RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 DAGLIGVAREKAMPANJEN 2009
|
|
- Alexander Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009 DAGLIGVAREKAMPANJEN 2009 Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 1 av 17
2 Mattilsynets nasjnale tilsynsprsjekter Et tilsynsprsjekt er et tidsavgrenset prsjekt hvr virksmhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kntrlleres. Kntrllene er krdinert tids- g innhldsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig infrmasjn m tilstanden på mrådet. Sm regel gis det utfyllende veiledning g pplæring til inspektørene m gjennmføring av kntrllene g eventuell virkemiddelbruk. Kntrllene i et tilsynsprsjekt kan være både tradisjnelle inspeksjner g revisjner, gså på kjede/knsernnivå, samt uttak g analyse av prøver, sv. I et tilsynsprsjekt vil gså Mattilsynet gjennm andre virkemidler sm infrmasjn g samarbeid med bransjerganisasjner g andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak sm skal stimulere virksmhetene til etterlevelse av regelverket. Dette begrepet er altså ne videre enn det gamle tilsynskampanje. Prsjektene kan være nasjnale, gjelde fr hele landet g invlvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskntrer, eller reginale/lkale g gjennmføres i begrensede deler av landet. De nasjnale tilsynsprsjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hvedkntr, men planleggingen g styring av gjennmføringen er sm hvedregel delegert til et reginkntr med regindirektøren sm ansvarlig. Regindirektøren ppretter en prsjektgruppe med en prsjektleder sm har det daglige ansvaret fr gjennmføring av prsjektet. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 2 av 17
3 Innhldsfrtegnelse Mattilsynets nasjnale tilsynsprsjekter.. 2 Kapittel 1. Sammendrag 3 Kapittel 2. Bakgrunn g gjennmføring Bakgrunn Målsetting Organisering Regelverksgrunnlag Gjennmføring. 7 Kapittel 3. Resultater Gjennmførte inspeksjner Resultater fra de undersøkte punktene... 9 Kapittel 4. Oppsummering g knklusjn 14 Kapittel 5. Vurdering av målppnåelse 16 Kapittel 1. Sammendrag Knklusjn Mattilsynet ser en psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen de siste årene. Dette fremkmmer ved at det er gde rutiner fr viktige punkter sm er kritiske fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet i flere kjeder. Enkelte kjeder legger ned mye ressurser i frbedringsarbeidet på mattrygghetsmrådet. Dette mfatter investeringer i utstyr, persnell, ppfølgingssystemer g kmpetansen til de ansatte. Mattilsynet kan nå knkludere med at disse knkrete tiltakene gir psitive effekter i butikkleddet. Undersøkelsen viser at det er en del ulikheter mellm kjedene når det gjelder hvr gde rutiner sm er innført g gjennmføres i butikkleddet g at enkelte kjeder bør arbeide mer fr at butikkene innfører g etterlever kjedens rutiner. Dagligvarebransjen har frtsatt behv fr frbedringer på enkeltmråder g en spesiell utfrdring er å følge pp enkeltbutikker sm ikke praktiserer gde nk rutiner. Gjennmføring Med bakgrunn i t tidligere kampanjene, ønsket Mattilsynet i 2009 å gjennmføre en nasjnal kampanje fr å undersøke status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Dagligvarekampanjen 2009 ble besluttet gjennmført av Mattilsynets Hvedkntr. Det er gjennmført inspeksjner i 409 butikker i 11 kjeder i hele landet. Mattilsynet kan ppsummere med følgende: Områder sm fungerer bra i bransjen: Varmebehandling. De fleste butikkene har gde rutiner fr varmebehandling, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Varehåndtering. De fleste butikkene har gde rutiner fr varehåndtering, men i enkelte butikker bør håndvaskrutiner g lagringsrutinene bedres. Varemttak. De fleste butikkene har gde rutiner fr varemttak, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 3 av 17
4 Områder sm krever frbedringer Kjølelagring. Kjølelagring har hatt en psitiv utvikling i dagligvarebransjen. Andelen av disker sm er i verensstemmelse med frskriftskravet er steget betraktelig de siste årene. Det er gjennmført mange tiltak i bransjen sm ser ut til å ha hatt en str effekt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Til trss fr en frbedring i bransjen, vurderer Mattilsynet at kjølelagring frtsatt er et frbedringspunkt i bransjen. Varmhlding. Varmhlding er et punkt hvr nen kjeder frtsatt ikke har innført gde rutiner, mens i andre kjeder fungerer rutinen gdt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Frebygging av skadedyrsprblemer. Frbedringsptensialene ligger i rutiner sm skal frebygge at skadedyr tar seg inn i lkalene g finner gjemmesteder ute g inne. Rutiner fr vedlikehld av dører g prter i varemttaket g rden bør bedres i en del butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. Spesiell psitiv utvikling i dagligvarekjedene Etter Mattilsynet prsjekt kan vi se følgende psitiv utvikling i dagligvarebransjen: Viktige punkter sm varmebehandling, varmhlding g nedkjøling er bedret i enkelte kjeder sm har iverksatt knkrete frbedringstiltak. Tiltakene sm er gjennmført er pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. En annen psitiv utvikling er at tiltak sm er gjennmført fr å bedre kjølelagringen, har ført til lavere temperaturer i kjølediskene. Tiltak sm er gjennmført er utskifting av disker, investering i vervåkningssystemer, pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. Selv m det har skjedd en psitiv utvikling av dette punktet er det frtsatt behv fr en bedring av kntrllrutinene i den enkelte butikk. Spesielle utfrdringer i dagligvarekjedene Undersøkelsen har avdekket at samtlige kjeder har enkeltbutikker sm har gde rutiner fr driften g hvr det avdekkes ingen eller få mangler. I samtlige kjeder er det enkeltbutikker hvr rutinene ikke er gde nk. Det er en spesiell utfrdring i bransjen å fange pp de butikkene sm ikke har gde nk rutiner g følge de pp, slik at de kmmer på nivå med de beste i kjeden. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 4 av 17
