DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV»
LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale, og kommunale oppgaver Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvenser Universell utforming, barn og unge, estetisk utforming av omgivelsene
OPPGAVER OG HENSYN I PLANLEGGINGEN ( 3-1) Mål for utviklingen, samfunnsmessige behov og oppgaver Jordressurser, landskap, kulturmiljøer Naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Verdiskaping og næringsutvikling Bygde omgivelser, bomiljøer, oppvekst- og levekår Helse, kriminalitet Klimahensyn, løsninger for energi og transport Samfunnssikkerhet Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger og ikke være mer omfattende enn nødvendig
PLANVERKTØYENE I PBL Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Kommunal planstrategi Kommuneplanens arealdel Lokalt Kommuneplanens samfunnsdel Områderegulering Detaljregulering
NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING
ANSVAR OG OPPGAVER ETTER LOVEN Kommunestyret er planmyndighet Kommunene står fritt til intern organisering av planleggingen innenfor plan- og bygningsloven og kommuneloven Kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning og samarbeide med interesserte private og offentlige aktører ( 1-4 og 5-1) Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har rett og plikt til å bidra i planarbeidet ( 3-2) Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessene
HVA LEGGES I BEGREPET SAMORDNING Samordningsansvar «avgjøre prioriteringer eller hvilke hensyn som skal gå foran andre» Planmyndighet etter PBL Sektormyndighet for tillatelser etter sektorlovverk Innspill til samordning Organisasjoner, næringsliv, innbyggere Myndigheter Brukes det innsigelse trer i praksis staten/fylkeskommunen inn i samordningsansvaret «Praktisk» samordning Administrasjon og planleggere som har ansvar for å gjennomføre planprosesser utfører også løpende praktisk samordning i planprosesser
DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET
STORT MANGFOLD MED ULIK BEGREPSBRUK PÅ «TEMAPLAN-NIVÅ»)
FUNKSJONELT INNHOLD STRATEGI, TEMAPLAN, HANDLINGSPLAN Kilde: KS-FoU Program for storbyforskning, Storbyenes samfunnsplanlegging, Asplan Viak 2018
VIKTIG MED TYDELIGERE HIERARKI PÅ «TEMAPLAN-NIVÅ» Kilde: KS-FoU Program for storbyforskning, Storbyenes samfunnsplanlegging, Asplan Viak 2018
FÅ STATLIGE KRAV OM PLANER, MEN MANGE STATLIGE FORVENTNINGER (TABELL FRA 2015) «Å levere på alle krav og forventninger er ganske ressurskrevende. Vi sorterer ut det som er viktig» (rådmann) «Det er ikke alltid krav om en plan, men for å oppfylle alle reglene innenfor et tema trenger vi en plan» (rådmann) «Mange forventninger blir i praksis til et krav. Hvis ikke du har en plan for det kommer det gjerne i pressen og hvilken politiker vil stå der og si at i vår kommune prioriterer vi ikke klima? Eller i vår kommune prioriterer vi ikke idrettsanlegg?» (rådmann)
DET REGIONALE PLANSYSTEMET
NYE KOMMUNER OG REGIONER, HVA MED PLANLEGGINGEN Kommunale og regionale plansystem må være «oppgavenøytrale», fleksible og ikke mer omfattende enn nødvendig God kobling til valgperiodene og politisk styring Reell kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel/regional planstrategi og økonomiplanen Velge overgangsløsninger som passer lokalt Husk at det er det nye kommunestyret som gjennom vedtaket av sin første planstrategi på selvstendig grunnlag «setter plansystemet i gang» for det nye kommunen. Trolig vil mange kommuner ikke være tjent med å utvikle en ny samfunnsdel før det nye kommunestyret er på plass dersom en ønsker et velfungerende plansystem fra samfunnsdel til økonomiplan
Plansystem som arbeider sammen med valgperiodene. Klar arbeidsdeling mellom kommuneplanen, tema- og sektorplaner og handlingsdel med økonomiplan God kobling mellom samfunnsdel og handlingsdel med økonomiplan Kortere planprosesser, spesielt for kommuneplanens samfunnsdel Korte plandokumenter med tydelige prioriteringer