagene er ikke underlagt den kmmunale styringsmdellen. Planutkastet legger likevel pp til tilbud m samarbeid g utvikling av felles frståelse fr kvalitet fr barnehagene. Kmmunedelplanutkastet legger pp til Livslang læring jfr. St. melding 16 2006-2007: g ingen std igjen g hang. Fr at de unge skal lykkes, er gde verganger g samarbeidsfrmer mellm rådgivingstjenesten, grunnskle g videregående skle en frutsetning. Men selv dette hjelper bare i begrenset grad, dersm ikke frhldene ligger til rette fr hjelp g støtte i livets begynnelse, g at de unge har faglige resultater g mtivasjn sm grunnlag fr å lykkes videre etter grunnsklen. Framlegg fra fylkesnivå v/ Tre Gregersen, fylkessklesjef fr videregående pplæring 21.01.10 viser en tydelig sammenheng mellm resultater fra grunnsklen, ugyldig fravær g gjennmføring av videregående skle. Dette er førende fr styringskrtet fr ppvekst fram til 2014. Flkehelseperspektivet er viktig fr ppvekst. Samarbeidet med helsesektren fr å videreutvikle dette i Kngsvinger, vil få høy priritet. Gagns menneske i heim g samfunn, jevnfør sklens frmålsparagraf, frutsetter å vite hvrdan g så ha evne til å ta ansvar fr egen helse. Referer Kmmunedelplan helse, frebygging helsefremmende tiltak. I frlengelsen av IS-1/2010 rundskrivet fra Helsedirektratet, planlegges det å utarbeide en flkehelseplan i kmmunen der ppvekst blant annet vil bidra med helsestasjnstilbudet g sklehelsetjenesten. I frhld til levevaner er fresatte en felles målgruppe fr helse g ppvekst. Sm utgangspunkt fr å identifisere ståsted g utfrdringer i Kngsvinger-samfunnet, er det mange kjente indikatrer. Arbeidsledighet, unge uføre, frafall i videregående er alle indikatrer på at utfrdringene er mange. Satsingsmrådene, mål g strategier sm følger av planen, er svar på hvrdan utfrdringene kan møtes de neste ti årene. Optimismen i frhld til ppvekst ligger i (ref Birkem g Bnesrønning 2006) at effektive skler er effektive fr alle elevene - uavhengig av elevens ssiale bakgrunn, etnisitet, sklestørrelse g freldreinvlvering. Det sm har størst betydning, er at man utnytter det handlingsrmmet man faktisk har. Slik kan alle gde krefter frsterke det beste i sklen på en slik måte at sklen kan kmpensere fr ssiale frskjeller. Side 6
Swt-analysen sm følger, er lagt til grunn ved utarbeidelse av kmmunedelplanutkastet. Analysen gir i stikkrdsfrm en versikt ver tenkelige styrker, svakheter, trusler g muligheter. Bildet sm gis, sier ne m balansen mellm utfrdringer g frutsetningene fr å gå videre. Målet er å ppretthlde det sm kmmunen er gd på i dag (styrker), iverksette tiltak på de mråder hvr det er avdekket et frbedringsptensiale (svakheter), være åpne fr alternative måter i frhld til dagens ppgaveløsning (muligheter) g unngå /påvirke det sm kan true kmmunens målsettinger (trusler). Sagt på en annen måte: Mulighetene kan møte svakhetene g med riktige tiltak fjerne dem. Styrker Alle fagstillinger innenfr virksmhetsmrådet er besatt med gdkjent utdannet persnell Prduktiviteten er gd jfr. prduktivitetsindeksen. Alle enheter innenfr virksmhetsmrådet har vist gd mstillingsevne Kmmunal barnehagegaranti er bedre enn sentral garanti Høy brukertilfredshet. Barnehager ver landsgjennmsnittet Kngsvinger kmmune har en rganisering sm sikrer felles ledelse av ppvekstmrådet Kngsvinger kmmune har stre g praktiske utemråder sm innbyr til et mangfld av aktiviteter Kngsvinger kmmune tilbyr skler g barnehager i nærmiljøet Alle kmmunale bygg/virksmheter skal være Rasismefri sne Svakheter Muligheter fr tilpasset pplæring er varierende Enhetene er fr svake i dialgen med freldre, slik at freldreengasjementet blir fr lite Kmmunen har ikke en gd nk tilrettelegging fr verganger mellm hjem, barnehage, barneskle, ungdmsskle g videregående skle Ulike sklestørrelser g infrastruktur gir stre utfrdringer i frhld til å kunne tilby et likeverdig pplæringstilbud til alle elever Fr ensidige læringsarenaer Ikke gde nk etablerte prsesser fr tidlig identifisering av prblemer hs det enkelte barn Generelt lavt utdanningsnivå i Glåmdalsreginen Høye kstnader g dårlig kvalitet på skysstilbudet Muligheter Bedre samrdning av tilbud på tvers av enheter Være knkurransedyktige mht. rekruttering Bedre tverrfaglig utnyttelse av tilgjengelig kmpetanse på tvers av enheter Satse mer på tidlig intervensjn Bedre utnyttelsen av ikt sm verktøy Fkusere på ytterligere frbedring av de psykssiale miljøene i skler g barnehager Bedre samrdning av kmpetansebygging på tvers av enheter Utvikle samarbeidet med høgsklesenteret, utdanningsinstitusjner g frskningsmiljøer Styrke det reginale samarbeidet Bedre brukertilfredsheten ved å frbedre SFOkvalitet g skysstilbudet Styrke samarbeid med frivilligheten g rganisasjner Utnytte nærmiljøeffekten rundt skler g barnehager Bedre samrdning mt Helse i frhld til flkehelseperspektivet/frebygging Bedre samrdning mt kultur i frhld til tilbud til barn g unge i frm av frebyggende fritidstilbud. Trusler Mangel på kvalifisert persnell Øknmiske rammebetingelser En negativ dreining i levekårsfrskjeller mellm ulike grupperinger i samfunnet Str arbeidsledighet, mange i gruppen under 25 år. En beflkningsutvikling sm gir en gradvis reduksjn i barnetallet i kmmunen Dårlig flkehelse representert ved fr eksempel rusprblematikk g psykssiale prblemer. Gegrafiske begrensninger i frhld til full utnyttelse av dagens ikt-løsninger Frhldsvis gamle bygningsmasser sm ikke tilfredsstiller nye krav til innemiljø g mderne læringsmiljøer, samt lengre tids etterslep i frhld til generelt driftsvedlikehld Frafall i videregående pplæring Læringsresultater under landsgjennmsnitt Stre utfrdringer innenfr barnevernmrådet Side 7