5 Kapittel 2. Bakgrunn g gjennmføring 2.1. Bakgrunn I 2006 gjennmførte Mattilsynet en nasjnal kampanje i dagligvarebransjen Dagligvarekampanjen i I denne kampanjen ble det gjennmført systemrevisjner hvr alle leddene i dagligvarekjedene var invlvert. Det ble gjennmført intervjuer av ledere g andre medarbeidere på kjedenes hvedkntr g verifikasjner i butikkleddet. Det ble påvist mangler ved flere av de undersøkte punktene i samtlige kjeder. Etter kampanjen beskrev ledelsen i dagligvarekjedene tiltak de ville iverksette fr å utbedre avvikene i egen kjede. I 2008 gjennmførte Mattilsynet en reginal kampanje i regin Osl, Akershus g Østfld. Denne kampanjen undersøkte status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Det ble avdekket flere mangler på regelverksetterlevelsen i butikkleddet i denne undersøkelsen. Med bakgrunn i de t tidligere kampanjene, ønsket Mattilsynet i 2009 å gjennmføre en nasjnal kampanje fr å undersøke status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Dagligvarekampanjen 2009 ble besluttet gjennmført g lagt inn i Mattilsynets budsjettdispneringsskriv Målsetting Prsjektet har følgende effektmål Kampanjen skal bidra til at frbrukeren kan kjøpe trygge næringsmidler i dagligvarebutikkene. Kampanjens skal bidra til at dagligvarekjedene får gd styring med kritiske punkter i butikkene. Kampanjen skal bidra til høyt kunnskapsnivå blant butikkansatte. Kampanjen skal bidra til enhetlig tilsynspraksis fra Mattilsynet i dagligvarebransjen Prsjektet har følgende resultatmål: Det skal gjennmføres ca 400 inspeksjner frdelt på 11 kjeder i butikker ver hele landet Det skal utarbeides sjekklister g veiledningsmateriale fr inspeksjnene Det skal utarbeides rapprteringsverktøy fr innhenting av resultatene fra inspeksjnene Det skal ppnås dialg med kjedene ved å avhlde møter før g etter at inspeksjnene utføres. Det skal sendes ut infrmasjn m kampanjen til kjedene før inspeksjnene utføres. Det skal gjennmføres intern pplæring fr minst 3 representanter fra hver regin Det skal skrives sluttrapprt fr prsjektet g rapprt til hver enkelt kjede. Det skal sørges fr at resultatene blir kjent fr frbrukerne Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 5 av 17
6 2.3. Organisering Dagligvarekampanjen 2009 er vedtatt gjennmført av Mattilsynets hvedkntr. Ansvaret fr planlegging g gjennmføring av prsjektet er lagt til regin Osl, Akershus g Østfld. Prsjektet har vært rganisert slik: Prsjekteier: Prsjektansvarlig: Prsjektleder: Prsjektgruppe: Kristina Landsverk, Hvedkntret, Tilsynsdirektør. Karina Kaupang, Regindirektør fr regin fr Osl, Akershus g Østfld Slveig Eriksrud, Distriktskntret fr Asker g Bærum Hanne Martinussen, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Sarita Winsevik, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld (til ). Inger Line Hamre, Distriktskntret fr Kngsberg. Kirsti Brx, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Siw Ulvehøy, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Sissel Vaksvik, Hvedkntret, seksjn msetning til frbruker. Geir Smlan, Hvedkntrets kampanjekrdinatr Regelverksgrunnlag Med utgangspunkt i inspeksjnsmfanget er, i hvedsak, følgende regelverk lagt til grunn fr inspeksjnen: Lv , nr 124, m matprduksjn g mattrygghet mv (Matlven). I Matlven vil vi spesielt fremheve paragrafene 6 g 23. Paragraf 6 beskriver virksmhetens ansvar til å iverksette nødvendige tiltak fr å frebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Denne paragrafen beskriver gså at virksmheten skal varsle tilsynsmyndigheten dersm det freligger mistanke m helseskadelige næringsmidler. Paragraf 23 gir Mattilsynet hjemmel til å føre tilsyn g fatte nødvendige vedtak. Frskrift , nr 1187, m internkntrll fr å ppfylle næringsmiddellvgivningen (Ik-matfrskriften). I Ik-matfrskriften vil vi spesielt framheve paragrafene 4, 5.3 g 5a. Paragraf 4 beskriver at ansvaret fr å innføre g utøve internkntrll ligger på den sm er ansvarlig fr virksmheten. Paragraf 5.3. beskriver at et internkntrllsystem skal innehlde rutiner sm følges fr å sikre verhldelse av næringsmiddellvgivningens krav g styring med de kritiske punktene. Paragraf 5a beskriver at virksmheten skal vurdere mulige farer g fastsette kritiske punkter sm er avgjørende fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet. Det skal etableres rutiner fr styring g kntrll med de kritiske punktene. I tillegg beskriver paragraf 5 hva et internkntrllsystem skal innehlde. Frskrift , nr 1239, m næringsmiddelhygiene (Hygienefrskriften). Hygienefrskriften har detaljerte krav til mråder sm mfattes av dette prsjektet. De nevnte frskriftene er de mest aktuelle fr inspeksjnene i prsjektet. Det kan gså være andre frskrifter sm er brukt i frbindelse med inspeksjnene. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 6 av 17
