Rammeverk for satsingen BIRKENES IVELAND LILLESAND SONGDALEN SØGNE VENNESLA

Transkript

1 Rammeverk for satsingen BIRKENES IVELAND LILLESAND SONGDALEN SØGNE VENNESLA

2 Rammeverk for Inkluderende læringsmiljø

3 Forord Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» omfatter barnehager, skoler og PP-tjenester i kommunene Birkenes, Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. PP-tjenesten er en del av satsingen på linje med barnehager og skoler. Aktiviteter retter seg i hovedsak mot de voksne. Kunnskap som formidles er forankret i forskning og relatert til pedagogisk praksis. Gjennom pedagogisk refleksjon setter vi fokus på hele miljøet i barnehage og skole. Satsingen starter opp våren 2014, og målet er alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Inkludering handler dypest sett om forholdet mellom individet og fellesskapet. Bakgrunn for satsingen er ønsket om at barnehage og skole skal være for alle. Det betyr at inkludering handler om å sikre fellesskapet, deltakelse, medvirkning og utbytte for alle barn og unge, uavhengig av kategoriseringer, diagnoser og bakgrunn. Dette innebærer en utfordring i det praktisk pedagogiske arbeid men kan løses gjennom systemarbeid over tid. Denne satsingen er ikke et prosjekt på toppen av alt det andre, men er en del av det ordinære utviklingsarbeidet i barnehage og skole. Det handler om en utviklingsprosess i barnehage og skole med fokus på inkludering og inkluderende læringsmiljø. Satsingen er kilden til det vi skal gjøre, og i rammeverket beskrives mål og kjernekomponenter som vi skal implementere. Innholdet er kunnskapsbasert. Vi vet hva vi må gjøre for å få til inkludering og et inkluderende læringsmiljø nå handler det om hvordan vi inkluderer og skaper et inkluderende læringsmiljø? Viviane Robinson, som har forsket på ledelsens betydning for barn og unges utbytte, sier at de som lykkes er de som er dedikerte til det de gjør. De lar seg ikke friste til å bruke enkle og behagelige løsninger, og de er ekte. Denne satsingen er kompleks men lar seg løse gjennom systematisk arbeid over tid. Det krever innsats og prioritering på alle nivå. Vi takker Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, for kvalitetssikring av rammeverket. Takk også til Hallvard Håstein for samarbeidet om tilpassing av en guide for bruk av SMTTE-modellen til satsingen. Satsingen gjennomføres med støtte fra Aust- Agder Fylkeskommune, Vest- Agder Fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust- Agder og Fylkesmannen i Vest- Agder. Med hilsen Kristin E. Robstad Leder av Oppvekstnettverket i Knutepunkt Sørlandet

4 Fortell meg Ragnhild Bakke Waale Fortell meg at jeg er noe, at jeg kan noe, at jeg betyr noe. Fortell meg det. Ikke fortell meg det jeg gjorde, eller det jeg kunne gjort, eller det jeg burde eller skulle gjort. Fortell meg heller at jeg er noe, at jeg kan noe, at jeg betyr noe. Fortell meg heller det. Jeg trenger det skjønner du. Jeg trenger en søyle av trygghet å lene meg mot gjennom livet. Jeg trenger det skjønner du, for det er så værhardt å leve.

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag kortversjon av satsingen Innledning Inkludering som ideal og grunnlag for praksis Mål med satsingen Kjernekomponenter Et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering Ledelse av endring Relasjon og kommunikasjon System for pedagogisk refleksjon Implementering av kjernekomponentene Suksesskriterier for satsingen Hovedtiltak Lederutvikling Kartlegging kvantitativt design, før og etter innsatsperioden Endringsprosess i hver enhet Refleksjon i grupper Implementeringsstøtte Organisering og forankring Styringslinjer, roller og ansvar Styringsdokumenter Teorigrunnlag for innovasjonen Systemisk tilnærming Ledelse Kapasitetsbygging Overordnet plan for innføring og gjennomføring Evaluering Referanser... 28

6 Sammendrag av satsingen «Inkluderende læringsmiljø» «Inkluderende læringsmiljø» er forankret i et felles samarbeid «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon» i de syv knutepunktkommunene. Inkluderende læringsmiljø Birkenes Iveland Lillesand Songdalen Søgne Vennesla Satsingen omfatter barnehager, skoler og PP-tjenesten i deltakerkommunene. PP-tjenesten er en del av satsingen på linje med barnehage og skole. Den er forankret på ledernivå i kommunen, både politisk og administrativt, og på ledernivå i den enkelte barnehage, skole og PP-tjeneste. Det overordnede ambisjonsnivå er inkluderende læringsmiljø, med inkludering som ideal og grunnlag for praksis Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Vi har tro på at alle vil og kan lære Vi møter alle med forventing, åpenhet og nysgjerrighet Alle opplever tilhørighet i fellesskapet Vi gir alle muligheter for deltakelse i fellesskapet Mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. Aktiviteter retter seg i hovedsak mot de voksne. Kunnskap som formidles er forankret i forskning og relatert til pedagogisk praksis. Gjennom pedagogisk refleksjon setter vi fokus på hele miljøet i barnehagen og i skolen. Systemteoretisk tilnærming Satsingen er basert på en systemteoretisk tenkning. Det innebærer at vi flytter fokus fra individet til miljøet/ sammenhengen barnet lever i. Vi blir som enkeltpersoner påvirket av omgivelsene vi er i, og vi er også med å prege miljøet som vi selv er en del av. Inkludering Inkludering handler om at alle barn og unge skal ha like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. I dette ligger å sikre felleskap, deltakelse, medvirkning og utbytte for alle barn og unge uavhengig av kategoriseringer, diagnoser og bakgrunn. Inkludering er å tilpasse det pedagogiske tilbudet til alle barn og unge og deres forutsetninger, ingenting skal tilpasses inkluderingen. Det innebærer at inkludering er rammen for en likeverdig og tilpasset opplæring(haug2014) 6