2 HELHETLIG TJENESTETILBUD 2.1 Utfrdringer Å utfrme et tjenestetilbud sm preges av sammenhenger g helhet, samtidig sm tilpassethet g riktig ressursbruk ivaretas, betyr å få til en balanse mellm verrdnet styring g lkalt mangfld i enhetene. Ulike lvverk g ppdelte budsjett innbyr tradisjnelt sett ikke til å utnytte muligheter ved å løse ppgaver helhetlig. Mål m å gi et likeverdig, tilpasset, effektivt g kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud krever derfr å videreutvikle samhandling på tvers, med et særlig fkus på verganger (strategidkumentet). Utfrdringer i gruppa barn g unge må tydeligere enn til nå kbles pp mt utfrdringer i freldregruppa, jevnfør levekår. Utfrdringer i freldregruppa er utfrdringer sm barn g unge er en del av. Hva menes med et tilpasset ppveksttilbud? J mindre tilpasset det rdinære tilbudet er, j større blir behvet fr særtjenester. Når fr mange får definert et individuelt hjelpebehv, kan det bety at det blir fr lite igjen til de sm har de største behvene. Utfrdringen er å ha ressursbalanse mellm tilbudet til alle g særtilbud til nen. Det må være rm fr både å frebygge g løse de akutte utfrdringene. Fr å få til en slik balanse vil det handle m krtsiktige g langsiktige pririteringer. I ppvekststigen, se neste side, er ppveksttilbudet til barn g unge illustrert. Det rdinære tilbudet er trinnene i stigen sm alle skal klatre. I tillegg er det rekkverk fr de sm trenger hjelp g støtte. Oppvekststigen må ha stødige trinn g slide rekkverk. Det enkelte barn må settes i sentrum fr sin vekst g læring når det går i stigen. Dette innebærer flere fkus; barnets evner, interesser, bakgrunn g ssiale ferdigheter. Det er en utfrdring å etablere et tverrfaglig hjelpe- g støttesystem sm er avbyråkratisert, rbust g nært g i minst mulig grad avhengig av enkelte fagpersner. Det handler m å snu en tradisjnell g fagdelt måte å jbbe på. Det handler m å få til en ny type samvirke på tvers av faggrenser. Det handler m å utvide handlingsrmmet i frhld til et lvverk sm i utgangspunktet ikke legger pp til grenseverskridende hjelpetjenester. Taushetsplikten er et eksempel på at lvverket tradisjnelt er tlket til hinder fr samarbeid til beste fr barn g unge. Ved rganisering av Barn- g ungeenheten er det lagt til rette fr tverrfaglig tjenesteprduksjn. Målene til enheten er frmulert slik: Etablering av enheten skal bety en psitiv frskjell fr barn g unge sm har behv fr kmmunale hjelpe- g støttetjenester. Dette skal skje ved: Å sørge fr tidlig g riktig innsats til utsatte barn g unge g deres fresatte. Å gi tjenester sm ppfattes sm helhetlige fr brukeren g hvr brukeren selv spiller en aktiv rlle. Å tilby hjelpe- g støttetjenester der barn g unge er i skler g barnehager. Å utgjøre et lavterskeltilbud samtidig sm lvpålagte ppgaver ivaretas Å ta i bruk g videreutvikle tverrfaglig kmpetanse g arbeidsmetder. Å ha en tjenesteprduksjn sm utføres av kmpetente g mtiverte medarbeidere Side 8
med fkus på samarbeid g resultater. Prgresjnen i ppvekstløpet er illustrert ved ppvekststigen. Oppveksttrappa i Bdø kmmune har vært inspirasjnskilden. Stigen illustrerer livsløpet fra fødsel til vksen alder. Trinnene er aldersbestemt g viser at barna møter ulike tjenester fra ppvekstsektren. Målet er at stigen er så slid at hver enkelt med sine evner g frutsetninger klarer å klatre. - Starten er før 0 år i frm av svangerskapskntrll, første trinn er helsestasjn g barnehagetilbud. Andre trinn har bla. barnetrinn, sklehelsetjeneste. - Trinnene er slide ved at de innhlder bligatriske tilbud til alle, g ved at de skal ha tilpasning fr å favne bredt. Prsjekter g tiltak innenfr det rdinære tilbudet skal gjøre at det sm tilbys, skal passe stadig bedre til stadig flere. - I en ideell verden hadde denne stigen vært gd nk, men i den virkelige verden er det nødvendig med rekkverk på stigen. Nen barn g familier trenger hjelp g støtte i krtere eller lengre perider. Slik hjelp er frivillig g kan mttas enkeltvis eller i en større sammenheng. Strategien er at dersm slik hjelp er riktig hjelp g gis tidsnk, vil mange kmme ppver i stigen til riktig tid. - Mange av kmmunedelplanens mål g strategier handler m å bygge trygge, brede trinn i stigen ved å gi hjelp g støtte. Rekkverket til venstre (tiltak fr alle) er tilpasset hjelp g støtte når nen trenger det. Denne strategien vil ikke gjøre et rekkverk på andre siden verflødig. - Nen har i følge lvverket individuelle rettigheter sm ivaretas ved enkeltvedtak g individuelle tiltaksplaner. Dette er et rekkverk sm nen må bruke, men sm strategien sm ligger i tiltak fr alle, kan innvirke på. Dersm rekkverket til venstre er gdt nk vil dette føre til at rekkverket til høyre gså blir gdt nk fr de sm trenger det. - En annen strategi fr å bygge en slid stige, er å sikre at vergangene representerer kntinuitet fr de sm skal ver i nytt trinn. Kmmunedelplanen fkuserer mye på tidlig g riktig innsats. Ansvaret fr læringstilbudet ligger hs rektrer g styrere. Barn- g ungeenheten er nærmeste medarbeider fr å få til tilpassethet. Fra å utrede, søke g vente er den nye strategien å gå i gang umiddelbart. Det krever at det frenes faglighet g blikk fr gd praksis i skler g barnehager ved at interne g eksterne krefter jbber mt samme mål. Dette er en viktig videreføring mt realisering av målet m tidlig innsats. Side 9
