for hele Trøndelag. Sett i Iys av den pågående region- og kommunereformen vil

Transkript

1 I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Elisabeth Varsi Kommunal- Stubbrud Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref og samordningsstaben Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Uttalelse - regional planstrategi ` ZO[ SCb 3[3 for Trøndelag mottok den utkast til regional planstrategi for Trøndelag, til høring. I henhold til Plan- og bygningsloven (PBL) 7-1 skal planstrategien ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide med i valgperioden. Det skal tas utgangspunkt í den regionale situasjonen, utviklingstrekk, utfordringer og muligheter. Videre skal planstrategien inneholde opplegg for medvirkning og deltakelse i de prioriterte planoppgavene. mener det er positivt at det nå utarbeides en felles planstrategi for hele Trøndelag. Sett i Iys av den pågående region- og kommunereformen vil en felles strategi kunne være et godt verktøy for helhetlige utfordringer og muligheter for utvikling i regionen. vurderinger av Hovedpunkter i uttalelsen Generelle merknader - Det bør diskuteres hvilke langsiktige utvlklingsmål en har for regionen, og dokumentet bør i større grad tydeliggjøre hvilke muligheter dagens forutsetninger gir. - Revisjon av Fylkesdelplan NY GIV for arealbruk og transport bør tas inn som prioritert planoppgave. Det savnes generelt et fokus på arealbruk og transport. Befolknin bosettin o kommunikas'oner En voksende befolkning, endrede boligbehov o.l. krever strategiske med tanke på arealbruk, transport og vekstretning. Klima - valg ener i o mil' Det bør prioriteres å styrke kunnskapen om naturmangfoldverdler. er kritisk til utbygging av vindkraftanlegg i reinbeiteområder uten at konsekvensene er bedre utredet. Levekår folkehelse o kultur - I henhold til de nasjonale forventningene skal Fylkeskommunen i samarbeid med næringen avklare behovet for særskilte regionale planer knyttet til reindriftsutøvelse. Arbeidslivo - E-post: nærin sliv Regional plan for reinbeiteområde som en rioritert fmstpostmottak@fyll<esmannen.no lano Internett: ave, Hedmark eller og Trøndelag som deltema ll<esmannen.no st i re bør innarbeides ional lan. Organisasjonsnummer:

2 2 Generelle merknader Planstrate i som verkt Som nevnt innledningsvis skal planstrategien vise den prioriterte planleggingen i fylket de neste fire årene, i dette tilfellet for begge trøndelagsfylkene. Dokumentet er utarbeidet for å kartlegge både utfordringer og muligheter, og beskriver godt dagens situasjon og utgangspunktet for prioriteringene. savner en bedre beskrivelse av hvilke muli heter disse forutsetningene gir, både for hver enkelt sektor, men ogsa på tvers av samfunnsområder. Planstrategien skal også ta stilling til langsiktige utviklingsmål noe som ikke kommer tydelig fram i høringsmaterialet. Videre savnes en mer konkret redegjørelse for medvirkningsopplegget. Arealutvikling etterlyser et sterkere fokus på arealbruk, og en styring av hvilken retning arealutvlklingen skal ta. Det vises i kapittel 3.1 til en befolkning i vekst og demografi i endring, uten at dette problematiseres eller vurderes med henblikk på arealdisponeringer, utbyggingsmønster og hovedtrekk i transportsystemet. I henhold til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 12.juni 2015), skal fylkeskommunene og kommunene fastsette regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. anbefaler at dette innarbeides i strategien som en prioritert planoppgave, for eksempel ved revisjon av Fylkesdelplan NY GIV for arealbruk og transport, med fokus på arealbruk og transport i Trondheimsregionen, gjerne med et strategisk grafisk dokument i form av kart. Dette kan også løses gjennom en ny felles fylkesplan som legger premisser for framtidig arealbruk. Arealbruk og -forvaltning påvirker mange samfunnsinteresser og -sektorer, for eksempel bosetting, folkehelse, klima, samfunnssikkerhet, ivaretakelse av landbrukets ressurser, reindriftens arealbehov og også offentlig tjenesteproduksjon og -ytelse. Sektorene må ses i sammenheng, og vil tjene på en samlet planlegging. Oversikt over eksisterende laner Det vises til plan/strategi <<Sør-Trøndelag/Hedmark - reinbeiteområder>>. Vi kjenner ikke til at Fylkeskommunen har utarbeidet noen regional plan som omhandler reindriften i Sør-Trøndelag. Det er mulig Fylkeskommunen her viser til <<Inngrepsstudie reindrift>> og arbeidet med sårbarhetsanalysen. Inngrepsstudien er en deskriptiv sammenstilling av inngrep i deler av Sør- Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde. Sårbarhetsanalysen slik den nå er bestilt vil ikke fungere som en juridisk bindende plan. Vi håper likevel at den kan fungere som en brobygger for videre samarbeid mellom kommunene og eventuelt til en regional plan. Merknader til kapittel Befolknin bosettin o kommunikas'oner I kapittel 3.1 redegjøres det for befolkningsutvikling og demografi i Trøndelag. har ingen merknader til dette kapitlet ut over det som er tidligere