7 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et sentralt begrep og et overordnet prinsipp i barnehage og skole, samt et viktig virkemiddel for å oppnå inkludering. Barnehagens innhold skal tilpasses barns behov, evner og forutsetninger, samtidig som det ivaretar behovet for tilhørighet i fellesskapet. I skolen handler tilpasset opplæring om å utvikle undervisningen slik at den tar hensyn til den enkelte der kravene om felleskap, deltakelse, utbytte og medvirkning er sentrale. Kjernekomponenter I satsingen er det fire kjernekomponenter som er sentrale prinsipper, teorier og handlinger og det viktigste innholdet som det skal settes fokus på for å nå målene i satsingen. Disse er: 1. Et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering 2. Ledelse av endring 3. Relasjon og kommunikasjon 4. System for pedagogisk refleksjon Hovedtiltak Lederutvikling Kartlegging av læringsmiljøet Endringsprosess i hver enhet Refleksjon i grupper Implementeringsstøtte Implementeringsstøtte innebærer planlegging, kvalitet på tiltakene som settes i gang, støtte til barnehager og skoler. Dette handler også om hvor klare deltakerne er til å sette i gang med endringsprosessene. Et godt utviklet materiell og refleksjonsverktøy inngår også som en del av implementeringsstøtten. Organisering av satsingen «Inkluderende læringsmiljø» OPPVEKSTNETTVERK Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon KOORDINATOR STYRINGSGRUPPE Inkluderende læringsmiljø FRAMDRIFTSGRUPPE Kommune K-sjef Bhg-/skolerådgiver PP-leder HTV Styrere Rektorer Barnehage Skole PP-tjeneste 7

8 Innledning Overordnet målsetting er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, læring, trivsel og helse. Tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Satsingen er forankret i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø , samt nasjonal kompetansestrategi for framtidens barnehage Den er også en oppfølging av regionplan Agder 2020 innenfor fagfeltet utdanning i forhold til: Utvikling av et felles rammeverk for fremragende undervisning og ledelse Mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning Analyse og refleksjon over egen praksis som basismodell for utvikling av god undervisning Fokus i satsingen er å øke kvaliteten på læringsmiljøet gjennom hele utdanningsløpet. Tilnærmingen er forskningsbasert og har fokus på systematisk kvalitetsheving på alle nivå i barnehage og grunnskole. Satsingen er blant annet inspirert av den forskningsbaserte kunnskapen som det er lagt vekt på i utviklingen av barnehager og skoler i Ontario regionen i Canada og Essunga kommune i Sverige. Dette er ikke et prosjekt på toppen av alt det andre som skjer i barnehage og skole, men skal være en del av det ordinære utviklingsarbeidet i barnehage og skole. Det handler om en større endringsprosess over tid med fokus på implementering av inkluderingstanken helt ut i barnehager og skoler. Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» ses i sammenheng med nasjonale kompetansestrategier for barnehage og skole. Barnehage «Kompetanse for framtidens barnehage» er en strategi som skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet. Samt kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kjernekomponentene i satsingen «Inkluderende læringsmiljø» samsvarer med de tematiske satsingsområdene som det er fokus på i strategien, blant annet: Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon Tidlig innsats og barnehagen som forebyggende arena Tilrettelegging for deltakelse i fellesskapet, lek og læring Skole Skoler og lærere har ansvar for å fremme et inkluderende læringsmiljø hvor alle elever skal føle seg trygge og ivaretatt. Opplæringsloven kapittel 9a fremhever dette ansvaret. Haug (2014) skriver at inkludering er å tilpasse undervisningen til alle elevene og deres forutsetninger. Det handler om å utvikle undervisningen slik at den tar hensyn til den enkelte der kravene om fellesskap, deltakelse, medbestemmelse og utbytte er sentrale. Strategien «Ungdomstrinn i utvikling- strategi for ungdomstrinnet», har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleeiere til beste for elevens læring og motivasjon. Ungdomsskolene i Knutepunktkommunene vil delta i strategien i ulike puljer. Den enkelte kommune vil sørge for at strategien inngår som en del av samarbeidet. Det samme gjelder felles nasjonalt tilsyn Temaet er elevene sitt utbytte av opplæringen. Det er en forutsetning at det som blir innført av endringer i satsingen «Inkluderende læringsmiljø» skal kunne overføres til hele Agder. Det knutepunktkommunene utarbeider av metodikk og de erfaringer de gjør, vil bli spredt til andre kommuner og til fylkeskommunene på Agder. 8

9 Inkludering som ideal og grunnlag for praksis Inkludering handler om mennesket som en del av noe som er større enn seg selv. Å være inkludert innebærer å være en del av en helhet der delene er ulike. Inkludering har derfor både med mangfold og helhet å gjøre. I barnehager og skoler innebærer det å ha plass til alle barn og unge, og at alle har muligheter for å delta. Ikke på samme måte, men utifra sine forutsetninger og muligheter. Haug (2014) henviser til fire argumenter for inkludering som ideal og som praksis: Et ideologisk fundament har som utgangspunkt en likhetstenkning og en likeverdighetstenkning Et empirisk fundament tar utgangspunkt i hva forskning rundt temaet integrering og inkludering Et historisk fundament tar utgangspunkt i historiske eksempler som kan gi forklaring på fenomener i nåtiden Et juridisk fundament har utgangspunkt i de nasjonale styringsdokumentene, som igjen reflekterer de internasjonale avtalene som nasjonene har sluttet seg til. Disse legges til grunn som argumenter for en inkluderende barnehage og skole. Inkluderende læringsmiljø er satsingens overordnede ambisjonsnivå, med inkludering som ideal og verdigrunnlag for praksis: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Vi har tro på at alle vil og kan lære Vi møter alle med forventning, åpenhet og nysgjerrighet Alle opplever tilhørighet i fellesskapet Vi gir alle mulighet for deltakelse i fellesskapet Mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge Inkludering er et mål og en kontinuerlig prosess. Inkluderingsprosesser kan foregå der profesjonelle voksne arbeider verdibasert. I arbeidet med inkluderende læringsmiljø må alle med i dialogen om inkluderingsbegrepet. Slike prosesser må ledes. Hver enhet må ha en intern prosess om hvordan man forstår og arbeider med inkludering, og komme fram til en felles forståelse. Videre må personalet reflektere over den daglige praksis med fokus på inkludering og hvilke konsekvenser det får for barnesyn/elevsyn. Personalet i hver enhet må etablere et praksisnært språk for å arbeide kvalitativt med inkludering, og komme fram til hva som er kjerneoppgavene i et inkluderende læringsmiljø. I dette ligger også bevissthet om inkluderingens grenseløshet, med rom for å reflektere over hvordan vi inkluderer og ekskluderer (Ratner 2013). 9

