Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Transkript

1 Samdk samla samfunnsdkumentasjn RAPPORT 2017 Delprsjekt PRIORITERT OPPGAVE Utarbeidet av Kirsti Gulwsen Rapprtdat

2 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 1 av 6 OPPGAVE Ansvarlig delprsjekt Arbeidsgruppens leder Kirsti Gulwsen (Osl byarkiv/arkivfrbundet) Arbeidsgruppens medlemmer Helena Maliniemi (Finnmark fylkesbiblitek), Slveig Lindbach Jensen (Arkiv i Nrdland), Erik Rll (MiST), Gunnar Mrsund (IKA Møre g Rmsdal), Kjetil Djuve (Telemarksarkivet), Ann Tve Manshaus (Vestfldarkivet), Katja Niclaysen (Museene i Akershus), Liv Ramskjær (Museumsfrbundet), Kjetil Landrg (Arkivfrbundet), Eli Slberg (Kulturrådet) Arkivverket: Ellen Røsjø (FORV/Bevar), Vidar Bjørnsen (FORV/Bevar) Målfrmulering Trekke samarbeidspartnerne med i utviklingen av krdineringsrllen nasjnalt g reginalt. Utredning med frslag til mdeller, herunder: Kartlegge behvet fr større g åpnere reginale nettverk Freslå struktur/samarbeidsfrm Relaterte aktiviteter/ prsjekter AV: Oppfølging av strategien AV: Krdinering av fylkeskrdinerende ledd/nettverk fr SAMDOK: PRIV 2017_3 LClud-Nettverk pilt lydarkiv SAMDOK: PRIV 2017_4 Bevarings- g frmidlingsnettverk næringssektrer Sammendrag ppbevares på tvers av ABM-sektren g i lkalhistriske samlinger. Det er gjennmgående lite ressurser til å priritere arbeidet. En enkel spørreundersøkelse viser at det ppleves et sterkt behv fr nettverk fr kmpetanseheving g erfaringsutveksling reginalt. AV ønsker i utgangspunktet å styrke rdningen med fylkeskrdinerende ledd. Det er naturlig at systemet av fylkeskrdinerende ledd i tråd med dette utvikles til reelle nettverksnav på tvers av ABM-sektren. Knklusjn Arkivverkets ansvar fr de fylkeskrdinerende leddene pptrappes til å utvikle et landsspennende nett hvr de enkelte fylkesleddene rustes g ansvarliggjøres til igjen å utvikle sine fylker g skape frbindelser på tvers av disse. Oppfølging / anbefalinger m videre arbeid Anbefalinger sm frventes fulgt pp i Arkivverkets linje evt. av partnere: Fylkeskrdinerende institusjner styrkes sm ledd i den nasjnale strukturen fr arbeidet g utvikles til et fagutviklende fellesskap. AV avsetter midler til å stimulere samhandling g erfaringsutveksling mellm de fylkeskrdinerende leddene. Arkivverket søker å knytte midler til virksmheten de fylkeskrdinerende

3 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 2 av 6 institusjnene skal drive, g frmulerer tydelige ambisjner til disse sm nav fr arbeidet i sitt fylke/regin. Søke at de gis mulighet til å føre en samkatalg fr institusjner uten Asta, jf. arkivlvens 13 b. Anbefalinger sm frventes fulgt pp på det reginale nivået : Fylkeskrdinerende institusjner tar pp feltet sm del av det fylkeskmmunale ansvaret g arbeider fr at dette tas inn i reginrefrmen. Tar initiativ til at midler settes av til g inngår i planarbeid i de nye reginene. De fylkeskrdinerende kartlegger ytterligere arkivmiljøer innenfr ABM-sektren i sitt fylke g søker å inkludere disse i sitt nettverk. Vedlegg 1. Questback-rapprt, spørreundersøkelse 2. Questback-rapprt, spørreundersøkelse, datasett

