Månedsrapport for september 2011

Transkript

1 Månedsrapport for tember 2011 Markedskommentar Stor usikkerhet rundt gjeldssituasjonen i Europa preger de fleste keder. De internasjonale rentekedene fungerer stadig dårligere i påvente av en løsning på gjeldskrisen. Uroen fører til fallende lange og korte renter. Aksjekedene beveger seg mye på nyheter fra politisk hold. Markedene har falt gjennom måneden og den daglige volatiliteten har steget kraftig. I Europa har vi intramåned sett flere fall på 8 9 prosent etterfulgt av tilsvarende store oppsving. Rentekedene I tember har nøkkeltall og økonomiske indikatorer vist en blandet utvikling, men ikke like svak som ventet. Makroutviklingen kommer fortsatt i bakgrunnen og fokuset er på høy gjeld og budsjettunderskudd. Det ser ikke ut som politikerne er i stand til å finne noen god løsning i løpet av kort tid. Markedene fungerer stadig dårligere internasjonalt, og denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette til det tas kraftige finanspolitiske grep for å få kontroll på krisen. All uroen har ført til 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 10 års rente i % Norge Europa USA Japan fallende lange og korte renter både internasjonalt og i Norge. Våre pengekedsfond har gitt en tilfredsstillende avkastning i ust. De norske obligasjonsfondene har som følge av fallende renter også gitt en god avkastning. Fondenes referanseindekser inneholder kun statspapirer, mens porteføljene har et betydelig innslag av kredittpapirer. I ust ble rentefallet størst for statspapirer. Dette medførte at noen av obligasjonsfondene tapte relativt til sine referanseindekser denne måneden. Globalt Den 21. tember holdt som ventet den amerikanske sentralbanken (FED) renten uendret på 0,13 prosent. Sentralbanken sier at den økonomiske veksten fortsatt er svak. Arbeidsløsheten holder seg på et høyt nivå. Det private forbruket viser kun en moderat vekst. Boligkedet er svakt og virker depressivt. Inflasjonen har vært høy, men har moderert seg ettersom råvareprisene har kommet noe ned fra de høyeste nivåene. FED påpeker at det er en signifikant nedsiderisiko for den økonomiske utviklingen. Det kom ingen ny runde med kvantitative lettelser (QE3), men sentralbanken satte i gang operasjon twist. Det vil si at de kjøper lange obligasjoner og selger korte obligasjoner. Dette vil presse ned de lange rentene. I ust var inflasjonen på 3,8 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen økte til 2,0 prosent. Sentralbanken vektlegger at det er økningen i råvareprisene som trekker inflasjonen opp, og de antar at dette vil avta på sikt. Boligkedet i USA sliter etter at diverse stimulerende tiltak er faset ut. Prisene steg noe frem til sommeren 2010, men begynte deretter å falle. Prisfallet startet etter at myndighetene avviklet skatterabatter for kjøp av nye og brukte boliger. De siste 12 månedene har boligprisene i gjennomsnitt falt 4,1 prosent. Prisene ser nå ut til å ha stabilisert seg, og flere andre indekser viser samme tendens.