7 2.5. Gjennmføring Prsjektet har hatt følgende tidsplan: 1. mars 30. juni: Planlegging av prsjektet g frberedelser til inspeksjnene. I denne fasen er det utarbeidet sjekklister g veileder til inspeksjnene. Det er gjennmført ppstartsmøte fr inspektørene. Det er avhldt infrmasjns- g dialgmøter med bransjen g det er sørget fr intern g ekstern infrmasjn. 1. juli 30. september: Gjennmføring av inspeksjner i 409 butikker. Inspeksjnene er gjennmført av ansatte på Mattilsynets distriktskntrer i hele landet. Det er etablert en kntaktpersn på hvert reginskntr sm har ansvaret fr gjennmføring g rapprtering i egen regin. Distriktskntret skriver en rapprt til hver butikk g eventuelle avvik g påpekinger følges pp lkalt. 1. ktber 30. nvember: Sammenstilling g presentasjn av resultatene. Resultatene fra inspeksjnene ble rapprtert elektrnisk inn til prsjektgruppa sm har laget en ppsummering til hver kjede. Det er gjennmført møter med ledelsen i hver kjede hvr resultatene fra egen kjede er presentert. I etterkant av møtet sendes en skriftlig rapprt til hver kjede hvr resultatene framkmmer. Sluttrapprt etter prsjektet utarbeides g ffentliggjøres på Mattilsynets hjemmeside. Følgende kjeder er mfattet av prsjektet: Nrgesgruppen Meny AS Meny g Matvarehuset Ultra Kjøpmannshuset Nrge AS Spar g Jker Kiwi Nrge AS Kiwi Bunnpriskjeden AS - Bunnpris ICA Nrge AS ICA Supermarked g ICA Nær Cp Nrge AS Cp Mega g Cp Prix Rema 1000 Nrge AS - Rema 1000 Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 7 av 17
8 Kapittel 3. Resultater 3.1. Gjennmførte inspeksjner Det ble gjennmført inspeksjner i 409 butikker i hele landet etter følgende frdeling: Frklaring til søylediagrammet: BVT= Buskerud, Vestfld g Telemark HO= Hedemark g Oppland HSF= Hrdaland, Sgn g Fjrdane N= Nrdland OAØ= Osl, Akershus g Østfld 20 RA= Rgaland g Agder 10 TF= Trms g Finnmark 0 BVT HO HSF N OAØ RA TF TMR TMR: Trønderlag g Møre g Rmsdal Figur 1. Oversikt ver utførte inspeksjner i Mattilsynets ulike reginer Bunnpris Cp Prix Cp Mega ICA Nær ICA Supermarked Jker Kiwi Meny Rema 1000 Spar Ultra Figur 2. Oversikt ver utførte inspeksjner i de ulike kjedene Frdelingen av inspeksjner er satt pp etter innspill fra dagligvarebransjen. Det var et ønske fra bransjen at det i frdelingen av inspeksjner skulle antall butikker i de ulike kjedene g gegrafisk frdeling vektlegges. Det måtte gså sikres et minimumsnivå på antall butikker i den enkelte kjede. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 8 av 17
9 3.2. Resultater fra de undersøkte punktene Varemttak Det er krav i regelverket m at næringsmidler skal være friske, ikke bedervet g fri fr smittestffer eller annen frurensing sm kan innebære helsefare. Virksmheten skal ikke bruke råvarer eller ingredienser sm er, eller antas er, frurenset slik at de er uegnet til bruk i næringsmidler. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at de fleste butikkene har gde rutiner fr mttak av varer g at dette punktet fungerer bra i bransjen. I de tilfellene hvr det ble rapprtert inn mangler ved varemttak, var følgende årsaker til mangelen ppgitt: Egne kntrllrutiner ble ikke fulgt. Det ble gså rapprtert nen tilfeller av at kntrllrutinene ikke var kjent. Dette betyr at i de fleste innrapprterte tilfellene, ble ikke varemttakskntrllen gjennmført så fte sm egne rutiner beskriver. Avvik ble ikke rapprtert g fulgt pp. I et fåtall butikker ble dette ppgitt sm grunn. I Mattilsynets undersøkelse hadde Ultra, Spar, Meny g ICA Supermarked best rutiner fr varemttak. Frebygging av skadedyrsprblemer Det er krav i regelverket m at lkaler der det fins næringsmidler skal hldes rene g i gd stand. Det skal være gd rden sm sikrer versikt g sm letter et systematisk renhld. I lkaler der det fins næringsmidler skal det ikke ppbevares eller brukes gjenstander sm er virksmheten uvedkmmende. Næringsmiddelavfall skal ikke samle seg pp i lkaler der det fins næringsmidler. Avfall skal plasseres i behldere sm kan lukkes. Behlderne skal kunne rengjøres g desinfiseres. Avfallslagrene skal kunne hldes rene. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at en del butikker har flere utfrdringer på dette punktet. Det mrådet sm fikk rapprtert inn flest mangler var: Det fleste innrapprterte tilfellene på dette punktet var at dører g prter i varemttaket ikke er tett. Slike åpninger gir skadedyr muligheter til å ta seg inn i butikken. Dette var, i de fleste tilfeller, åpninger sm skyldes slitte lister under prter i varemttaket eller åpninger rundt cntainere etc. Det ble gså rapprter inn en del tilfeller av at det var dårlig rden i varemttak g lagerrm. Dette gjør at eventuelle skadedyr kan finne gjemmesteder hvis de kmmer seg inn i butikken. Nen mangler ble gså rapprtert på utendørs frhld. Dette var i hvedsak mangelfull søppelhåndtering g ppbevaring av gjenstander på rampe g lange veggene. Resultatene viser at de frebyggende rutinene, sm vedlikehld g rden, er frbedringsmråder fr mange butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. I Mattilsynets undersøkelse hadde ICA Nær g Cp Prix best rutiner fr å frebygge skadedyrsprblemer. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 9 av 17
10 Kjølelagring Det er krav i regelverket m at lett bedervelige næringsmidler skal lagres, transprteres g frambys ved C. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at det er et relativt lavt antall butikker hvr kntrllrutinene fr kjøletemperaturer fungerer ptimalt. Det mrådet sm fikk rapprtert inn flest mangler var: Manuelle kntrllmålinger gjennmføres ikke i samsvar med kjedens rutiner. Kntrllmålingene gjennmføres ikke slik at de viser en representativ temperatur i prduktene i hele lagringsperiden. Dette innebærer fr eksempel at temperaturene måles i et kaldt sted i disken. Varene stables fr høyt i disken, slik at de ikke får tilstrekkelig kjøling. Resultatene viser at ca 92 % av diskene hldt en temperatur sm tilfredsstiller frskriftskravet eller har små temperaturavvik i en del av disken. 