3 3 nevnt om behovet for styring av arealutviklingen. Det er positivt at arbeidet med felles transportplan mellom de tre midt-norske fylkene videreføres Klima ener i o mil' Når det gjelder kunnskap om naturmangfoldverdiene, mener det fortsatt er store mangler. Et grovt anslag sier at kun ca. 25 % av arealene i fylket er kartlagt. I henhold til Nasjonale forventninger skal det prioriteres identifisering av viktige verdier av naturmangfold, landskap og friluftsliv slik at disse ivaretas i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap skal tas i bruk og samlede virkninger skal synliggjøres og tas hensyn til. deltar gjerne i et samarbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldverdier i Sør-Trøndelag. ser med stor bekymring på interessen forå bygge ut vindkraft i reinbeiteområder, og mener at virkningene av vindkraftanleggene på reindriften ennå er for dårlig utredet i forskningen. Forvaltningen må innta en føre-varholdning i forhold til å anlegge disse i reinbeiteområder Levekår folkehelse o kultur På folkehelseområdet er det identifisert viktige tema, samt vist til behovet for kunnskapsbaserte vurderinger. Det er fremdeles et behov for kunnskap om hva som er effektive tiltak for en bedret folkehelse. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er svært sentralt. Det er en klar sammenheng mellom folks helse og tilgang på natur- og friluftsopplevelser. Det er i dag i gang et positivt arbeid med kartlegging og prioritering av kommunale friluftsområder. Dette bidrar til en nødvendig kunnskapsheving av status for friluftslivsområdene i regionen. Det er også drøftet hvordan sosiale ulikheter påvirker folkehelsen, og dette er 0 O O... ogsa et omrade som far stadig større oppmerksomhet. Tiltak som kan utligne forskjellene er viktige. Strategiens fokus på tilrettelegging for myke trafikanters ferdsel er positiv og i tråd med nasjonale retningslinjer. I planstrategien beskrives også utfordringen som ligger i å arbeide for å hindre frafall i den videregående skolen. Flere direktorat har gått sammen om en felles satsning på området. Et nært samarbeid mellom flere viktige aktører vil derfor være et godt utgangspunkt forå nå målsettingen som ligger i planstrategien. Et videregående skoletilbud lokalisert i distriktene vil ha stor betydning for gjennomføring av utdanningsløpet og samtidig øke sjansen for at ungdommene opprettholder tilhørighet til samfunns- og arbeidsliv på hjemstedet. Videre er psykisk helse gjort til et folkehelsetema. Strategien viser til at det er forskjeller av betydning på flere områder både mellom kommuner og mellom større deler av Trøndelagsregionen. Et tiltak med en fylkesplan kan dermed bidra til å gi en helhetlig tilnærming og forståelse, og med det en totalt bedre utnyttelse av ressurser og muligheter i Trøndelag. minner om Barnekonvensjonens artikkel 23 som sier at barn med funksjonsnedsettelse har samme rett til omsorg, skole og utdanning som alle andre, og at det skal vektlegges at barn og unge med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Dette må gjenspeiles i eksempelvis arealplanlegging,