4 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 3 av Nettverksutvikling fr Deltakere Kirsti Gulwsen (Osl byarkiv/arkivfrbundet, leder), Helena Maliniemi (Finnmark fylkesbiblitek), Slveig Lindbach Jensen (Arkiv i Nrdland), Erik Rll (MiST, Rørsmuseet), Gunnar Mrsund (IKA Møre g Rmsdal), Kjetil Djuve (Nrsk Industriarbeidermuseum), Ann Tve Manshaus (Vestfldarkivet), Katja Niclaysen (Museene i Akershus), Vidar Bjørnsen (Arkivverket), Ellen Røsjø (Arkivverket), Eli Slberg (Kulturrådet), Liv Ramskjær (Museumsfrbundet), Kjetil Landrg (Arkivfrbundet). Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Slveig Lindbach Jensen, Kjetil Djuve, Ann Tve Manshaus, Katja Niclaysen, Vidar Bjørnsen, Eli Slberg/Liv Ramskjær g Kirsti Gulwsen. Status g utfrdringer ppbevares både i arkivinstitusjner, museer, biblitek g lkalhistriske samlinger. I følge Arkivstatistikken fr 2016 ppbevares det i til sammen 135 institusjner. Her regnes de knsliderte museene sm ett museum g Arkivverket sm én arkivinstitusjn, selv m arkivene ppbevares g frvaltes på mange enheter. I tillegg ppbevarer mange frivillige lag g freninger arkiv, g antallet reelle arkivhldere bør ppjusteres betraktelig. Litt ver 1/3 av ene ppbevares i museum, biblitek g lkalhistriske samlinger, mens i underkant av 2/3 ppbevares i arkivinstitusjner. I følge Arkivstatistikken er rdningsgraden relativt lav (67 %), g i institusjner utenfr arkivsektren er andelen enda lavere. Arkivsektren mangler ressurser til å priritere arbeidet, g museer, biblitek g lkalhistriske samlinger har liten mulighet til å priritere arkivarbeid generelt, hverken med rdning g katalgisering eller å inneha arkivfaglig kmpetanse g stillinger. De fylkeskrdinerende leddene er tenkt sm ledd i den nasjnale strukturen fr arbeidet g skal bidra til å ppfylle Retningslinjer fr arbeid, g arbeide med planer g arbeidsdeling innen fylket. Med den nye strategien g Evaluering av fylkeskrdinerende ledd i arbeidet fra 2016 går det frem at Arkivverket ønsker å styrke rdningen. I dag fungerer de fylkeskrdinerende leddene sm nettverksnav innen sine fylker i Nrge, men i varierende grad. Likevel er dette jevnt ver den viktigste kntaktflaten reginale, arkivbevarende institusjner i mellm. I tillegg kmmer nasjnale knferanser. Imidlertid ppleves, særlig fr mindre institusjner, et behv fr mer ufrmelle g utvidede nettverk på tvers av ABM-sektren. Utver fylkeskrdineringen ppleves et behv fr erfaringsutveksling g felles kmpetanseheving, sm ikke nødvendigvis er bundet av dagens fylkesgrenser. Frmål Frmål med arbeidsgruppen er å kartlegge behvet fr større g åpnere reginale nettverk, g å freslå mdeller fr eventuelle nettverk.