69 % av diskene verhldt frskriftskravet i hele disken. Statens Næringsmiddeltilsyn, sm er en av de sammenslåtte etater i Mattilsynet, gjennmførte i 2001 et landsmfattende prsjekt fr å undersøke temperaturen kjøledisker i dagligvarefrretningene. I dette prsjektet tilfredsstilte 38 % av kjølediskene frskriftskravet. I denne undersøkelsen hldt 26 % av diskene ver 7 C. Flere mindre undersøkelser i Mattilsynet i sier at nivået på antall disker sm verhldt frskriftskravet i hele disken i denne periden lå på ca %. Enkelte undersøkelser fra denne periden viser at antall disker sm hldt ver 12 C var pp mt 16 %. Kjølelagring er en str utfrdring i bransjen. Mange kjeder har gjennmført mfattende tiltak med blant annet utskifting av disker g investering i vervåkingssystemer. Det er gså lagt ned stre ressurser i enkelte kjeder på plassering av følere i diskene g pplæring av de ansatte sm gjennmfører temperaturkntrllene. Ultra er den eneste kjeden sm, med bakgrunn i prsjektet, har ppnådd tilfredsstillende resultat på kjølelagring. Rutinene fr vervåkning av temperaturene i kjeden er gde g 99 % av diskene var innenfr frskriftskravet eller med små avvik i en del av disken. 90 % av diskene i Ultra-kjeden tilfredsstilte frskriftskravet i hele disken. Selv m kjølelagring frtsatt krever tiltak g ppfølging i de fleste kjedene, ser Mattilsynet en psitiv utvikling ved at flere disker verhlder frskriftskravet g diskene med avvik har gjennmgående lavere temperatur enn tidligere. Mattilsynet undersøkelser viser en svært psitiv utvikling av kjøletemperaturene. Varmebehandling Det er krav i regelverket m at næringsmidler sm skal frambys varme, skal gis en frsvarlig varmebehandling tilpasset næringsmidlets art. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Fr varer sm ikke skal frembys varme, må det gjennmføres en farevurdering g fastsette g gjennmføre effektive rutiner fr styring g kntrll med det kritiske punktet. Resultatene viser at de fleste butikkene g kjedene har gde rutiner fr varmebehandling g at dette punktet fungerer bra i bransjen. Årsaken til mangler sm ble avdekket var, i hvedsak, at egne kntrllrutiner ikke ble fulgt. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 10 av 17
11 Varmhlding Det er krav i regelverket m at næringsmidler sm skal frambys varme, skal gis en frsvarlig varmebehandling tilpasset næringsmidlets art, g skal deretter hldes ved minst 60 C. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at varmhlding er et mråde sm krever frbedringer i enkeltbutikker g enkelte kjeder. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Kntrllrutinene gjennmføres ikke i samsvar med egen rutine. Temperaturkntrllen viser ikke representativ temperatur i alle prduktene g i hele varmhldingstiden. Dette innebærer at temperaturen ble målt rett etter at varene ble satt inn i varmeskapet eller at temperaturen ble målt i stre prdukter sm er plassert lengst fra døråpningen. Rema 1000 gjennmfører ikke varmhlding i nen butikker g er derfr ikke vurdert fr punktet. I Mattilsynets undersøkelse hadde Spar, Jker g Kiwi best rutiner fr varmhlding. Spar-kjeden har, siden 2006, gjennmført tiltak sm har ført til stre frbedringer i rutine fr varmhlding. De samme tiltakene er gjennmført i Jker kjeden sm gså viser gde resultater fr varmhlding. Kiwi-kjeden har få butikker sm gjennmfører varmhlding, men gså i denne kjeden har utførte tiltak ført til gde rutiner fr varmhlding i butikkene. Nedkjøling Det er krav i regelverket m at varmebehandlede lett bedervelige næringsmidler skal snarest mulig kjøles ned til 4 C. I den grad det er frenelig med prduksjnsprsessen g næringsmidlets art, skal temperaturen senkes fra 60 C til 10 C i løpet av t timer. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at nedkjøling er et mråde sm krever frbedringer i enkeltbutikker g enkelte kjeder. De mest vanlige innrapprterte manglene var: De manuelle kntrllrutinene gjennmføres ikke i samsvar med egen rutine. Kjedens kntrllrutiner er ikke kjent i butikkene. Rema 1000 gjennmfører ikke nedkjøling i nen butikker g er derfr ikke vurdert fr punktet. Bare 1 Kiwi-butikk er vurdert fr nedkjøling g det kan derfr ikke gjennmføres en vurdering av rutinene fr nedkjøling i Kiwi-kjeden. I Mattilsynets undersøkelse hadde Spar g Jker best rutiner fr nedkjøling. Spar-kjeden har, siden 2006, gjennmført tiltak sm har ført til stre frbedringer i rutine fr nedkjøling. De samme tiltakene er gjennmført i Jker kjeden sm gså viser gde resultater fr nedkjøling. Meny-kjeden har gså gjennmført tiltak sm viser frbedringer siden 2006, g er den tredje beste kjeden i Mattilsynets undersøkelse av dette punktet. Varehåndtering / kryssfrurensing Det er krav i regelverket m at næringsmidler skal beskyttes mt enhver frm fr frurensing sm kan gjøre dem uegnet til menneskeføde, helsefarlige eller frurenset på en slik måte at de sannsynligvis må anses sm uegnet til menneskeføde i ubearbeidet tilstand. Dette mfatter når varene er under lagring, prduksjn / bearbeiding eller frambud. Varene skal sikres mt frurensing fra andre varer, persner g urent utstyr. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 11 av 17
