Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan. Høringsfrist 11. mai 2012

Transkript

1 Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan Høringsfrist 11. mai 2012 MELØY KOMMUNEPLAN

2 Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan Høringsfrist 11. mai 2012 Innhold 1. Innledning Formål med planarbeidet Plan og bygningslovens om utarbeiding av planprogram Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Generelt om kommuneplanlegging og kommuneplansystemet Kommuneplanens innhold Andre dokumenter/prosesser i kommunens plansystem Kommuneplansystemet Kommunal planstrategi Noen viktige problemstillinger i planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Organisering av planarbeidet Medvirkning Medvirkningsprosess Innspill til arealbruksendringer Prosessplan for revisjon av kommuneplanen Behov for utredninger Konsekvensutredninger Risiko og sårbarhetsanalyser Meløy kommune, plan og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@meloy.kommune.no Internett: skotro 22. mars 2012 Flere eksemplarer av planprogram kan lastes ned som pdf fil på Meløy kommunes internettsted: Side 1 av 11

3 1. Innledning 1.1 Formål med planarbeidet Gjeldende kommuneplan for Meløy ble vedtatt av kommunestyret i sak 80/07 den Samfunnet er i stadig endring, og det er viktig at kommunen har et offensivt og dynamisk planverktøy som fanger opp endringssignaler i samfunnet, både fra befolkning, næringsliv og statlige myndigheter. Kommuneplanarbeidet har tradisjonelt vært den eneste arena hvor kommunens politikere og ledere møter innbyggerne og næringslivet for å diskutere framtidig utvikling i kommunen. Det er derfor viktig at kommunen legger opp til jevnlige revisjoner av kommuneplanen, hvor fokus på medvirkning står sentralt. Kommuneplanarbeidet er en fin anledning for kommunens folkevalgte å debattere hvilke utfordringer kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv og hvilke grep kommunen skal foreta med hensyn til disse utfordringene. Kommuneplanarbeidet er ment å skulle gi de folkevalgte et bedre grunnlag for styring av utviklingen og ressursbruken i kommunen. Kommuneplanen skal også legge rammer for detaljplanleggingen og for enkeltvedtak. 1.2 Plan og bygningslovens om utarbeiding av planprogram For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4 1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4 2 andre ledd. 2. Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Regjeringen vedtok i juni 2011 en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Denne peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Side 2 av 11

4 3. Generelt om kommuneplanlegging og kommuneplansystemet Kommuneplanen er den overordna og langsiktige planen i kommunens plansystem, som skal se kommunens oppgaver og ansvarsområder i sammenheng. Den skal gi føringer for hvor kommunen skal sette inn ressurser i form av arbeidskraft og økonomi, hvilke tjenester kommunen skal tilby sine innbyggere og nivået på disse tjenestene. Den skal videre vise bruk og vern av areal. Kommuneplanen skal være et redskap for de folkevalgte, som skal gi grunnlag for styring av utviklingen også over et lengre tidsperspektiv. Den skal fastlegge rammer for detaljplanleggingen og for enkeltvedtak. Kommuneplanen skal gi innbyggere, næringsliv og organisasjoner mulighet for medvirkning i kommunens prioriteringer og dermed mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. 3.1 Kommuneplanens innhold Meløy kommuneplan består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen belyser langsiktige utfordringer og gir mål og strategier for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen og gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Samfunnsdelen har fokus på ni samfunnsområder: 1. Befolkningsutvikling og bosettingsmønster 2. Barn og unges oppvekstvilkår 3. Kunnskap og kompetanse 4. Helse og omsorg 5. Næringsutvikling 6. Miljø og arealforvaltning 7. Kultur og fritid 8. Infrastruktur og kommunikasjon 9. Kommuneorganisasjonen Arealdelen viser hovedtrekkene i arealdisponeringen i hele kommunen, både på land og sjø. Den angir rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen skal Side 3 av 11