Sentrale føringer har flerfaglig innsats sm virkemiddel i frhld til mål m tidlig innsats g frebygging. Man vet at tidlige erfaringer har str betydning fr barnets senere utvikling ssialt, emsjnelt g kgnitivt. De senere års frskning på sped- g småbarns psykiske helse har blitt viet større interesse i flere fagdisipliner deriblant det spesialpedaggiske fagfeltet. Tidlig identifisering av risikbarn basert på frskningsbasert kunnskapsgrunnlag er svært viktig. Kngsvinger kmmune har kmpetanse g kunnskap slik at man gjennm systematisk kartlegging i svangerskapet eller barnets første leveår (fr eksempel ved bruk av EPDS, ASQ g hjelpetiltak eks. Marte Me) har mulighet fr å fange pp g hjelpe langt flere barn enn tidligere. Et eksempel på tiltak kan være å etablere mødregrupper i ulike frmer i frbindelse med svangerskap g første leveår Kmmunehelselven pålegger alle kmmuner å ha en helsesøstertjeneste sm skal sørge fr at gravide, barn g ungdm pp til 20 år skal få helsetjenester etter lavterskelprinsippet i frhld til frebyggende g helsefremmende arbeid. Innenfr dette ligger tverrfaglig eller helhetlig tjenestetilbud sm en viktig del av arbeidet. I plitisk plattfrm fr flertallsregjeringen 2009-2013 (Sria Mria-2 erklæringen) heter det i kapittel 9 at regjeringen vil bygge ut lavterskeltilbud sm sklehelsetjenesten g helsestasjnene fr å kunne behandle barn g unge på et tidlig tidspunkt. Tyvstart fr alle var et kmmunalt prsjekt knyttet til begynnerpplæringen på 1. g 2. trinn skleåret 2009-2010. Tyvstarten er vedtatt videreført i ppvekst sm praktiske tiltak g med en felles frståelse av hva sm ligger i begrepet tyvstart knyttet mt tidlig innsats g frebygging. Å ha tilbud sm er tilstrekkelig fristende til at usunne alternativ sm vld, rus g drp-ut blir vraket, er å frebygge. Slik frebygging må etableres på tvers i kmmunen g sammen med frivilligheten, freldregruppa g barn g unge. Hvis de gde tilbudene favner vidt g er uavhengig av fresattes øknmi, vil det innebære at rekrutteringen til fr eksempel rusmiljø kan frhindres. Tiltak sm barnevernvakt (ikke lvpålagt tilbud) g SFO-tilbud sm er et frivillig tilbud, ligger inne i ppveksttilbudet allerede. Det er knyttet frventninger m mer frebygging inn i ppvekst ved at frebyggende rustiltak g samarbeid m fritidstilbud fr ungdm er planlagt. Sammenhenger er så viktig i seg selv at det kan være en utfrdring å frnte hvedmandatet i ppvekst, sm er læring. Innen ppvekst er likeverdig pplæring g samarbeidet med hjemmet hvedsøyler. Kmmunen har plikt til å gi pplæringstilbud gså til vksne. Med lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet g frafallet fra videregående pplæring er dette et mråde sm vil kreve større innsats g mer ressurser fra kmmunen i årene framver. Dette er rettighetsbaserte tilbud ut fra Opplæringslven: St.meld. 16 (2006-07) - Livslang læring g St. meld. 44 (2008-09) Utdanningslinja legger føringer fr læring livet ut g peker på den tilretteleggingen sm kmmunen skal stå fr i denne sammenhengen. Tilbudet er hjemlet i pplæringslven kapittel 4A Opplæring spesielt rganisert fr vksne. Side 10
Tilbudet gis nå i regi av GIV (Glåmdal Interkmmunale Vksenpplæringssenter). Det betyr at pplæringen er rganisert reginalt. Sm lven viser er vksne i pplæringssammenheng ei sammensatt gruppe. Dette byr på utfrdringer i frhld til frutsigbarhet både i frhld til antall sm ønsker tilbud, g hvilke tilbud sm det er behv fr. Fr vksne er kvalifisering et tema sm berører både lav utdanningsnivå g arbeidsledighet. Gruppa sm faller utenfr i videregående pplæring, er en del av utfrdringen frdi de etter at rettigheter i videregående-systemet er ppbrukt, igjen blir kmmunens ansvar. Innbyggere i videregående alder sm kmmer til kmmunen uten å kunne nrsk, er gså et kmmunalt ansvar. Det er krav fr å kmme inn på videregående pplæring sm denne gruppen ikke ppfyller. Innføringsklasse i samarbeid med fylket er en mulighet fr å imøtekmme dette. Alt i alt tilsier dette stadig større utfrdringer innenfr vksenpplæringen. Brukere sm medskapere av kvalitet er en viktig frutsetning fr å kunne gi tilpassede tjenester g fr å videreutvikle tjenestetilbudet. Ikke minst gjelder dette fr å få til de gde vergangene sm når alder tilsier det, skal finne sted. Brukerrådene er viktige rgan fr å samrdne tilbakemeldinger i frhld til kvalitet i tilbudene. Dialgprinsippet sm styringsverktøy i kmmunen er gså i en slik sammenheng verdifullt. 2.2 Mål g strategier i frhld til et helhetlig tjenestetilbud Kngsvinger skal gi tjenester på riktig nivå til brukerne g utnytte kmmunens ressurser på en mest mulig effektiv måte Hvrdan: Oppretthlde felles barnehagepptak gjennm hele året fr å ppfylle lkal barnehagegaranti Balansere frebyggende innsats fr mange g gde særtilbud til nen Etablere tidlig g tilpasset innsats på tvers av etater ved å utvikle systemer g rutiner sm identifiserer g fanger pp utsatte barn g unge tidligst mulig Gjennmføre ressursfrskyving mt frebyggende tiltak Kngsvinger skal øke brukermedvirkningen Hvrdan: Utvikle barnehagene g sklene til å bli naturlige g attraktive møteplasser i g utenm kjernetid Frnye frm g innhld i samarbeidet med fresatte i sklene g barnehagene g i dialg med brukerne generelt Kngsvinger skal ha gde g sømløse verganger fra hjem via barnehage g grunnsklen til videregående skle Hvrdan: Etablere frpliktende rutiner Gjennmføre kartlegging i basisfag fra 1.-10. trinn Opprette ei mappe pr elev i kmmunen der innsyn reguleres på tvers av tjenesteprduksjnen ved tilganger (Feidegdkjenning) Side 11