12 Resultatene viser at dette punktet fungerer bra i mange butikker, men at det er enkeltbutikker sm bør frbedre rutinene. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Ikke tilfredsstillende håndvaskfrhld g annen mulig frurensing fra persner i ferskvareavdelingene. Mulighet fr frurensing av ulike varer under lagring. Resultatene viser at de fleste butikkene g kjedene har gde rutiner fr varehåndtering g at dette punktet fungerer bra i bransjen. Aller best resultater ppnådde Rema 1000, Jker g Bunnpris. Renhld i ferskvareavdelingen Det er krav i regelverket m at ale gjenstander g anlegg g alt utstyr sm kmmer i kntakt med næringsmidler skal være rene g utfrmet g vedlikehldt på en slik måte at de kan rengjøres grundig g m nødvendig desinfiseres. Lkaler der det fins næringsmidler skal hldes rene g i gd stand. Vaske- g desinfeksjnsmidler skal passe til frmålet g gi sikker vask g desinfeksjn. Alle rester av vaske- g desinfeksjnsmidler skal skylles brt med drikkevann. Resultatene viser at renhldet i ferskvareavdelingen bør bedres i en del butikker. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Alle mråder i ferskvareavdelingen ikke ble tilstrekkelig g planmessig rengjrt. Det ble avdekket mangelfullt renhld av Mattilsynets visuelle under inspeksjnene. Rema 1000 har ikke butikker med ferskvareavdeling g er derfr ikke vurdert fr punktet. Med bakgrunn i Mattilsynets undersøkelse hadde Bunnpris, Spar g Jker best rutiner fr renhld i ferskvareavdelingen. Ttalversikt virkemiddelbruk Ingen reaksjn Påpeking av plikt Varsel m vedtak Strengere virkemidler Figur 3. Oversikt ver virkemidler sm er brukt under inspeksjnene Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 12 av 17
13 Det ble gjennmført inspeksjn i 409 butikker i hele landet. I frbindelse med inspeksjnene i prsjektet ble det brukt følgende virkemidler: Ingen reaksjn. 93 butikker gjennmgikk Mattilsynets kntrll uten at det ble gitt nen frm fr reaksjn. Disse butikkene har gde rutiner fr driften g det er ikke avdekket nen brudd på kravene i regelverket. Påpeking av plikt. Påpeking av plikt brukes dersm det avdekkes mindre alvrlige frhld sm krever små justeringer i driften. Mattilsynet gjør her virksmheten ppmerksm på frhldet uten å pålegge utbedringer. Enkelte distriktskntrer har brukt andre uttrykk fr påpeking av plikt under inspeksjnene. Det ble gitt påpeking av plikt sm det strengeste virkemiddelet i 146 butikker. Varsel m vedtak. Brukes når det avdekkes brudd på kravene i regelverket eller etterlevelsen av egne rutiner. Mattilsynet pålegger virksmheten å gjennmføre utbedringer med en frist fr å etterkmme pålegget. Et slikt pålegg skal frhåndsvarsles. Det ble gitt varsel m vedtak i 168 butikker. Hastevedtak. Brukes når det er nødvendig å gjennmføre tiltak umiddelbart. Hastevedtak brukes vanligvis når det avdekkes helsefare eller mistanke m fare fr helseskade. 14 butikker fikk hastevedtak under inspeksjnene. Det ble gitt flere hastevedtak i enkelte butikker, slik at det ttale antall hastevedtak sm ble fattet var ne høyere. Enkelte butikker har mttatt både varsel m vedtak g hastevedtak. Det ble gitt msetningsfrbud fr varer pga feil ppbevaringstemperaturer i 10 butikker. I 3 butikker ble en kjøledisk stengt. Det ble ikke gjennmført stenging av hele butikker eller avdelinger i nen butikker. Det ble gitt hastevedtak m å etablere rutiner i 2 butikker g 1 butikk måtte vaske ned lkaler. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 13 av 17
14 Kapittel 4. Oppsummering g knklusjn Men bakgrunn i resultatene fra inspeksjnene, kan Mattilsynet ppsummere med følgende: Områder sm fungerer bra i bransjen: Varmebehandling. De fleste butikkene har gde rutiner fr varmebehandling, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Varehåndtering. De fleste butikkene har gde rutiner fr varehåndtering, men i enkelte butikker bør håndvaskrutiner g lagringsrutinene bedres. Varemttak. De fleste butikkene har gde rutiner fr varemttak, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Områder sm krever frbedringer: Kjølelagring. Kjølelagring har hatt en psitiv utvikling i dagligvarebransjen. Andelen av disker sm er i verensstemmelse med frskriftskravet er steget betraktelig de siste årene. Det er gjennmført mange tiltak i bransjen sm ser ut til å ha hatt en str effekt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Til trss fr en frbedring i bransjen, vurderer Mattilsynet at kjølelagring frtsatt er et frbedringspunkt i bransjen. Varmhlding. Varmhlding er et punkt hvr nen kjeder frtsatt ikke har innført gde rutiner, mens i andre kjeder fungerer rutinen gdt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Frebygging av skadedyrsprblemer. Frbedringsptensialene ligger i rutiner sm skal frebygge at skadedyr tar seg inn i lkalene g finner gjemmesteder ute g inne. Rutiner fr vedlikehld av dører g prter i varemttaket g rden bør bedres i en del butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. Spesiell psitiv utvikling i dagligvarekjedene Etter Mattilsynet prsjekt kan vi se følgende psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen: Gde rutiner fr viktige punkter, sm varmebehandling, varmhlding g nedkjøling er innført i kjeder sm har iverksatt knkrete frbedringstiltak. Tiltakene sm er gjennmført er pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. En annen psitiv utvikling er at tiltak sm er gjennmført fr å bedre kjølelagringen, har ført til lavere temperaturer i kjølediskene. Tiltak sm er gjennmført er utskifting av disker, investering i vervåkningssystemer, pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. Selv m det har skjedd en psitiv utvikling av dette punktet er det frtsatt behv fr en bedring av kntrllrutinene i den enkelte butikk. Spesielle utfrdringer i dagligvarekjedene Undersøkelsen har avdekket at samtlige kjeder har enkeltbutikker sm har gde rutiner fr driften g hvr det avdekkes ingen eller få mangler. I alle de undersøkte kjedene er det enkeltbutikker hvr rutinene ikke er gde nk. Det er en spesiell utfrdring i bransjen å fange pp de butikkene sm ikke har gde nk rutiner g følge de pp, slik at de kmmer på nivå med de beste i kjeden. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 14 av 17