2 Etter at sentralbanken har sagt at de vil holde renten eksjonelt lavt minst frem til midten av 2013 har kedet lagt seg på disse forventningene. Stor usikkerhet underbygger dette, og mange er redd for en ny resesjon. Markedet tror fortsatt at det vil komme ytterligere tiltak i form av kvantitative lettelser. Den 8. tember holdt som ventet den europeiske sentralbanken (ECB) renten uendret på 1,50 prosent. I pressemeldingen ble det påpekt at de siste nøkkeltallene indikerer at veksten har avtatt noe etter den sterke veksten i 1. kvartal. Det ventes fortsatt en svak vekst fremover, som følge av stor usikkerhet og økt nedsiderisiko. Det er fortsatt press oppover på prisene. Dagens pengepolitikk gir god støtte til den økonomiske aktiviteten, og det er viktig at den ikke fører til inflasjonspress. Markedene fokuserer fortsatt på gjelden og budsjettunderskuddene til eurolandene. Det ser ikke ut til å være noen kortsiktig og enkel løsning på problemene. Kuttes budsjettunderskuddene for mye vil veksten stoppe opp og skatter og avgifter falle slik at underskuddene kan risikere å øke istedenfor å falle. Man må finne en langsiktig løsning på krisen hvor man opprettholder veksten samtidig som budsjettunderskuddene kommer under kontroll. Deretter bør gjelden kuttes gradvis. Det er ikke lett å overbevise kedene om at dette vil la seg løse uten at det kommer en gjeldssanering. Arbeidsledigheten i EUlandene er uendret på 10,0 prosent. I Tyskland og Italia falt ledigheten, mens i Frankrike og Spania steg ledigheten noe. Veksten i pengemengden økte noe og har nå en årlig vekstrate på 2,8 prosent. Det første anslaget for prisveksten i tember viste en årsvekst på 3,0 prosent. Økningen er sannsynligvis drevet av høyere energi og matvarepriser. Kjerneinflasjonen er på 1,6 prosent. I kedene er det ikke priset inn et kutt på møtet i ober, men det ventes at det blir tilført likviditet til bankene. Med høy inflasjon og lav vekst tror vi sentralbanken vil sitte stille og vurdere utviklingen. Skulle gjeldskrisen eskalere vil renten bli kuttet på et senere møte. Kreditt Den negative utviklingen i kredittkedet som startet i fortsatte med full styrke i tember. Rentedifferansen mellom KLP Obligasjon Global I sin referanseindeks og statsobligasjoner med tilsvarende løpetid svekket seg med 0,31 prosentpoeng og endte på 2,36 prosent. Dette er 0,88 prosentpoeng høyere enn hva den var ved inngangen til året og er det nest største månedlige økningen av risikopåslag i kredittkedet siden ober Den største økningen var i ust med 0,52 prosentpoeng. Også i tember preget uroen rundt soliditeten til de såkalte periferilandene kredittkedet i Europa. Markedet viser liten tillit til redningspakkene som er lansert. Da Det Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken hadde møte i Washington i slutten av tember ble en ny løsning diskutert: å øke størrelsen på det Europeiske Stabilitetsfondet (EFSF) med 2 millarder euro gjennom låneopptak. Ingenting ble vedtatt og planen har møtt mye motstand fra de som er negative til å løse gjeldsproblemet i Europa med å ta opp mer gjeld. Kredittobligasjonskedet straffet bankene som sitter med eksponering mot de utsatte landene, men også utstedere i andre sektorer fikk økte lånekostnader gjennom økt rentedifferanse på grunn av svekket risikoappetitt. Som i Europa var USA preget av et negativt sentiment i kredittkedet, og som i Europa ble bank og finanssektoren hart rammet. Makrotallene viser 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 Kredittspread CDX fortsatt tegn på en svak utvikling i den økonomiske aktiviteten. De pund og yendenominerte kedene hadde også en økning i risikopåslag, men i noe mindre grad enn de euro og dollardenominerte. Når vi ser på kredittkvalitet var det en klar tendens i alle keder til at selskapene med lavest kredittkvalitet må finne seg i den største økningen i rentepåslag, mens den negative utviklingen i lånekostnader var mindre for de beste ratingkategoriene. Kredittspread CDX

