Endringer i Samferdselssektoren 16. juni 2015 Siri Hustad, Statens vegvesen

Transkript

1 Nettverksmøte Endringer i Samferdselssektoren 16. juni 2015 Siri Hustad, Statens vegvesen

2 Nytt fra Statens vegvesen Reformer i veisektoren «På rett vei» Utbyggingsselskap for veg Rammeverk for OPS i transportsektoren Bompengereform Med i lysarkene: NTP Stor satsning Bymiljøavtaler NTP Utredninger og store investeringsbehov

3 Reformer i vegsektoren På rett vei

4 Reformer i vegsektoren Reformens tre deler Utbyggingsselskap for veg Rammeverk for OPS i transportsektoren Bompengereform

5 Utbyggingsselskap Politisk plattform - utbyggingsselskap Regjeringen vil etablere eget utbyggingsselskap for veg for å løfte flere vegprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Samme ordlyd i samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter Eksisterende prosjekter kan overdras til selskapet I forbindelse med statsbudsjettet fastsettes rammene for selskapet.

6 Utbyggingsselskap Oppgaver - To hovedoppgaver Utbygging av del av riksvegnettet Det legges opp til at selskapet gis ansvar for drift og vedlikehold av strekninger som det har bygd.

7 Utbyggingsselskap Oppgaver - innramming Selskapets utbyggingsporteføljer fastsettes gjennom NTPprosessen TEN-T-vegnettet utgjør ytre ramme for selskapets virksomhet Oppstartsporteføljen fastsettes med grunnlag i NTP Selskapets ansvar for planlegging etter PBL Eiendomserverv: Selskapet har alt ansvar, men må ha tillatelse fra et myndighetsorgan til ekspropriasjon og tvangstiltredelse Drift og vedlikehold: Det legges opp til at selskapet gis ansvar for D&V av strekninger som det har bygd. Trafikkmessig drift vil fortsatt være SVVs ansvar. Helhetlig ansvar for kvalitet og kvalitetssikring

8 Utbyggingsselskap Oppstartsportefølje

9 Utbyggingsselskap Finansiering 1. Selskapet finansieres av: To inntektsstrømmer: statlige midler og bompenger Lån fra staten (driftskreditt) for å sikre selskapet fleksibilitet på kort sikt 2. Statlige midler Bevilges over streken på statsbudsjettet det enkelte år første gang i budsjettåret Langsiktig finansiering for selskapet Sikre gjennom romertallsvedtak i 2016-budsjettet. 20 mrd. 4. Bompengefinansiering Forutsettes å skje på det nivå som framgår av NTP Bompengeselskapet kan ta opp lån og stille midler til disposisjon for utb.selskapet slik bomp.selskaper gjør når SVV bygger ut 5.Lån Utbyggingsselskapet gis adgang til å ta opp lån fra staten innrettet mot å sikre selskapet fleksibilitet på kort sikt (driftskreditt) Øvre ramme for lån fra staten skal tilsvare ett års bevilgning til selskapet.

10 Rammeverk OPS Hovedinnhold Regjeringen legger opp til økt bruk av OPS Regjeringen foreslår å rendyrke OPS som en gjennomføringsstrategi (ikke en finansieringsmodell) Foreslåtte OPS-prosjekter forutsettes gjennomført av Statens vegvesen Nytt rammeverk inneholder: Nedbetalingsmodell overfor et OPS-selskap Statens modell for bevilgning til OPS-prosjekter Bruk av delvis bompengefinansiering i OPS-prosjekter Kriterier for utvelgelse av OPS-prosjekter

11 Rammeverk OPS OPS-prosjekter forslaget er delt i to Tre prosjekter varslet i statsbudsjettet for 2015: E10/rv85 Tjeldsund Gullesfjordbotten Langvassbukt Rv3/rv25 Omangsvollen Grundset/Basthjørnet Rv 555 Sotra-sambandet Fire prosjekt/prosjektknipper som forutsettes vurdert nærmere fram mot neste NTP E39 Vegstrekninger og fjordkryssinger E16 Oppheim Skulestadmo E134 Haukelitunnelene E6 Sørfoldtunnelene

12 Rammeverk OPS Kriterier for utvelgelse av OPS-prosjekter Tilstrekkelig lange og sammenhengende strekninger Ikke for komplekse prosjekter med høy risiko Tydelig avgrensede og godt definerte prosjekter Prosjekter med et visst omfang, men heller ikke for store OPS som kontraktsform bør lede til en samfunnsøkonomisk merverdi Det må være mulig å gi OPS-selskapet handlingsrom til effektiv utbygging, drift og vedlikehold innenfor kontrakten

13 Bompengereformen Hovedinnhold Redusere antall bompengeselskaper fra ca 60 til 3-5 selskaper Skille ut utstederrollen fra bompengeselskapene Rentekompensasjonsordning Takst og rabattsystem SVVs framtidige rolle videre arbeid

14 Bompengereform Andre forhold omtalt i meldingen SVVs rolle og oppgaver Konsekvenser av bompengereformen for SVVs oppgaver og rolle skal det arbeides videre med Takst- og rabattstrukturen Takst- og rabattsystemet må være forutsigbart og enkelt for både bompengeselskap og brukere Det bør stimulere til at flest mulig bruker brikke Videre arbeid SD vil arbeide videre med takst- og rabattsystemet Tar sikte på at nytt takst- og rabattstruktur vil tre i kraft samtidig med rentekompensasjonsordningen (tidligst ).

15 NTP Stor satsning - Bymiljøavtaler

16 NTP De ni største byområdene - 0-vekstmålet legges til grunn og bymiljøavtaler kommer Rammer for bymiljøavtaler mer konkretisert, og SVV har fått brev med mandat for å forhandle med Oslo og Akershus som det første byområdet. Arealbruk blir et viktig tema i alle bymiljøavtaler, det skal foreligge regional eller interkommunal plan, eller det skal være forpliktende vedtak om å lage det. Belønningsordningen videreføres og inngår i opplegget. Alle ni har belønningsavtale. Andre byer og tettsteder En del små og mellomstore byer forbereder eller har bypakke med bompengefinansiering, eks, Harstad, Bodø, Haugesund, Tønsberg, Namsos(har bompakke), mens Moss, Nedre Glomma, Molde, Kristiansund, Ålesund, Kirkenes forbereder.

17 NTP I tillegg er det en del byer med sykkelbyavtale sammenhengende sykkelvegnett samarbeid mellom SVV, FK og K. Over 4-8 år ny tilskuddsordning (95 mill.kr i 2015) til fylkeskommuner og kommuner- ca 25 småbyer Færre KVUer, til gjengjeld vil bymiljøavtalene kreve at byområdene har utredninger som viser at de kan nå 0- vekstmålet.

18 NTP

19 16/03/2015 Grafikk: Grafisk senter/colourbox