10 Mål med satsingen Satsingens ambisjoner om et inkluderende læringsmiljø har utgangspunkt i de konkrete utfordringer som barnehager og skoler i samarbeidskommunene har. Effektmålene er langsiktige mål, og er de effekter eller gevinster som kommunene tar sikte på og nå ved gjennomføring av satsingen. Effektmålene peker tilbake på de behovene som utløste ideen bak satsingen (Skandsen/Wærness/Lindvig 2011), og er utformet ut fra tanken om at arbeidet mot målsettingene er kontinuerlige prosesser. Det vil si en balanse mellom måloppnåelse her og nå, og noe som hele tiden pågår. Det brukes kjennetegn på god praksis som kriterier på at effektmålene arbeides med kontinuerlig. Kjennetegnene viser om vi er på rett vei. De kjennetegn som beskrives i rammeverket er overordnede kjennetegn. Kommuner, barnehager og skoler kan ha behov for å utarbeide og konkretisere flere kjennetegn på god praksis. Hver kommune må legge til rette for gode prosesser for å lykkes med dette arbeidet. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Arbeidet med et inkluderende læringsmiljø er et holdningsarbeid som forutsetter at personalet i barnehage og skole har kunnskap og kompetanse om hva som fremmer et inkluderende læringsmiljø. Om inkludering er vellykket og reell, kan kun måles på en måte; i hvert barns konkrete opplevelse av tilhørighet, trivsel, utvikling og læring (Ratner 2013). Kjennetegn på god praksis: alle barn, unge og foresatte opplever å bli tatt godt imot i barnehage og skole. alle barn, unge, foresatte og personalet opplever at det er deres barnehage/skole alle barn og unge deltar og opplever tilhørighet i fellesskapet alle har høye forventninger til barn og unges læring og utvikling alle barn og unge har forventning til, og er engasjert i egen læring alle barn og unge opplever mestring vi har en positiv relasjon til hvert enkelt barn, og arbeider bevisst med utvikling av positive relasjoner mellom barna mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge tydelig og synlig ledelse på alle nivå Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. Alle barn og unge har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehage og skole som har betydning for barn og unges læring og trivsel. Kjennetegn på god praksis: personalet deler erfaringer med hverandre og har jevnlig refleksjon over egen praksis barnehagens og skolens kultur, strategier og praksis er utviklet slik at det pedagogiske tilbudet tilpasses mangfoldet personalet har god forståelse for hvor avgjørende deres voksenrolle overfor barn og unge er personalet bruker verktøy, metoder og systemer for inkludering og for å forbedre læringsmiljøet barnehager og skoler har system og rutiner for å forebygge og fange opp barn som utsettes for krenkende ord og handlinger ledelsen legger til rette for at personalet jevnlig kan dele erfaringer og kunnskap om læring barn og unges framgang er barnehagen og skolens ansvar 10

11 3-4 Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. Barn og unge har rett til at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Noen barn og unge har rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette skal så langt som mulig organiseres innenfor det ordinære pedagogiske tilbudet. Det krever omlegging av rutiner og praksis, samtidig som det arbeides med at det pedagogiske tilbudet og undervisningstilbudet opprettholder kvalitet slik at alle barn og unge får oppfylt sine rettigheter. Kjennetegn på god praksis: færre elever med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning dreining fra individtiltak til systemtiltak det spesialpedagogiske arbeidet integreres i det pedagogiske arbeidet spesialpedagogisk hjelp foregår i hovedsak i gruppe og på avdelingen spesialundervisningen foregår i hovedsak i klasserommet andelen elever som får spesialundervisning går ned utviklingen sees over tid Kjernekomponenter Kjernekomponenter er sentrale prinsipper, teorier og handlinger i en endring. I satsingen er det fire kjernekomponenter: et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering ledelse av endring relasjon og kommunikasjon system for pedagogisk refleksjon Kjernekomponentene er de sentrale prinsipper og det viktigste innholdet som det skal settes fokus på for å nå målene i satsingen. Hver kjernekomponent er operasjonalisert og delt opp i mindre deler for å tydeliggjøre arbeidet. Disse skal implementeres i barnehage og skole. Personalet må bli kjent med kjernekomponentene i endringen, konkretisere og tydeliggjøre disse, slik at det er mulig å omsette dem i praksis. Gjennom dette arbeidet bedres forutsetningen for å håndtere den krevende implementeringsprosessen (Ertesvåg & Roland 2013). I arbeid med kjernekomponentene vil det bli lagt til rette for kompetanseheving, refleksjon og trening for å få til en forbedring. Det må skje endringsprosesser hos hver enkelt, men også kollektivt i organisasjonen. I satsingen vil det bli utarbeidet ressurshefte til ledere og til personalet i barnehage og skole. Ressursheftene vil inneholde teori knyttet til kjernekomponentene med delemner, samt eksempel på presentasjoner som kan brukes i personalgruppen. Tiltak og aktiviteter i satsingen retter seg mot de voksne, og må være kollektive. Det vil si at alle i personalet må være med i endringsarbeidet. I satsingen er det anbefalt følgende verktøy i arbeid med kjernekomponentene: IGP-metodikk IGP er forkortelse for Individ, Gruppe, Plenum. IGP-metodikk innebærer at deltakerne reflekterer først individuelt i forhold til gitte problemstillinger/refleksjonsoppgaver. Gjennom individuell refleksjon(i), en indre refleksjon, får den enkelte anledning til å se på seg selv og sin egen praksis, sette ord på egne tanker i forhold til problemstillingen. Det handler om å bli bevisst egne tanker og meninger som man har om ulike problemstillinger. Etter individuell refleksjon går man i grupper (G) der hver enkelt presenterer sine tanker og meninger etter tur. Gjennom dette starter prosessen med utvikling av en kollektiv kunnskap. Deretter presenterer gruppene det 11

