DELRAPPORT 3/2011 KOMPETANSE

JEG VET HVA SOM FORVENTES AV MEG PÅ JOBBEN DELRAPPORT 3/2011 KOMPETANSE STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Tre Rkkan senirrådgiver Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS Avdeling fr frskning Telefn 23 06 71 29, mbiltelefn 46965950 http://www.krus.n/n/system/kntakt/

INNHOLD 1. Om delevalueringene hva g hvrfr 2. Om denne rapprten 3. Hva er kmpetanse 4. Hva påvirker kmpetanse 5. Resultatene fra arbeidsplassundersøkelse 6. Drøfting av resultatene frklaringer 7. Prblemstillinger fremver: a. Behlde g utvikle ny kmpetanse b. Kmmunisere kunnskap til nye enheter sm skal jbbe med EK TABELLER OG FIGURER Figur 1: Førte timer fr aktiviteter i lggperiden. N=1822;22 Figur 2: Relativ frdeling av aktiviteter inndelt etter type aktivitet. N=1822;22 Figur 3: Kriminalmsrgsknsulentens ulike aktiviteter. N=1822;23 Figur 4: Persnrettete aktiviteter. Relativ frdeling av alle aktiviteter. N=1822;23 Figur 5: SWOT-diagram med skårer fr frnøydhet (blå) g viktighet (rød).;12 Tabell 1. Syv spørsmål med negative skårer fr frnøydhet:;10 Tabell 2. Åtte spørsmål med psitive skårer fr frnøydhet:;10 Osl, den 15.07.2011 Tre Rkkan senirrådgiver Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS Avdeling fr frskning Telefn 23 06 71 29, mbiltelefn 46965950 http://www.krus.n/n/system/kntakt/ Side 2

1. OM DELEVALUERI NGENE HVA OG HVORFOR Delevalueringene skal påvirke utviklingen i prsjektet. De skal være bidrag fra evalueringen underveis fr å stimulere til utvikling av ny kunnskap i prsjektet. Målet fr rapprtene er å løfte blikket g peke på prblemstillinger ut ver hverdagen i den den enkelte enhet i prsjektet. Det er avtalt fem delevalueringer: Organisasjn Ressurser Kmpetanse Teknlg Anbefalinger Delevalueringene er knyttet til et rganisasjnsperspektiv i prsjektet. I tillegg er det blitt rapprtert tilbakemeldinger fra dmfelte innhentet i egne brukerevalueringer. Disse har inngått sm et tillegg til rapprten. Delrapprtene er distribuert internt g kan brukes fritt i prsjektet g etter avtale med ppdragsgiver. Hele eller deler av innhldet kan publiseres eksternt av KRUS på et senere tidspunkt. Delrapprtene er ferskvare. Denne g de neste delrapprtene vil først kmme etter endt prsjektslutt. Dette skyldes pririteringer i avtale med kriminalmsrgens sentrale frvaltning KSF sm førte til utsettelse av prsjektet med et år. Denne delrapprten var planlagt ferdig juli 2010, men kmmer nå et år senere. De gjenstående rapprtene frskyves tilsvarende. Det er planlagt t evalueringer sm begge er knyttet til et brukerperspektiv. Den første vil undersøke hvem sm søkte, fikk g gjennmførte straffegjennmføring med elektrnisk kntrll i prøveperiden 2008 2010. Den andre vil undersøke innhldet i det tilbudet dmfelte fikk under straffegjennmføring med elektrnisk kntrll i periden. Side 3

2. OM DENNE RAPPORTEN Dette er den tredje delevalueringen i serien på til sammen seks rapprter. Tidligere er det gitt ut t delevalueringer m rganisasjn g m ressurser. Det er gså frelest m innhldet i disse rapprtene ved prsjektledermøter i prsjektet. Tema fr delrapprten er kmpetanse. Temaet kmpetanse har vært drøftet i flere sammenhenger, både i frbindelse med etablering av prsjektet g ansettelse av nye medarbeidere. Den gang da var det et ønske m en flerfaglig sammensetning av teamene sm skulle bygge på både fengselsfaglig g frimsrgsfaglig kunnskap. Det ble søkt m pprettelse av en ny felles stillingstittel, kriminalmsrgsknsulent, sm skulle frene en slik felles kriminalmsrgsfaglig kmpetanse. En slik priritering ble gså lagt til grunn fr rekruttering g ansettelse av de frøste EK-medarbeiderne i prsjektet. Ved nyansettelser har de fleste enhetene gså tilstrebet en lik frdeling av fengselsfaglig g ssialfaglig kunnskap g/eller erfaring. Tema kmpetanse var gså tema fr den første smmersamlingen fr ledere i EKenhetene på Svanøy 15. g 16. juni 2009. Den gang da ble det diskutert m den nye stillingen sm kriminalmsrgsknsulent var en flerfaglig kmpetanse eller en ny kriminalmsrgskmpetanse. Innføring av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll sm prøveprsjekt i frimsrgen har gjrt ne med frimsrgen g de frimsrgskntrrene sm er base fr prøveprsjektene. Sm beskrevet i delrapprt m rganisering, er etableringen av EK i frimsrgen med på å styrke frimsrgen sm en straffegjennmføringsenhet. Evaluering av EK medarbeiderens kmpetanse er på denne måten gså en undersøkelse m frimsrgens fremtidige kmpetansegrunnlag, eller i alle fall et av flere. Ved åpningen av Osl EK snakket ekspedisjnssjef Kristin Bølgen Brnebakk m EK sm den nye sømløse rganiseringen. Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll er en frm fr gjennmføring av ubetinget fengselsstraff g sm gjennmføres i samfunn i regi av frimsrgen. Begrunnelser fr flerfaglighet har vært at regelverket i hvedsak var det samme sm fr vanlig fengselsstraff, rganiseringen gjrt sm et døgnkntinuerlig tiltak g med en rask verføring til rdinær fengselscelle ved brudd på vilkårene fr EK. Prøveprsjektet med etablering av elektrnisk kntrll skal gi grunnlaget fr en ny kriminalmsrgsfaglig kmpetanse mellm fengsel g frimsrg. Slik er det i alle fall i terien. I prsjektperiden er det fire ulike faste fraer sm har møtt hverandre med jevne g ujevne mellmrm: A) Prsjektledergruppen, sm består av ledere fr enhetene/ek-team, eventuelt gså teamleder/krdinatr fr teamet. Målet her er samrdning av regelverk, praksis g kunnskapsdeling enhetene imellm. B) Reginsmøter fr jurister fra reginsadministrasjnene sm frestår søknadsbehandling har hatt møter med jurister i KSF sm har ansvar fr klagesaksbehandling. C) Teknlgigruppen har hatt nen møter fr å krdinere g infrmere m praksis, etablere superbrukere g diskutere etablering av nye rutiner fr bruk av teknlgi g håndtering av alarmer. Side 4

