Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010

Transkript

1 Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland Bransjemøte 9. november 2010

2 E6 Helgeland - utfordringer Smal veg Svingete veg Flaskehalser Dårlig bæreevne Telehiv Mange avkjørsler Lite effektiv transport Store kostnader for næringslivet Ca 40 trafikkulykker årlig 2-3 mennesker omkommer i trafikken hvert år

3 E6 Helgeland Status 1180 mill kr 240 mill kr Ca 50 km ny veg med reguleringsplan 840 mill kr 1090 mill kr Ca 150 km utbedres i samsvar med valgt utbedringsstandard Ca 60 km tilfredsstillende standard 570 mill kr

4 Tiltak på ulike strekninger

5 E6 Helgeland - Finansieringsplan

6 Statsbudsjettet 2011 Side 75: En kontraktstype som til nå ikke har vært utprøvd i Norge er såkalte utviklingskontrakter.. Statens vegvesen vurderer nå muligheten for å benytte en slik kontraktstype på E6 Helgeland Side 208: Om E6 Helgeland Side 201: Det er ønskelig å legge til rette for å se utbygging, vedlikeholdstiltak og drift for en lengre, sammenhengende strekning under ett

7 Mål for utvikling og standardheving av E6 - utbedringsstandard Vegbredde minst 8,5 m der det gjøres tiltak og bruer mindre enn 7,5 m utbedres Ingen kurve skal ha mindre horisontalradius enn 150 m og problembakker skal utbedres Faktisk bæreevne skal være større enn 10 tonn og telehiv fjernes Det bygges gang- sykkelveger rundt byer, mellom tettsted og langs skoleveg Etablering av stoppesteder/ hvileplasser for tunge kjøretøy Hovedrasteplasser utbedres Utvalgte kollektivknutepunkt gis universell utforming Krav til stoppsikt oppfylles. Hindre i siktsoner fjernes eller sikres. Skog ryddes i en bredde på 10 m. Rekkverk utbedres. Avkjørsler samles for å bedre trafikksikkerhet Skilt skal oppfylle krav i skiltnormalene

8 Vegutviklingskontrakt

9 E6 Helgeland Utviklingskontrakt - prinsipper Ny kontraktsform som kombinerer utbygging/ utbedring og drift/ vedlikehold Kontraktsperiode 15 år. Utbygging i de 8-10 første årene Innhold Prosjektering og bygging av nyanlegg. Planlegging og utførelse av utbedringer Periodisk vedlikehold Drift Betaling over statsbudsjettet og fra bompenger. Årlig sum Opsjoner?

10 E6 Helgeland Utviklingskontrakt - hensikt Kontinuerlig, sammenhengende og forutsigbar utbygging av en lengre strekning. Kontraktsforpliktelse som sikrer framdrift. Som del av forpliktelsen vil også finansieringen måtte låses og bindes opp til kontrakten. En (eventuelt to) helhetlige og langsiktige kontrakter bør gi mindre kostnader. Koblingen mellom utbygging og drift bør gi incitament til entreprenøren for å levere både kvalitet og kostnadsgunstige løsninger.

11 Kontraktsstørrelse Driftsdel ca 300 mill kr - Ca 20 mill pr år Utbygging/ utbedring mill kr Varierende mill kr pr år

12 Det jobbes nå med Innhold/ omfang av kontrakt(er) Kontraheringsform-/ prosedyrer Åpen konkurranse Konkurransepreget dialog? Kontrahering etter forhandling? Kontraktsbestemmelser Standard bestemmelser Spesielle bestemmelser Erfaring fra OPS-kontraktene Krav til leveranse Beskrive leveransen tilbudsgrunnlag Kobling mot dagens funksjonskontrakter

13 Foreløpig framdrift Prinsippavklaringer: - nov/des Beskrivelse og utforming av tilbudsdokumentet : nov.2010-aug 2011 Tilbudsregning og kontrahering: aug jun Oppstart kontrakt: sommer/høst 2012 Politiske avklaringer?

14 Dialog med bransjen:

15 Kontraktens innhold Kontrakten vil bestå av prosjektering og bygging av nyanlegg, planlegging og utførelse av utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av vegutstyr og drift av vegen. Enklere reguleringsplanlegging kan vurderes tatt inn i kontrakten. Er det synspunkt på hvilke arbeidsoppgaver som foreslås å inngå i kontrakten? Hva med å inkludere enklere reguleringsplanlegging i kontrakten?

