Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel for Meløy kommune

Transkript

1 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID» «Sdo_DokNr» «Sdo_DokDato» «Sbr_ » Almmuda gå válda aktijvuodav/ Oppgis ved henvendelse Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel for Meløy kommune Vi viser til Deres brev av samt våre tidligere avgitte høringsuttalelser til henholdsvis Innhenting av synspunkter til kommunal planstrategi for Meløy kommune i vårt brev datert og Revisjon av kommuneplan for Meløy kommune melding om planoppstart i vårt brev datert Vi gir vår høringsuttalelse på bakgrunn av dette samt mottatt planforslag med tilhørende dokumenter samt registrerte opplysninger i kulturminnebasen Askeladden. Plan- og bygningsloven og sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter den nye plan- og bygningslovens plandel er: å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv Jf Plan- og bygningsloven 3-1. Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Sametinget har også ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plan- og bygningslovens plandel når planleggingen berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget har derfor laget en planveileder, Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel jf. plan- og bygningslovens 3-2. I Sametingets planveileder framgår viktige hensyn som må ivaretas for å sikre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vi vil vi særlig vise til kapitlene: 4 Prinsipper i planleggingen 5 Hensyn å ta i forhold til samisk kultur 6 Hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk

2 Sametingets planveileder kan lastes ned fra vår internettside under overskriften Veiledere og retningslinjer. Planveilederen vil være førende for Sametingets deltakelse i planarbeid etter plan- og bygningsloven 3-2 tredje ledd, jf. plan- og bygningslovens 5-4 tredje ledd. Planveilederen er imidlertid ikke juridisk bindende, som statlige planretningslinjer jf. plan- og bygningslovens 6-2, og regionale planbestemmelser med retningslinjer for arealbruk er, jf. plan- og bygningslovens 8-5. Våre merknader til planen generelt: Samiske kulturminner og kulturmiljøer samt reindrift er omtalt i planen. Dette ser vi som positivt. I vår høringsuttalelse til planprogrammet ref vårt brev av gjorde vi oppmerksom på at i områder hvor forholdet til kulturminnene ikke blir endelig avklart på kommuneplannivå eller hvor det ikke stilles krav om reguleringsplan må det utarbeides tydelige retningslinjer i kommuneplanen som sørger for at det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene for tiltak i områdene, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 første ledd. Dette gjelder så vel bygge- som LNFR-områder. I tillegg gjorde vi oppmerksom på at planleggingen etter den nye plan- og bygningslovens plandel skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jf. plan- og bygningsloven 3-1 bokstav c. Vi ba på den bakgrunn om at man identifiserte samiske interesser i kommunen, og utredet hvilke konsekvenser arealdisponeringene i planen vil ha for disse interessene. Vi ba også om at planen vurderer i hvilken grad den sikrer samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jf. plan- og bygningsloven 3-1 bokstav c. Det er dessverre ikke lett å se hvilke plangrep som er gjort for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i tilstrekkelig grad. Dette ser vi som en svakhet ved planen. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen berører både kulturminner og kulturmiljø og reindrift. Vi ser det som positivt at man har søkt å sammenstille kjente kulturminner i nye foreslåtte utbyggingsområder, og at man har søkt å foreta en verdi vurdering av kulturminnene og konsekvenser for disse. verdi. Dette ser vi som positivt. Potensialet for ukjente kulturminner er derimot ikke angitt. Dette ser vi som en svakhet ved planen. Hva gjelder forholdet til reindrift er dette inkludert som eget punkt i konsekvensutredningen. Dette ser vi som positivt. Vi kan dessverre ikke se at de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt er vurdert. Dette ser vi som en stor svakhet ved planen. Det er dessverre heller ikke lett å se av konsekvensutredningen hvordan planen skal bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette ser vi som en svakhet ved planen. Planbestemmelser. Dokumentet har et logisk oppsett som bidrar til å legge til rette for bred medvirkning. Sametinget ser dette som positivt. For å bidra til at planen ikke går på tvers av viktige regionale og nasjonale hensyn når det gjelder kulturminner, har vi foreslått endringer til noen av punktene i Bestemmelser til Meløy kommuneplan , se nedenfor. Der det kun er snakk om tilføyning av et ord eller to er dette markert med rødt. 2