12 4 de har kommet fram til i plenum(p), som er en videreføring av utviklingen av den kollektive kunnskapen. I plenum får man fram hele personalets tanker, kunnskaper og opplevelser av egen praksis som danner grunnlag for de felles forpliktende avgjørelsene som blir tatt(ertesvåg & Roland 2013). Felles kompetanseheving for hele personalet Kompetanseheving for hele personalet er en forutsetning for utvikling av et profesjonelt lærende fellesskap (Ertesvåg & Roland2013). Det at hele personalet deltar på samme kurs, gir rom for gode prosesser og refleksjon underveis. Organisasjonens og personalets kapasitet bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse knyttes til den pedagogiske praksis. Handling er det mest avgjørende for utvikling av endring, og personalet må drøfte hva gjør vi, hvorfor gjør vi det og hva viser forskning(nordahl 2014) I realisering av intensjonen om inkludering handler det om å skaffe seg kunnskaper om hva som skal til for å skape grunnlaget for inkludering, og en forutsetning for dette er kompetanse i alle ledd. I tillegg må man gjøre seg nytte av denne kunnskapen, og implementere det som skal til(haug 2014) SWOT- analyse SWOT er forkortelse for de engelske ordene Strength Weakness- Opportunities- Threats. Begrepene oversatt til norsk blir Styrke Svakheter- Muligheter- Trusler (Fløgstad&Helle2007). I satsingen brukes SWOT- analyse som et verktøy for å få fram en felles plattform for samarbeid barnehage og PPT og samarbeidet skole og PPT. Gjennom bruk av SWOT- analysen er målet forståelse for sterke og svake sider i samarbeidet barnehage og PPT, og samarbeidet skole og PPT, samt framtidens muligheter og de trusler som man må være klar over. SWOT- analysen brukes også som verktøy i prosess i den enkelte enhet når det gjelder fokus på utvikling av barnehage og skole som lærende organisasjon. Gjennom SWOT-analysen får man en oversikt over nåsituasjonen og framtidsspørsmålet Et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering Utvikling av et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering handler om læringsmiljøutvikling og felles læringssyn. Målet er utvikling av et profesjonelt lærende fellesskap i barnehage og skole til beste for barn og unge. Dette er et systemarbeid over tid. Ledelsen, og barnehager og skoler som organisasjon, legger rammer og setter premisser for det læringsmiljøet barn og unge opplever i sin hverdag. Et godt og inkluderende læringsmiljø krever en tydelig ledelse og en kollektivt orientert organisasjon i barnehage og skole. Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider der. Sentrale kjennetegn på et profesjonelt lærende fellesskap er, ifølge DuFour & Marzano (2011) at: ledelsen og personalet har kunnskap om at alle barn og unge skal ha høyest mulig utbytte ut fra forutsetningene en samarbeidskultur med en felles hensikt i personalet om å møte behovene til den enkelte personalet må være tett på i den hensikt å kjenne det enkelte barn, vite om hva de lærer, og gi passende tilbakemeldinger ut fra deres behov. Det handler om at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. 12

13 4 DELEMNER: Felles forståelse av inkludering og inkluderende læringsmiljø Barnehage og skole skal etablere en felles pedagogisk plattform av inkludering og inkluderende læringsmiljø. Utarbeiding skjer i fellesskap i personalet, forankret i teori, anvendt i praksis. I dette ligger en felles forståelse av: hva er inkludering? hvordan forstår vi inkludering? hvordan arbeider vi med inkludering? hvordan ivaretar vi utsatte grupper i vår barnehage/skole? hvordan skaper vi et inkluderende læringsmiljø? hvordan etablerer vi et godt og fruktbart læringsmiljø for barn og unge? hvilke strategier bruker vi for å etablere et inkluderende læringsmiljø som sikrer at alle barn og unge deltar i fellesskapet? hvordan utvikler vi inkluderende strategier? hvordan sikrer vi ekte deltakelse for alle barn og unge? hvordan sikrer vi at alle barn og unge får et pedagogisk tilbud og en opplæring som er til gagn for dem, både faglig og sosialt? Utarbeide tegn på god praksis med bakgrunn i mål for satsingen Verktøy: IGP-metodikk. Modeller til refleksjon: Inkludering og inkluderingsdimensjoner(lars Qvortrup 2013) Inkludering i et vidt eller smalt perspektiv(nordahl & Hausstätter 2009) I ressurshefte for ledere følger presentasjon av noen modeller og refleksjonsspørsmål som kan brukes i personalet med IGP-metodikk som verktøy. Felles plattform for samarbeid barnehage og PPT, og for skole og PPT Fagsamling for styrere, rektorer og PPT ledet av framdriftsgruppe for satsingen. Formål: Å etablere felles forståelse av samarbeidet barnehage og PPT, og skole og PPT Verktøy: SWOT- analyse med IGP metodikk Spørsmål i SWOT-analysen: hva er styrker, svakheter, muligheter og trusler i samarbeidet barnehage og PPT? hva er styrker, svakheter, muligheter og trusler i samarbeidet skole og PPT? med bakgrunn i styrker og muligheter lag mål for samarbeid barnehage og PPT, og mål for samarbeidet skole og PPT utarbeide tegn som viser at dere er på rett vei med utgangspunkt i mål utarbeide tiltak evaluere I ressurshefte for ledere følger presentasjon for gjennomføring av fagsamlingen. Utvikling barnehage og skole som lærende organisasjon Prosess gjennomføres i den enkelte enhet. Verktøy: SWOT-analyse med IGP- metodikk Spørsmål i SWOT-analysen.: hva er styrker, svakheter og muligheter og trusler i din enhet når det gjelder utviklingen av et profesjonelt lærende fellesskap? lag mål for arbeidet i din enhet med bakgrunn i styrker og muligheter utarbeide tegn som viser at dere er på rett vei med utgangspunkt i mål utarbeide tiltak evaluere. I ressurshefte for ledere følger presentasjon som kan brukes som utgangspunkt for gjennomføring av prosess i den enkelte enhet 13