5 omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Arealdelen består av en oversiktsplan i målestokk 1: som viser arealbruk for kommunens sjø og landområder. For følgende områder er det laget mer detaljerte kommunedelplankart i målestokk 1:10 000: 1. Reipå (2 plankart) 2. Ørnes (2 plankart) 3. Neverdal 4. Glomfjord 5. Engenbreen (sist revidert i 2003) 6. Halsa (2 plankart) 7. Engavågen (3 plankart) Kommuneplanen kan i sin helhet lastes ned som pdf filer på nettadressen meloy.kommune.no/kommuneplan. 3.2 Andre dokumenter/prosesser i kommunens plansystem Handlingsprogram med økonomiplan skal fastlegge mål og viktige tiltak, samt vise kommunens økonomiske prioriteringer for de første 4 årene. Årsbudsjettet skal vise forventede inntekter og gi økonomiske rammer med bevilgninger for kommunens virksomhet det nærmeste året. Arbeidsprogrammene skal vise enhetenes oppgaver og tiltak det første året. Årsevaluering skal utføres systematisk av enhetenes arbeidsprogram og politiske vedtak. Det skal komme fram hvordan avvik skal følges opp. Regnskap skal utarbeides. Til slutt skal det utgis en årsmelding som er et sammendrag av kommunens årsevalueringer. Delplaner kan utarbeides for en større eller mindre del av kommunens virksomhet. Utredninger kan utarbeides som grunnlag for behandling av andre kommunale planer. Utredningene kan foreslå endringer i visjoner, mål og tiltak, samt klargjøre virkninger og vise alternative løsninger. 3.3 Kommuneplansystemet Kommunens plansystem er beskrevet i en veileder som ble vedtatt av kommunestyret den 14. mai 2009 i sak 28/09. Veilederen gir en detaljert beskrivelse av hvilke dokumenter og prosesser kommuneplansystemet består av, slik at det kan brukes av politikere, ledere og planleggere i gjennomføringen av kommunens planoppgaver. Veilederen kan lastes ned som pdf fil fra nettsiden meloy.kommune.no/plansystem. Figur 1 gir en oversikt over kommunens plansystem. Side 4 av 11

6 Figur 1. Kommuneplansystemet, se også 4. Kommunal planstrategi Gjennom behandlingen av kommunal planstrategi , har Meløy kommunestyre vurdert planbehovet i inneværende valgperiode og vedtatt igangsetting av arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I planstrategien har kommunen drøftet en del utviklingstrekk og utfordringer som kommunen står overfor i årene framover innenfor temaene: Befolkningsutvikling Verdiskaping og næringsutvikling Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Samferdsel og infrastruktur Klima og energi Areal og natur Kommuneorganisasjonen Mange av utfordringene vil det arbeides videre med i kommuneplanprosessen. Side 5 av 11

7 5. Noen viktige problemstillinger i planarbeidet 5.1 Kommuneplanens samfunnsdel I forhold til kommuneplanens samfunnsdel bør det tas stilling til om de ni innsatsområdene fortsatt er like aktuelle, og eventuelt hvilke endringer som bør foretas, herunder nedkorting/ forenkling av tekstdelen og tydeligere prioriteringer av mål og strategier for planperioden. Blant de viktigste utfordringene kommunen står overfor i årene framover er: Folkemengden i Meløy kommune har hatt en nedgang på 2 % fra år 2000 til Det er blitt færre i aldersgruppene under 40 år og flere i aldersgruppene over 40 år, blant annet er det i dag 30 % færre 0 5 åringer enn for ti år siden. Antall eldre over 70 år vil trolig øke med mer enn 50 % fram mot år 2040, noe som vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, boliger, infrastruktur o.a.. Nedlegging av industriarbeidsplasser og økt arbeidsledighet i kommunen. Økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning, samt en økende grad av fysisk inaktivitet i befolkningen. Gjennomføring av samhandlingsreformen. Tilgjengelighet for alle i offentlige bygg og uterom, butikker og forretninger. Opprusting av dårlige partier på fylkesvei 17 og fergefri forbindelse over Holandsfjorden. Kommunikasjoner som muliggjør pendling mellom ulike deler av kommunen og spesielt mellom fastlandet og øyene. Oppgradering av kommunens vannforsyningsanlegg i tråd med drikkevannsforskriften. Klimatilpasning i forhold til sårbarhet for skred, flom og havnivåstigning. Reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp i tråd med målsettingene i kommunens energi og klimaplan. Høyt sykefravær i kommuneorganisasjonen. Rekruttering av kvalifisert personell til kommuneorganisasjonen. Systematisk kvalitetsutvikling av kommunens tjenester og personell. Kommunal tjenesteproduksjon til et økende antall pleietrengende innenfor en stadig strammere økonomisk ramme. 5.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er det flere problemstillinger som bør avklares: Tilpasning av arealdelen til ny plan og bygningslov Vurdering av antall kommunedelplaner og avgrensning av disse. Vurdere behovet for flere LNFR områder (LNFR = landbruk, natur, friluftsliv, reindrift) hvor spredt bolig og fritidsbebyggelse er tillatt. Side 6 av 11