15 Knklusjn Mattilsynet ser en psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen de siste årene. Dette fremkmmer ved at det er gde rutiner fr viktige punkter sm er kritiske fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet i flere kjeder. Enkelte kjeder legger ned mye ressurser i frbedringsarbeidet på mattrygghetsmrådet. Dette mfatter investeringer i utstyr, persnell, ppfølgingssystemer g kmpetansen til de ansatte. Mattilsynet kan nå knkludere med at disse knkrete tiltakene gir psitive effekter i butikkleddet. Undersøkelsen viser at det er en del ulikheter mellm kjedene når det gjelder hvr gde rutiner sm er innført g gjennmføres i butikkleddet g at enkelte kjeder bør arbeide mer fr at butikkene innfører g etterlever kjedens rutiner. Dagligvarebransjen har frtsatt behv fr frbedringer på enkeltmråder g en spesiell utfrdring er å følge pp enkeltbutikker sm ikke praktiserer gde nk rutiner. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 15 av 17
16 Kapittel 5. Vurdering av målppnåelse Vurdering av ppnåelse av målene fr prsjektet. Effektmålene Effektmålene er vanskelig å måle umiddelbart etter prsjektets avslutning. Dette er effekter sm vi ønsker skal ppnås på lang sikt g sm vi vanskelig kan måle effektene av før m nen måneder eller år. Prsjektet er gså en av flere bidragsytere til ønskede effekter. Det likevel gjennmført en vurdering av freløpig ppnåelsen av effektmålene i prsjektet g hvrdan prsjektet kan bidra til mer langsiktige effekter. Kampanjen skal bidra til at frbrukeren kan kjøpe trygge næringsmidler i dagligvarebutikkene. Dersm butikken får gde g velfungerende rutiner fr driften sin g gd styring med de kritiske punktene, vil dette medføre at dette effektmålet ppnås. Dette effektmålet er derfr avhengig av m det ppnås gde effekter i de t punktmerkene under. Kampanjens skal bidra til at dagligvarekjedene får gd styring med kritiske punkter i butikkene. Nasjnale tilsynsprsjekter får fte str ppmerksmhet både internt i kjedene g i samfunnet generelt. Enkelte kjeder infrmerer ss m at de ppfatter tilsynsprsjektene sm svært psitive, ved at det blir satt fkus på matsikkerhetsarbeidet i hele kjeden. Vi mener gså at kmbinasjnen å ha dialg med kjedeledelsen g gjennmføre verifikasjner i butikkleddet er en svært egnet metde fr å bidra til at dette effektmålet nås. Kampanjen skal bidra til høyt kunnskapsnivå blant butikkansatte. Str ppmerksmhet rundt matsikkerhetsmrådet generelt g mange ppfølgings- g pplæringstiltak internt i kjedene, kan bidra til at de ansatte får økt kunnskap g frståelse innen mrådet. Kampanjen skal bidra til enhetlig tilsynspraksis fra Mattilsynet i dagligvarebransjen. Nasjnale tilsynsprsjekter bidrar til mer enhetlig tilsynspraksis i Mattilsynet på t måter. 1. Det utarbeides sjekklister g veiledere til inspeksjnene, slik at inspeksjnene i prsjektet kan utføres likt. 2. Tilsynsprsjektene gir Mattilsynet mulighet til å innhente pplysninger m praktiseringen av tilsynsarbeidet ved de ulike distriktskntrene. Dette gir Mattilsynet mulighet til mer langsiktig arbeid fr enhetlig tilsynspraksis. Resultatmålene Resultatmålene er mer knkrete g kan måles på m de er gjennmført i henhld til planen. Det skal gjennmføres ca 400 inspeksjner frdelt på 11 kjeder i butikker ver hele landet. Det er gjennmført inspeksjner i 409 butikker frdelt på hele landet. Prsjektgruppa har frdelt antall butikker til den enkelte regin g kntaktpersner på reginskntrene har frdelt antall butikker til distriktskntrene i egen regin. Det er gitt føringer til distriktskntrene fra prsjektgruppa m at det skal plukkes ut representative butikker g ikke bare de beste eller de dårligste butikkene basert på tidligere erfaringer. Inspeksjnene er gjennmført i henhld til tidsplanen. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 16 av 17
17 Det skal utarbeides sjekklister g veiledningsmateriale fr inspeksjnene. Det er utarbeidet sjekklister g en skriftlig veileder fr inspeksjnene. Det skal utarbeides rapprteringsverktøy fr innhenting av resultatene fra inspeksjnene. Rapprtering fra de enkelte inspeksjnene er sendt rapprtert elektrnisk via et excelskjema. Prsjektgruppa har, i samarbeid med ansatte på Mattilsynets hvedkntr, utarbeidet et verktøy fr å sammenstille de innrapprterte resultatene. Det skal ppnås dialg med kjedene ved å avhlde møter før g etter at inspeksjnene utføres. Det er gjennmført 2 dialgmøter med bransjen før inspeksjnene ble gjennmført. I tillegg har representanter fra bransjen deltatt på deler av et prsjektmøte g hldt et innlegg på ppstartsmøtet fr inspektørene. Etter inspeksjnene er det gjennmført møter med samtlige kjeder, hvr resultatene fra egen kjede er gjennmgått. Det skal sendes ut infrmasjn m kampanjen til kjedene før inspeksjnene utføres. Det er sendt ut et brev med infrmasjn m prsjektet til samtlige kjeder før inspeksjnene startet. Det skal gjennmføres intern pplæring fr minst 3 representanter fra hver regin. Det er gjennmført ppstartsmøte med aktuelle tema g gjennmgang av sjekklister g veileder fr representanter fra alle reginene i Mattilsynet. Det er ppnevnt en kntaktpersn i hver regin sm har ansvaret fr gjennmføringen g rapprteringen i egen regin. Det skal skrives sluttrapprt fr prsjektet g rapprt til hver enkelt kjede. Det er skrevet g sendt en rapprt til hver kjede med resultater fra egen kjede. Det er utarbeidet en sluttrapprt fr prsjektet. Det skal sørges fr at resultatene blir kjent fr frbrukerne. Resultatene fra prsjektet er gjrt kjent fr frbrukerne ved at sluttrapprten fr prsjektet er lagt ut på Mattilsynets hjemmeside. Det siste resultatmålet ble frskjøver med en drøy måned i frhld til planen. Årsaken til dette var at periden rett før jul ble vurdert til å være et lite egnet tidspunkt fr ffentliggjøring av sluttrapprten. De øvrige resultatmålene er gjennmfør i henhld til tidsplanen. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 17 av 17
RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager
10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering
Detaljer10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager
10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering
Detaljer16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt
Nasjonalt tilsynsprosjekt i kjedetilknyttede dagligvarebutikker. Solveig Eriksrud. DK Asker og Bærum, Norge Historikk Gjennomføring Resultater Utvikling i bransjen Tiltak som har ført til forbedringer
DetaljerHøyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg
Høyt & lavt Bø i Telemark AS TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg 2018 Innhld 1 Innledning... 2 2 Metdikk... 2 3 Pålegg... 2 4 Andre frhld... 3 5 Veiledning m nytt regelverk... 4 Dat fr tilsyn: 28.09.2017
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerOppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008
Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM
SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
Bamble kmmune v/ rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Bamble kmmune Mai 2017 1 Innhldsfrtegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet
DetaljerForslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010
Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerMiljørapport fra Norsk Skogsertifisering
Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerEierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1
Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerPraksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser
Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:
DetaljerOffentlige anskaffelser - følges regelverket
BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Offentlige anskaffelser - følges regelverket Kntrllutvalgets vedtak: Knsek IKS bestilte i brev datert 28.1.2018 en frvaltningsrevisjn m anskaffelser i fylkeskmmune. I medhld av
DetaljerEndelig TILSYNSRAPPORT
Tinn kmmune v/ rådmannenen Endelig TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Tinn kmmune 27. april 2016 1 Innhldsfrtegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerPlan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo
Saksframlegg Saksbehandler: Stein Egil Drevdal Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/147-1 Plan fr utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan fr Nrdre Fll Vedlegg: 1. Prgramplan Nrdre Fll 2. Gevinst 3. SØF-rapprt 01/17,
DetaljerHandlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.
Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer
DetaljerInternrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF
Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte
DetaljerJakten på tidstyvene i Asker
Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere
DetaljerOVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE
Øyer kmmune Persnalhåndbka OVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE INNHOLD A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m
DetaljerInnkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning
Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi
DetaljerHovedkontormodellen. - sertifiseringsløsning for større organisasjoner
Hvedkntrmdellen - sertifiseringsløsning fr større rganisasjner Hvedkntrmdellen er en sertifiseringsløsning fr rganisasjner sm har flere underliggende enheter g sm ønsker en rasjnell løsning fr miljøledelse.
DetaljerAKSJONSPLAN OLJEVERN
Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerRapport mars 2011 fra prosjektet "Levanger Ren til Tusen"/
Prsjekt "Levanger Ren til Tusen" Tiltak mt frurensning g frsøpling i Levanger sentrum le an.er el.n Levanger, 9. april 2011 Til styringsgruppen Rapprt mars 2011 fra prsjektet "Levanger Ren til Tusen"/
DetaljerForberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør
Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune
Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
Kautkein kmmune ved rådmann Bredbukstnesveien 6 9520 Kautkein ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn etter barnehagelven: Kmmunens plikt til å påse at barnehagene drives etter lv m barnehager Kautkein kmmune 13.09.17
DetaljerInspeksjonsrapport nummer: I Dato for inspeksjonen: Fra Oslo kommune (VAV): Odd Navarsether Cecilie Bråthen
Kine Martinsen, tlf. 22 00 36 34 Fylkesmannen i Osl g Akershus Miljøvernavdelingen Vår dat Vår referanse 13.11.2008 2008/22197 Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjnsrapprt Inspeksjnsrapprt nummer: 2008.157.I
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
DetaljerTilsynsrapport. Tilsyn med tema berettigelse ved radiologiske undersøkelser ved Akershus universitetssykehus HF
Tilsynsrapprt Vår ref.: 16/00796 Saksbehandler.: Annette Andersen Dat: 1. mars 2017 Tilsyn med tema berettigelse ved radilgiske undersøkelser ved Akershus universitetssykehus HF 1. INNLEDNING Statens strålevern
DetaljerUttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder
Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerRetningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.
Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerHåndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale
Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste
DetaljerÅrshjul for eierstyring høsten 2017/våren-2018 og forslag til opplegg for dialogmøter
Vedlegg 2 Årshjul fr eierstyring høsten 2017/våren-2018 g frslag til pplegg fr dialgmøter 1. Bakgrunn Sm ppfølging av styrets vedtak m mål fr eierskap i aksjeselskap (styresak 152/16), må det fastsettes
DetaljerPAD holder til i Oslo, der 154 ansatte er organisert i 3 avdelinger og 5 staber, samt en internrevisjonsenhet.