D) Faggruppen har hatt møter fr å etablere en felles faglig veileder fr EK-teamene. Her har teamene bidratt med innspill g samlet rutine- g innhldsbeskrivelser i en perm. Arbeidet har fr en str vært knyttet til et innhldsfaglig perspektiv. I kriminalmsrgen generelt har påvirkningsarbeid, faglig arbeid g arbeid med innhld fte blitt sett på sm synnymt med kmpetanse. Dette følger dels av en tdelt målsetning hvr arbeid rettet mt dmfelte (persnrettet arbeid) blir ppfattet sm faglig, mens ikke persnrettet arbeid, sm saksbehandling, rganisering g krdinering ikke er fagarbeid. I persnrettet arbeid inngår både et ssialfaglig perspektiv g et sikkerhetsfaglig, straffegjennmførende perspektiv: begge med den dmfelte sm fkus. I denne rapprten ønsker jeg å gå ut ver de mrådene sm allerede er dekket i møter g arbeidsgrupper ved å etterspørre praksis i arbeidshverdagen fr tilsatte i EKteamene fr deretter å kunne analysere hvilke tiltak sm kan støtte g styrke denne praksisen. I en arbeidsundersøkelse har tilsatte svart fr frnøydhet g vurdering av viktighet fr 40 spørsmål knyttet til 4 mråder: Innhld, trivsel, kntrll g kmpetanse. I tillegg har tilsatte i EK fylt ut lggskjema fr aktiviteter i en peride på t arbeidsuker. Innsamlingen av datamateriale til denne rapprten ble gjennmført periden april til juni 2010. Rapprten ferdigstilles nå medi juli 2011. Rapprten består av tre deler: Kapittel 3 m kmpetanse = (kunnskap + erfaring nå innleder m kmpetansebegrepet sm annerledes enn kunnskap g erfaring alene. Kmpetanse er gså ne mer enn kunnskap g erfaring til sammen frdi kmpetanse trenger en arena å ppleves på. Kmpetanse er praksis. Kapittel 4 mfatter arbeidsplassundersøkelsen, sm igjen består av en frnøydhetsmåling g en aktivitetslgg. Kapittel 5 er drøfting av resultater fra arbeidsplassundersøkelsen g Kapittel 6 er prblemstillinger fremver: a) Hvrdan behlde g utvikle ny kmpetanse b) Hvrdan verføre kmpetanse til nye enheter sm skal jbbe med EK Side 5

3. KOMPETANSE = (KUNNSKAP + ERFARI NG) NÅ Kmpetanse er ne annet enn kunnskap. Kunnskap handler m å vite. Kmpetanse er gså ne annet enn erfaring, sm handler m det vi har gjrt. Kmpetanse handler m det vi har med inn i møte i en situasjn: 1. Utdanningsbakgrunn 2. Erfaringer fra tidligere jbb 3. Persnlige egenskaper (kjønn, alder, lærestil sv.) 4. Ferdigheter, teknikker eller handlinger 5. Frventninger g pplevelser av arbeidshverdagen 6. Tilrettelegging av arbeidssituasjnen, rganisasjn 7. Åpenhet fr andres erfaringer g utspill 8. Nysgjerrighet, mttakelig fr nye løsninger, situasjner g inntrykk Alle faktrene ver er viktige fr å frstå kmpetanse. Når jeg har plassert faktrene i t grupper, er det fr å skille dem i t typer faktrer. Den første gruppen med utdanningsbakgrunn, erfaringer, persnlige egenskaper g ferdigheter kan ses på sm mer langsmme faktrer. De er et resultat av den vi er, utdanning, erfaringer, trening sv. De neste fire faktrene; frventninger, tilrettelegging, åpenhet g nysgjerrighet er mer avhengig av situasjnen sm man skal handle i. De handler mer m hva man kan bruke kunnskapen til; rdne, srtere, beskrive, sv. Disse t bildene skal vise t frmer fr kmpetanse sm begge er en funksjn av kunnskap g erfaring sm møtes i en handlingssituasjn. Inndelingen er hentet fra en mdell av en svensk filsf Bertil Rlf (1991) 1, sm har vært pptatt av begrepet taus kunnskap. Rlf diskuterer begrepene kunnskapens innhld g kunnskapens funksjn fr å vise t ulike frmer fr taus kunnskap; den sm er taus frdi innhldet ikke kan beskrives g den sm er taus frdi den ppstår i en funksjn. Denne diskusjnen har vært knyttet til utdanning av yrkesgrupper sm jbber med mennesker, særlig innen helse- g ssialfagene. Her er mye av kunnskapen taus frdi den kun eksisterer i samhandlingssituasjnene. Sm taus kunnskap kan den gså bare læres ved å gjøres i de samme samhandlingssituasjnene. En vanlig måte å verføre slik kunnskap på er gså gjerne i labratriet eller i øvingsrmmet, ved å gjenta etter en mester. Læringen ligger i ferdigheten. Den andre måten å lære taus kunnskap på er å gjøre den innenfr en situasjn hvr denne kunnskapen har en funksjn. Gjennm refleksjn g diskusjn med andre finner man frem til den riktige måten å løse det på. Læringen ligger i tilretteleggingen (metden). Penget her er å vise t ulike frmer fr læring/verføring av kunnskap i praksis. Det er viktig fr å frstå at kmpetanse ikke er ne statisk, men prsesser sm verføres enten sm læring av taus kunnskap ved verføring av ferdigheter eller i tilrettelegging av situasjner (se avsnitt ver). Læring skjer gjennm å gjøre taus kunnskap m til handlingsbar kunnskap. 1 Rlf, B. Prfessin traditin ch tyst kunnskap. Nya Dxa, Stckhlm i Svenssn, I. 1994. Flexibelt lärande. Delrapprt. Vardhögsklan i Växjö. FU-rapprt 94/6. Side 6

3.1 KOMPETANSE I EK Taus kunnskap, kunnskap, erfaring g ferdigheter er alle viktige begreper i å undersøke etter kmpetanse i EK. Det viktigste funnet vi kan gjøre er å finne måter å styrke g utvikle ny kmpetanse på, deretter hvrdan eksisterende kunnskap g erfaringer i EK kan brukes fr å utvikle ny kmpetanse i nye enheter. Kmpetanse er vanskelig å verføre g kan bare læres i praksis. I frrige kapittel så vi hvrdan ferdigheter kunne læres eller situasjner tilrettelegges fr at slik læring skal kunne skje. Det er mange faktrer sm må ligge til rette fr å ptimalisere læringssituasjnen. I et prøveprsjekt sm EK skal flere slike frutsetninger være på plass. Det må være tilstrekkelig med ressurser, tid til å prøve, fraer fr refleksjn g diskusjn sv. Det kan gså være interessant å legge til rette fr å prøve ut ulike mdeller, betingelser g situasjner fr å kunne sammenligne erfaringene g ny kunnskap. Dette ble gså gjrt i EK gjennm å bevisst starte pp like enheter i ulike rammebetingelser. Alle prsjektene startet pp med samme antall tilsatte, ftlenker, øknmiske rammer g samme pplæring ved helt ulike frimsrgskntrer. At EK-teamene var like i antall var begrunnet ut fra minimumsbemanning fr turnusdrift. Likevel fikk dette helt ulike utslag i frhld til det allerede eksisterende frimsrgskntret. I Osl var EK-teamet en liten avdeling i et strt frimsrgskntr. I Sgn g Fjrdane var EK-teamet fler tilsatte enn ved frimsrgskntret i Førde. EK-teamene valgte eller fikk ulik plass fr sine aktiviteter ved frimsrgskntret. Nen tilsatte tidligere frimsrgsansatte sm tilsatte i EK-teamet, flere ansatte andre ssialfaglig utdannede med erfaring fra frvaltningssamarbeidspartnere. Alle ansatte fengselsutdannede med erfaring fra samme regin. Disse kmbinasjnene av ansattes kmpetanse er frnuftig fr å legge til rette fr verføring av ferdigheter de tilsatte imellm. Mange situasjner i EK var nye fr mange. Utstyret, på g avlenking, alarm g kntrllrutiner var nye. Verken frimsrgens tilsatte, de med fengselsfaglig kmpetanse eller annen erfaring hadde kunnskap m lignende. Nen var med på eksekusjner til Sverige g Danmark fr å se g lære hvrdan man frhld seg til dmfelte, sambende, hverandre g systemet i arbeid med EK. De dmfelte var nye. Fr mange var de dmfelte sm søkte EK annerledes enn de sm man hadde erfaring med fra tidligere. Nen ansikter var de samme, men flere snet krtere dmmer, var ikke rusavhengig g hadde en fungerendeinfrastruktur. Å besøke dem hjemme var uansett en helt ny pplevelse. Frhldet til sambende g dmfeltes bpel g sysselsetningssted. På den ene siden får den tilsatte mye verskuddsinfrmasjn m dmfelte g de sm er i hans eller hennes hverdag. På den andre siden er den tilsatte selv ekspnert sm persn, uten unifrm eller kntrpult. Tilsattes frhld til hverandre g til arbeidsdagen var gså ny fr de fleste. Lgistikk g krdinering, møter g verlapping, sen-, tidlig- g nattevakt. Team g det å skulle jbbe tett sammen t g t. Nen hadde erfaringer med seg fra andre steder, alle måtte lære ne nytt. Side 7