4 4 hvor det er viktig å fokusere på et godt tilrettelagt oppvekstmiljø med trygge ferdselsveier for alle. Videre i kapittel 3.3. er det satt fokus på sørsamisk kultur, herunder språk og reindrift. Ivaretakelse av reindriftens arealer er ett av flere områder som har regionale særtrekk, og som bør løses i et regionalt perspektiv. I henhold til de nasjonale forventningene skal Fylkeskommunen i samarbeid med næringen avklare behovet for særskilte regionale planer knyttet til reindriftsinteresser. I denne prosessen er det flere sentrale punkter: grad av konflikt mellom reindriften og øvrige samfunnsinteresser, arealsituasjonen innen hvert reinbeitedistrikt, og om det er behov for særskilte tiltak for å sikre næringen ressursgrunnlag Arbeidsliv o naerin sliv Som påpekt i høringsutkastet er Trøndelag en viktig landbruksregion med naturgitte fortinn for matproduksjon. Trøndelag har over tid økt sin relative andel av nasjonal matproduksjon og har potensial for videre økt produksjon, med målsetting om 30 % vekst i matproduksjonen innen Det konkluderes med at det ikke er behov for revidering av landbruksmeldingen i kommende planstrategiperiode, og at meldingens strategier og tiltak følges opp fortløpende i et samarbeid mellom aktuelle parter. har ingen innvendinger til dette. Imidlertid etterlyser vi en regional plan som i større grad setter fokus på ivaretakelse av landbrukets ressursgrunnlag. Dette først og fremst med bakgrunn i at presset på verdifull dyrka mark rundt utbyggingsområderi Trondheim og randkommunene er betydelig. Vi viser igjen til viktigheten, og forventningen til at fylkeskommuner og kommuner skal fastsette utbyggingsstruktur i regionen. Det er svært viktig for landbruket at fremtidig arealbruk har klare premisser, også på et overordnet nivå. Det er også en forventning om at fylkeskommunene og kommunene skal sikre viktige jordbruksområder. Det bør trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområde og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Etter det er kjent med, skal forslag til nasjonal jordvernstrategi behandles i Stortinget innen utgangen av Det vil være viktig at innholdet i vedtatt jordvernstrategi legges til grunn for påfølgende regional planlegging. Også en bærekraftig reindriftsnæring forutsetter at det finnes tilgjengelige arealressurser som er egnet til beite- og flyttevirksomhet, og at slike områder bevares for dagens og fremtidens reindriftsutøvere. Mens beiteområdene er grunnressursen, er flytt- og drivingsleier nødvendige for å sikre tilgang til, og flytting mellom beiteområdene. Reindriftens behov for ulike sesongbeiteområder gjør reindriftsnæringen til en arealavhengig interesse som er sårbar for bruksendringer. Tradisjonelt har konflikten i reinbeiteområder stått mellom reindriftsutøvere og grunneiere, hvor stridstemaet har vært hvorvidt, og i hvilket omfang det foreligger rett til reindriftsutøvelse på privat grunn (Rt (Korsjøfjel/dommen) og Rt (Aursunddommen)). Konfliktnivået er vel så fremtredende i dag.