3 Som de foregående månedene var antall nyutstedelser av selskapsobligasjoner lavt i tember, også i sammenligning med samme måned et år tilbake i tid. I euro åpnet kedet for nyutstedelser noe etter at det i all hovedsak var stengt i ust. Antallet utstedelser i euro var fortsatt svært lavt, og som i hele 2011 var det bare industriselskaper som utstedte obligasjoner. Dette sier noe om risikoappetitten for europeiske banker som kan sies å være på et historisk lavmål. Norge Den 21. tember holdt Norges Bank renten uendret på 2,25 prosent. I pressemeldingen ble det påpekt at beslutningen må særlig ses på bakgrunn av at utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Utviklingen i utlandet og uroen i finanskedene påvirker også utsiktene i Norge. Utsiktene i i tilsa en gradvis økning av styringsrenten gjennom andre halvår. Uro og usikkerhet ute, lavere prisvekst og dempede utsikter hjemme, taler for at styringsrenten hol lav lengre enn vi da så for oss. Konsumprisindeksen falt til 1,3 prosent på årsbasis i ust. Kjerneinflasjonen falt til 0,8 prosent, noe under Norges Banks anslag på 1,2 prosent. Sentralbanken har lagt vekt på en konsumpris som måler trendveksten på energipriser. Den viser en vekst på 0,9 prosent. I tember har kronen svekket seg fra 7,73 til 7,89 mot euro, og svekket seg fra 92,79 til 95,36 i forhold til den handelsvektede indeksen. Sentralbanken annonserte at de ville kjøpe valuta til Statens pensjonsfond utland for 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 3 mnd rente i % og de på tiltak utgjør summen personer, en oppgang på 100 personer. Dette tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidskedet viser nå en flat trend, og utviklingen er ikke like sterk som Norges Bank legger til grunn. Ledigheten, målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB, falt til 3,3 prosent. Kredittveksten økte til 6,5 prosent i ust. Husholdningenes kredittvekst har økt gradvis og er nå 7,2 prosent. Bedriftenes lånevekst er mer volatil fra måned til måned, men fortsetter å øke og er nå kommet opp i 4,0 prosent på årsbasis. Detaljhandelen økte i ust. Disse tallene er volatile, og det er derfor bedre å se på den litt lengre trenden. Denne viser fortsatt en oppgang, og sesongjustert er årsveksten på 4,5 prosent. Det er ingen tvil om at rentebanen blir nedrevidert når neste Pengepolitiske rapport blir lagt frem i ober. I kedet er det flere som venter at sentralbanken vil kutte renten dersom ECB kutter renten. Vi tror Norges Bank vil holde renten uendret ut året, men ser ikke bort fra et kutt dersom krisen i eurolandene eskalerer. Aksjekedene Globalt For verdens børser fortsatte det kraftige fallet fra ust inn i tember med en nedgang på 6,3 prosent målt ved verdensindeksen MSCI. Gjeldsproblemene i PIIGS landene, hvor det ser ut til at Hellas vil ende opp med en restrukturering av gjelden, bidrar til kraftige fall for europeiske bankaksjer. De europeiske bankene er store eiere av PIIGS gjelden og vil få store tap i forbindelse med restruktureringen. Det er stor sannsynlighet for at bankene derfor vil trenge tilførsel av ny egenkapital. Denne tilførselen vil sannsynligvis være så stor at europeiske stater må være med på å garantere 1 600, , , ,0 Europa, USA og Japan Norge Europa USA Japan 800,0 600,0 400,0 200,0 550 millioner kroner pr dag i ober. NAVs tall viser nå en sesongjustert ledighet på 2,8 prosent. Legger vi sammen tallene for de arbeidsledige Europa STOXX 600 USA S&P 500 Japan Topix

