Vegvesenets OPS-prosjekter

Transkript

1 Vegvesenets OPS-prosjekter v/advokat dr. juris Jan Einar Barbo Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen Entreprisejuridisk seminar Holmsbu, 3. september 2009

2 1. Bakgrunn og oversikt Stortinget har vedtatt at tre store vegprosjekter skal gjennomføres som prøveprosjekter etter en Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-modell 2001: Omfattende studier og forarbeid i Vegdirektoratet med diverse rådgivere Konseptvalg, kontraktsutforming og gjennomføring av anskaffelsen sentrale spørsmål 2

3 1. Bakgrunn og oversikt (2) Anskaffelsesprosess for det første prosjektet ble igangsatt i 2002 Tre kontrakter er inngått, alle veganleggene er bygget og befinner seg nå i driftsfasen Usikkert om ytterligere tilsvarende prosjekter blant annet et politisk spørsmål 3

4 2. Prosjektene E39 Klett Bårdshaug (Sør-Trøndelag) Kontrakt april 2003 m/orkdalsvegen AS (Skanska/Laing Roads Ltd.) Satt i drift Driftsfase 25 år E39 Lyngdal Flekkefjord (Vest-Agder) Kontrakt april 2004 m/allfarveg AS (Veidekke/Sundt AS) Satt i drift Varighet 25 år E18 Grimstad Kristiansand (Vest- og Aust-Agder) Kontrakt juni 2006 m/agder OPS Vegselskap AS (Bilfinger Berger/Sundt AS/Pihl & Søn) Satt i drift Varighet 25 år 4

5 3. Hovedtrekkene i kontraktsreguleringen OPS-selskapet skal: Finansiere prosjektering og bygging av vegen Prosjektere Bygge Etter idriftsettelse: drifte og vedlikeholde vegen i 25 år Ha et totalansvar for levering og et totalansvar for veganlegget i Driftsfasen, herunder ansvar for at det fremstår med god fremkommelighet, høy trafikksikkerhet og med god estetisk og miljømessig standard overfor trafikanter og omgivelser (Kontraktsvilkårenes art. 1) 5

6 3. Hovedtrekkene (2) Kontraktene i svært stor grad basert på funksjonskrav Stor grad av valgfrihet, med tilhørende stor risiko, for OPSselskapet Løpende betaling i driftsfasen basert på: Tilgjengelighet (vegen åpen for trafikantene) Trekkmekanismer hvis vegen eller deler av den ikke er åpen for trafikk Driftsstandard Trekkmekanismer hvis kontraktens krav til drift og vedlikehold ikke er tilfredsstilt Trafikkmengde utover trafikkprognose Sikkerhet 6

7 3. Hovedtrekkene (3) Ingen betaling før vegen er satt i drift Insitament for rask bygging og overholdelse av fremdriftsplaner Ikke behov for dagmulkt eller lignende Et praktisk viktig insitament: långiverne følger opp. Planlagt inntektsstrøm er vesentlig for dem Vederlagets størrelse følger av kontrakten Det avtalte vederlag skal (i prinsippet) dekke alle OPS-selskapets kostnader + fortjeneste, inkl. finansieringskostnader og drifts- /vedlikeholdskostnader etc. OPS-selskapets inntekter ikke basert på faktisk trafikkmengde gjennom bompenger direkte til OPS-selskapet, skyggetoll e.l. 7

8 4. Kontraktenes innhold og oppbygning Skreddersydd kontrakt basert på norsk kontraktstradisjon Inspirasjon hentet fra UK, Finland, Sverige mm., samt norske offshorekontrakter og entreprisekontrakter Konsoliderte kontrakter Kontraktsvilkårene: Alminnelige bestemmelser Generelle krav og rammebetingelser OPS-selskapets ytelse Endringer, risikoomstendigheter og force majeure Vederlag og betaling Sikkerhetsstillelse Ansvar og forsikringer Opphør av kontrakten Øvrige bestemmelser Jurisdiksjon og tvisteløsning 8

9 4. Kontraktenes innhold (2) Kontraktsvilkårenes omfang: ca. 45 sider Noen mindre variasjoner mellom de tre kontraktene som følge av erfaring og forhandlinger, men ingen vesentlige forskjeller Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ( scope of work ) Tekniske spesifikasjoner (funksjonskrav fra Vegdirektoratet) Vederlag og betaling Administrative bestemmelser Trepartsavtale Finansiell modell Øvrige kommersielle og finansielle vilkår Teknisk dokumentasjon (fra OPS-selskapet) 9

10 5. Fellestrekk ved prosjektene OPS-selskapet single purpose aksjeselskap Eiere: entreprenørfirma(er) + finansiell investor OPS-selskapene viderefører praktisk talt alle kontraktsforpliktelser til kontraktsmedhjelper(e) back to back OPS-selskapet dermed kontraktuelt sett et mellomledd mellom Vegdirektoratet og den/de prosjekterende/utførende Risiko i stor grad overført til kontraktsmedhjelpere Finansiering: kombinasjon av egenkapital og lån, men for øvrig forskjeller og en del kreativitet 10

11 6. Vegloven 21 Långiverne pant i OPS-selskapets eiendeler, herunder især vederlagskravet mot staten Sikkerheten dermed en fremtidig inntektsstrøm, betinget av at vegen er tilgjengelig for trafikantene og driftes og vedlikeholdes kontraktsmessig Trepartsavtale mellom Vegdirektoratet, OPS-selskapet og långiverne: Långiverne inntredelsesrett ved alvorlig mislighold/hevningstrussel med rett til å utpeke en erstatter for OPS-selskapet For å sikre långiverne mot ytterligere mislighold eller hevning For dermed å sikre verdien av pantobjektet 11

12 6. Vegloven 21 (2) OPS-selskapets konkurs: Konkursboet inntredelsesrett? Uklart etter dekningslovens regler (antagelig ikke, men umulig å si med sikkerhet) Hvis inntredelsesrett: Konkursboet ville opptjene omfattende vederlag i forhold til oppfyllelseskostnadene (i driftsfasen) Vederlaget ville tilfalle konkursboet og långivernes pantobjekt ville dermed i realiteten falle bort Ot.prp. nr. 83 ( ) 12

13 6. Vegloven 21 (3) Vegloven 21 (tilføyd ved lov ): Paragrafen her gjeld avtalar mellom vedkomande vegstyremakt og det selskapet som skal finansiere og stå for utbygging av ein offentleg veg, og stå for drift og vedlikehald av vegen i minst ti år etter at han er opna for trafikk. Paragrafen gjeld berre dersom det følgjer av avtalen at minst halvparten av selskapet sitt vederlag skal betalast etter at vegen er opna for trafikk, og at dette vederlaget skal betalast i samsvar med avtalen fram til selskapet si plikt til å drifte og vedlikehalde vegen tek slutt. Om det vert opna konkurs i selskapet sitt bu, har konkursbuet ikkje rett til å tre inn i ein avtale som nemnt i paragrafen her. Departementet kan gje føresegner om utfylling og gjennomføring av paragrafen her. (Uthevelse her) 13

14 7. Erfaringene så langt Konseptet fungerer i det vesentlige etter intensjonen Kontraktsmodellen virker Ingen større tvister Optimalisering av prosjektenes utforming Optimalisering av produksjonen: Kort byggetid Kommersiell og finansiell kreativitet For øvrig begrenset teknisk innovasjon ( sikre løsninger ) Men fasit kan først gjøres opp om år 14