2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014
Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige oppgaver, åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning, langsiktige løsninger, konsekvenser for miljø og samfunn, universell utforming, oppvekstvilkår og estetikk. I plan- og bygningsloven ligger det en klar intensjon om rullerende kommuneplanlegging. I dette ligger at planlegging skal være en kontinuerlig prosess, og et middel for å styre kommunens virksomhet i ønsket retning. Dette vil sørge for at kommunen til enhver tid har en oversikt over hvor en er, og hvor en skal. Kommuneplanens samfunnsdel skal være den overordnede planen for alle kommunale planer, og også kommuneplanens arealdel. På denne måten skal man sikre at alle sektorer jobber i samme retning. Fra kommuneplanens samfunnsdel via sektorplanene skal det fremkomme tiltak som skal gjennomføres og disse skal knyttes opp mot handlingsplan og økonomiplan, og på denne måten ende opp i årsbudsjettet. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som skal vise hvordan planen skal følges opp de neste fire årene, og denne skal revideres årlig. Etter kommunelovens 44 kan økonomiplanen inngå i handlingsdelen, og det er særlig for små kommuner hensiktsmessig å slå sammen disse delene. I Leirfjord blir økonomiplan rullert årlig og vedtatt i sammenheng med årsbudsjettet, og er i praksis en fremskriving av eksisterende budsjett. Det er ønskelig å knytte sammen handlingsdel og økonomiplan fra og med i år.
Planstruktur Hvor er vi Hvor vil vi Hvordan skal vi komme dit Utfordringene Mulighetene Utfordringer som må prioriteres PLANSTRATEGI Retninger og mål KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Arealmessige grep KOMMUNEPLANENS AREALDEL Handling KOMMUNALE PLANER (Jf. Planstrategien) Kommuneplanens plansystem Skjematisk oppsett av kommunens plansystem Eksempel på fireårshjulet og årshjulet.
Retningslinjer for planarbeidet o Sektorovergripende planlegging o En sunn balanse mellom politisk styring og administrativ kompetanse o Tydelig prosess som legger vekt på å forsterke samfunnsdelens rolle som en del av planhjulet. Mål og hovedsatsingsområder Hovedsatningsområder: Befolkningsutvikling Folkehelse Kommunikasjon Næring Tilhørighet og identitet Boligproblematikk og bosetningsmønster Landbruk Hovedmål: Leirfjord skal være et attraktivt sted å bo. For å nå dette målet skal Leirfjord: Tilby et godt og stimulerende oppvekstmiljø, samt et tjenestetilbud som er tilpasset alle, og som bidrar til innbyggernes trivsel og levekår. Kommunen skal jobbe aktivt med folkehelse, blant annet ved å legge til rette for at alle skal kunne delta i samfunnet vi lever i og ha et verdig tilbud, uavhengig av fysiske og psykiske forutsetninger og alder. Sørge for at oppdatert informasjon om kommunen til en hver tid er tilgjengelig for publikum. Fremsnakke Leirfjord Arealpolitiske retningslinjer 1. Alle krav, tiltak og undersøkelser som fremkommer i retningslinjene skal gjennomføres av planens forslagstiller. 2. Det skal tilrettelegges for boligbygging i hele kommunen med fokus på bolyst og utvikling av levende grender som kan utvikle felles kulturelle aktiviteter. Tomtestørrelsen må vurderes etter beliggenhet. Større tomter må tillates i landlige strøk. 3. Hensynet til bosetting og næringsliv skal prioriteres fremfor interesser fra hytte- og fritidsbebyggelse. 4. Hensynet til næringsutvikling skal ivaretas, gjennom å sette av tilstrekkelig areal til næringsutvikling. 5. Der det er mulig kan næringsformål kombineres, men det er viktig å ikke sette konkurrerende næringer opp mot hverandre. Leirfjord er en landbrukskommune, og landbruket må sikres gode utviklingsmuligheter uten at det går på bekostning av natur og klima. 6. Matjord skal bevares.
7. For økt tilgjengelighet til kommunens innbyggere og besøkende skal prinsippene om universell utforming vektlegges i alle nye planer. 8. I all arealplanlegging skal det settes av areal som ivaretar interessen for fysisk aktivitet til svake grupper som barn og eldre, som ønsker å ha muligheten til å være utendørs, uavhengig av funksjonsnivå. 9. I fremtidig planlegging skal det være fokus på forholdet til allmenne friområder og aktivitetsområder. Leirfjord har mye natur, en snill og familievennlig natur som gjør det mulig for alle slags mennesker å ferdes i skog og mark uten stor fare. Disse godene må sikres og det må planlegges nye turløyper som tilfredsstiller alle slags behov. 10. Forholdet til barn og unge skal være ivaretatt. I planlegging av nye boligområder skal det være en sandlekeplass per ti boenheter og i tillegg et lekeareal for større barn per 50 boenheter. 11. Alle nye planer må beskrive forholdet til trafikksikkerhet og myke trafikanter, og der det er relevant inneholde trase til sykkel- og gangveg. 12. Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal 200-årsflommen legges til grunn som dimensjonerende. 13. Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal fare for radonstråling vurderes særskilt. Det samme gjelder fare knyttet til høyspente kraftlinjer. 14. Ved planlegging og etablering av ny bebyggelse og anlegg skal det gjennomføres geotekniske vurderinger som avklarer rasfaren i forbindelse med tiltaket. 15. For å redusere energibruken, skal det gjennom utarbeiding av reguleringsplaner utredes bruk av alternative energikilder. 16. Alle krav, tiltak og undersøkelser som fremkommer i retningslinjene skal gjennomføres av planens forslagstiller.