4 kapitalinnskuddene. En uoversiktlig situasjon med begrenset mulighet for å forutsi fremtidig kontantstrøm fra bedrifter, gjør at risikopremien for å eie aksjer er meget stor. Målt med normale verdsettelsesmodeller ser aksjer generelt sett ut til å være attraktivt priset. Derfor forventer vi en kursoppgang på aksjer når gjeldsproblematikken på en eller annen måte blir løst. Norden De nordiske børsene ga en avkastning på 5,1 prosent i tember i norske kroner. I lokal valuta gjorde det danske kedet det best, mens det finske og norske kedet var de svakeste. Den store uroen vi så i ust, har fortsatt gjennom tember med store svingninger på børsene fra dag til dag. Markedene er dominert av nyheter rundt den europeiske gjeldssituasjonen og hvordan denne blir håndtert politisk. Svært lite er avklart, og vi må forvente fortsatt urolige keder i tiden fremover. tiden et lokk på kedet. KLP AksjeNorge hadde en utvikling på linje med Fondsindeksen i tember. De største positive bidragsyterne var undervekten i gjødselselskapet YARA, overvekten i oljeselskapet Det norske, og overvekten i teknologiselskapet Vizrt. De største negative bidragsyterne var undervekten i rederiet Golar, undervekten i oljeserviceselskapet Seadrill og overvekten i teknologiselskapet Nordic Semiconductor. KLP AksjeNorden sin relativavkastning i måneden var 0,5 prosent. Den relative avkastningen kom fra svak aksjeplukking innen industri og syklisk konsum, mens aksjeplukkingen innen helse bidro positivt. De Norge og Norden 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Norge OSEFX Norden VINX 30 aksjene som bidro mest negativt til fondets resultat var overvektene i Atea og Ming samt undervektene i Hennes og Mauritz, Novozymes og Svenske handelsbanken. De som bidro mest positivt var overvektene i Elekta, SEB og Astrazeneca samt undervekten i REC. Norge Frykten for gjeldssituasjonen i Europa og svakere vekstforventninger i USA bidro til nye fall i aksjekedene i tember. Oslo Børs fortsatte nedgangen fra ust og falt med 10,1 prosent i tember målt ved Fondsindeksen. Målt med de fleste verdsettelsesmodeller ser aksjekedet i Norge ut til å være attraktivt priset, men usikkerhet og likviditetsproblematikk hos store investorer legger for

5 KLPfondene Avkastningsinformasjon per 30. tember 2011* Note Avkastning tember Avkastning hittil i år Ref.indeks Rentefond Fond Ref.indeks Diff. Fond Ref.indeks Diff. KLP Pengeked 0,18 % 0,23 % 0,05 % 2,10 % 1,86 % 0,24 % ST1X KLP Aktiv Rente 0,22 % 0,23 % 0,01 % 2,17 % 1,88 % 0,29 % 1mnd Nibor 0.15% KLP Rentefond II 0,40 % 0,52 % 0,12 % 2,51 % 2,54 % 0,03 % ST3X KLP Pensjon 1,16 % 1,49 % 0,33 % 4,84 % 5,47 % 0,62 % ST4X KLP Pensjon II 1,92 % 2,33 % 0,41 % 6,88 % 8,94 % 2,06 % ST5X KLP Statsobligasjon I 2,03 % 2,05 % 0,02 % 7,38 % 7,54 % 0,16 % DnB Benchk Stat Alle KLP Obligasjon I 1,36 % 1,77 % 0,41 % 5,39 % 6,08 % 0,69 % 50%BSA og 50%3 års swap KLP Obligasjon Global I 0,46 % 0,22 % 0,24 % 6,00 % 5,35 % 0,65 % Barclays Glob Agg** KLP Obligasjon Global II 0,45 % 0,22 % 0,23 % 6,06 % 5,35 % 0,71 % Barclays Glob Agg** Aksjefond Fond Ref.indeks Diff Fond Ref.indeks Diff KLP AksjeNorge 10,04 % 10,07 % 0,04 % 25,51 % 25,14 % 0,37 % OSEFX KLP AksjeNorden 5,67 % 5,08 % 0,59 % 24,75 % 22,99 % 1,77 % VINXFNOK KLP A ksjeglobal Indeks I 1,2 0,15 % 0,18 % 