8 En ny statlig planretningslinje for differensiert strandsoneforvaltning gir større rom for å vurdere bygging i strandsonen gjennom kommunale planer. Konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse av alle nye innspill om arealbruksendringer, se kapittel 9. Bruk av hensynssoner i arealplanen, jf. plan og bygningslovens Avklare sikring av nedslagsfelt for vannforsyningsanlegg. Mange av utfordringene er nærmere beskrevet i kommunal planstrategi , se 6. Organisering av planarbeidet Planutvalget innehar funksjonen som styringsgruppe i planprosessen. Strategisk ledergruppe er referansegruppe. Det rapporteres fortløpende til begge gruppene under planprosessen. Plan og utviklingsavdelingen nedsetter en arbeidsgruppe, som sammen med kommunalsjefen skal ivareta framdriften i planarbeidet. Det legges opp til dialog med øvrige avdelinger, seksjoner og enheter for å fange opp faglige innspill til planarbeidet. 7. Medvirkning 7.1 Medvirkningsprosess Meløy kommune vil legge opp til en bred medvirkningsprosess, der organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner blir oppfordret til å gi innspill i planprosessen. I tråd med tidligere praksis vil det bli avholdt folkemøter i kretsene tidlig i planprosessen, hvor innbyggerne får mulighet til å komme med innspill til planarbeidet. På møtene vil kommunen blant annet oppfordre innbyggerne til å melde inn planer om endret arealbruk og lignende, slik at dette kan vurderes i planprosessen. Det legges også opp til interne arbeidsseminarer for den administrative og politiske ledelsen i kommunen i løpet av høsten Planprogram, informasjon om planarbeidet og forslag til arealplan legges ut på kommunens hjemmeside. Side 7 av 11

9 7.2 Innspill til arealbruksendringer Med arealbruksendring menes forslag til annen arealbruk enn den som er fastsatt i gjeldende kommuneplan. Nye forslag til arealbruksendringer eller endringer av innhold i planen vil så langt det er mulig bli vurdert i planprosessen frem mot utarbeidelsen av planforslaget. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet innebærer konsekvensutredning av alle nye forslag om utbyggingsområder, se kapittel 9 nedenfor. Det stilles krav om at alle forslag til arealbruksendring/utbygging skal ha følgende innhold: Beskrivelse av tiltaket med mål og begrunnelse Kartfesting (omriss merking på detaljkart) Forslag til arealbruksendringer kan sendes til kommunen på følgende måter: Brevpost: Meløy kommune, plan og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes E post: postmottak@meloy.kommune.no (merk: Arealinnspill til kommuneplanrevisjon ) Fristen for innsending av forslag til arealbruksendringer er 1. juli Forslag som fremmes etter denne fristen vil i utgangspunktet ikke bli prioritert tatt opp til behandling. Side 8 av 11