4. RESULTATENE FRA ARBEI DSPLASSUNDERSØKELSE Arbeidsplassundersøkelse gjennmført ved Trms frimsrgskntr i mars 2010 g ved andre piltenheter i periden april/mai 2010. Arbeidsplassundersøkelsen er utfrmet sm en frnøydhetsmåling i tillegg til en timelgg. BAKGRUNN Undersøkelsen mfatter svar fra ttalt 39 tilsatte inkl. tre ledere g t vikarer Av alle sm svarte er 24 kvinner (62 %) g 15 menn. Halvparten er yngre enn 40 år (19 persner), halvparten eldre. 20 av 32 ppgir at de har vært tilsatt i EK i hele prøveperiden ENHET ENE Det er svar fra alle enhetene, men det er frskjell i antall svar fra enhetene: Vestfld EK, 10 tilsatte Osl EK, 9 tilsatte Rgaland EK, 8 tilsatte Trms EK, 4 tilsatte Sgn g Fjrdane EK, 2 tilsatte Siden antall tilsatte ved et par av enhetene er så lavt, ppgis ikke kjønn eller alder fr enhetene. Det lave antall svar sm inngår i undersøkelsen hindrer gså å bruke kmbinasjner av bakgrunnsfaktrer sm grunnlag fr analyser. UTDANNEL S E 15 hadde fengselsfaglig utdanning, t av disse hadde gså ssialfaglig utdanning. I tillegg hadde fem av de fengselsfaglig utdannede en annen høyere utdanning, de fleste samfunnsfaglig. 21 hadde ssialfaglig utdanning, t av disse hadde gså fengselsfaglig utdanning. I tillegg hadde 11 av de ssialfaglig utdannede annen høyere utdanning, de fleste helsefaglig. Fem ppgir verken fengselsfaglig eller ssialfaglig utdanning. Alle disse, med unntak av en, ppgir annen høyere utdanning. Flere av disse ppgir kriminlgi g samfunnsvitenskapelig utdanning. 30 ppgir at de pplever utdannelsen sin relevant fr jbben de gjør i EK. De sm begrunner at de får brukt sin utdanning i jbben, skriver dette: Ja, det å vise empati, frståelse fr mennesker i en vanskelig situasjn er viktig, ikke være frdømmende, men en slags veileder med mer. JA, men jeg pplever at jeg i mindre g mindre får brukt min ssialfaglige kmpetanse i hverdagen grunnet krav m økt kapasitet g effektivitet. Jeg er ikke lenger ssialarbeider, jeg er kntrllør. Ja. Individuelle samtaler g møter med mennesker g deres familie. Side 8

Tre tilsatte svarer at de bare får brukt litt av utdannelsen, men ikke mye. En av disse har ssialfaglig utdanning, ingen av disse har fengselsfaglig utdanning. De sm i mindre pplever å få brukt utdannelsen sin i jbben, skriver dette: Litt, men ikke mye. Til dels. Får ikke brukt utdannelsen så mye sm jeg hadde villet til en liten. Lite kvalitativt arbeid g lite faglig arbeid. ARBEI D Seks tilsatte har tidligere frimsrgserfaring. Av disse har tre gså jbbet i fengsel. Alle disse seks har lang fartstid, fra fire til nær 20 år i kriminalmsrgen. Alle disse ses har jbbet i samme regin sm de nå er tilsatt i. T av dem er tilsatt sm ledere. 26 tilsatte har tidligere jbbet i fengsel. Seks av disse hadde hatt lederstillinger. Mange har lang ansiennitet, fra et halvt år til 33 års ansettelse. Gjennmsnittlig tid ansatt i kriminalmsrgen fr disse 26 tilsatte er 11 år. 18 av disse har vært ansatt i samme regin sm de nå jbber i med EK. Alle sm har svart på undersøkelsen, med unntak av en, ppgir at jbberfaringen er relevant fr arbeidet med EK. Den ene har ikke svart. Sm begrunnelse beskriver tre tilsatte dette med: Ja, det vil jeg si. Det handler mye m å tyde hva de dmfelte er i slags mdus. Ja, jeg har jbbet med prøveløslatelse tidligere Ja, det er nyttig å ha et bredt kntaktnett ute blant samarbeidspartnere. Greit å kjenne til datasystemene fra tidligere g straffegjennmføringslven. Det er tre medarbeidere sm både har tidligere arbeidserfaring fra både fengsel g frimsrg. En av disse har gså både fengselsfaglig- g ssialfaglig utdanning. Det er 10 persner sm ppgir at de verken har fengsels - eller frimsrgserfaring. Av disse har ingen fengselsfaglig utdanning. Seks har ssialfaglig utdanning. De fleste i denne gruppen ppgir i tillegg annen høyere utdanning: Flere har utdanning fra kriminlgi, ssilgi, ssial- eller helsefag. I denne gruppen er det større variasjn i frhld til hvr relevant man finner utdanning g/eller erfaring i frhld til arbeidsppgavene i EK. Side 9

4.1 GJENNOMGANG AV SKÅRER Ttalt 40 spørsmål med mål fr frnøydhet g viktighet målt på likerts skala 2 fra 1-5, hvr 1 er I svært str g 5 er Ikke i det hele tatt. Tabell 1. Syv spørsmål med negative skårer fr frnøydhet: Hvr frnøyd er du med Frnøydhet Viktighet Differanse Tid til faglig utviklingsarbeid i teamet? 3,39 1,51 1,88 Hvrdan dere måler prgresjn i arbeidet? 3,34 2,21 1,13 Tiltak rettet mt språkprblemer når dmfelte ikke snakker nrsk/engelsk? 3,33 1,97 1,36 Tydelige mål fr arbeidet med fagutvikling? 3,13 1,69 1,44 Pririteringen av innhldsarbeid i frhld til andre mråder i EK? 3,03 1,83 1,20 Sikkerhet fr at det ikke blir utført ny kriminalitet under sning? 2,74 1,69 1,05 Muligheten til å følge pp mråder sm kan være viktig fr dmfelte? 2,72 1,67 1,05 Tabell 2. Åtte spørsmål med psitive skårer fr frnøydhet: Hvr frnøyd er du med Frnøydhet Viktighet Differanse Jeg vet hva sm frventes av meg på jbben. 1,62 1,36 0,26 Resultater dere har ppnådd i prøveperiden 1,69 1,46 0,23 Oversikten du får ver den dmfelte i aktivitetsplan g Emsys? 1,86 1,56 0,30 Din evne til å frstå hvrdan de dmfelte har det? 1,92 1,61 0,31 Dine kllegers kmpetanse i frhld til hvilke arbeidsppgaver sm skal løses? 1,92 1,70 0,22 Kntrller på sysselsetningsstedet? 2,15 1,89 0,26 Dm fr vld g sedelighet skal i hvedsak ikke snes med ftlenke? 2,27 2,19 0,08 Samarbeid med frivillige rganisasjner/ tiltak? 2,34 2,05 0,29 2 Likert-skala er en biplar scilgisk-psykmetrisk skala til at måle styrken av hldninger til utsagn. Den anvendes fte sm svarmdell til spørreskemaundersøkelser g meningsmålinger, hvr den er den mest anvendte skala. Hentet fra Wikipedia 13.7.2011, Tilgjengelig på internett: http://da.wikipedia.rg/wiki/likert-skala Side 10