Frhandlingsspill Det skal være lkale frhandlinger i Papirdirektratet (PAD). Papirdirektratet er et direktrat sm står fr den sentrale faglige, strategiske g administrative ledelse av Papiretaten. PAD hlder
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY
DetaljerMarkedsdialog Hvilke utfordringer og muligheter ser den offentlige aktør? Stian Jenssen, Innkjøpsrådgiver Østfold fylkeskommune
Markedsdialg 19.10.2017 Hvilke utfrdringer g muligheter ser den ffentlige aktør? Stian Jenssen, Innkjøpsrådgiver Østfld fylkeskmmune Eksempler på «dialg» sm har ført til knkrete avtaler med leverandører
DetaljerFlytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04
Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...
Detaljerinnledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...
HANDLINGSPLAN 2018 INNHOLD innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid g lkal iverksettelse... 5 Resultatmål 2018... 5 Tiltak 2018:... 5 Kmpetanse g infrmasjn... 6 Resultatmål 2018...
DetaljerOppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1
19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerObligatorisk oppgave INF3221/4221
Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten
DetaljerInformasjon om krav til ressursregistrering ved landing og levendelagring av villfanget fisk i 2019
Adm.enhet: Kntrllseksjnen Saksbehandler: Janne Helen Møklebust Telefn: 90914370 Rgaland Fiskesalgslag SA Att: Deres referanse: Dat: 25.06.2019 Infrmasjn m krav til ressursregistrering ved landing g levendelagring
DetaljerSTYRESAK 111-2006 ARBEIDSTILSYNETS PROSJEKTRAPPORT GOD VAKT, ARBEIDSMILJØ I SYKEHUS
Saksbehandler: Åshild J. Nrdnes, tlf. 900 70 811 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 6.12.2006 200300394-32 302 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 111-2006 ARBEIDSTILSYNETS
Detaljer- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering
Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc
DetaljerSamdok samla samfunnsdokumentasjon
Samdk samla samfunnsdkumentasjn RAPPORT 2017 Delprsjekt PRIORITERT OPPGAVE Utarbeidet av Kirsti Gulwsen Rapprtdat 01.12.2017 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 1 av 6 OPPGAVE Ansvarlig delprsjekt Arbeidsgruppens
DetaljerVeiledning faglig leder
Veiledning faglig leder Innhld: 1. Infrmasjn m lærefrhldet 2. Opplæringsplattfrm OLKWEB Dkumentasjn 3. Vurdering 4. Bedriftens plikter sm gdkjent lærebedrift Side 1 1.Infrmasjn m lærefrhldet Lærekntrakten
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerUTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN
UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter
DetaljerD2-K Krav til kvalitetssystem
Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5
DetaljerNorsk forening for farlig avfall
Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g
DetaljerKUN TIL INTERN BRUK!
Internt dkument V1 CHAR 04.11.2013 Veiledning til nytt anbud på Mdulppbygde sittesystemer g understell Anbudet mfatter følgende tjenester: - Utprøving - Reparasjn utenfr garantitid - Klargjøring fr gjenbruk
DetaljerProsedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7
Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive
DetaljerSvar på foreløpig tilsynsrapport om Land Barnevernstjeneste. Det vises til foreløpig tilsynsrapport fra fylkesmannen, datert
Ntat Dat: 22.03.2017. Fra: Rådmannen. Til: Fylkesmannen i Oppland. Svar på freløpig tilsynsrapprt m Land Barnevernstjeneste. Det vises til freløpig tilsynsrapprt fra fylkesmannen, datert 28.02.2017. Rådmannen
DetaljerNytt og nyttig om RMP. Fagsamling for landbruksforvaltningen 25.April 2017
Nytt g nyttig m RMP Fagsamling fr landbruksfrvaltningen 25.April 2017 RMP 2017 NY SØKNADSFRIST 2017-15.OKTOBER Veileder er under revidering Ingen stre endringer Få mer av teksten fra rundskriv 1/2016 inn
DetaljerKRAV TIL BRANNSIKKERHET VED
Side nr 1 av 8 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE. 1 Hensikt med veiledning (frmål)...3 2 Ansvar...3 3 Virkemråde:...3 4 Definisjner...3 Brannredningsareal...3 Mindre arrangement
DetaljerKonkurransegrunnlag Bedriftshelsetjeneste for Riksrevisjonen
Knkurransegrunnlag Bedriftshelsetjeneste fr Riksrevisjnen Side 1 av 13 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER 3 1.2 KUNNGJØRING 3 1.3 BESKRIVELSE AV
DetaljerINTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING
INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,
DetaljerSvar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag
Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000
DetaljerVannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune
Vannmråde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsm kmmune www.elveliv.n Referat fra møte i temagruppe landbruk den 23.11.17 Til stede: Ida Marie Gjersem, Lørenskg, Rælingen, Nittedal, Osl g Skedsm kmmuner (leder)
DetaljerA- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder
Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir
Detaljertilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om
Saksbehandler: Mrten Skaug Vår dat: 19.11.2015 Deres dat: Vår referanse: 2015/3473 62718/2015 Deres referanse: Universitetet i Bergen Pstbks 7800 5020 Bergen Organisasjnsnummer: 874 789 542 Tilsagnsbrev
DetaljerSide : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng
Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT FOR NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB
STRATEGIDOKUMENT FOR NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB 2017-2019 1 Innhldsfrtegnelse: FORORD 3 ORGANISASJON 4 STRATEGIMODELL 5 VISJON: 5 VERDIER: 5 FORMÅL: 5 HOVEDMÅL: 5 RAMMEBUDSJETT FOR PERIODEN 6 HANDLINGSPLAN
DetaljerØkt bruk av realkompetansevurdering. i grenseflaten mellom utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk
Økt bruk av realkmpetansevurdering fr arbeidssøkere i grenseflaten mellm utdanningsplitikk g arbeidsmarkedsplitikk 1 Økt bruk av realkmpetansevurdering av arbeidssøkere Camilla Alfsen, Vx Ingunn Hagen,
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon...2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn...2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn...2 3 Hvrdan
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
Detaljer