10 8. Prosessplan for revisjon av kommuneplanen Tabell 1. Milepæler i planprosessen Tid Oppgave mars 2012 Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi og planoppstart for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 2 Mars april 2012 Forslag til planprogram for kommuneplanen utarbeides og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker sammen med melding om oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 3 Mai 2012 Planprogrammet fastsettes av planutvalget. 4 April juni 2012 Folkemøter i kretsene juli 2012 Frist for innsending av forslag om arealbruksendringer 6 September oktober 2012 Møter med næringslivet, regionale myndigheter o.a. Interne møter/seminarer med kommunale enheter og politiske organer. 7 Juni november 2012 Innspill til kommuneplanen vurderes og eventuelt innarbeides i utkastet til revidert plan. Nye områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, og LNFR områder for spredt bolig, fritids eller næringsbebyggelse konsekvensutredes, jf. kapittel Risiko og sårbarhetsanalyse, jf. kapittel Konstruksjon av plankart til arealdelen. Utarbeiding av samfunnsdelen og bestemmelser til arealdel. 8 Desember 2012 Førstegangsbehandling i planutvalget. Kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn (høring) i seks uker. 9 Februar mars 2013 Vurdering av merknader og eventuelle justeringer av planforslaget. Endringer av arealformål i arealdelen eller vesentlige endringer av bestemmelsene til arealdelen i etterkant av høringsperioden, medfører at hele eller deler av arealplanen må sendes på ny høring. 10 Innen juni 2013 Merknadsbehandling i planutvalget. Politisk sluttbehandling i kommunestyret. Side 9 av 11

11 9. Behov for utredninger 9.1 Konsekvensutredninger I henhold til 2b i forskrift om konsekvensutredninger (KU) etter plan og bygningsloven, skal nye områder som legges ut til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel konsekvensutredes. Dette gjelder også områder hvor det foreslås endring av utbyggingsformål og LNFR områder hvor det åpnes for spredt bygging av boliger, fritidsboliger og ervervsbebyggelse. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse og gjennomføring av planer og tiltak. I konsekvensvurderingen gis en kort beskrivelse av forslag til arealbruksendring, dagens arealbruk og arealstatus i kommuneplanen. Det gjennomføres en skjematisk og skjønnsmessig konsekvensvurdering for ulike tema (se tabell 2), basert på vurdering av områdets verdi og tiltakets omfang. Tabell 2. Tema som skal konsekvensvurderes ved forslag om arealendring Miljø: Naturmangfold (dyre og planteliv) Landskap Sikring av jordressurser (jordvern) Reindrift Kulturminner og kulturmiljø Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Tilgjengelighet til uteområder, gang og sykkelveien Transportbehov Trafikksikkerhet Helse Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Samfunnssikkerhet (som ROS analyse) Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet Konsekvensgrad oppgis på en ni delt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). I de tilfellene hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Side 10 av 11

12 9.2 Risiko og sårbarhetsanalyser Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse, jf. 4 3 i plan og bygningsloven. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Metoden som brukes ved gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalysen er basert på Direktoratet for sivil beredskap sin veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. I risiko og sårbarhetsanalysen skal det foretas: Kartlegging av mulige uønskede hendelser i utbyggingsområdene, det vil si hendelser som kan representere en fare for menneskers liv og helse, miljø, økonomiske interesser og samfunnsviktige funksjoner. Kartlegging av mulige årsaker til hendelsene. Vurdering av sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og konsekvensene dersom den inntreffer. Sannsynligheten rangeres etter forventet frekvens, og konsekvensene rangeres etter skadeomfang. Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Disse forholdene kan systematiseres i en risikomatrise, jfr. tabell 3. Tabell 3: Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet 4 Svært sannsynlig 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Farlig 4 Katastrofal Uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere risiko til gul/grønn. Risiko bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Akseptabel risiko. Område med fare, risiko eller sårbarhet kan avsettes i planen som hensynssone, jf. plan og bygningslovens Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor hensynssonen. Side 11 av 11

13 meloy.kommune.no