Tabell 1 g 2 viser spørsmål med generelt psitive versus negative skårer fr frnøydhet. Av tabellen kan vi lese spørsmålet, gjennmsnittskåre fr frnøydhet, gjennmsnittskåre fr viktighet g differansen mellm de t. Fr en 5-delt Likerts skala vil 2,5 være det kritiske punktet mellm psitive g negative skårer. I denne undersøkelsen vil gså frhldet mellm frnøydhet g viktighet kmpensere fr frskjeller i pririteringer enhetene eller de tilsatte imellm. Eksempelvis har spørsmålet hvrdan dere måler prgresjn i arbeidet en mer psitiv skåre fr frnøydhet enn spørsmål m tiltak rettet mt språkprblemer. Imidlertid skårer tiltak rettet mt språkprblemer mer psitivt fr viktighet, slik at differansen mellm frnøydhet g viktighet blir større (hhv. 1,13 vs 1,36). Dette dble målet fr å rangere spørsmålene gir større sikkerhet når utvalget er lite. Alle spørsmålene med negative skårer i tabell 1 har gså en differanse på mer enn 1,0, mens alle spørsmål med psitive skårer i tabell 2 har en differanse på 0,31 eller mindre. Sammenligner vi spørsmålene med negative g psitive skårer får vi frem et mønster med sterke g svake sider (SWOT) 3, sm gir et mer samlet bilde ver trusler g muligheter i frhld til spørsmålene sm er stilt. En slik fremstilling vil gi et bilde fr å identifisere mråder fr frbedringer. I denne sammenhengen er vi mest pptatt av hvrdan tilsatte får brukt sin kmpetanse i arbeidshverdagen. Fem av spørsmålene med negative skårer er knyttet til mrådet innhld; tid g tydelige mål fr fagutvikling, priritering av innhldsarbeidet g ppfølging av mråder sm kan være viktig fr dmfelte. T spørsmål er knyttet til mrådet kntrll; tiltak fr språkprblemer g sikkerhet fr at det ikke blir utført ny kriminalitet under sning. De psitive skårene frdeler seg innenfr mrådene kntrll, trivsel g kmpetanse. Fr kntrll er styrkene knyttet til spørsmål m vld g sedelighet skal snes med ftlenke, versikten ver dmfelte i aktivitetsplan g i Emsys (kntrllsentral) g kntrller på sysselsetningsstedet. Innenfr mrådet trivsel er det spørsmålet jeg vet hva sm frventes av meg på jbben sm skårer høyt. Fr mrådet er kmpetanse det fire spørsmål sm trekker frem; Din evne til å frstå hvrdan dmfelte har det, dine kllegers kmpetanse i frhld til de ppgavene sm skal løses, samarbeid med frivillige rganisasjner/tiltak g resultatene dere har ppnådd i prøveperiden med EK. Frdeler vi spørsmålene etter relevans fr tilsattes kmpetanse, vil de mest kritiske mrådene fr EK være knyttet til fagutvikling g utviklingsarbeid samt ppfølging av mråder sm kan være viktig fr dmfelte. Styrkene finner vi innen bruk av systemer fr versikt (planer g teknlgi), trygghet til arbeidsppgaver, egen g kllegers kmpetanse i frhld til ppgavene g resultatene sm er ppnådd. SWOT-diagrammet på neste side viser frdelingen fr alle spørsmålene. Den blå linjen viser frnøydhet g den røde linjen viser viktighet. Begge dimensjnene kan analyseres fr seg, eller sammen. Hver fr seg gir de et bilde av generell pplevd i frhld til den 5-delt skalaen fra I svært str til Ikke i det hele tatt. Sett sammen viser de t dimensjnene et mer sammensatt bilde sm kan avstemme mer lkale eller individuelle pririteringer i frhld til vurderingene. 3 Les mer m bruk av SWOT -analyser på Kunnskapssenteret sine sider m metder g kvalitetsfrbedring g bedre skal det bli. Tilgjengelig på internett 13.7.2011: http://www.gbedreskaldetbli.n/ metder_verkty/verktykasse/frankre_g_rganisere_frbedringsarbeidet/swot-analyse Side 11

Figur 5: SWOT-diagram med skårer fr frnøydhet (blå) g viktighet (rød). Kritisk grense på 2,5 er markert med stiplet linje. Samarbeid med fri Opplæringstilbud Veiledning Samarbeid med friv Samarbeid med km Samarbeid med krim Samarbeid Resultater 4 Sammenheng Samhandling Oppfølging Utviklingsarbeid 3 Mål 2 Tilbud Prgresjn Frstå dmfelte Kmpetanse ivaretatt Kllegers kmpetanse Egen kmpetanse 1 0 Pårørende Innhld Vld Språk Trygghet Relasjn Videreutvikle Bryr seg Rs Best på Hjelpemidler Frventning Oversikt Kntrll blig Kntrll sysselsetning Ruskntrll Sikkerhet sambende Sikkerhet fr tilsatte Planlegging Ny kriminalitet Sm vi kan lese av figuren ppleves de fleste av spørsmålene sm viktige, særlig spørsmålet at jeg vet hva sm frventes av meg på jbben (skåre 1,36), resultatene dere har ppnådd i prøveperiden (skåre 1,46), frutsigbarhet g versikt i planlegging mellm tilsatte (skåre 1,47) g sikkerhet fr ss tilsatte ved besøk g kntrll av dmfelte (skåre 1,5). De t første har gså høye skårer fr frnøydhet. Størst av sammenfall mellm viktighet g frnøydhet finner vi fr spørsmål m dm fr vld g sedelighet skal i hvedsak ikke snes med ftlenke. Her er differansen 0,8 mellm skårene hhv. 2,19 g 2,27. Fr alle de psitive skårene fr frnøydhet er det svært gdt samsvar mellm vurdert viktighet g pplevd frnøydhet (se tabell 2). Størst frskjell mellm viktighet g frnøydhet finner vi fr spørsmål m tid til faglig utviklingsarbeid i teamet. Her er differansen 1,88 mellm hhv 1,51 g 3,39. Fr alle de negative skårene fr frnøydhet finner gså samsvar mellm høy vurdert viktighet g lav av frnøydhet. Spørsmålenes rekkefølge tilsvarer spørreskjema i arbeidsplassundersøkelsen (vedlagt). Side 12

4.2 GJENNOMGANG AV SPØRSMÅLENE Hvilke spørsmål varierer med hvilke bakgrunnsfaktrer. I tabellen under gjennmgås alle spørsmålene i rekkefølge fra spørreskjema. I verskriften finner du et krtnavn, sm stemmer med angivelsen i SWOT-diagrammet. Videre finner du skåre fr frnøydhet g viktighet (Hvr frnøyd er du med dette? g Hvr viktig er dette fr deg?). Skalaen er gså den samme sm i skjema. Det betyr at 1 er beste skåre (I svært str ) g 5 dårligste skåre (Ikke i det hele tatt). Skårene sm ppgis i gjennmgangen er gjennmsnittskårer. Alle varierer mellm 1 g 4. Ingen gjennmsnittskårer er høyere enn 4, selv m enkelte har svart med å krysse 5 fr enkelte spørsmål. Differansen angir frskjellen mellm viktighet g frnøydhet. Alle skårer fr viktighet er høyere enn de fr frnøydhet. Kritisk grense er satt til 2,5, sm i SWOT-diagrammet. Den kunne vært satt til et annet tall, men sm vi så av gjennmgangen ver er dette en hensiktsmessig grense fr å skille mellm psitive g negative skårer. Begrepet skårer bruker jeg m den gjennmsnittlige tallverdien sm er gitt fr spørsmålet. Psitive skårer er de sm er mindre eller lavere enn 2,5. Negative skårer er de sm er større eller høyere enn 2,5. I teksten er det gså brukt begrepet bedre m psitive skårer g dårligere m negative skårer. Spørsmål sm inngår blant de syv spørsmålene med negativ skåre fr frnøydhet (i tabell 1) g åtte spørsmål med psitiv skåre fr frnøydhet (i tabell 2) er markert med hhv. gul g grønn farge. Etter gjennmgangen finner du en krt ppsummering av de viktigste frskjellene. Spørsmål Frnøydhet Viktighet Differanse Område 1: Innhld Samarbeid 2,10 1,74 0,36 Spørsmålet m samarbeid med den dmfelte m innhldet i sningen skårer psitivt fr alle enheter, med variasjn fra 2,0 (Osl g Vestfld) til 2,5 (Sgn g Fjrdane). Det er liten frskjell fr kjønn g alder, de sm er yngre enn 30 år eller eldre enn 50 er mer frnøyd med hhv. 2,0 g 1,83. Det er ingen frskjell mellm ssialfaglig eller fengselsfaglig utdanning, men tilsatte uten høyskle er litt mer frnøyd (1,90). Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrg er gså litt mer frnøyd med dette (1,67). Sammenheng 2,62 1,87 0,75 Sammenheng i tilbud dmfelte mttar under gjennmføring skårer negativt i frhld til kritisk grense på 2,5. Tre av enhetene skårer litt bedre; Osl (2,33), Hedmark (2,33) g Sgn g Fjrdane (2,5), selv m frskjellene er små. Det er kun små frskjeller fr de andre faktrene. Samhandling 2,38 1,79 0,59 Spørsmålet m hvr frnøyd er du med samhandling med relevante samarbeidspartnere under sningen skårer psitivt i frhld til kritisk grense. Her er det t enheter med negative skårer; Rgaland (2,88) g Trms (2,67). Det er ingen frskjell mell m kjønnene. De yngste g de eldste er mest psitive. Tilsatte med fengselsutdanning er mer psitive (2,07) enn de sm ikke har slik utdanning (2,73). Tilsatte med ssialfaglig utdanning skårer 2,53. Tilsatte med tidligere erfaring fra kriminalmsrgen er mer psitive til samhandling. Dette gjelder både de tilsatte fra frimsrg (2,17) g fengsel (2,20). De sm har lang erfaring er mer psitiv enn de med krtere erfaring fra kriminalmsrgen. Side 13