3 LÆRINGSUTBYTTE 3.1 Utfrdringer Det er en utfrdring å lage strategi fr utvikling av ppvekstkvaliteten sm er nk framtidsrettet, blant annet i frhld til teknlgi g digitale verktøy. Utviklingen går raskt, g den verden sm elevene skal frberedes på, må ha særlig fkus i frhld til at kunnskap på mange måter har blitt ferskvare. Det er krav m å ta hensyn til g ta vare på elevenes frskjellighet; slik at hver elev kan være i sentrum fr læring uavhengig av bakgrunn, faglig ballast g ssiale ferdigheter. Dette betyr at elevene skal ppleve maksimalt læringstrykk. I Kngsvinger er læringstrykk definert sm kriterier sm kan etterprøves i hvilken grad de er til stede i et læringsmiljø. Tradisjnelt er det slik at elevenes tilværelse har vært regulert av klassen, timeplanen, læringsarenaen g fagene. Sklen i samfunnet g nærmiljøfaktren har ikke fått like mye ppmerksmhet. En skle g barnehage sm er aktiv i samtida g engasjerer utver åpningstida, vil kunne åpne fr mennesker sm vil ta møteplassen i bruk g gjøre ne sammen. Læringsutbytte er gså et resultat av felles pplevelser - g gde hldninger dannes ikke i ensmhet. Tradisjnelt har elever jbbet med læringsstff der læreren i ettertid har sjekket m eleven har tilegnet seg stffet en kntrll av stffet er lest, ikke m innhldet er frstått. Elevene er avhengig av gd underveisvurdering fr å lære dvs vurdering fr læring. Utfrdringene er mange g sammensatte. Et par eksempler: Datamrådet mfatter både teknlgi/ utstyr i skler g barnehager, kmpetanse i persnale g tilgang på utstyr hjemme samt hldninger g kmpetanse hs freldrene. Frskning viser at fresattes frventninger er signifikant i frhld til elevenes læringsutbytte. Fresatte i skler g barnehager er i alle sammenhenger de sm går igjen i statistikkene ellers i kmmunen i frhld til utdanningsnivå, øknmi, helse, arbeidsledighet sv. Hvrdan kan skler g barnehager slik sentrale føringer sier - utjevne ssiale frskjeller? Fresattes frventninger kan ingen andre verta, men hva med tilgang til utstyr g i frhld til ekstra hjelp g støtte g like muligheter fr å delta i fritidsaktiviteter? Er det slik at tiltak må målrettes mt barn g freldre eller bare mt barn i frhld til å bidra til å bryte ssiale uønskede sirkler? I visjnen fr ppvekst Gi tilbud sm bidrar til å gjøre barn g unge i Kngsvinger til vinnere i en verden med økt glbalisering ligger erkjennelsen m en verden der glbalisering blir en stadig større del av nærmiljøet g av den enkelte unges virkemråde. Å studere i utlandet er vanlig. I 2008/2009 var det 21 629 nrske studenter i utlandet. Flerkulturelle møter skjer ikke lenger ved spesielle arrangementer, men i sklehverdagen, på bussen g i butikken. Språkkmpetanse blir en stadig viktigere nøkkel fr å lykkes. Denne erkjennelsen må kbles pp mt et språkfkus sm må starte i barnehagen. En str utfrdring er å etablere tjenestetilbud sm i sin tilpassethet favner bredt nk. Det vil si fr eksempel å skape et tilbud sm gjør at guttene lykkes i like str grad sm jentene. Det er dbbelt så mange gutter sm jenter sm faller fra videregående pplæring. Det vil si at læringsarenaer ikke er der fr de sm ikke lærer i et tradisjnelt teretisk system? Antall diagnser generelt hs barn g unge har vært økende. Et eksempel: 3-5% av barn Side 12
under 18 år har diagnsen ADHD. Prblematikk knyttet til ur er særlig gjeldende fr gutter. I beflkningen er det (i følge Flkehelseinstituttet) dbbelt så mange gutter sm jenter sm har diagnsen ADHD. Unge vksne med ADHD fullfører sjeldnere en utdannelse g mister ftere jbben enn jevnaldrene. Undersøkelser tyder gså på at ADHD-diagnsen gir økt risik fr stffmisbruk g kriminalitet. Blant innsatte i nrske fengsler har mange dessuten diagnser knyttet til lese- g skriveprblematikk. At stadig flere barn i barnehage- g sklesystemet har diagnser, skaper behv fr tett samarbeid med helsesystemene. Sammenhlder man bare denne gruppen barn med diagnse, mt størrelsen på gruppen sm er utsatt fr mbbing, 5% på landsbasis ved siste undersøkelse, ser en at en liten gruppe utsatte barn får svært mye ppmerksmhet. Derfr må utfrdringene sm henger sammen med diagnser, framver ses på sm et mråde sm krever ppmerksmhet i stadig større grad. I sklesystemet vil blant annet alternative læringsarenaer g individuell tilrettelegging være gd behandling fr gdt læringsutbytte. Elevenes rett til gde fysiske g psykiske miljøer sm fremmer helse, trivsel g læring er sikret gjennm 9a i Opplæringslven. Dette betyr at sklenes fysiske strukturer må planlegges, bygges g drives i samsvar med de faglige nrmene sm ligger til grunn fr at elevene skal ha gde arbeidsmiljøer. Likeledes skal elevene ppleve trygghet g ssial tilhørighet, g mbbing, diskriminering, vld eller rasisme skal frebygges. Sklen skal reslutt gripe inn dersm slike frhld likevel skjer. Sklene skal aktivt drive et kntinuerlig g systematisk arbeid fr å sikre at kravene i 9a ppfylles. I vedtatte strategidkument fr læring står det at Kngsvinger skal verføre elever med gde resultater g med lærelysten i behld til videregående skler. I strategidkumentet står det: Frdi det betyr å legge grunnlaget fr selvgående samfunnsbrgere sm har både utdanning g danning. Å starte tidlig nk vises i ppvekststigen at det er før fødsel. I barnehagene vil innføring av læringsperspektivet ikke bety å knkurrere med leken. Derimt vil et frsterket fkus på struktur g fag være en målrettet start fr et gdt læringsutbytte fr det enkelte barn. Med full barnehagedekning vil det være en ambisjn å få alle med g starte tilpasset pplæring allerede i barnehagen. Kanskje er påvirkningen på det sm skjer i videregående pplæring begrenset fra et kmmunalt ståsted, men å frsterke innsatsen før sklestart dvs. i barnehagen er en viktig arena fr en kmmune sm tenker tidlig innsats. Dette vil kreve en frnying av planene i barnehagene. Innen ppvekstmrådet er det frskningsresultater i rikt mn. Prblemet i sklen har i nen grad ikke vært å vite hva en skal gjøre, men å gjøre det en vet? Jevnfør eksempelvis frskning rundt læringsutbytte g spesialundervisning. Mye av endringskravet til sklene har kmmet sm refrmer. Endringer har skjedd i større eller mindre grad, g det har utviklet seg et ikke alltid planlagt mangfld. Utviklingen av barnehagene har gså i str grad vært sentralt styrt. Lkal utvikling har i str grad vært knyttet til prsjekter g frsøk. Utfrdringen er å flytte innvasjn til praksisarenaen, slik at frskningsresultater får direkte knsekvens fr læringsutbytte. Utfrdringen blir ut fra lkal vurdering å finne fram til en Side 13
