Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Like dokumenter
Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Byutvikling og bytransportsiste nytt fra forskninga

Areal- og transportutvikling for klimavennlige & attraktive byer

Transportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Klimavennlige & attraktive byer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Attraktive sentrum med mindre biltrafikk

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Togsuksess i Hamar byutvikling og stasjonslokalisering

Knutepunkt og byutvikling i Fredrikstad hva er viktig å huske, i denne mulighetens tid?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?

Hva skal til for å redusere klimagasser fra samferdselssektoren og samtidig gjøre Tønsberg til en attraktiv by?

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Arealbruk og transport: Hvordan henger det sammen? Hvordan kan SATP bidra til en attraktiv og levende by?

Den urbane pedagogikken gevinster i rolleforståelse, lokalisering og tilgjengelighet i by

Fylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen

Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012

Reduksjon av klimagassutslipp, fortetting og bokvalitet. Aud Tennøy

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Veikapasitet, arealutvikling og trafikk

Klimavennlige og attraktive byer: Hva er barrierer? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap hjelpe?

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser

Handel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum?

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

FROKOSTMØTE OM STATLIGE LOKALISERINGER. Nina Ødegaard & Morten Dybesland Statsbygg Oslo

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Ny infrastruktur og grønn mobilitet på Hedmarken. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Internt notat

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Vegvesenet som samfunnsaktør

Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

SIS: Byutvikling og bytransport for klimavennlige og attraktive byer 1

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Hva sier reisevanene oss?

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Bypakke Nedre Glomma

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025 og 2050

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

SITUASJONSBESKRIVELSE

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum. Anders Tønnesen Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innlegg konferanse Endurance,

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

RV 19 i et byplanleggingsperspektiv

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Reisevaner i Region sør

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Delutredning om Molde øst

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Kunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Fremtidens transportsystemer er det mulig å ta trafikkveksten med kollektivtransport, sykkel og gange?

Kriterier for arealbruk i Bymiljøavtalene - et diskusjonsnotat

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Byreiser. Sammendrag:

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Plan Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne

Revidert bymiljøavtale

Byutredning Nedre Glomma mandat for forhandlinger for byvekstavtale

Transkript:

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Byutvikling og bytransport

Side 2

Utfordringer og mål for byene Klimavennlige redusert transportbehov lavere bilandeler nullvekst i personbiltrafikken Attraktive byene blir bedre steder å bo og drive næring i trivelige, effektive, trygge, rene, sunne, for alle Levende økt fun factor - folk i gatene, liv, ting skjer, urbanitet styrke sentrum Folkehelse økt daglig fysisk aktivitet, mindre forurensing Side 3

I de mindre byene foregår de fleste reisene med bil Oslo 32 5 26 31 6 Bergen 26 3 16 44 10 Stavanger 24 8 10 49 8 Trondheim 28 9 12 42 8 Resterende seks største byer 19 5 8 58 9 Mindre byer 21 5 5 59 9 0 20 40 60 80 100 120 Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpassasjer Basert på Hjorthol mfl. (2014) Side 4

Sentrum taper markedsandeler Asplan Viak (2013) Side 5

IKKE ATTRAKTIV IKKE KLIMAVENNLIG ATTRAKTIV & KLIMAVENNLIG BYUTVIKLING Side 6

Løsning: Attraktiv og klimavennlig Bygge nye arbeidsplasser, boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning Styrke sentrum og lokalsentre, stoppe utbygging av kjøpesentre Forbedre kollektivtilbudet Legge til rette for sykling og gåing Bruke restriktive virkemidler mot biltrafikken Side 7

Klimavennlig byutvikling redusere biltrafikken Side 8

Hvordan redusere biltrafikken? Ved at reisene: blir sjeldnere (hvor ofte vi reiser) blir kortere (hvor vi reiser) i mindre grad foregår med bil som sjåfør (hvordan vi reiser) Arealutviklingen og utviklingen av transportsystemene påvirker hvordan folk kan reise og hvordan de faktisk velger å reise 12.03.2018 Side 9 Side

Et komplekst og dynamisk, men logisk system Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikkmengder Reiseatferd Arealbruken Tennøy (2015) Side 10

Arealutvikling Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikkmengder Reiseatferd Arealbruken Tennøy (2015) Side 11

Arealutvikling - trafikkmengder Arealutviklingen definerer rammebetingelsene for reiseatferd hvordan vi kan reise og hvordan vi velger å reise: hvor man reiser, hvor ofte og med hvilke transportmidler Kortere avstander Fortetting i stedet for spredt arealutvikling Flere kan gå og sykle Kortere bilturer Riktig lokalisering av forskjellige funksjoner Bedre kollektivtilbud Dårligere forhold for biltrafikken Lavere bilandel Mindre biltrafikk Tennøy (2009) 12.03.2018 Side 12 Side

Fortetting gir mindre biltrafikk enn spredt byutvikling Dobbelt så mye energi per person til transport i Halden som i København (Næss, Sanberg og Røe 1997). 12.03.2018 Side 13 Side