14 4 Felles forståelse av systemperspektiv Etablere felles forståelse av en systemteoretisk tilnærming med utgangspunkt i kommunikasjonsteori (Bateson 1972), og at systemarbeidet bidrar til inkluderende løsninger. Systemperspektiv innebærer en tilnærming til inkluderende læringsmiljø i et bredt perspektiv med vektlegging av inkludering og sosial deltakelse for alle barn og unge. I det pedagogiske tilbudet er det fokus på felles tilnærminger i tillegg til individuell tilpasning og utvikling av en kultur for samarbeid. I barnehage og skole settes barn og unges utfordringer inn i en kontekstuell sammenheng der fokus rettes mot læringsmiljøet og det pedagogiske arbeidet, indre og ytre motivasjon, samt vektlegging av struktur, tydelighet og forutsigbarhet (Nordahl & Haustätter 2009:44). For barnehage Barnehagen som lærings- og danningsarena og tilpasset opplæring i barnehagen etablere felles forståelse av barnehagen som lærings- og danningsarena og tilpasset opplæring i barnehagen erfaringsdeling i kollegiet utarbeide tegn på god praksis med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen og mål for satsingen For skole Tilpasset opplæring etablere felles forståelse av tilpasset opplæring som overordnet prinsipp etablere felles forståelse for hvordan vi utvikler undervisningen slik at den tar hensyn til den enkelte, der kravene om fellesskap, deltakelse, medbestemmelse og utbytte er sentrale etablere felles forståelse om hvordan vi tilpasser undervisningen til alle elevene og deres forutsetninger erfaringsdeling i kollegiet utarbeide tegn på god praksis med bakgrunn i mål for opplæringen og for satsingen utvikling av klare standarder for god undervisning 4.2. Ledelse av endring Framtredende forskere på feltet framhever ledelse som avgjørende viktig for å oppnå endringsprosesser i en organisasjon (Leithwood &Beatty, 2008; Fullan 2007). Fullan framhever klarhet i arbeidet som en nøkkelfaktor for å få til endring. Dette er en ledelsesoppgave. Uten en god ledelse vil det være vanskelig å implementere kjernekomponentene(fixsen mfl 2005, Greenberg mfl, 2005). En aktiv og støttende ledelse kan forsterke implementeringskvaliteten (Domitrovich mfl.2008). Barnehager og skoler med et godt læringsmiljø kjennetegnes av at ledelsen og alle ansatte støtter opp om felles verdier og rutiner. Ledelsen har ansvar for at arbeidet med læringsmiljøet er systematisk og kunnskapsbasert. Et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner blant de ansatte smitter over på barn og unges læringsmiljø. Forpliktelse (lojalitet) blant alle de ansatte i kommunene vil være en helt sentral faktor for å lykkes med et endringsarbeid (Greenberg mfl, 2005). Den avgjør blant annet hvor mye innsats hver enkelt legger ned i arbeidet, og hvordan de følger opp implementeringsarbeidet. Det er også en ledelsesoppgave å skape og utvikle forpliktelsen til prosjektet, gjennom eksempelvis å «fronte» endringen. Struktur og systematikk i endringsarbeidet er avgjørende suksessfaktorer. Ledelsens oppgave er å legge til rette for en solid implementeringsfase. Det er her selve effekten av det totale arbeidet ligger. Hovedkriterier for å lykkes er at: personalet og ledelse har felles forståelse av mål for satsingen personalet har konkrete arbeidsoppgaver å trene på relatert til det pedagogiske arbeidet det skapes tid og rom for: 1. refleksjon rundt det pedagogiske arbeidet gjennom å lese fagartikler og reflektere i etterkant 2. erfaringsdeling 3. kollegaveiledning, her med bruk av SMTTE-modellen 14

15 4 Delemner under kjernekomponenten ledelse av endring er omtalt i kapittel 7, teorigrunnlag, og handler om: kapasitet og kapasitetsbygging (Flaspohler mfl 2008) organisasjonslæring (P.Senge,2006) ledelse av kommunikasjonsprosesser i team (Bateson, 1972) systemteoretisk tilnærming (Nordahl mfl 2005) 4.3. Relasjon og kommunikasjon En positiv relasjon er fundamentet i inkludering og i god ledelse, og læring og utvikling må ledes. Ledelse av læring og utvikling handler om tydelig ledelse og gode relasjoner med vekt på å være en autoritativ voksen, og gjennom støttende relasjoner, struktur og regler, læringskultur, motivasjon og forventning(baumrind 1991, Ertesvåg & Roland 2013, Pianta m.fl. 2012, Hattie 2009, Roald 2013, Nordahl 2012). En autoritativ voksen er en voksen som har fokus på det pedagogiske arbeid og samtidig ser barnet og anerkjenner det. Personalet må se læring gjennom barnets og den unges øyne og på den måten gjøre læring synlig for barnet og den unge (Nordahl 2012). DELEMNER: Støttende relasjoner Etablering av en positiv og støttende relasjon mellom leder- medarbeider, mellom lærer - elev, mellom voksen barn, og mellom medarbeidere. Fokus er samspill og interaksjoner i barnehage og på skolen og relasjonens betydning for barn og unges utvikling og læring. Skape bevissthet om hvordan relasjoner og samspillet mellom voksen og barn påvirker læring, og anvende forskningsbasert metodikk for hvordan vi gjør det(pianta m.fl 2012). Den voksne har hovedansvar for relasjonen til barnet, som innebærer ansvar for etablering og utvikling av en positiv og støttende relasjon til hvert enkelt barn. Det handler om hvordan vi etablerer og bygger gode relasjoner til hvert barn; hvordan vi snakker med og verdsetter det barnet og den unge synes er viktig og interessant(nordahl 2012). Den voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra den voksne selv, til den andre. Dette er en etisk fordring(løgstrup 2000) Tydelig ledelse og relasjoner En autoritativ ledelse av barn i barnehage og i klasserommet med mange positive tilbakemeldinger, og som setter forventninger til barn og unge, tydelige grenser, få regler og gode relasjoner. Den voksne har tydelige og høye forventninger til barn og unges læring, og motiverer til og for læring. Motivasjon kommer før læringen, og gjennom opplevelsen av mestring kommer læringen. Den voksne har oversikten og har variasjon i arbeidsmåter. Det er mye fokus på dialog rundt i det pedagogiske arbeidet (Nordahl 2012). Det handler om etablering av en kultur for læring, og et felleskap som støtter læring, med fokus på hvordan gjør vi det. Struktur og regler. Barnehager og skoler må etablere strukturer, regler og rutiner som fremmer et inkluderende læringsmiljø, og skaper forutsigbarhet. Etablering og opprettholdelse av strukturer, regler og rutiner er spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer(nordahl 2012). Bevissthet om og etablering av strukturer, regler og rutiner som er med å fremme et inkluderende læringsmiljø, i motsetning til å hemme. 15