Oppfølging 2,72 1,67 1,05 Muligheter fr å følge pp mråder sm kan være viktig fr dmfelte er et kritisk spørsmål g inngår blant de syv spørsmålene med negativ skåre fr frnøydhet. Vi ser gså at differansen mellm frnøydhet g viktighet er mer enn 1, sm indikerer at spørsmålet ppleves kritisk fr tilsatte. Her er det frskjell fr enhetene, hvr både Hedmark (2,0), Trms (2,5) g Vestfld (2,5) kmmer bedre ut. Det er ingen frskjell fr kjønn. Tilsatte med fengselsfaglig utdanning (2,53) g tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen (2,17) er mer frnøyd med mulighetene fr å følge pp dmfelte. Utviklingsarbeid 3,39 1,51 1,88 Tid til faglig utviklingsarbeid i teamet er det spørsmålet sm har lavest av frnøydhet, g hvr frskjellen mellm høy viktighet g lav av frnøydhet er størst (differanse på 1,88). Det er frskjell mellm enhetene, selv m alle enheter skårer under kritisk grense. Best her er Hedmark (2,83) g Sgn g Fjrdane (3,0). Det er liten frskjell fr kjønn, liten frskjell fr alder g ingen eller liten frskjell fr fengselsfaglig g ssialfaglig utdanning eller arbeidserfaring. Mål 1,87 3,31 1,44 Tydelige mål fr arbeidet med fagutvikling er gså et kritisk spørsmål fr frnøydhet. Også her er det str frskjell mellm viktighet g frnøydhet (differanse 1,44). Her er det en enhet sm skårer vesentlig bedre; Hedmark, med en skåre på 2,33. Det er liten frskjell fr kjønn. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen psitivt med 2,17. Tilbud 2,59 1,66 0,93 Spørsmålet m det tilbudet sm teamet gir til den dmfelte under sning skårer negativt i frhld til kritisk grense på 2,5 g det er frskjell mellm viktighet g frnøydhet på nesten 1,0. Her er det frskjell mellm enhetene, hvr Hedmark g Vestfld skårer psitivt med hhv. 2,17 g 2.20. Sgn g Fjrdane skårer 2,5. Menn er mer psitive enn kvinner med hhv. 2,27 versus 2,79. Aldersgruppene ver 40 skårer gså bedre enn 2,5 g det samme gjør de med tidligere arbeidserfaring fra frimsrgen. Prgresjn 3,34 2,21 1,13 Hvrdan dere måler prgresjn i arbeidet med dmfelte, er nk et kritisk spørsmål sm skårer negativt i målingen. Blant enhetene er det Sgn g Fjrdane g Hedmark sm kmmer best ut med hhv. 2,5 g 2,67. Det er ellers negative skårer fr alle faktrene. Menn skårer litt bedre enn kvinner med hhv 3,14 vs 3,48. Det er liten frskjell fr utdanning g erfaring. Pårørende 2,95 2,27 0,68 Arbeidet med å ivareta dmfeltes pårørende under sning skårer gså lavt, men har gså lavere skåre fr viktighet. Her kmmer Vestfld litt bedre ut med en skåre på 2,56, mens Rgaland skårer 3,5. Menn er litt mer frnøyd (2,71). Tilsatte ver 50 år er litt mer frnøyd (2,5). Innhld 3,03 1,83 1,2 Priritering av innhldsarbeidet i frhld til andre mråder i EK er gså blant spørsmålene med lavest skåre. Her er gså frskjellen mellm viktighet g frnøydhet mer enn 1. Hedmark skårer likevel psitivt med 1,75 g Rgaland 2,75, mens de andre enhetene skårer 3 eller høyere. Det er liten frskjell fr kjønn, de yngste g eldste er mest psitiv med hhv. 2,67 g 2,2,5. Tilsatte med tidligere frimsrgserfaring skårer gså høyt med 2,2. Side 14

Område 2: Kntrll Vld 2,27 2,19 0,08 Hvr frnøyd er du med at dm fr vld g sedelighet skal i hvedsak ikke snes med ftlenke? Dette spørsmålet er inne på listen ver åtte psitive skårer. Det er gså det spørsmålet hvr differansen mellm viktighet g frnøydhet er minst. Her er Rgaland g Sgn g Fjrdane mest frnøyd med en skåre på 2,0. Osl skårer 2,56. Eldre er mer psitive enn yngre. Aldersgruppen under 20 år skårer 2,5. De med annen høyskleutdanning er gså mer negativ, med en skåre på 2,47. Språk 3,33 1,97 1,36 Hvr frnøyd er du med tiltak fr språkprblemer når dmfelte ikke snakker nrsk/engelsk er gså et negativt spørsmål. Også her er det str frskjell mellm viktighet g frnøydhet. Her er det str frskjell mellm enhetene, Hedmark skårer mest kritisk med 3,83, mens Trms skårer 2,5. Tilsatte uten annen høyskleutdanning er litt mer psitive med en skåre på 2,9. Oversikt 1,89 1,58 0,31 Spørsmålet m versikt ver dmfelte i aktivitetsplan g Emsys skårer psitivt, g er inne på versikten med de mest psitive skårene i undersøkelsen. Her skårer alle enheter bedre enn kritisk grense, best i Sgn g Fjrdane g Hedmark med hhv. 1,5 g 1,6. De sm er ver 40 år er mer frnøyd enn de yngre. Tilsatte med tidligere frimsrgserfaring gså mer psitive med en skåre på 1,40. Kntrll blig 2,08 1,74 0,34 Hvr frnøyd er du med kntrll når dmfelte er hjemme? Her er svarene psitive fr alle enheter, særlig fr Hedmark med en skåre på 1,83. Eldre tilsatte ver 40 er gså mer psitive. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen skårer psitivt med 1,5. Kntrll arbeid 2,15 1,89 0,26 Spørsmålet m kntrll på sysselsetningsstedet skårer gså psitivt med et gjennmsnitt på 2,15. Vestfld g Hedmark skårer best her med hhv. 1,8 g 1,83. Igjen er de ver 40 mer frnøyd, i følge med tilsatte med bakgrunn fra frimsrgen (1,83). Ruskntrll 2,37 1,53 0,84 Hvr frnøyd er du med verhldelse av rusfrbudet skårer gså psitivt i frhld til kritisk grense. Her er det likevel stre frskjeller enhetene imellm. Hedmark skårer psitivt med 1,8, mens Rgaland skårer 3,63. Tilsatte ver 50 år er mer frnøyd enn gjennmsnittet, med 1,33. Det er gså de med tidligere erfaring fra frimsrgen med en skåre på 1,6. Sikkerhet fr sambende 2,56 1,86 0,70 Ivaretagelse av sikkerhet fr sambende av dmfelte skårer litt ver kritisk grense. Trms g Sgn g Fjrdane skårer psitivt her, begge med 2,0. Rgaland skårer 3,38. Menn er litt mer frnøyd enn kvinner med hhv. 2,47 vs. 2,62. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen er gså litt mer frnøyd (2,40). Sikkerhet fr tilsatte 2,03 1,5 0,53 Sikkerhet fr ss tilsatte ved besøk g kntrll av dmfelte skårer psitivt i frhld til kritisk grense. Det er gså et spørsmål sm skårer høyt fr viktighet. Skåren er særlig psitiv fr Vestfld med 1,8. Osl g Trms skårer hhv. 2,22 g 2,25. Menn er mer psitiv enn kvinner med hhv. 1,87 vs. 2,13. Aldersgruppen 30-40 år er de minst psitive med en skåre på 2,42. Tilsatte med erfaring fra frimsrgen er mer psitiv enn tilsatte med erfaring fra fengsel, hhv. 2,15 vs. 1,67. Side 15

