OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap

Transkript

1 1 OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap Norsk Senter for Prosjektledelse Terramar AS Granfoss konferansesenter Onsdag 14. mai 2003

2 OPS og entreprenørene 2 OPS er generelt ikke noe være eller ikke være for entreprenørbransjen Husk at utenom vegsektoren blir de aller fleste byggeoppdrag i Norge utført av den private entreprenørbransjen Det som skiller OPS fra andre entrepriseformer er at privat sektor tar ansvar for en større del av verdikjeden Videre vil vil bransjens ulike profesjoner ha ulike posisjoner i OPS prosjekter sammenlignet med andre entrepriseformer Også andre enn entreprenørene kan være i førersetet Det avgjørende er evne og vilje til å påta seg risiko

3 Hvorfor da vise interesse for OPS? 3 Grunnen til at vi finner OPS interessant er at vi oppfatter OPS som en modell som bør være av interesse for offentlig sektor Ser planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold i sammenheng Gir en bedre risikofordeling mellom offentlig og privat sektor Risikoen legges der den kan best håndteres Konkurranse gir grunnlag for innovasjon og dermed bedre tjenester Leie kan i noen grad være gunstig rent økonomisk Avlastning av offentlige budsjetter er mindre aktuelt i Norge

4 4 Kontraktsformer Krav Kompetanse Inntjening Ressurser Erfaring Styring Fullservice / FDV OPS Complete contract Total entrepriser Hoved entrepriser Delte entrepriser Risiko / Muligheter

5 Begrunnelse for tidlig valg av samarbeidspartnere i et byggeprosjekt 5 PÅVIRKNINGSMULIGHET Påløpte byggekostnader PÅLØPTE KOSTNADER BYGGESTART TID

6 OPS Prosjekter innen vegsektoren i Norge Beslutning i Stortinget om å teste ut OPS-konseptet Høsten 1998: Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til vegprosjekter som prøveprosjekter for OPS 6 Nasjonal Transportplan Februar 2001: Stortinget vedtar at tre vegprosjekter skal gjennomføres som OPS-prosjekter. Ønsker å teste effektivitet i gjennomføring og måloppnåelse gjennom OPS-modellen E 39 Klett Bårdshaug Juni 2001: Stortinget vedtar finansieringen av E39 Øysand- Thamshamn med delvis bompengefinansiering og ber Vegdirektoratet om å starte anskaffelsesprosessen for OPSprosjektet Klett - Bårdshaug

7 Samferdselsdepartementets vurdering 7 Departementet legger opp til en OPS modell for prøveprosjektene der prosjektselskapet får stor frihet til å velge løsninger, så lenge vegen oppfyller de funksjons- og kvalitetskrav som blir nedfelt i avtalen med Vegdirektoratet. Dette innebærer også at prosjektselskapet vil ta store deler av risikoen knyttet til utbygging-, drifts- og vedlikeholdskostnader. På denne måten får man testet hvorvidt denne formen for vegutbygging kan gi effektivitetsgevinster.

8 OPS Prosjekter 8 Det er vedtatt gjennomført følgende tre (prøve) prosjekter, med tidspunkter som følger: Prosjekt Verdi Anbud ut Byggestart Byggetid Klett - Bårdshaug ca.1,45 mrd.nok Mars 2002 April mnd. E39 Vest-Agder 0,8 1,2 mrd.nok Mars mnd. Mars Andre E18 Aust-Agder Uavklart Et større 2004 antall prosjekter 2005 er foreslått Uavklart gjennomført etter OPS-modellen, men foreløpig er det ikke flertall på Stortinget for flere enn 3 prosjekter.

9 Andre muligheter innenfor OPS - Anlegg 9 OPS Jæren - Tospors jernbane Stavanger Sandnes og ny godsterminal Monorail til Fornebu - Fornebubanen Noen aktuelle vegstrekninger i Oslo ønskes gjennomført etter OPS modellen 05/2000

10 Fordeler ved OPS-modellen 10 Vegmyndighetene får det prosjekt som ut fra en totalvurdering er den beste løsningen Det oppnås stordriftsfordeler ved at entreprenørene kan planlegge og utnytte ressursbruk på en optimal måte En større del av risikoen overføres dit den kan påvirkes; til entreprenørsiden Økt ansvarsfokusering og klarere rollefordeling mellom partene Raskere realisering (ca. halve tiden for Orkdalsveien) Totalt sett: Mer veg for pengene