16 System for pedagogisk refleksjon Barnehager og skoler skal innføre og etablere et system for pedagogisk refleksjon. Innføring av system for pedagogisk refleksjon innebærer kompetanseheving i verktøyet som skal brukes, organisering og tilrettelegging for systematisk refleksjon. Etablering av et system for pedagogisk refleksjon er med utgangspunkt i et kunnskapssyn om at læring skjer gjennom refleksjon over egen praksis, både hos den enkelte, i mindre grupper og i kollegiet som helhet. Pedagogisk refleksjon innebærer at personalet reflekterer rundt de pedagogiske utfordringer de står overfor i barnehage og skole. Personalets dialog og refleksjon om pedagogiske utfordringer bidrar til at det utvikles et felles språk. På den måten er pedagogisk refleksjon også en prosess som fører til ny forståelse og innsikt. Pedagogisk refleksjon inneholder to komponenter; personalets erfaringer og den reflekterende aktivitet(nordahl 2012). Formålet med pedagogisk refleksjon er å utvikle bevissthets- og kunnskapsnivået hos hele personalet fordi ansvaret for forholdet mellom mennesker og relasjonene i barnehage og skole ligger hos de voksne. Refleksjon er nødvendig for å utvikle et felles ståsted og eierskap i kollegiet(nordahl og Hansen 2012) I satsingen vil det bli lagt vekt på to verktøy: IGP-metodikk det vil si refleksjon individuelt, gruppe, plenum for å bygge felles forståelse. SMTTE-modellen, en struktur for pedagogisk oppmerksomhet som verktøy for refleksjon i grupper. SMTTE-modellen SMTTE-modellen er et verktøy til refleksjon i grupper der formålet er at personalet utvikler kompetanse til å forstå hvordan de kan bidra til at barn og unge oppnår og tilhører et inkluderende læringsmiljø. SMTTE-modellen er bygd opp av fem elementer som utgjør hovedstrukturen i modellen Sammenhengen som vi skal arbeide innenfor Mål vi vil nå Tegn som viser at vi nærmer oss målet Tiltak vi må gjøre for å nå målet Evaluering av hva som er oppnådd så langt Modellen er anvendelig til flere formål som for eksempel refleksjon, planlegging og styring av utviklingsarbeid, veiledning, utforsking og endring av praksis. Den er enkel og fleksibel og gir rom for å utnytte den kunnskapen som ligger i personalets erfaringer. Arbeidsformen bestemmes i størst mulig grad av deltakerne selv, for å øke sannsynligheten for at gruppen oppnår de resultater de ønsker. Utgangspunktet for pedagogisk refleksjon vil være relatert til noe de voksne har opplevd i egen praksis, og hvordan praksis kan forbedres for å nå målsettingen i arbeidet (Håstein 2013, Ratner 2013) Implementering av kjernekomponentene Hovedfaser i en endringsprosess kan beskrives med følgende modell FASE 1 Initiering Definering Igangsetting FASE 2 Implementering Gjennomføring FASE 3 Institusjonalisering Videreføring Standardisering 16

17 4 Initieringsfasen omhandler perioden før satsingen og endringsprosessen settes i gang, igangsettingsfasen. I denne fasen handler det om forankring og forberedelse av satsingen, motivering og forpliktelse, klargjøring av mål, kjernekomponenter og innhold, skape bevissthet om behov for endring, og å sette av tid og ressurser til endringsarbeidet (Ertesvåg/Roland 2013). Implementering er den krevende fasen hvor ideer, visjoner og handlinger skal settes ut i praksis. Denne fasen kommer etter igangsettingsfasen som er initieringsfasen. Der blir det planlagt og vedtatt hvilken endring som skal gjennomføres. Implementering handler om hvordan en skal gjøre dette endringsarbeidet. Selve endringen, som satsingen Inkluderende læringsmiljø, dreier seg om hva som skal gjøres. Selve effekten av endringer kommer i implementeringsfasen, selv om en også er avhengig av å komme godt i gang i initieringsfasen. Dersom en mislykkes i implementeringsfasen vil ofte effekten av endringsarbeidet bli svak. Implementering defineres av Fullan (2007:84): Implementation consists of the process of putting into practice an idea, program or set of activities and structures new to people attempting or expecting change. Vi ser at det handler om en omsettingsprosess fra ideer, aktiviteter, program eller strukturer til praksis. Dette krever konkretisering og tydeliggjøring av kjernekomponentene i endringsarbeidet. Det krever også en plan for å implementere de endringer som er vedtatt. Helt avgjørende er planen for trening og refleksjonsarbeid som drives i implementeringsfasen på kjernekomponentene(fixsen mfl.2005). Institusjonalisering eller videreføringsfasen handler om tiden etter at endringsarbeidet formelt er avsluttet. Det vil si korrigere og standardisere, oppfølging av aktiviteter og få endringene inn i ordinær drift, samt system for oppfølging, prioritering og fornyelse av arbeidet. For å systematisere arbeidet med omsetting av mål og kjernekomponenter er det utarbeidet en tabell som inneholder kjernekomponenter og tidfesting av når man starter opp med disse. Kjernekomponenter Profesjonelt lærende fellesskap Vår Høst Vår Høst Vår Høst Profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering Kapasitet og kapasitetsbygging Ledelse av endring Ledelse av endring Implementering Organisasjonsutvikling og ledelse av prosesser i team Relasjon og kommunikasjon System for pedagogisk refleksjon Relasjon og kommunikasjon Modell for pedagogisk refleksjon 17

18 4-5 Den enkelte barnehage, skole og kommune utarbeider en plan for innføring og gjennomføring av endringsarbeidet der tidspunkt for når man starter opp med implementering av kjernekomponentene synliggjøres. Planen må sees i sammenheng med resultat av førkartleggingen og det utfordringsbildet som denne viser i den enkelte barnehage og skole Suksesskriterier Høy implementeringskvalitet forutsetter at det som er planlagt blir gjennomført. Blir avstanden mellom det som er planlagt og det som blir gjennomført for stor, vil kvaliteten på arbeidet virke mot sin hensikt fordi innsatsen som blir lagt ned, ikke gir de resultatene som en hadde ventet eller var forespeilet(ertesvåg/roland 2013). For å få god kvalitet i gjennomføring av satsingen må det legges vekt på følgende kriterier tydelig lederskap forankring i alle ledd og god kjennskap til satsingen, mål og kjernekomponenter i initieringsfasen (igangsettingsfasen) at endringsprosessen tar utgangspunkt i forskningsbaserte arbeidsmetoder systematisk innsats over tid klarhet i informasjon, og informasjonsflyt mellom alle nivåer kompetanseutvikling på alle nivå Trening på kjernekomponentene gjennom for eksempel IGP-metodikk og system for pedagogisk refleksjon Hovedtiltak 5.1. Lederutvikling Målgruppe for opplæringen er skolefaglig- og barnehagefaglig ansvarlige, rektorer, styrere og ledere i PP-tjenesten. I satsingen er det lagt vekt på lederopplæring i initieringsfasen (fase 1) og gjennom hele implementeringsperioden (fase 2). Lederopplæringen vil være fagdager regionalt og lokalt. I tillegg vil satsingen være tema i styrernettverk, rektornettverk og PPT- nettverk lokalt. Lederutviklingen for skoleledere tar utgangspunkt i den kompetansehevingen som knutepunktkommunene har gjennomført tidligere med Yngve Lindvig, Entusiasme for endring. Vektlegging av lederutvikling som et hovedtiltak er med bakgrunn i blant annet forskningen om at ledelse framheves som avgjørende for å få til endring(leithwood & Beatty,2008, Fullan 2007, Domitrowich mfl.2008, Robinson 2011) Kartlegging kvantitativt design, før og etter innsatsperioden Før og etter innsatsperioden vil det bli gjennomført en kartlegging for å få fram personalets vurdering av barnehagen og skolen i forhold til «et glansbilde» for hvor vi vil være. Kartleggingen inneholder påstander som kjennetegner praksis for den inkluderende barnehage og skole, inkludering som ideal, og effektmål i satsingen. Kartleggingen er en kvantitativ undersøkelse i forhold til faktorer med innflytelse på læringsmiljø og utvikling av barns sosiale og faglige læringsutbytte. Kartleggingen vil bli utarbeidet med utgangspunkt i «Index for Inclusion» av Booth & Ainscow (2000), og i samarbeid med et kompetansemiljø. Kompetansemiljøet vil også bistå i arbeid med analyse av resultat. Resultat av kartleggingen vil konkretisere utfordringer på enhetsnivå og sektornivå, og blir arbeidsgrunnlag for enhetsleders og enhetens videre arbeid. Resultatet vil være et verktøy for den enkelte enhet til å videreutvikle 18