0,03 % 11,73 % 11,74 % 0,01 % KLP World KLP A ksjeglobal Indeks II 1,2 6,29 % 6,24 % 0,05 % 12,05 % 12,01 % 0,03 % KLP World val.sikr KLP A ksjeglobal Indeks III 1,2 6,29 % 6,24 % 0,05 % 12,06 % 12,01 % 0,05 % KLP World val.sikr KLP A ksjeglobal Indeks IV 1,2 6,28 % 6,24 % 0,04 % 12,18 % 12,01 % 0,16 % KLP World val.sikr KLP A ksjefm Indeks I 4 6,79 % 6,31 % 0,47 % 3,84 % 3,65 % 0,18 % KLP EMERGIN KLP A ksjefm Indeks II 5 6,79 % 6,31 % 0,48 % 5,37 % 4,87 % 0,50 % KLP EMERGIN KLP A ksjev erden Indeks 5 0,85 % 0,73 % 0,12 % 0,14 % 0,28 % 0,13 % KLP ALLWRLD KLP A ksjenorge Indeks 7,94 % 7,98 % 0,03 % 20,66 % 20,80 % 0,14 % OSEBX KLP A ksjenorge Indeks II 7,94 % 7,98 % 0,04 % 20,55 % 20,80 % 0,24 % OSEBX KLP A ksjeeuropa Indeks I 1,2 2,32 % 2,28 % 0,04 % 14,80 % 15,01 % 0,21 % KLP Europa KLP A ksjeeuropa Indeks II 1,2 4,20 % 4,15 % 0,05 % 15,02 % 15,18 % 0,16 % KLP Europa val.sikr KLP A ksjeusa Indeks USD 1,2 7,16 % 7,32 % 0,16 % 9,28 % 9,45 % 0,17 % KLP USA KLP A ksje USA Indeks II 1,2 7,77 % 7,77 % 0,00 % 8,94 % 8,96 % 0,03 % KLP USA val. sikr. KLP A ksjea sia Indeks I 1,2 2,40 % 2,41 % 0,01 % 13,09 % 12,75 % 0,34 % KLP Asia KLP AksjeAsia Indeks II 1,2 3,63 % 3,71 % 0,08 % 14,86 % 14,60 % 0,26 % KLP A sia val.sikr. Kombinasjonsfond Fond Ref.indeks Diff. Fond Ref.indeks Diff. KLP Kombinasjon 3 3,90 % 3,70 % 0,19 % 7,86 % 7,78 % 0,08 % VK Indeks KLP Kombinasjon M 3 3,88 % 3,70 % 0,18 % 7,86 % 7,78 % 0,09 % VK Indeks Rentefond Eff. Rente Durasjon KLP Pengeked 2,90 % 0,23 KLP Aktiv Rente 2,91 % 0,23 KLP Rentefond II 3,37 % 0,91 KLP Pensjon 3,18 % 2,67 KLP Pensjon II 3,66 % 4,64 KLP Statsobligasjon I 2,04 % 4,22 KLP Obligasjon I 3,26 % 3,22 KLP Obligasjon Global I 5,41 % 5,21 KLP Obligasjon Global II 5,41 % 5,21 1) The KLP World Equity Index, the KLP USA Equity Index, the KLP Europe Equity Index and the KLP Asia Equity Index are custom indices calculated by M SCI for, and as requested by, KLP. To calculate these indices MSCIstarts with the MSCIWorld Developed Index, the MSCIUSA Index, the MSCIEurope Index and the MSCIPacific Free Index and then exclu those securities selected by KLP on a quarterly basis based on KLPs ethical investing screening criteria. MSCIhas no role in developing, reviewing or approving KLPs ethical investing criteria or the list of companies excluded from the MSCIWorld Developed Index, the M SCI USA Index, the M SCI Europe Index and the M SCI Pacific Free Index by KLP to create the KLP World Equity Index the KLP USA Equity Index, the KLP Europe Equity Index and the KLP Asia Equity Index 2) Source : MSCI. This information is for internal use only and may not be redistributed or used in connection with creating or offering any securities, financial products or indices. Neither MSCInor any other third party involved in or related to compiling or creating the MSCIdata (the "MSCI" Parties) makes any express or implied warranties or representations with rect to such data (or the results to be obtained by the use thereof), and the M SCI Parties hereby expressly disclaim all warranties of originality, accuracy, completeness, merchantability or fitness for a particular purpose with respect to such data. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any of the MSCIParties have any liability for any direct, indirect, special punitive, consequential or any other damages ( including lost profits) even if notified of the possible damages. 3) Oppstart ) Oppstart ) Oppstart