11 Risikohåndtering 11 En effektiv risikohåndtering er nøkkelen til en stabil kontantstrøm, gunstig finansiering og lønnsomhet for investorene. Risikofordeling er et sentralt element i kontrakten mellom Prosjektselskap - Vegdirektoratet - Entreprenør Fordeling av sentrale risikoelementer Myndigheter Reguleringsplaner, kjøp av eiendommer, arkeologiske forhold, opinionsprotester, politiske / legale endringer, trafikkvolum. Entreprenør Fastpris på objekt, fastpris på daglig og rutinemessig vedlikehold, grunnforhold, tid, teknologisk og funksjonsansvar, sikkerhet. Prosjektselskap Risikokapital ( kommersiell risiko), rentenivå, leveranserisiko. Lånegivere Kreditt risiko 05/2000

12 Orkdalsveien: - et Skanska prosjekt 12

13 Hvorfor vant Orkdalsvegen 13 En stabil gruppe som arbeidet mot ett felles mål gjennom hele anbudsfasen Størst kompetanse på BOT og Finansiering gjennom Skanska BOT, Laing Roads Ltd og Skanska Financial Services. Satte på våre beste folk innen alle sentrale fagfelt. Solid entreprenør som kan ta et ansvar over 25 år Valgte de beste konsulentene for arbeidet og ga de nok tid ( og penger ) til å gjøre en grundig jobb. 05/2000

14 14 Eiere Skanska BOT Laing Roads Ltd. Myndigheter Lånegivere Gjeld Egenkapital OPS kontrakt Orkdalsvegen AS Veg - direktoratet Selmer Skanska AS Utbygging og vedlikeholdskontrakt Finansierin g Planlegging/ bygging Drift og Vedlikehold

15 15 Organisasjonskart Aksjonærer: Laing Roads Ltd. Skanska BOT Styret i Orkdalsvegen AS Adm. direktør Ketil Sand Administrasjon Teknikk Public Relations 05/2000

16 16 Hva skal Orkdalsvegen AS gjøre? Orkdalsvegen AS tegnet den 7 april 2003 kontrakt med Statens Vegvesen Vegdirektoratet om: Finansiering Prosjektering og bygging og Drift og vedlikehold av E39 Klett Bårdshaug. Første oppgave: Påse at prosjektet blir gjennomført som planlagt, innenfor fastsatt tid og med bestemt kvalitet, slik at veien blir åpnet den 1 september Dvs ca 40 måneder fra utlysning og frem til åpning Dette er ca. halve tiden av hva en normal prosess ville tatt!

17 17 Hva er viktig for et OPS-selskap: Vegen bygges uten alvorlige uhell eller personskader Holde riktig fremdrift, kvalitet og gjennomføring Samspillet mellom oppdragsgiver, eier og utførende må fungere Gode kommunikasjonsformer og beslutningsprosesser OPS-kontrakten og rammebetingelsene må ligge i bunnen

18 Gevinster ved å vinne et OPS-prosjekt 18 Gevinsten kommer på tre felter: Som eier av selskapet Som entreprenør for byggingen Som driver av veien i kontraktsperioden Gevinsten må igjen vurderes opp mot risikoen på de samme felter

19 OPS-selskapets situasjon 19 Gevinst Avtalt avkastning på investert kapital Når avtalen inngås vurderes avkastningen opp mot alternativ anvendelse Langsiktig sikker kontrakt så lenge betingelsene oppfylles Ekstra inntekter dersom det blir færre ulykker enn det normtall tilsier Risiko Overskridelser i byggekostnader som ikke dekkes av entreprenør Reduserte inntekter som følge av at vegen ikke er klar til tiden Reduserte inntekter som følge av at vegen ikke oppfyller kravene til tilgjengelighet Risiko for renteutviklingen

20 Entreprenørens situasjon 20 Gevinst Avtalt avkastning så lenge prosjektet kan realiseres etter planen Ingen risiko på oppdragsgiver Langsiktig avtale om drift av vegen Risiko Høyere investeringskostnader som ikke dekkes av OPS-selskapet Høyere driftskostnader som ikke dekkes av OPSselskapet

21 Avslutning 21 OPS kan være en gunstig modell for offentlig sektor i ulike prosjekter Risikoen overføres i større grad til privat sektor; Vegvesenet vet i dag at for Orkdalsvegens vedkommende er nåverdien av fremtidig betaling for finansiering, prosjektering, bygging, drift i 25 år, samt et vedlikeholdsprogram som sikrer god teknisk standard ved overlevering etter 25 år, ca mill.kr. Tilsvarende kan skje på byggeprosjekter for kommuner Vi som entreprenør vil gjerne være med på å konkurrere om de OPS prosjekter som offentlig sektor ønsker å gjennomføre Det å ta ansvar for en større den av verdikjeden gir interessante inntjeningsmuligheter på flere felter