19 5 kompetanse og praksis for å støtte hvert barn slik at det kan bli en betydningsfull deltaker i fellesskapet. Gjennom analyse av resultatet, vil enheten ha et godt utgangspunkt for å finne områder der det er behov for endringer. Den samme kartleggingen skal gjennomføres i slutten av satsingen, for å vise resultater så langt i arbeidet. Kartleggingsverktøy personalet Kartlegging personalet i barnehage egen undersøkelse utarbeides. Kartlegging personalet i skolen egen undersøkelse utarbeides. Kartlegging personalet i PP-tjenesten egen undersøkelse utarbeides. Andre undersøkelser For barnehage vil det bli utarbeidet en felles foreldreundersøkelse med fokus på foreldres samarbeid og tilfredshet med barnehagen. For skole vil det følgende undersøkelser bli gjennomført: Elevundersøkelsen (Udir) Foreldreundersøkelsen (Udir) 5.3. Endringsprosess i hver enhet Endrings- og utviklingsarbeidet vil ta utgangspunkt i mål og kjernekomponenter i satsingen, samt resultat av førkartleggingen. Kompetanseutviklingen innebærer at ledelsen og hele personalet deltar i en endringsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens og skolens samlede kunnskap, holdning og ferdigheter om læring, utvikling og samarbeid. Hver enhet må lage en plan for innføring og gjennomføring av endringsarbeidet der implementering av kjernekomponentene sees i sammenheng med de innsatsområdene som kartleggingen viser at det må settes fokus på. Kompetanseutviklingen vil være opplæring i egen enhet og refleksjon med bruk av IGP-metodikk. Det vil også bli lagt vekt på fagdager kommunevis og på tvers av kommuner basert på behov som framgår av førkartleggingen. 19

20 5 Modell for endringsprosess Endringer tar tid. Det er en forutsetning at deltakerne kjenner til fasene i endringsprosessen. Modell for endringsprosess av Skandsen, Wærness og Lindvig(2011) vil være et godt verktøy for ledelsen i arbeidet med endringsprosessen i egen enhet. Korrigere Standardisere - tegn på god praksis System for oppfølging Forbedring av praksis Drift 4 Drift og standardisering/ videreføring Forankring og forberedelse på en endring Definere og analysere: - hvor er vi, hvor skal vi, hva må vi gjøre for å komme dit? Hvordan må vi øve Implementeringsplan 1 Definering/ initiering Informasjon Analyse Tolke Sjekke ut hvordan det går 3 Evaluering/ videreføring 2 Gjennomføring/ implementering Gjennomføre i tråd med det du har planlagt i fase 1 Kompetanseheving Trening og øving Mestre Støtte 5.4. Refleksjon i grupper De profesjonelle voksne som er i samspill med barn og unge, er de viktigste aktørene med hensyn til å oppnå effektmålene. I satsingen er det lagt vekt kompetanseheving samt bruk av SMTTE-modellen, som verktøy i system for pedagogisk refleksjon. Lederne vil få opplæring i bruk av SMTTE-modellen. I tillegg vil det utdannes ressurspersoner fra hver enhet som sammen med leder vil være med i kompetanseheving av personalet og implementering modellen i egen enhet. De ansatte vil få opplæring og delta i grupper i egen enhet. Implementering av denne systematikken foregår i perioden , og er en læringsperiode for personalet. 20

21 Implementeringsstøtte I satsingen er det lagt vekt på et støttesystem for å få til en vellykket implementering. Det innebærer god planlegging, klarhet i rammeverk, kvalitet på tiltakene som settes i gang, og støtte til barnehager og skoler i alle faser i satsingen. SMTTE-modellen som system for pedagogisk refleksjon inngår også som en del av implementeringsstøtten. I satsingen vil barnehager og skoler få veiledning og støtte på prosessen i hver enhet. Dette vil framdriftsgruppene ved barnehagefaglig- og skolefaglig rådgiver bistå med. Greenberg mfl (2005)sier at et godt støttesystem forbedrer implementeringskvaliteten, noe som igjen gir større effekt Organisering og forankring Satsingen er forankret på ledernivå i kommunen, både på politisk og administrativt og på ledernivå i den enkelte barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er en forsterker i satsingen om ledelsesnivået fronter og støtter endringsprosessen (jf. Greenberg mfl. 2005). Ledelsesnivået bør være synlige, og særlig viktig er dette i startfasen for å få satsingen i riktig retning Styringslinjer, roller og ansvar Styringslinjer OPPVEKSTNETTVERK Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon KOORDINATOR STYRINGSGRUPPE Inkluderende læringsmiljø FRAMDRIFTSGRUPPE Kommune K-sjef Bhg-/skolerådgiver PP-leder HTV Styrere Rektorer Barnehage Skole PP-tjeneste Styringsgruppe Funksjon Tittel Virksomhet Leder Kommunalsjef Vennesla kommune, Leder Oppvekstnettverk Knutepunkt Sørlandet Sekretær Skolefaglig rådgiver Vennesla kommune Medlemmer: Kommunalsjef Lillesand kommune Kommunalsjef Kommunalsjef Skole og barnehagesjef Kommunalsjef Hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt Songdalen kommune Søgne kommune Birkenes kommune Iveland kommune Utdanningsforbundet LO-Kommune 21