6 OPPLYSNINGER OM KLPFONDENE Fondets navn Kurser pr. Volum pr. Forv. Std. gebyr; Minste honorar inn/ut innskudd Mill. NOK % % kr KLP Kombinasjon 921, ,30 0,10/0,10* KLP Kombinasjon M 921, ,25 0,00/0, KLP Pengeked 1 022, ,15 0,00/0, KLP Aktiv Rente 1 047, ,15 0,00/0, KLP Rentefond II 1 048, ,20 0,00/0, KLP Pensjon 1 083, ,20 0,00/0, KLP Pensjon II 1 292, ,20 0,00/0, KLP Statsobligasjon I 1 064, ,12 0,20/0,20 10 mill KLP Obligasjon I 1 060, ,25 0,35/0,35 10 mill KLP Obligasjon Global I 1 113, ,12 0,25/0,25 10 mill KLP Obligasjon Global II 1 147, ,20 0,25/0,25* KLP AksjeNorge 2 806, ,75 0,20/0,20* KLP AksjeNorden 1 602, ,75 0,20/0,20* KLP AksjeGlobal Indeks I 1 041, ,10 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks II 1 007, ,13 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks III 1 003, ,25 0,10/0,05 1 mill KLP AksjeGlobal Indeks IV 914, ,35 0,10/0,05* KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I 961, ,18 0,80/0,50* 10 mill KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 946, ,30 0,80/0,50* KLP AksjeVerden Indeks 1 001, ,30 0,20/0,10* KLP AksjeNorge Indeks 1 086, ,10 0,10/0,10 10 mill KLP AksjeNorge Indeks II 944, ,20 0,20/0,20* KLP AksjeEuropa Indeks I 705, ,10 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeEuropa Indeks II 787, ,13 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeUSA Indeks USD 1 100, ,10 0,05/0,05 3 mill USD KLP AksjeUSA Indeks II 822, ,13 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks I 760, ,10 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks II 581, ,13 0,05/0,05 10 mill Totalvolum * Det er gratis å handle inntil 1 mill. kr. Tegnings og innløsningsgebyrene gjelder kun for beløp over 1 mill. kr. Fondenes regler for innskudd og uttak Innskudd Uttak Antall uttak Generelt Bemerk Ved tegning av andeler før kl. 13 gis det kurs i fondet samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og II, KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II og KLP AksjeVerden Indeks der det gis neste virkedags kurs) under forutsetning av at fondet får tilgang på tegningsbeløpet. Andre frister gjelder ved trekk eller kjøp bak logg inn. Ved melding før kl. 13 gis uttakskurs samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og II, KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II og KLP AksjeVerden Indeks der det gis neste virkedags kurs). Penger vil normalt være på kundens bankkonto 34 virkedager etter at uttaket er registrert her. Ved nyttår kan det ta noen flere dager. Ingen begrensning m.h.t. antall uttak fra noen av fondene. Alle oppgitte kurser og avkastningstall som publiseres, eller som kunden får oppgitt i sine rapporter, er fratrukket forvalterens honorar (nettoavkastning). Fondenes gebyrer eller rammevilkår kan endres av forvalteren etter regler som fastlegges av Finanstilsynet. Andelseierne varsles om endringer ved brev forut for gjennomføringen. Samtlige investeringer i KLP Fondsforvaltning er gjort ihht KLPs etiske minstekrav. Forbehold (disclaimer) Denne rapporten baserer seg på kilder som av KLP Fondsforvaltning vurderes som pålitelige. Det er imidlertid ikke mulig å garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer KLP Fondsforvaltnings oppfatning på det tidspunkt de ble utarbeidet, og vi forbeholder oss retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. KLP Fondsforvaltning påtar seg ikke ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyl forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Historiske tall er ingen garanti for fremtidig avkastning.avkastningen i verdipapirfond kan variere betydelig innenfor et år. Realiserte tap eller gevinst ved å investere i fondsandeler vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og salg.