5 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 4 av 6 Oppsummering av arbeidet Det har vært avhldt møter, det er gjennmført en bred questback-undersøkelse, g sirkulering av dkument på e-pst. Det ble utarbeidet en enkel spørreundersøkelse fr å kartlegge behv g ønsker utver landet. Respnsen var verveldende psitiv til en frm fr nettverksbygging. Arbeidsgruppen knkluderte raskt med at all nettverksbygging må skje med de fylkeskrdinerende leddene sm nav g utgangspunkt. Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble søkt å være så enkel g lite frpliktende sm mulig fr å fange pp gså mindre arkivbevarende enheter. Den ble sendt ut til 344 respndenter i fylkesnettverksystemet, institusjner sm rapprterer til museums- g arkivstatistikken. I prinsippet ble den ikke sendt til histrielag.l., men mange km likevel med ved innsamling av adresser. Svarandelen var på 40 %, mange sm er del i en større, knslidert institusjn svarte ikke på selvstendig grunnlag. Besvarelsene gir likevel en ganske gd pekepinn m behvene g ønskene utver i landet (Vedlegg 1). Resultater av spørreundersøkelsen Et strt flertall ønsker et slags frum fr arbeidet. Det ble avdekket et klart ønske m fra fr kmpetanseheving/kursing/fagseminarer. Størst ønske er det fr temaene digitalt arkivmateriale, ft, film g lyd, selv m alle tema ble ansett sm interessante. Flk ønsker at fraene fungerer både lkalt i fylket, g pp på landsmspennende nivå. Selv m nen kunne tenke seg frskjellige frmer fr facebk-frum, er de aller fleste pptatt av fysiske møter g tematiske, faglige seminarer. Generelt er institusjnene gdt frnøyd med den fylkeskrdinerende strukturen, men melder ønsker m at rllen utvides, g at de fylkesdekkende nettverkene utvikles til faglige frum. Oppsummering av ønskene: Utvikling av de fylkesdekkende nettverkene til å arbeide med lkal/reginal kmpetanseheving g faglig utveksling. Erfaringsutveksling gjennm fysiske møter. At Arkivverket knytter midler til virksmheten g frmulerer tydelige ambisjner til den. Kursing g faglig utvikling, ev. muligheter fr hspitering, etter mønster av tidligere kursing gjennm Arkivfrbundet g Museumsfrbundet. Knklusjner Det er generelt en bred enighet m et felles behv fr større nettverk fr utveksling av erfaringer, kursing m.m. g at de fylkesdekkende nettverkene utvikles til gså å være faglige fra på tvers av ABM-sektren.

6 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 5 av 6 Nettverksstrategi g mdell Det synes hensiktsmessig at de eksisterende fylkesnettverkene utvikles til å fungere sm grunnlag fr bredere samhandling g faglig utvikling. Dette tenkes i t nivåer, nasjnalt g reginalt. De fylkeskrdinerende leddene bindes tettere sammen sm et nasjnalt nettverk sm kan inspirere g lære av hverandre. En slik samlet gruppe vil stå bedre rustet fr samhandling g kmpetanseheving reginalt g lkalt. Den økte kntaktflaten vil skape grunnlag fr miljøer sm har nytte av kntakt på tvers av fylkesgrensene, fr eksempel fr tematisk samarbeid. Et smidig nettverk vil gså lette Arkivverkets kntakt ut mt gså de helt små lkalmiljøene. De fylkeskrdinerende leddene skal være tilretteleggere fr de reginale/fylkesvise miljøenes utvikling g pådriver fr kmpetanseheving g faglig utvikling av feltet generelt, f.eks. prgramvare, lyd, rettighetsprblematikk, ppbevaring, registrering g publisering sv. De skal sørge fr å inkludere gså de helt små arkivmiljøene i felles kmpetanseheving. Samtidig kan det fylkeskrdinerende leddet søke å pleie relasjnen til de reginale myndighetene fr å øke frståelsen fr feltet. Kmmende regingrenser er freløpig ikke vedtatt. Når disse kmmer vil antall reginer synke dramatisk, fra dagens 19 til 11. Trøndelag blir en regin fra , mens de resterende reginene trer i funksjn Dette kan skape gegrafiske spenn sm vil være en str utfrdring å verkmme fr de nye reginenes praktiske samarbeid, g gde nettverk vil være viktigere enn nensinne. Det er viktig at kapasiteten ikke bygges ned ved vergang til nye reginer g at man bevarer den fylkesvise lkalkjennskapen, lkale strukturer g bevaringsinstitusjner. J større avstand, j høyere terskel. Det er ønskelig at de nye reginene får et tydelig ansvar innen feltet. Fkus g kmpetanse på feltet er varierende i de nåværende fylker. Ved fylkessammenslåinger vil det derfr være ulike behv fr strategier fr videre utvikling. Knklusjn Arkivverkets ansvar fr de fylkeskrdinerende leddene pptrappes til å utvikle et landsspennende nett hvr de enkelte fylkesleddene rustes g ansvarliggjøres til igjen å utvikle sine fylker g skape frbindelser på tvers av disse. Tiltak Det nasjnale nettverket av fylkeskrdinerende ledd videreutvikles. Hyppige/lengre nettverkssamlinger, fr eksempel t ganger pr år hvrav én ver t dager. Fr å sikre gdt ppmøte påtar Arkivverket seg å gi tilskudd til deltagere med dyr reise, etter en nøkkel (f.eks. verskytende kr 5000 e.l.). Arkivverket sørger fr at alle fylkeskrdinerende ledd har en ppdatert kntaktliste ver nettverket til enhver tid. Et internt, lukket facebk-frum eksisterer allerede fr de 19 fylkeskrdinerende institusjnene. Her vil man kunne ha raske diskusjner m relevante tema. Dette frumet bør frtsatt frankres i Arkivverket. De fylkeskrdinerende leddene stimuleres til å arbeide planmessig lkalt i sitt fylke med nettverksbygging g kmpetanseheving. Kursing g seminarer Felles prsjekter g faglig utvikling. Åpne, dynamiske fra i ssiale media der reginal diskusjn kan fregå.