22 6 Roller og ansvar Styringsgruppa har ansvar for Framdrift i og forberedelse av satsingen Beslutninger Budsjett og økonomi Informasjon ut i kommunene og i aktuelle nettverk- Hva, hvordan og når. Overordnet plan for innføring og gjennomføring Styringsgruppa har møte en gang per måned og ledes av leder for Oppvekstnettverket. Styringsgruppa rapporterer til Oppvekstnettverket. Koordinator Koordinator har ansvar for: Koordinering av arbeidet og bindeledd mellom kommunene Forankring, gjennomføring og evaluering Samarbeide med kommunens framdriftsgruppe Etterspørre, utfordre, være pådriver og veileder Følge opp kommunenes behov for støtte Informasjon og felles presentasjon til kommunene Dokumentasjon og bidra til en god evaluering Koordinator rapporterer til leder for Oppvekstnettverket og styringsgruppa Koordinator for satsingen deltar i møter med styringsgruppa. Framdriftsgruppe i hver kommune I hver kommune etableres en framdriftsgruppe. Denne består av kommunalsjef, som er leder av gruppa, skolefaglig rådgiver, barnehagefaglig rådgiver, leder PPT og hovedtillitsvalgt. Framdriftsgruppa har ansvar for: Forankring og forberedelse av satsingen i egen kommune Informasjonsflyt Plan for innføring og gjennomføring av satsingen i egen kommune Dokumentasjon Støtte ledere, utfordre, være pådriver og veileder i egen kommune Følge opp lederne og enhetenes behov for støtte Samarbeid med koordinator Rapporterer til styringsgruppa Framdriftsgruppa har månedlige møter. Ledere i barnehage, skole og PP-tjeneste Ledere i skole, barnehage og PP- tjenesten har ansvar for Forankring og forberedelse av satsingen i egen enhet Informasjonsflyt Plan for innføring og gjennomføring av satsingen i egen enhet Støtte, utfordre, være veileder og pådriver i egen enhet Dokumentasjon Samarbeide med framdriftsgruppa Følge opp personalets behov for støtte 6.2. Styringsdokumenter Lov om barnehage og Rammeplan for barnehagen Barnehagene skal med hjemmel i barnehageloven og rammeplan for barnehagen legge til rette for et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Barna skal møtes med tillit og respekt, og barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal motarbeide alle former for diskriminering, og fremme demokrati og likestilling. 22

23 6-7 Opplæringsloven og Kunnskapsløftet Den generelle del av læreplanen utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen (Udir. no). Det overordnede mål for grunnopplæringen er at alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående opplæring I dette ligger å utvide evnene hos barn og unge til erkjenning og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse Opplæringsloven kapittel 9A gir alle elever i grunnskolen rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal motarbeide alle former for diskriminering. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (Opplæringsloven 1-3). Med dette knytter loven elevenes rettigheter til deres evner og forutsetninger. Skolens muligheter til å oppfylle elevenes rett til tilpasset opplæring innebærer både å bestrebe seg på å imøtekomme elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring og retten til å være sammen med andre. I det ligger å skaffe seg kunnskap om hvordan elevene har det og hvordan de reagerer på opplæringen. Denne kunnskapen danner en viktig basis for videre utvikling og tilpasning av skolens opplæring for elevene. St.meld.nr.18 ( ) «Læring og fellesskap» Viktigheten av en pedagogisk plattform som legger vekt på inkludering, samtidig som begrepet tilpasset opplæring og spesialundervisning diskuteres, vektlegges i kapittel 1 i Stortingsmelding nr.18 ( ) «Læring og fellesskap». I meldingen legges det fram forskning som viser at inkludering under gitte forutsetninger gir best læringsutbytte for alle, samt forskning knyttet til elevenes læringsutbytte når de har spesialundervisning innenfor ulike organisatoriske rammer. Varig, organisatorisk nivådifferensiering gir i mange tilfeller dårligere resultater, men det pekes i meldingen på at noen studier indikerer unntak fra dette. I mangfoldige elevgrupper vil elevenes ulike styrker og interesser gi impulser til hverandre, og bidra til motivasjon for læring. Kommunene må ha høy bevissthet og kunnskap om effekter og resultater av ulik organisering av spesialundervisningen. St. meld.nr. 22 ( ). «Motivasjon-mestring-muligheter. Ungdomstrinnet» Stortingsmelding nr.22 legger føringer for at opplæringen på ungdomstrinnet må gjøres mer praktisk og relevant for elevene. Gjennom tiltakene i strategien «Motivasjon og mestring for bedre læring», er målet å øke elevenes motivasjon og læring gjennom å gjøre opplæringen mer praktisk og variert Teorigrunnlag for innovasjonen Teorigrunnlag i «Inkluderende læringsmiljø» bygger på forskningsbasert kunnskap som viser at systematisk, målrettet, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid med læringsmiljø virker. Satsingen er blant annet inspirert av den forskningsbaserte kunnskapen som det er lagt vekt på i utvikling av barnehager og skoler i Ontario regionen i Canada og Essunga kommune i Sverige. En lang rekke studier har påvist at en velfungerende og engasjert ledelse har stor betydning for godt samarbeid mellom personalet og god pedagogisk praksis. Ledelse framheves også som avgjørende viktig for å oppnå endringsprosesser i en organisasjon (Leithwood & Beatty, 2008;Fullan 2007). Fullan framhever klarhet i arbeidet som en nøkkelfaktor for å få til endring. Uten en slik klarhet i arbeidet er det lett å gå seg «vill» i kompleksiteten. Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» er stort og komplekst, noe som gjør arbeidet med å bringe klarhet til satsingen ennå viktigere. Å bringe klarhet i satsingen er en ledelsesoppgave. Ledelsen må være med i alle fasene av endringsarbeidet, fra initiering til implementering og institusjonalisering (Fullan 2007). En aktiv og støttende ledelse kan forsterke implementeringskvaliteten(domitrovich mfl. 2008). Ledelsens ansvar for å bringe klarhet i satsingen handler om tydelig ledelse gjennom fasene, fra forpliktelse til og forankring 23