Ny kriminalitet 2,74 1,69 1,05 Spørsmålet m sikkerhet fr at det ikke blir utført ny kriminalitet under sning skårer negativt i frhld til kritisk grense på 2,5. Vi ser gså at dette spørsmålet blir sett på sm viktig g at differansen mellm viktighet g frnøydhet er mer enn 1. Det er liten frskjell enhetene imellm, men Rgaland er mest negativ med en skåre på 3,25. Det er ellers liten frskjell fr bakgrunnsfaktrene. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrg skårer psitivt med 2,17. Planlegging 2,26 1,47 0,79 Hvr frnøyd er du med frutsigbarhet g versikt i planlegging mellm tilsatte i EK-teamet? Her er det en psitiv skåre, men hvr det er frskjeller enhetene imellm. Hedmark er mest psitiv med en skåre på 1,8, mens Trms er mest negativ med 3,0. De yngste er mest psitiv. Aldersgruppen under 30 år skårer 1,67. De sm ikke har annen høyskleutdanning skårer gså bedre enn gjennmsnittet med 2,10. Det gjør gså tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen (1,60). Område 3: Trivsel Frventning 1,62 1,36 0,26 Påstanden m at jeg vet hva sm frventes av meg på jbben skårer best av alle spørsmålene i målingen. Her er det psitive skårer fr alle enheter, men mest fr Vestfld g Hedmark med hhv. 1,3 g 1,5. Kvinner skårer litt bedre enn menn med hhv. 1,54 vs. 1,73. De yngste g de eldste tilsatte er mer psitive. Også tilsatte med fengselsfaglig utdanning skårer bedre enn gjennmsnittet med 1,47. Det samme gjelder de uten annen høyskleutdanning g tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen, hhv 1,30 g 1,17. Hjelpemidler 2,08 1,56 0,52 Påstanden m at jeg har de nødvendige hjelpemidler fr å gjøre jbben min på riktig måte skårer psitivt fr alle enheter, men best fr Hedmark med 1,83. Spørs målet skårer gjennmgående gdt fr alle faktrer, særlig tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen med 1,67. Best på 2,53 1,90 0,63 Jeg får mulighet til å gjøre det jeg er best til på jbben hver dag. Denne påstanden skårer psitivt fr Sgn g Fjrdane, Trms g Vestfld med hhv. 2,0, 2,0 g 2,11. Rgaland g Osl skårer negativt med 3,13 g 2,78. Menn er mer psitive enn kvinner med hhv. 2,36 vs. 2,63. Det er liten frskjell fr alder. De med fengselsfaglig utdannelse skårer mer psitivt enn de sm ikke har dette, hhv. 2,33 vs. 2,88. Gruppen med tidligere erfaring fra frimsrgen skårer gså psitivt her med 2,0. Rs 2,97 2,0 0,97 Spørsmålet m at en i den siste arbeidsuken har fått anerkjennelse g rs fr gdt utført arbeid skårer negativt. Her er det likevel mer psitive skårer i Hedmark med 2,5 g Vestfld med 2,6. Rgaland skårer 3,75. Menn er mer psitive enn kvinner med hhv. 2,53 vs 3,26. Tilsatte med tidligere erfaring fra fengsel skårer litt bedre med 2,88. Bry seg 2,23 1,82 0,41 Påstanden m at min nærmeste leder, eller nen annen på jbben, ser ut til å bry seg, ppleves psitivt fr alle enheter. Best fr Vestfld g Sgn g Fjrdane hvr begge skårer 2.0. Også her er menn mer psitive enn kvinner med 1,93 vs. 2,42. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen er gså psitive her med en skåre på 1,67. Side 16

Videreutvikle 2,61 1,84 0,77 Hvr frnøyd er du med at din nærmeste leder, eller andre på jbben ppmuntrer deg til å videreutvikle deg? Her finner vi en svak negativ skåre, men med stre frskjeller mellm enhetene. I Hedmark er skåren mest psitiv med 1,83, mens Osl skårer 3,0 g Sgn g Fjrdane 4,0. Menn er mer psitive enn kvinner med hhv. 2,36 vs. 2,75. De yngste g eldste er mest psitive, de med fengselsfaglig utdannelse g de sm ikke har annen høyskleutdannelse (hhv. 2,20 g 2,30). Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen skårer gså her psitivt med 2,17. Relasjn 1,97 1,79 0,18 Spørsmålet m relasjn sm du har til dmfelte sm du har kntaktansvar fr skårer høyt, g gjennmgående høyt fr alle enheter. Høyeste skårer finner vi i Rgaland g i Vestfld med hhv. 1,75 g 1,8. Tilsatte ver 40 år er mer frnøyd. De sm har tidligere erfaring fra kriminalmsrg, frimsrg eller fengsel, skåre r litt bedre med hhv 1,83 g 1,92. Trygghet 2,31 1,56 0,75 Fr spørsmålet m trygghet fr å ta pp prblemer/utfrdringer på arbeidsplassen, skårer alle enheter psitivt med unntak av Rgaland (2,75) g Trms (3,0). Det er små frskjeller fr kjønn g alder. De sm har fengselsfaglig eller ssialfaglig utdanning er mer psitiv med hhv. 2,20 g 2,24. De sm har annen høyskleutdanning er litt mer negativ enn de sm ikke har det (2,39 vs. 2,0). De sm har tidligere frimsrgserfaring eller fengselserfaring er mer psitive med hhv. 1,67 g 2,19. Område 4: Kmpetanse Egen kmpetanse 2,13 1,65 0,48 Hvr frnøyd er du med din egen kmpetanse i frhld til dine arbeidsppgaver? Her svarer de fleste psitivt g med psitive skårer fr alle enheter. Vestfld g Sgn g Fjrdane skårer 2,0. Trms skårer 2,25. Det er s må frskjeller fr kjønn g alder. Aldersgruppen 30-40 år er litt mer negativ til egen kmpetanse. Ansatte med fengselsfaglig g ssialfaglig kmpetanse er mer psitiv med hhv 2,07 g 2,10. De sm ikke har annen høyskleutdanning er mer psitiv med en skåre på 1,8. De med tidligere erfaring fra frimsrg skårer 1,67, mens de med tidligere erfaring fra fengsel skårer 2,19. Kllegers kmpetanse 1,92 1,70 0,22 Spørsmålet m dine kllegers kmpetanse i frhld til de ppgavene sm skal løses ppleves gså sm psitivt fr alle enheter. De beste skårene finner vi i Osl g i Vestfld med hhv. 1,75 g 1,80. Dette spørsmålet er gså et av de spørsmålene med mest psitiv skåre i denne målingen. Menn er mer psitive enn kvinner med hhv 1,80 vs. 2,0. De under 30 år er mest psitive blant aldersgruppene med en skåre på 1,5. Fengselsfaglig g ssialfaglig utdannede er mer psitive med hhv. 1,80 g 1,90, mens de med annen høyskle skårer 2,12. Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrg g fra fengsel er mer psitive enn gjennmsnittet med hhv. 1,67 g 1,88. Kmpetanse ivaretatt 2,38 1,71 0,67 Fr spørsmål m hvrdan din kmpetanse blir ivaretatt av arbeidsgiver finner vi generelt psitive skårer, men det er frskjeller enhetene imellm. Hedmark, Vestfld g Trms skårer psitivt med hhv. 1,83, 2,0 g 2,25. Rgaland skårer 3,0. Menn er mer psitiv enn kvinner med hhv. 2,2 vs. 2,5. De ver 40 år er mer psitive enn yngre. De med fengselsfaglig utdanning er mer psitiv enn de sm har ssialfaglig utdannelse. De sm har tidligere erfaring fra frimsrgen er mer psitive enn gjennmsnittet med 1,67. Side 17