mest mulig virksm praksis slik at endring blir lkalt frankret. Aksjnsfrskning er et eksempel på en metde i frhld til å ppnå ønsket g rask frbedring frdi den er relatert til hverdagen g skjer der barna er. All planlagt endring starter med å se hvrdan ting er, g hvrdan det burde være. Det kan være en evne sm nen har, eller det kan være tillært. Å løfte innenfra krever i tillegg til å se, kmpetanse på metde g tid. Innvasjn kan gså være et spørsmål m mt til å utvide handlingsrmmet. En kultur fr endring krever både refleksjn g nye handlingsmønstre. Styringsmdellen i Kngsvinger har mål i styringskrt på kmmune g enhetsnivå. Det betyr at mråder fr innvasjn må identifiseres på begge nivåer, men at resultatene direkte skal angå tilbudet til barn g unge. Eksempler på mråder fr innvasjn kan være knyttet til nye samarbeidspartnere fr enheten, sklen sm rganisasjn, eller nybrttsarbeid i samarbeid med videregående skle. Innvasjnsfkus kan sammen med fkus på kmpetanse g rekruttering, legge til rette fr økt satsing på et mer lkalt styrt g kntinuerlig frbedringsfkus samtidig sm kmmunalt nivå hlder tak i kursen. En egen strtingsmelding m ungdmstrinnet legges frem våren 2011. I meldingen skal man blant annet vurdere: Endringer i fag- g timefrdelingen på ungdmstrinnet Hvrdan få til en mer praktisk g virkelighetsnær pplæring sm mtiverer flere elever Vurdere tiltak m pplæring fr grupper med særskilte behv g fr minritetsspråklige sm kan rettes spesielt inn mt ungdmstrinnet. 3.2 Mål g strategier i frhld til læringsutbytte Læringsresultatene i Kngsvinger skal høynes til landsgjennmsnittet Hvrdan: Opplæringen kjennetegnes av høyt læringstrykk g tilpasset pplæring Ha nulltleranse fr ugyldig fravær Styrke læringsutbytte i barnehagene ved å se på planer g praksis i et slikt perspektiv Datautstyr sm landsgjennmsnittet g økt fkus på ikt sm basisferdighet Høy fagkmpetanse rundt elevene Kngsvinger skal ha gde g varierte læringsarenaer Kngsvinger skal øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skle g universitets- g høgsklenivå Hvrdan: Samarbeide m tilbud med reginen g utdanningsinstitusjner Side 14
Videreutvikle tilbudet sm gis ved GIV (Glåmdal interkmmunale vksenpplæringssenter) Side 15
4 KOMPETANSE OG REKRUTTERING 4.1 Utfrdringer Det er en utfrdring kntinuerlig å bygge nødvendig kmpetanse fr fagpersnell g ledere. Rekruttering av fagflk skjer i knkurranse med andre kmmuner sm ønsker samme type kmpetanse. Det reginale samarbeidet g samarbeid med universitet, høgskler g frskningsmiljø er helt nødvendig fr å lykkes med utfrdringene knyttet til kmpetansebygging. Utfrdringen med å behlde g bygge kmpetanse er knyttet til hvrfr, hvem, hva g hvrdan. Hvrfr er det avgjørende å ha gde lærere, pedaggiske ledere i barnehagen, gde ledere på alle nivå g kmplementær fagkmpetanse rundt barn g unge? Våren 2008 fikk Kunnskapsdepartmentet utarbeidet en systematisk versikt ver hvilke kmpetanser hs lærere sm førte til læring hs barn g unge. Relasjnskmpetanse læreren må ha kmpetanse til å inngå i en ssial relasjn til den enkelte elev. Regelledelseskmpetanse læreren må i kraft av sin psisjn lede undervisningen gjennm å være en synlig leder. Over tid må læreren pptre slik at elevene selv lærer å frmulere regler g følge dem. Didaktikkmpetanse læreren må både ha generell didaktisk kmpetanse når det gjelder innhld i undervisningen generelt, g i det enkelte fag spesielt. Det er viktig å kunne variere arbeidsmetder. Det siste indikerer at med tanke på elevenes læringsutbytte, så er sklens muligheter til å få tak i kvalifisert arbeidskraft essensielt. Mdellen viser hvrdan ledelse g lærerfaktren virker inn på elevenes prestasjner. Mdellen er gjengitt med tillatelse av Jan Merk Paulsen. Side 16
I barnehagen er det fruten leder de pedaggiske ledere sm har ansvaret fr kvaliteten i pplegget. Dersm avdelingene ledes av persner uten pedaggisk kmpetanse, kan det bety at tilbudet ikke er pedaggisk frankret. Innen ppvekstsektren er det behv fr spisskmpetanse. Å frebygge, avdekke g bidra med tidlig innsats g å kunne gi tilpasset tilbud, er nært knyttet pp mt kmpetanse. Nen barn g unge krever sammensatte tilbud sm må frankres i spesiell fagkmpetanse. Ved kmpetansesentra g hs andre samarbeidspartnere frventes gjennmføring på kmmunenivå sm frdrer høy grad av spesialisering. Uten intern kmpetanse vil kjøp av tjenester representere et alternativ sm fte er dyrt g lite frutsigbart. I Barn- g ungeenheten frventes å finne spisskmpetanse på tvers av fagmiljøene. Spisskmpetanse betyr i denne sammenhengen kmpetanse sm utfyller, g sm representerer et høyere kmpetansenivå enn i skler g barnehager. Hvem sm skal kmpetanseheves, må bygge på behv ut fra alderssammensetning. I Kngsvinger viser tall sm bygger på 2010-persnale i skler g barnehager at de neste 10 årene vil kreve at 40 50 