16 Kontraktens omfang Statens vegvesen har gått gjennom strekningen og vurdert hvilke delstrekninger som bør inngå i kontrakten. Som hovedprinsipp er lagt til grunn at det er de strekningene som skal bygges ut eller utbedres som vil inngå i utviklingskontrakten og omfattes av etterfølgende drift og vedlikehold. Dette innebærer at det vil være strekninger som ikke inngår i en utviklingskontrakt men som driftsmessig ivaretas av utviklingskontrakten når det geografisk sett ligger til rette for dette. (se vedlagte kart). Er det synspunkt på dette prinsippet? Det vil også være strekninger som forutsettes håndtert som egne utbyggingsprosjekt som ikke inngår i utviklingskontrakten. Pr. nå vil dette omfatte strekningen Brattås-Lien men andre strekninger kan også være aktuelle. Er det synspunkt på at enkelte delstrekninger holdes utenom utviklingskontrakten? Hvordan ser bransjen på å legge inn opsjonsmekanismer og avbestillingsmekanismer for å kunne ta ut eller legge til nye delstrekninger? Og hvordan bør slike mekanismer bygges opp?

17 Kontraktens omfang

18 Oppdeling av kontrakten Kontrakten kan gjennomføres som en kontrakt eller deles opp i deler. Alternativer som kan vurderes er: 1. En kontrakt for E6 Helgeland 2. To kontrakter, hvor en er nord for Korgfjellet og en kontrakt sør for Korgfjellet 3. Tre kontrakter Nord for Korgfjellet Mosjøen N Korgfjellet Trofors NT Grense Er det synspunkt på kontraktsstørrelse og mulig oppdeling? Ved eventuell oppdeling kan det være aktuelt å faseforskyve i tid de ulike utlysningene og gjennomføringstid for kontraktene, for eksempel lyse ut kontrakt nummer 2 ett år etter den første. Er det synspunkt på dette?

19 Plangrunnlag Plangrunnlaget som utviklingskontrakten er basert på har ulik status. Det er parseller som har godkjente reguleringsplaner, noen har godkjente kommunedelplaner, mens det på parseller som trenger enkle utbedring ikke har hatt formell planbehandling. Vi vurderer nå om vi skal iverksette gjennomføring av reguleringsplanlegging for vedtak i kommunene for alle parsellene og ønsker tilbakemelding på nødvendigheten av dette.

20 Betalingsmekanismer Kontrakten er tenkt priset som en helhet, for eksempel som en årlig sum i dagens kroner og med en mekanisme for inflasjonsjustering for de øvrige år i kontrakten. Av budsjetthensyn kan det bli aktuelt å sette rammer for den årlige utbetalingen noe som kan innebære et kostnadsbilde for kontrakten som er forskjellig fra budsjetter og årlig bevilgning. Er det andre forslag til betalingsmekanismer? Vil en øvre ramme/ begrensning for årlige utbetalinger være problematisk?

21 Kontraktens varighet Varigheten på kontrakten vil i utgangspunktet være 15 år der utbyggingsdelen av kontrakten skal være gjennomført innenfor de første 8-10 årene. Det kan tenkes andre varianter som for eksempel en fastsatt driftsperiode på 5-7 år etter utbyggingsperioden og der utbyggingsperioden inngår som konkurranseelement. Er det synspunkt på kontrakten varighet kortere eller lengre kontraktsperiode? Eventuelt om andre innretninger kan være bedre?

22 Kontraheringsprosedyre Statens vegvesen er klar over at anbudsregningen vil være ressurskrevende. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til kontraheringsform men både prekvalifisering og konkurransepreget dialog kan være aktuelt. Noen av disse spørsmålene krever også juridisk avklaring. Har bransjen synspunkt på metode for kontrahering? Er det synspunkt på andre tildelingskriterier enn pris?

23 Kontraktsutforming Statens vegvesen legger opp til å benytte en tilsvarende struktur som en nå finner i et utkast til revidert utgave av Håndbok-066 som grunnlag for oppbygging av kontrakten. Som generelle kontraktsbestemmelser er det tenkt å legge NS3431 til grunn som kap. C1 med noen modifikasjoner i kap. C2; blant annet ut fra erfaringer med OPS-kontraktene og våre driftskontrakter. Det vurderes egne kap. C3 for henholdsvis bygge- og drift/vedlikeholdsdelen av kontraktene. Har bransjen synspunkt på dette?

24 Risikofordeling Fordeling av risiko mellom entreprenør og byggeherre for denne type kontrakt er et viktig element i de vurderingene vegvesenet er i ferd med å gjøre. Har bransjen innspill til en slik diskusjon? Hvilke risikoelement vurderes som uakseptable? Er det synspunkt på detaljeringsgraden i kontrakts-/ prisgrunnlaget? Hvordan stiller bransjen seg til incitamentsordninger? Hvilke incitamenter ønskes?