Frstå dmfelte 1,92 1,61 0,31 Spørsmålet m din evne til å frstå hvrdan dmfelte har det skårer svært psitivt g er blant de beste skårene i målingen. Her finner vi de beste skårene i Osl med 1,56 g Rgaland med 1,88. Kvinner er mer psitive enn menn, med hhv. 1,88 vs. 2,0. De sm er yngre enn 40 år er mer psitive enn eldre. Det er s må frskjeller fr utdannelse. de sm har tidligere erfaring fra frimsrg er mindre psitiv med 2,33. De med tidligere fengselsfaglig erfaring er mer psitiv med 1,88. Opplæringstilbud 2,78 1,83 0,95 Spørsmål m det pplæringstilbudet sm du får i frhld til din kmpetanse skårer negativt i frhld til kritisk grense på 2,5. Her er det gså frskjeller mellm enhetene, hvr Hedmark g Osl skårer psitivt med hhv. 2,33 g 2,28, mens Trms g Sgn g Fjrdane skårer negativt med 2,33 g 2,5. Menn er mer psitiv enn kvinner med hhv. 2,64 vs. 2,86. Aldersgruppen mellm 30 g 40 år er gså mer negativ til pplæringstilbudet. Tilsatte med fengselsskle er mer psitive med 2,67 g tilsatte sm ikke har annen høyskle med 2,3. Også gruppen med tidligere erfaring fra frimsrg skårer psitivt med 2,2. Samarbeid frimsrg 2,26 1,87 0,39 Spørsmål m samarbeidet med andre tilsatte ved frimsrgskntret skårer gså psitivt fr alle enheter med unntak av Osl sm skårer 2,67. De mest psitive enhetene her er Vestfld g Sgn g Fjrdane, begge med en skåre på 2,0. Det er ingen frskjell fr kjønn. De ver 40 år er mer psitive enn yngre. De sm har fengselsfaglig utdannelse er mer psitive enn de sm ikke har det. De sm har tidligere erfaring fra frimsrg g fengsel er mer psitive, med hhv. 2,0 g 2,19. Samarbeid kriminalmsrgen 2,66 2,05 0,61 Hvr frnøyd er du med samarbeidet med fengsler g andre deler av kriminalmsrgen? Dette spørsmålet skårer negativt, men ulikt enhetene imellm. De er mest psitive i Trms g i Vestfld med hhv. 2,25 g 2,3, mens det er mer negative skårer i Hedmark g i Sgn g Fjrdane (hhv. 3,0 g 4,0). Kvinner er mer psitive enn menn med hhv. 2,43 g 3,0. Det er liten frskjell fr utdanning. De med tidligere frimsrgserfaring er mer psitive (2,5). De sm har tidligere fengselserfaring er mer negative (2,81). Samarbeid kmmune 2,78 2,14 0,64 Spørsmål m samarbeid med kmmunale samarbeidspartnere m den dmfelte får negative skårer. Dette gjelder fr alle enheter med unntak av Sgn g Fjrdane, sm skåre på kritisk grense 2,5. Mest psitive er unge tilsatte under 30 år (2,57) g tilsatte med ssialfaglig utdannelse (2,58). Tilsatte med tidligere erfaring fra frimsrgen skårer 2,5. Samarbeid frivillige 2,34 2,05 0,29 Hvr frnøyd er du med samarbeidet med frivillige rganisasjner/tiltak? Også her skåres det psitivt fr de fleste enheter, med unntak av Hedmark med 3,17. Mest psitive skårer finner vi i Vestfld med 2,10. Kvinner er mye mer psitive enn menn med hhv. 2.09 vs. 2,73. Unge under 30 år er gså mer psitive enn eldre. De sm har ssialfaglig utdanning er mer psitiv enn de sm ikke har dette (2,30 vs. 2,63). De sm har annen høyere utdanning er mer negativ enn de sm ikke har det g skårer 2,47 vs. 2,10. Tilsatte med tidligere fengselserfaring er med psitiv enn de sm ikke har det, med hhv. 2,28 vs. 2,5. Side 18

Veiledning 2,59 1,78 0,81 Hvr frnøyd er du med veiledning fr å løse utfrdringer i jbben? Her er skårene litt negative i frhld til kritisk grense på 2,5. Det er frskjell enhetene imellm; Hedemark skårer 1,5, mens Sgn g Fjrdane skårer 4,5. Det er gså negative skårer i Osl (3,38) g i Trms (2,67). Menn er mer psitive enn kvinner med hhv 2,29 vs. 2,78. De yngste g de eldste er gså mer psitive til veiledningen. De sm har fengselsfaglig eller ssialfaglig utdanning er mer psitiv (hhv. 2,67 g 2,68). Tilsatte sm har tidligere erfaring fra frimsrgen er mer psitiv (2,17), mens de sm har tidligere erfaring fra fengsel er mer negative (2,68). Resultater 1,69 1,46 0,23 Spørsmålet m resultater sm dere har ppnådd i prøveperiden med EK skåres svært psitivt fr alle enheter. Best ut kmmer Vestfld med 1,4 g Sgn g Fjrdane med 1,5. Menn er mer frnøyd enn kvinner med hhv. 1,5 g 1,82. De yngste g de eldste tilsatte er gså her mer frnøy enn de i aldersgruppen 30-40 år. Tilsatte med ssialfaglig utdannelse er mindre frnøyd enn de sm ikke har slik utdannelse (1,79 vs. 1,38). Tilsatte med annen høyere utdannelse er mer frnøyd enn de sm ikke har dette (1,33 vs. 1,80). 4.2.1 DE VIKTIGSTE FAKTORENE EN OPPSUMMERING Alle bakgrunnsfaktrene skaper frskjeller i måling av frnøydhet. I gjennmgangen har jeg knsentrert meg m de mest vesentlige frskjellene fr hvert spørsmål. Nen spørsmål er i str knyttet til den enheten den tilsatte jbber ved. Spørsmål m veiledning er et slikt eksempel. Hvis en enhet ikke hadde dette tilbudet i den periden målingen ble fretatt, vil de tilsatte svare på en annen måte enn i en enhet hvr tilbudet eksisterte. Alle bakgrunnsfaktrene er ikke gjensidig utelukkende. Fr enhet, kjønn g alder vil den tilsatte tilhøre en eller en annen kategri, Osl, mann eller unge under 30 år. Fr utdanning g erfaring så vi i gjennmgangen av bakgrunnsfaktrer at nen hadde både fengselsfaglig g ssialfaglig utdanning, flere hadde fengselsfaglig eller ssialfaglig g annen høyere utdanning, mange hadde fengselsfaglig erfaring uavhengig av utdanning sv. Skårene fr utdanning g erfaring har vært vanskelig å analysere frdi de til dels er verlappende. Oversikten under viser bakgrunnsfaktrer med de spørsmålene sm varierer mest fr denne faktren. I første klnne er krtnavnet fr spørsmålet, se gjennmgang ver. I andre klnne er gjennmsnitt skåre fr spørsmålet. Tredje klnne viser mest psitive skåre fr bakgrunnsfaktren. Fjære g siste klnne viser den mest negative skåren fr denne bakgrunnsfaktren. Listene er ikke uttømmende. ENHET/T EAM Spørsmål Gjennmsnitt Psitiv Negativ Utviklingsarbeid 3,39 2,83 4,0 Språk 3,33 2,5 3,83 Samarbeid kriminalmsrgen 2,66 2,25 4,0 Rs 2,97 2,5 3,75 Ruskntrll 2,37 1,8 3,63 Sikkerhet fr sambende 2,56 2,25 3,38 Side 19

