Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
280000 270000 273894 260000 250000 240000 237236 230000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsutvikling i Buskerud Befolkningsutvikling i Buskerud, dekomponert
Befolkningsutvikling i Buskerud, dekomponert, relativt til resten av landet.
Drammensreg Kongsbergreg Hallingdal Midt-Buskerud Regionale forskjeller i Buskerud Ringerike
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Nettoflytting 2011-2013 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15-6,0-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst 2011-2013 20,0
15,0 De fleste kommunene i Buskerud ligger over streken. 10,0 5,0 0,0-5,0 y = 0,12x + 0,27 R² = 0,30-10,0-15,0-40,0-20,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
Fødsels-balanse Flytting Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
-0,11-0,01 0,01 0,15 0,17 0,19 0,22 0,23 0,34 0,45 0,62 Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Befolkning Nabovekst -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Strukturelle flyttefaktorer, regionene
Hovedårsaken til at Buskerud har netto utflytting: 1. Vekst i antall arbeidsplasser 2. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon Innflyttingen er mye høyere enn «normalt», som vi tilskriver bostedsattraktivitet.
5 6 34 80 83 389355347332256238217201191167161160127124119110-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Ikke alle kommunene har høy bostedsattraktivitet men de fleste. 2004 2007 2010 2013 Hemsedal Hole Flå Kongsberg Øvre Eiker Modum Røyken Nes (Buskerud) Ringerike Krødsherad Drammen Gol Hol Hurum Sigdal Ål Flesberg Rollag Lier Nore og Uvdal Nedre Eiker
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Vekst i både offentlig og privat sektor. 140 000 120 000 100 000 80 000 31 009 31 277 31 940 32 438 Privat 31 787 32 013 Offentlig 33 078 32 812 32 536 34 415 34 279 34 632 35 457 36 256 Over 18 819 ny arbeidsplasser siden 2000. 60 000 40 000 20 000 0 75 954 76 831 76 955 76 633 77 897 79 654 82 649 86 958 89 466 85 837 86 602 88 343 88 773 89 526 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Det er næringslivet som vokser mer enn resten av landet. 120 115 110 Norge privat Buskerud privat Norge offentlig Buskerud offentlig 118,5 117,9 116,9 114,6 Antall ansatte i offentlig vokser saktere. 105 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Buskerud samme fordeling som landet, grovt fordelt Norge
Drammensreg Kongsbergreg Hallingdal Midt-B Ringerike/H
Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 45 000 40 000 39 702 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 29 721 23 606 20 156 12 597 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
08.01.2015 23 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6 Flyttefaktorer 2,4 Strukturelle flyttefaktorer 1,5 Bostedsattraktivitet 0,9 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0,2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Fargeskala i forhold til rang:
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på stedets attraktivitet for den kan påvirkes!
Fargeskala i forhold til rang: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Hva skal fylkeskommunen gjøre? Hva skal regionene, Og hva skal gjøre lokalt? Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Flyttefaktorer 2,4 Fødselsbalanse -1,6 Strukturelle flyttefaktorer 1,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0,2 Bostedsattraktivitet 0,9 08.01.2015 25
Framtiden Scenarier for vekst
A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner, regioner og fylker 08.01.2015 27
Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere. 3000000 2500000 2000000 1500000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere. 1000000 500000 0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006-2013, SCB
Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri -29-33 -26-13 -21-13 -4-1 4 16 11 13 10 21 20 16 33 42 42 37 49 67 63 187-50 0 50 100 150 200 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet
A model should be As simple as possible, But not simpler.
I normalscenariet vil befolkningen i Kongsberg ende opp i 27 798 innbyggere i 2040. Med samme attraktivitet som før, vil de få 32 125 innbyggere. (litt under 4M) Vi kan beregne hvor attraktive de må være for å blir 40 000 før 2040. Custom Historisk StDev Bostedeattrak 0,7 0,2 0,7 Basis 5 3,3 8,8 Besøk 4-0,8 10,8 Regional 4 0,0 11,0
Da må de ha en kolossal arbeidsplassvekst og ha over 50 000 arbeidsplasser før 2040. Custom Historisk StDev Bostedeattrak 0,7 0,2 0,7 Basis 5 3,3 8,8 Besøk 4-0,8 10,8 Regional 4 0,0 11,0
Custom Historisk StDev Bostedeattrak 1,1 0,2 0,7 Basis 3,3 3,3 8,8 Besøk -0,8-0,8 10,8 Regional 0,0 0,0 11,0 Scenario der Kongsberg oppnår målsettingen om 40 000 arbeidsplasser med historiske verdier på næringsattraktivitet og økt bostedsattraktivitet. Gir også svært høy arbeidsplassvekst nesten 30 000 i 2040.
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 400 000 350 000 300 000 +StDev Ingen Attraktivitet MMMM -StDev Historisk 365262 347 606 324694 309475 250000 200000 +StDev Ingen Attraktivitet -StDev Historisk 250 000 265701 150000 200 000 150 000 100000 100 000 50000 50 000 0 0 Ulike scenarier for Buskerud befolkning Ulike scenarier for arbeidsplassutvikling Oslo får mye høyere vekst i våre normalscenarier enn 4M. Dermed får de fleste andre fylker laver vekst.
Hva hvis den strukturelle utviklingen blir helt annerledes? Scenario hvor det blir nedgang i oljerelatert virksomhet, og Norge greier å omstille seg
Alternativt scenario: Nedgang i olje, mer vekst i tradisjonell industri Mindre vekst i statlig sektor og bygg og anlegg Vellykket omstillingspolitikk som gir samme arbeidsplassvekst Underunder 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Hele Agentur og Engros 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 4,5 Bygg og anlegg 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Diverse 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,6 0,6 0,5 6,6 Finans, eiendom, uteie 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 0,2 3,4 Forr tjenesteyting 4,5 4,2 4,1 3,9 3,7 3,4 3,3 3,1 34,4 regionale Transport -0,3-0,4-0,4-0,4-0,5-0,7-0,7-0,8-4,3 Anna industri 3,1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,3 2,3 2,2 23,0 El 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0-0,2-0,2-0,3-0,4 Næringsmidler 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Olje/gass utv -1,9-2,0-2,1-2,1-2,3-2,6-2,6-2,8-17,0 Prosessindustri 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Verkstedindustri 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1-0,1-0,1-0,2 0,3 Fisk -1,2-1,4-1,4-1,4-1,5-1,8-1,8-1,9-11,7 Gruve 2,9 2,7 2,6 2,6 2,4 2,2 2,1 2,0 21,1 Landbruk -2,5-2,7-2,7-2,8-3,0-3,3-3,4-3,7-21,8 Olje og gass tjen -4,9-5,3-5,5-5,9-6,4-7,1-7,6-8,4-41,0 Teknisk/vitenskap 2,5 2,4 2,3 2,3 2,1 1,9 1,9 1,7 18,5 Basis Tele og IKT 3,6 3,3 3,2 3,1 3,0 2,7 2,6 2,5 26,8 Besøk 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 5,1 Fylke og stat 1,1 1,0 1,0 1,0 0,9 0,7 0,7 0,6 7,0 Kommune og lokal 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,4 1,4 1,3 13,7
Strukturendringer som før Nye mønstre: Relative forskjeller :
Hva skaper attraktivitet? 08.01.2015 42
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 08.01.2015 43
Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 08.01.2015 44
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!