pedaggiske ledere eller pedagger skal erstattes. I tillegg kmmer sentrale krav til kmpetanse jfr. Utdanningsdirektratets rundskriv 4-2008 - sm må løses lkalt. Det vil gså være behv fr å erstatte kmpetanse frdi flk flytter. Tabell 1: Prgnser fr persnellavgang 2011-2020 Pedagiske ledere i barnehage: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 62 år - 0 1 0 0 0 0 4 1 0 0 67 år - 0 1 0 0 1 0 1 0 0 0 Pedagger i sklen: 62 år - 6 3 8 4 6 2 10 1 3 2 67 år - 2 3 1 4 8 5 3 6 5 6 Tabellen viser antall pedaggiske ledere i barnehager/pedagger i sklene sm ppnår 62 eller 67 år fram til 2020 basert på dagens ansattlister. Analyse internt i hver enhet g på tvers av enheter er nødvendig fr å planlegge kmpetanseheving innenfr ppvekst. Både bred kmpetanse g spesiell kmpetanse fr å dekke satsinger sm kmmunen ønsker spesielt, fr eksempel språkkmpetanse sm en knsekvens av fkus på glbalisering. I tillegg til fagkmpetanse er mråder sm ikt, klasseledelse, kmpetanse i frhld til å møte flerkulturell rikdm g freldresamarbeid avgjørende fr et gdt pplæringstilbud. Viktig kmpetanse fr de få er rådgiverkmpetanse et eksempel på. Denne kmpetansen blir sårbar dersm den blir persnifisert ved enkeltpersn(er). Det er en utfrdring å ha denne kmpetansen på sklen uavhengig av m en persn frsvinner. Riktig sammensetning av prfesjner i ppvekst er en utfrdring. Tverrfaglighet g tilfang av utfyllende prfesjner i skler g barnehager vil måtte være et tema i en Side 17
kmpetanseplan. Barn- g ungeenhetens sammensetning vil måtte være i endring ut fra det behvet sm utfrdringene framver tilsier. Persnlige ønsker m utdanning må inngå i enhetens ttale priritering fr å bli med i et kmmunalt kmpetansehevingsprgram. Det er en særlig utfrdring å etablere et lkalt tilbud med kvalitet til lederne innen ppvekst ut fra at de er få g behvet fr kmpetanseheving er individuelt. Fr lederutdanning finnes sentrale prgram (BI, UiO g Høgsklen på Hamar), g i tillegg vil reginale tilbud være en naturlig arena fr slike tilbud. Uten å fkusere på lederne vil ikke en plan fr kmpetanseheving innen ppvekst være fullstendig, ut fra den betydning ledelse er påvist å ha gså fr læringsutbytte. Det er en utfrdring å gi inspektører g ledere av team lederkmpetanse da disse ikke favnes av den rdinære lederpplæringa. Hvrdan kmpetanseheving skal gis, krever planlegging g systematisk gjennmføring. Den stre utfrdringen ligger i å gi etter- g videreutdanningstilbud til persnale sm samtidig skulle vært sammen med barna i skler g barnehager. Risiken er str fr at kvalifisering av persnale samtidig frringer kvaliteten i tilbudet til barna betydelig frdi det er vanskelig å finne egnet vikar. I tillegg blir rdningen dyr frdi både vikar g lærer skal lønnes. At det ikke er et langsiktig kmpetansehevningsprgram, g at det ikke er lkale midler avsatt til kmpetanseheving fr ppvekst, byr på åpenbare utfrdringer. Ut fra kartlegging g analyse vil det være nødvendig med et krtsiktig g et mer langsiktig perspektiv på kmpetanse. Ambisjnsnivået g pririteringer innenfr ppvekst vil avhenge av øknmien sm knyttes til mrådet "Kmpetanse g rekruttering". Utfrdringen er at sentrale midler sm fulgte Kunnskapsløftet pphørte etter innføringsperiden på tre år i 2008. De sentrale midlene kanaliseres nå i str grad via det høyere utdanningssystemet - dvs. universitet g høgskler. Dette setter igjen stre krav til kmmunene m å frigi lærere g sørge fr vikar fr å kunne benytte tilbudet. Tilbudet er rettet mt enkeltlærere. Midler sm blir kanalisert til kmmunene i Glåmdalsreginen benyttes ved at det lages prgram i samarbeid med Høgsklen på Rasta slik at tilbudet gis til grupper. 4.2 Mål g strategier i frhld til kmpetanse g rekruttering Kngsvinger skal ha nødvendig kmpetanse fr å gi et likeverdig g tilpasset ppveksttilbud i tråd med vedtatte mål g styringsdkumenter Hvrdan: Lage plan fr å sikre kmpetanseheving sm bygger på analyse av framtidig kmpetansebehv i skler, barnehager, i Barn- g ungeenheten g ledelse på flere nivåer Satse på innvasjnskmpetanse fr å bedre ppveksttilbudet Side 18
Kngsvinger skal ha virkemidler sm kan knkurrere i frhld til å behlde g rekruttere høyt kvalifisert persnale. Hvrdan: Ha bredde g høyt nivå på fagmiljø g videreutvikle samhandling på tvers Ha fkus på å utvikle lærende rganisasjner Ha særlige tiltak fr å behlde g rekruttere spisskmpetanse Markedsføre kmmunen inn mt høgere utdanningsinstitusjner Tilby lærlinge - /praksisplasser Innføre veiledning av nyutdannede lærere Kngsvinger skal bidra til at utdanningsnivået i reginen høynes Hvrdan: Kngsvinger skal videreutvikle samarbeidet med reginen g høyere utdanningsinstitusjner Inngå frpliktende avtaler Side 19
5 BARNEHAGE- OG SKOLESTRUKTUR 5.1 Utfrdringer Et av de største dilemmaer er å ha en struktur der ressurser til bygninger g ressurser til innhld til sammen utgjør best mulige kvalitet. Nrge er et bevis på at en ikke kan kjøpe seg til gd læring jfr. frskning g læringsresultater eks PISA-undersøkelsen. Ut fra frskning m læring er det ingen universell ppskrift på hvrdan lykkes sm skle- g barnehageeier. Det må finnes løsninger ut fra lkale frutsetninger, men mange frhld sm spiller inn på hva sm er en gd skle g barnehage, er vel kjent. Agenda-rapprten ligger til grunn fr å freslå en framtidig skle- g barnehagestruktur i Kngsvinger. Universell utfrming (uu) - I likhet med mange andre kmmuner rundt m i landet, sliter gså Kngsvinger med eldre ffentlige bygg sm ble satt pp i en tid da tilgjengelighet ikke var ne tema. Alle kmmunale bygg er kartlagt med tanke på uu. Kmmunen innarbeider