TILSATTES ALDER Spørsmål Gjennmsnitt Psitiv negativ Tilbud 2,59 2,0 2,86 Sikkerhet fr tilsatte 2,03 1,67 2,42 Planlegging 2,26 1,0 2,67 Kllegers kmpetanse 1,92 1,50 2,08 Opplæringstilbud 2,78 2,0 2,91 TILSATTES UTDANNING Spørsmål Gjennmsnitt Psitiv Negativ Samhandling 2,38 2,0 2,73 Oppfølging 2,72 2,5 3,0 Opplæring 2,78 2,0 3,0 Frventning 1,62 1,30 1,82 Egen kmpetanse 2,13 1,8 2,24 Kmpetanse ivaretatt 2,38 2,13 3 Samarbeid frivillige 2,34 2,10 2,63 Veiledning 2,59 2,38 3,0 TILSATTES ERFARI NG Spørsmål Gjennmsnitt Psitiv Negativ Samhandling 2,38 2,20 2,82 Oppfølging 2,72 2,17 2,92 Utviklingsarbeid 3,39 3,17 3,55 Mål 1,87 2,17 3,30 Innhld 3,03 2,20 3,16 Oversikt 1,89 1,4 1,92 Kntrll blig 2,08 1,50 2,18 Sikkerhet fr tilsatte 2,03 1,67 2,15 Ny kriminalitet 2,74 2,17 2,85 Frstå dmfelte 1,92 1,83 2,33 Sm vi ser av versikten ver inngår flere av spørsmålene med negative g psitive skårer fr frnøydhet fra tabell 1 g 2. Dette gjelder fr enhet, tilsattes utdanning, men særlig fr tilsattes tidligere erfaring fra frimsrg g/eller fengsel. Side 20

4.3 KRIMINALO MSOR GSKO NS ULE NTE N I arbeidsplassundersøkelsen skulle alle tilsatte fylle ut en lgg fr hver arbeidsdag ver en peride på 2 uker. Vi har mttatt 26 slike lgger. T lgger ble frkastet da de var ufullstendig utfylt. Lggføring fra 2 nattevakter ble ikke tatt med da de var ufullstendig utfylt. I lggen skulle den tilsatte fylle ut tidspunkt fr start g slutt på arbeidsdagen hver dag g hvedaktivitet fr hver time på dagen. Med hvedaktivitet menes et eller t rd sm beskriver aktiviteten, eks: kntrllbesøk, egnethetsvurdering, saksbehandling sv. fr åtte eller flere arbeidstimer per dag. Hveddelen av skjemaene er utfylt etter retningslinjene, men flere mangler tidspunkter fr start g slutt fr arbeidsdagen. Jeg har da valgt å se brt fra inndeling i tidlig- g senvakt, eventuelt nattevakt (2 skjemaer), selv m det er frskjell på aktivitetene fr disse peridene. Det er ne varierende føring fr flere ukedager, særlig uke t av de t ukene lggen skulle føres. At lggen viser en peride på t uker kmpenserer likevel fr unøyaktig føring fr enkelte ukedager. Hver enkelt aktivitet er summert slik sm de er skrevet i skjema innenfr hvedaktiviteter: Aktivitet Avslutning EK Annet (fte enkeltaktiviteter, avspasering sv.) Egenaktivitet (fte trening i arbeidstiden) Egnethetsvurdering Grupper Individuelle samtaler Kjøring/reise i jbben Kntrll på arbeidsplass Kntrll på bpel Kurs (Opplæring, veiledning, seminar) Møte (teammøter, EK-møter) Obligatrisk ppmøte Oppstart EK Oppstartsmøte Overlapping (ved start/avslutning av arbeidsdag) PEU (Persnundersøkelser el. andre aktiviteter fr frimsrgskntret) Saksbehandling (Alle ikke definerte kntrppgaver, føring av KOMPIS, EMSYS sv.). Omfatter kke direkte frberedelse til ppgitt aktiviteter. Samarbeidspartnere (Møter med samarbeidende tiltak/persner) Antall aktiviteter ført varierer fra dag til dag; fra tirsdager g nsdager, med nær 200 førte timer, til lørdag g søndager med 60 70 førte timer. Gjennmsnitt fr de t ukene er 130 timer ført hver dag. Frdelt på de inkluderte skjemaene gir dette 5,4 førte timer hver dag. Side 21

Figur 1: Førte timer fr aktiviteter i lggperiden. N=1822 250 200 150 100 50 0 Sm vi ser av figuren er tirsdag g nsdag de ukedagene med flest lggførte timer, mens helgen representert med lørdag g søndag har færrest antall ppførte timer. Den viktigste årsaken her er antall tilsatte sm er på jbb i helger. Vi ser gså at mandager g/eller fredager er fridager, brukes til avspasering eller reiser i frbindelse med møter. En annen årsak til frskjellen i førte aktiviteter kan være egenskapen ved aktivitetene. I tabellen under ser vi en relativ frdeling av de samme aktivitetene, delt etter aktiviteter sm er direkte persnrettet, ikke persnrettede aktiviteter g annet. I persnrettede aktiviteter inngår ppstart, avslutning, kntrller, ppmøter g individuelle samtaler. Ikke persnrettet er møter, saksbehandling g kjøring sv. Annet er aktiviteter utenm EK, sm gjennmføring av PEU fr frimsrgskntret. Figur 2: Relativ frdeling av aktiviteter inndelt etter type aktivitet. N=1822 90 Persnrettet 80 Ikke persnrettet 70 Annet 60 50 40 30 20 10 0 Side 22

Sm vi ser av figur 1 g 2 er det en hvedvekt av ikke persnrettede aktiviteter sm samvarierer med et høyt antall lggførte timer, særlig på ukedagene tirsdag g nsdag. Mtsatt ser vi i helgene der antall lggførte timer var lavt samtidig sm de persnrettete aktivitetene dminerer. Figur 3: Kriminalmsrgsknsulentens ulike aktiviteter. N=1822 52 % 47 % Persnrettet Ikke persnrettet Annet Summerer vi de ulike aktivitetene ppgitt, finner vi den typiske kriminalmsrgs - knsulenten sine arbeidsppgaver delt i nesten like stre deler persnrettede tiltak (47 %) g ikke persnrettede tiltak (52 %). En prsent er andre arbeidsppgaver (PEU) sm utføres utenfr de tilliggende arbeidsppgavene. Figur 4: Persnrettete aktiviteter. Relativ frdeling av alle aktiviteter. N=1822 Avslutning EK Egnethetsvurdering Gruppe Individuelle samtaler Kntrll på arbeidsplass Kntrll på bpel Obligatrisk ppmøte Oppstart EK Oppstartsmøte 4,9 4,8 0,8 9,0 4,6 7,1 6,7 7,7 1,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 4 ver viser til brukt til persnrettede aktiviteter sm ppgitt. Det er derfr ikke antall aktiviteter sm er gjennmført i periden. Eksempelvis ppgis ppstart EK fte sm flere timer enn avslutning EK. Side 23