Newman og Kenworthy (1989) Bertaud og Richardson 2004 Side 14

Sentral lokalisering gir lavere bilandeler 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 16 % 12 % 7 % 2 26 % 24 % 4 % 5 % 13 % 17 % 4 % 5 % 10 % 21 % 8 % 37 % 34 % 8 % 6 % 6 % 67 % 59 % 48 % 26 % 31 % Under 1,0 1,0-2,4 2,5-4,9 5,0-9,9 10 + Målpunktets avstand til sentrum (km) Kollektivtransport Sykkel Til fots Bil, passasjer Bil, fører Reiser som ender i tettsteder med minst 50 000 innbyggere etter målpunktets avstand fra sentrum. Reiser til eget hjem ikke medregnet. Engebretsen og Christiansen (2011). Side 15

Utvikling av transportsystemene Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikkmengder Reiseatferd Arealbruken Tennøy (2015) Side 16

Transport: Legge til rette for det vi ønsker mer av Om vi ønsker at kollektivtrafikk, sykkel og gange skal overta mer av transportarbeidet, må deres relative konkurransekraft versus bilen styrkes Om vi ønsker at biltrafikken skal overta mer av transportarbeidet, må bilens relative konkurransekraft versus andre transportmidler styrkes Side 17

Korte avstander gir mer gangtrafikk 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Til fots Sykkel Bilfører Side 18

Tilrettelegging for sykkel gir mer sykkeltrafikk Pucher, Dill og Handy (2010): Alt hjelper! 12.03.2018 Side 19 Side

Bedre kollektivtilbud gir mer bruk Økt frekvens (hvor ofte) Bedre flatedekning (hvor langt det er å gå) Økt punktlighet (kommer når den skal) Høyere fremføringshastighet (hvor fort det går) Relativ reisetid bil/kollektiv Engebretsen og Christiansen (2011:56) Side 20

Bedre tilbud flere passasjerer Endringer (Hamar): - Opprydding - Utviding av perioder med 15-minutters frekvens - Utvidet driftsdøgn - Forlenget trasé - Mer en 30 prosent økning i antall passasjerer Side 21

Areal og transport påvirker hverandre Side 22

Økt veikapasitet gir mer biltrafikk På kort sikt overgang fra andre transportmidler til bil På noe sikt relokalisering i bystrukturen som gir lengre pendlings- og reiseavstander, og mer biltrafikk På lengre sikt byspredning (boliger, arbeidsplasser, handel, mv.) som gir mer biltrafikk 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oslo (alle) Follo Akershus vest Nedre Romerike Øvre Romerike Bil (fører) Kollektivt Gange/sykkel Side 23

Trafikk påvirker areal og transport Side 24

Mer biltrafikk påvirker: Kvaliteten på transportsystemene Mer biltrafikk mindre attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt Konkurranse om arealene bil tar mye plass Veier gir barrierer og omveier Mer biltrafikk gir mer kø og trengsel Bykvaliteter Mye biltrafikk i indre by og langs trafikkårer gjør slike områder lite attraktive Mye biltrafikk i sentrum gjør sentrum mindre attraktivt Bilens relative konkurransekraft øker Side

Folk endrer reiseatferd: Flytting til Statens hus i Trondheim 2000 70% 63% 60% 50% 40% 30% 33% 1999 2001 20% 20% 18% 10% 10% 11% 6% 12% 0% Bil, sjåfør Kollektivt Sykkel Gikk (Meland, 2002) Side 26

Areal- og transportutvikling som bidrar til redusert biltrafikk - nullvekstmålet Bygge nye arbeidsplasser, boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning Styrke sentrum og lokalsentre, stoppe utbygging av kjøpesentre Forbedre kollektivtilbudet Legge til rette for sykling og gåing Bruke restriktive virkemidler mot biltrafikken Side 27

Kan klimavennlig areal- og transportutvikling gi mer attraktive og levende byer? Side 28

Attraktive og levende byer Et mer variert tilbud av boliger og boligområder Bedre tilgang på gode utearealer Mer aktivt og levende sentrum God transportkvalitet med mindre biltrafikk Økt tilgjengelighet til et variert jobbmarked Økt attraktivitet for virksomheter 12.03.2018 Side 29 Side

Alternativer Alternativ 1 Byutvikling som fortetting og transformasjon i og ved sentrum Stoppe utbygging av kjøpesentre o.l. Forbedre kollektivtilbudet Legge bedre til rette for gåing og sykling Restriktive virkemidler mot biltrafikken 0-alternativet Byutvikling som spredning boligfelt og avlastningssentre Fortsette utbygging av kjøpesentre o.l. Ikke forbedre kollektivtilbudet Ikke legge bedre til rette for gåing og sykling Legge til rette for økt biltrafikk Side 30

Sammenstille, rangere Mål Alternativ 1 0-alternativet Nullvekst i biltrafikken 1 2 Mer attraktive byer 1 2 Mer levende byer 1 2 Bedre folkehelse 1 2 Total rangering 1 2 Side 31

Løsning: Attraktiv og klimavennlig Bygge nye arbeidsplasser, boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning Styrke sentrum og lokalsentre, stoppe utbygging av kjøpesentre Forbedre kollektivtilbudet Legge til rette for sykling og gåing Bruke restriktive virkemidler mot biltrafikken Side 32

IKKE ATTRAKTIV IKKE KLIMAVENNLIG ATTRAKTIV & KLIMAVENNLIG BYUTVIKLING Side 33

https://www.toi.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-areal-og-transportutvikling-for-klimavennlige-og-attraktive-byerarticle34573-8.html Side 34

Bruksanvisning for kunnskapsgrunnlaget https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=46557 Side 35

Takk! Side 36