5 5 Tap av beitearealer som følge av <<bit-for-bit>>-utbygging regnes i som den største trusselen for reindriftens fremtidige eksistens, se Ressursregnskap for reindriftsnæringen Det anslås at mer enn 30 % av Norges reindriftsarealer har blitt uegnet som reindriftsområder som følge av forskjellige former for utbyggingstiltak, se Vistnes mfl (2004) eller NINA temahefte nr. 26 Inngrep i Reinbeiteland: Biologi, jus og strategier. Inngrep innenfor reinbeiteområdene har de siste årene økt betydelig og ført til varig reduksjon av arealer og økte forstyrrelser for reindriften. Beregninger foretatt av FNs miljøprogram (UNEP) viser at dersom dagens utbyggingshastighet fortsetter, vil tradisjonell reindrift, med noen få unntak, stå i fare for å måtte opphøre i løpet av mindre enn 50 år (UNEP (2001), GLOBIO - global methodology for mapping human impacts on the biosphere ( UNEP/ DEWA/TR.O1-3)). Typer av inngrep som truer beiteområdene til reindriften er blant annet veier, vannkraftutbygginger, kraftlinjer, vindmøller, hytter, skogbruk, ferdsel og friluftsliv samt motorisert ferdsel. Det er særlig utbygging av fritidsboliger og større vannkraftutbygginger som har hatt størst negativ effekt i forhold til reindriften. Som et ledd i en helhetlig utmarksforvaltning er det av vesentlig betydning at arealbruksendringer ikke skjer i strid med målet om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Reindriftsforvaltningen har i lang tid etterlyst behovet for en regional plan for reindriften i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde, etter mange innsigelser til behandlingen av kommune- og reguleringsplaner. Vi mener en regional plan for reindrift vil bidra til å sikre at beslutninger om utbyggingstiltak og styring av ferdsel bygger på en vurdering av de direkte, indirekte og samlede konsekvensene reindrifts-interessene utsettes for. To prosjekter; ett med reindriftskommunene i Trollheimen, og ett med Røros, Holtålen, Tydal og Selbu kommuner, ble iverksatt for å se på mulighetene forå få til et interkommunalt plansamarbeid. Dette har vist seg å være vanskelig å få gjennomført. Det later til at motsetningene kommunene i mellom og interessekonfliktene er for store til at en bindende interkommunal plan lar seg gjennomføre. I Ot.prp. nr. 32 ( ; 101) vedrørende interkommunalt plansamarbeid heter det at «Gje/der p/anoppgaven mer konf/iktfy/te Spørsmå/ som krever vedtak som kan gå på tvers av interessene til noen kommuner, og særlig hvor det også er betydelige statlige og regionale interesser, vil det ofte være en bedre løsning å utarbeide en regional plan.». forventer at Fylkeskommunene i Trøndelag utarbeider en regional plan for reindrift. Siden reindriften er fylkesoverskridende mellom Nord- og Sør Trøndelag og Hedmark, er det naturlig at en regional plan for reindriften omfatter hele Trøndelag og Hedmark. Kommunene Holtålen, Selbu, Tydal og Røros er nå i gang med å utarbeide en felles sårbarhetsanalyse for fremtidig arealbruk og utbygging i reindriftsområdene i de respektive kommunene. støtter prosjektet med skjønnsmidler. Analysen er en videreføring av inngrepsstudien til Fylkeskommunen, men avgrenses kun til virkninger av fritidsbebyggelse innenfor de fire kommunene. Samlet virkning av fritidsbebyggelse for hvert enkelt reinbeitedistrikt skal beskrives i sin helhet og vurderes for delområder. Ut fra

6 6 dette skal det utformes utbyggingsstrategier for fremtidig utbygging og for fremtidig arealbruk. mener det er positivt at kommunene har blitt enige om å utarbeide en felles sårbarhetsanalyse innenfor deres områder. Analysen bør bidra til at kommunene får et godt vurderingsgrunnlag når fremtidige utbyggingsstrategier for fritidsbebyggelse skal planlegges. I forhold til krav til regionale planer blir denne analysen for snever. Likevel er samarbeidet et steg i riktig retning og håper at resultatet av analysen kan brukes videre i arbeidet mot en regional plan for reindrift. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) direktør Elisabeth Varsi Stubbrud rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.