knklusjnen av kartleggingen i vedlikehlds- g investeringsplaner. Kmmunen gjennmfører tiltak i frhld til budsjett der det ligger til rette fr å lage gde løsninger til uu, samtidig sm det fretas større vedlikehld g rehabiliteringer. Ved nybygg g større mbygninger på eksisterende bygningsmasse sm går inn under investeringer, blir uu innarbeidet i planene. Det er en utfrdring med variert bygningsmasse g utemråder sm har strt etterslep på vedlikehldssida. Omfanget av denne utfrdringen vil avhenge av hvilken barnehage- g sklestruktur sm blir valgt. I tillegg er barnehagers g sklers bygningsstrukturer lite fleksible i frhld å kunne utnytte kapasiteten maksimalt. Ved kmmende utbygginger er det viktig å legge til rette fr en fleksibel arealbruk. Organisering betyr antall enheter, men gså rganisering innen den enkelte enhet. Ytre størrelse er en ramme, men det er gså fullt mulig å lage små skler innen den stre sklen fr eksempel. Læringsarenaer er vanskelig å tilpasse nk uten at en ser på tvers av sklekretser. Erfaring tilsier at det ikke lar seg gjøre å imøtekmme individuelle behv gdt nk uten at flere skler samarbeider. Tilgang til spesialrm derimt må finnes lkalt. Å planlegge fr heldagsskle med matservering, ppvekstsenter fr å imøtekmme helhetlig behv g å se på utearealet særskilt i frhld til fkus på fysisk fstring g flkehelse, må gjelde alle enheter. Skal skler g barnehager være attraktive møteplasser, må det legges til rette fr sambruk i den videre planleggingen av læringsarenaer. Å ha mgivelser sm stimulerer til aktiv læring hs elever med frskjellige behv, er en utfrdring frdi de fleste enhetene ikke er tidsriktige g funksjnelle fr nen gjelder dette i kmbinasjn med plassmangel. Ensidig rmløsning med tradisjnelle klasserm vanskeliggjør å utnytte rganisering sm pedaggisk virkemiddel g å utnytte kmpetansen/ vksenkapasiteten fullt ut. Målet må være mgivelser sm er verd å ta vare på g bidrar til lærelyst. Å priritere i frhld til et utgangspunkt der behvene er stre, krever både strakstiltak g langsiktighet slik at grep sm gjøres, inngår i en endelig plan. Utfrdringene sm ligger i likeverdig faglighet rundt alle elever g tilgang på vikarer g hjelp g støtte fra eksternt hjelpeapparat, har klar sammenheng med antall enheter. Tilbakemeldinger fra brukerundersøkelsen viser at det er varierende tilfredshet med innhldet i SFO-tilbudet. Det er en utfrdring å videreutvikle gd kvalitet i SFO-tilbudet samtidig sm Side 20
prisnivået er stabilt g likt på alle barnesklene, gså de minste. Kvaliteten mfatter ikke bare de fysiske lkalene g innhldet i tilbudet, men gså kmpetansen blant de ansatte. Tilbud m gratis leksehjelp etter skletid vil gså kunne innvirke på SFO. Opplæringsbegrepet har endret seg de senere år g mfatter gså tilbud til barn g unge utver rdinær skletid. Heldagssklen er på vei inn, g kmmunen må etablere rdninger med et innhld sm dekker behv fr brukerne etter skletid. I en slik frbindelse er det mange frdeler ved at tilbudet rganiseres i ppvekstsentre der skle g barnehage samarbeider med hverandre g ulike lag g rganisasjner. I kmmundelplanutkastet legges det pp til at en vil berede fr heldagsskle g ppvekstsentre. En elevgruppe sm krever mye tilrettelegging er de sterkt funksjnshemmede barna, både bygningsmessig g kmpetansemessig. Det er det klare frdeler med å samle tilbudet et sted i kmmunen. Et slikt tilbud vil kunne være et sted fr utvikling av spisskmpetanse g et ressurssenter i faglig sammenheng. Langeland er et sted med mulighet fr å etablere et slikt tilbud samtidig sm trangbddheten ved sklen kan løses. I løpet av 2014 ønsker kmmunen å igangsette et prsjekt sm mhandler etablering/utvikling av et ressurssenter på Langeland. I den frbindelse er det naturlig å etablere et samspill/samarbeid mellm sklen, barnehagene g ressurssenteret. Tabell 2: Investeringer g midlertidige tiltak fr sklene i periden 2011-2014 Investering i periden 2011 2014 Tråstad Hlt 2011 2012 2013 2014 Rverud 10 000 000,- Brandval 6 000 000,- Langeland 1 000 000,- Midlertidige tiltak i periden Langeland 3 000 000,- Marikllen 1 000 000,- I Agendarapprten s 26 er det gjrt et grvt kstnadsverslag uten ppgradering av ENØK, fr å få sklene pp til et akseptabelt bygningsmessig nivå. Tiltak sm dører, vinduer, glvbelegg, ventilasjn går igjen. På Austmarka er heis innregnet, på Brandval er ppgradering av gymbygg med. De midlertidige tiltakene ved Langeland er å ppgradere læringsmiljøet ved å øke dispnibelt areal. Ved Marikllen er det behv fr å øke lagerkapasiteten. Med bakgrunn i beflkningsprgnsene kan Marikllen m 5 års tid få ytterligere kapasitetsutfrdringer. I tabellen er ungdmssklene i sentrum ikke tatt med i påvente av strukturvalg fr ungdmstrinnet. Utearel er ikke medregnet. Heller ikke fremtidige vedlikehldsbehv, pedaggisk tidsriktige lkaler er lagt inn. Side 21