7 Sluttrapprt 2017 Nettverksutvikling 6 av 6 Pleie relasjnen til reginale myndigheter via tilgjengelige kanaler g frvaltningsstrukturer. De fylkeskrdinerende leddene stimuleres til å skape miljøer på tvers av fylkesgrensene. samlinger med fkus på bestemte emner eller arkivfaglige utfrdringer. tematiske fellesprsjekter sv. etablering av fellesprsjekter innenfr innsamling eller bestemte temaer/emner arkivfaglig utvikling på tvers av institusjnstype eller/g fylke Andre frslag til tiltak Nytrykk/ny utgave av de tre arkivarbeid-heftene til LLP (Arkivfrbundet) Utvikle kurspakker i samarbeid mellm Museumsfrbundet, Arkivfrbundet, Arkivverket. Kursing gjennm Arkivfrbundet/Museumsfrbundet. Mulighet fr mindre grupper (f.eks. på Facebk) fr spesialtema. åpne fr utvidet bruk av Asta (fr flere enn arkivinstitusjnene), eventuelt at de fylkeskrdinerende institusjnene/av kan føre en samkatalg fr institusjner uten ASTA, jf. arkivlvens 13 b. Anbefalinger sm frventes fulgt pp i Arkivverkets linje Arkivverket tilrettelegger fr at nettverket av fylkeskrdinerende ledd utvikles til å bli et fagutviklende fellesskap. Arkivverket avsetter midler til å stimulere samhandling g erfaringsutveksling mellm de fylkeskrdinerende leddene. Arkivverket søker å knytte midler til virksmheten de fylkeskrdinerende institusjnene skal drive g frmulerer tydelige ambisjner til den Det frmuleres frventninger g rapprteres årlig m aktiviteten. Hvert fylke kan søke støtte til å utvikle g vedlikehlde bevaringsplaner på feltet. De fylkeskrdinerende leddene stimuleres til å arbeide planmessig lkalt i sitt fylke med nettverksbygging g kmpetanseheving. De fylkeskrdinerende leddene stimuleres til å skape miljøer på tvers av fylkesgrensene. Fylkeskrdinerende institusjner/arkivverket gis mulighet til å føre en samkatalg fr institusjner uten Asta i sitt fylke, jf. arkivlvens 13 b.