Tilstrekkelig g fleksibel kapasitet i barnehagene er en utfrdring. Kngsvinger kmmune har i de senere år gradvis bygget ut kapasiteten g økt dekningsgraden fra 71% (2004) til 90% (2009). Rådmannen har nå lagt fram et frslag m å bygge en ny barnehage i Kngsvinger sentrum fr å fjerne midlertidigheten g dekke behvet fr barnehageplasser framver. Dette vil dekke behvet frutsatt at antall barn pr avdeling består, lkal barnehagegaranti ppretthldes g beflkningsøkningen frtsetter sm hittil. Ved 1% vekst vil ytterligere kapasitetsbehv ppstå i 2012. Barnehagenes kapasitet - nåværende kapasitet er den såkalte Kngsvinger-nrmen sm innebærer at det er tatt inn ett ekstra barn pr avdeling. Dette var et innsparingstiltak sm samtidig har bidratt til å skaffe full barnehagedekning. Det må fastsettes en standard fr bemanning g kapasitet (i henhld til sentrale føringer). Det må tilstrebes en fleksibel utnyttelse av kapasitet på tvers av alder g med kapasitet sm ivaretar et varierende behv fr plasser. Å frbedre kvalitet er en kntinuerlig utfrdring. I brukerundersøkelsen januar 2010 skåret barnehagene best av alle de kmmunale tjenestene g høyere enn landsgjennmsnittet. Utgangspunktet fr å videreutvikle kvaliteten i barnehagene er derfr det beste. Barnehagedriften i Kngsvinger er effektiv g kster i 2009 kr 530 pr innbygger. Dette er et av de rimeligste tilbudene pr innbygger i landet g skyldes effektiv drift med lav timepris. Nytt sentralt finansieringssystem fr barnehagene gjør at tildelingssystemet i kmmunen vil måtte vurderes på nytt. Sklene har en utfrdring på kapasitetssida med en kmbinasjn av ver g underkapasitet. Barnesklene ute i distriktet vil få stadig større verkapasitet, men nedleggelse av en eller flere av distriktssklene betyr at sentrum vil måtte utbygges samtidig sm skyss g investeringer vil bli høye. Dette gjør at en ikke bør vurdere nedlegging av barneskler nå. Ved enkelte av sentrumssklene vil det bli trangere uten at kapasiteten samlet fr disse vil måtte utvides, g en utnyttelse av den ttale kapasiteten gjennm fleksible kretsgrenser vil løse disse utfrdringene. Flytting av reiseelevene fra Marikllen til Vennersberg g økning av lagerkapasitet er aktuelle alternativer fr å avlaste Marikllens plassprblemer, mens Langeland må øke sitt dispnible areal. Det er behv fr å øke den fysiske kapasiteten fr ungdmssklene i sentrum samtidig sm det er behv fr å igangsettes et utredningsarbeid hvr det settes spørsmålstegn ved hvr gdt egnet ungdmssklene i kmmunen er til å ppfylle krav g føringer fr mrgendagens skle. I frbindelse med den plitiske behandlingen av plandkumentet vedtk kmmunestyret at rådmannen skal utrede øknmiske knsekvenser vedrørende ungdmsskler i Kngsvinger sentrum fr følgende alternativer: Alternativ A: T ungdmsskler slik sm i dag: Ombygging/rehabilitering av t ungdmsskler på Tråstad g Hlt inklusiv sklenes idrettsbygg, g med kantiner fr elevene Alternativ B: Side 22
En ungdmsskle i sentrum: En ny skle i nærheten av Kngsvinger Strhall der deler av denne leies sm sklens idrettsbygg Vurdering av andre aktuelle tmter fr å bygge en ny skle i sentrum beliggende slik at flest mulig elever kan gå eller sykle til sklen Det må gis en tilråding m hva de t eksisterende bygninger med idrettshall g areal kan benyttes til hvis vi velger å bygge ny skle, g hva dette kan gi i øknmiske uttellinger Framtidig ungdmstrinn ved Rverud barne- g ungdmsskle vurderes inn i alternativ A g B. Austmarka ungdmsskle skal ppretthldes i sin nåværende frm. I tillegg vedtk kmmunestyret at rådmannen skal gjennmføre en pedaggisk faglig vurdering av følgende: Kvaliteten fr elevene i en str skle kntra t litt mindre. Frdeler g ulemper fr elevene med de t alternativene En skle med en rektr, plassert i t bygninger (Tråstad g Hlt). Kngsvingernrmen i barnehagene, dvs ett ekstra barn pr avdeling. Går det fint? Er det frsvarlig? Frdelre/ulemper Utredningene skal være ferdig til 1. mai sm grunnlag fr behandling i juni 2011 5.2 Mål g strategier i frhld til barnehage- g sklestruktur Kngsvinger skal ha en ppvekststruktur sm tar utgangspunkt i likeverdighet, ptimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt g fritidstilbud Det anbefales følgende strategier: Ungdmstrinnet: Velge en struktur sm ppfyller krav g føringer fr mrgendagens skle. Barnetrinnet: Ingen strukturendring Det utredes Oppvekst- g ressurssenter på Langeland Barnehagene: Kntinuerlig vurdering av kapasitet g samtidig med kapasitetsøkning vurdere sanering av gamle avdelinger / barnehager. Oppruste eksisterende bygningsmasse i frhld til dkumentert etterslep på vedlikehldssida. Side 23
6 REFERANSELISTE Eksterne referanser Lv m barneverntjenester (Barnehagelven) av 1.1.1993 g 1.12010 Lv m grunnsklen g den videregående pplæringa (Opplæringslva) av 22.11.1998, 28.12.2009 g 1.12010 Barnehagelven av 1.1.2006 g 1.1.2009 Lv m Helsetjenesten i kmmunen (Kmmunehelsetjenestelven) av 1.1.1984 g 28.12.2009 St.melding. 47 (2008-2009) Samhandlingsrefrmen St. melding. 44 (2008-2009) Utdanningslinja St. melding. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen St. melding. 11 (2008-2009) Læreren, Rllen g utdanning St. melding. 31 (2007 2008) Kvalitet i sklen St. melding. 16 (2006-2007) g ingen st igjen. Tidlig innsats fr livslang læring St.meld. 16 (2002 2003) Respekt fr et sunnere Nrge gså kalt flkehelsemeldingen NOU (2009:18) Rett til læring NOU (1998:18) Bruk fr alle Utdannings- g frskningsdepartementet: R.skr. F-13/04: Dette er Kunnskapsløftet Utdannings- g frskningsdepartementet: R.skr. F-12/2006 B: Innføring av Kunnskapsløftet Utdanningsdirektratet: Læreplanverket fr Kunnskapsløftet 2006 Avtale mellm kunnskapsdepartementet g KS m veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagger i barnehage g sklen, datert 5.februar 2009 Regjeringens strategi fr frebygging - 2009 Utdanningsspeilet (2008) Tall g analyse av grunnpplæringen i Nrge Nasjnale mål g hvedpririteringer fr 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) Habilitering av barn g unge (15-1692) handlingsplan Ungdmsundersøkelsen i 2009 i Hedmark, datert 7. mai 2010 Elevresultater fr grunnskle videregående i Glåmdalsreginen, 21. januar Birkem g Bnesrønning (2006) Kan sklen frbedres? Spesialundervisning veileder til Opplæringslven m spesialpedaggisk hjelp g Side 24