3 Generelle bestemmelser Vi ber om at pkt 7 Generelle bestemmelser og retningslinjer flyttes fram, og blir pkt nr 1. Årsaken er at dette vil bidra til å synliggjøre at dette er bestemmelser som gjelder for hele planen og hele kommunens areal. Kulturminner Fordi hensynet til samiske kulturminner ikke er avklart på kommuneplannivå, vil både tiltak og reguleringsplaner måtte sendes til kulturminnemyndighetene, jf dagens praksis. Dette innebærer at det som faktisk lar seg realisere kan bli annerledes enn det planen viser, blant annet som følge av funn av kulturminner og hensynet til disse. Pkt 7.3 Kulturminner Vi ber på denne bakgrunn om at generelle bestemmelser får et nytt pkt 7.3 Kulturminner med følgende tekst: Kulturminner og kulturmiljøer skal tillegges stor vekt og vises tilstrekkelig aktsomhet. I plan- byggesaksbehandlingen skal forholdet til kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap kartlegges, avklares og tas hensyn til. Før det settes i verk tiltak, jf plan- og bygningsloven 1-6, innenfor planområdet, skal det foreligge samtykke fra følgende kulturminnemyndigheter, jf kulturminnelovens 3, 8 og 9: Sametinget og Nordland fylkeskommune I tillegg Tromsø museum for marine kulturminner Reguleringsplaner skal sendes på høring til: Nordland fylkeskommune og Sametinget I tillegg Tromsø museum for marine kulturminner Vi ber på samme bakgrunn om at retningslinjene til pkt 7.3 Kulturminner, får følgende tekst: Dersom det under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet og melding sendes kulturminnemyndighetene (Sametinget/Nordland fylkeskommune/tromsø museum) omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Tiltak innenfor ferdig regulerte områder ansees som avklart i forhold til kulturminner, med mindre noe annet fremkommer av planbestemmelsene i den aktuelle reguleringsplanen. Områder med krav til reguleringsplan og tiltak iht plan- og bygningslovens 1-6 Tiltak, er ikke avklart i forhold til kulturminner. Hvilke hensyn som skal tas i forbindelse med det enkelte tiltak eller den enkelte reguleringsplan, må avklares med kulturminnemyndighetene direkte. Søknad om riving eller vesentlig endring av ikke-fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850, eller samisk bygninger eldre enn 100 år, skal sendes kulturminnemyndighetene til høring senest 4 uker før søknaden avgjøres, jf kulturminneloven 25. 3

4 Innsigelse til planen med hensyn til reindrift Vi minner om Plan- og bygningslovens 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, hvor det heter: Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. I lovkommentaren til bokstav c) heter det: Det er en særlig oppgave for planleggingen å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (bokstav c). Loven gjelder for hele landet og for hele befolkningen uten hensyn til etnisk bakgrunn og tilknytning. Det er likevel grunn til å framheve vern av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv særskilt. Samisk kultur og livsstil har alltid vært sterkt knyttet til naturen, til dels sårbar natur, og er derfor avhengig av god ressursforvaltning. Ved planlegging og saksforberedelse er det viktig å ta hensyn til tidligere inngrep i samme område. Reindriften er en samisk næring og en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt vurderes. Loven regulerer ikke de kollektive eller individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk. I Sametingets planveileder pkt 6 Hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk, veiledningspunkt 6.5 heter det: Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealer for reindrifta. Dette gjelder blant annet nødvendige vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, trekkveier, drivingsleier, slakte- og merkeplasser, og kalvings-, luftings-, brunst- og paringsområder. Reindriftens flyttleier må ikke stenges. I utdypende kommentarer til veiledningspunktene heter det blant annet: Det vil være reindriftsforvaltningen som i utgangspunktet ivaretar reindriftas arealinteresser i planleggingen. Sametinget har imidlertid et helhetlig ansvar for å sikre grunnlaget for en bærekraftig reindrift. Det vil derfor være av sentral betydning å vurdere alle tidligere inngrep i forhold til planlagte inngrep innenfor reinbeitedistriktet, og om nye inngrep vil gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere å opprettholde en bærekraftig reindrift. For Sametinget vil det være slik at innsigelse først og fremst vil være aktuelt der planer og tiltak medfører at det er umulig eller vesentlig vanskeligere å opprettholde reindriften innenfor et distrikt eller siida. Slike tiltak vil også stride mot forpliktelsene etter folkeretten. Det at reindriftsretten er en kollektiv samisk rett medfører også at Sametingets helhetlige vurderinger av tiltaks virkninger for fortsatt reindrift vil kunne ha en særlig tyngde. I Plan- og bygningslovens 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag, heter det i 3. ledd: Sametinget kan fremme innsigelse til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. I 4. ledd heter det: Dersom planforslaget er i strid med loven, forskrift, statlige planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan der fremmes innsigelse. 4

5 Konsekvensutredningen vurderer ikke de samlede effektene av planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet slik kommunen er pålagt å gjøre i henhold til lovkommentaren til 3-1 i plan- og bygningsloven hvor det heter: Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt vurderes.. Vi gjør oppmerksom på at dette ansees som en saksbehandlingsfeil. Konsekvensvurderingen vurderer heller ikke de samlede virkningene av alle tidligere inngrep i forhold til planlagte inngrep innenfor reinbeitedistriktet, eller om nye inngrep vil gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere å opprettholde en bærekraftig reindrift, jf Sametingets planveileder. Relevant i denne sammenheng, er blant annet de nye utbyggingsområder som framkommer i planbestemmelsene punktet Plankrav for nye tiltak i Meløy kommuneplan Oversikten viser blant annet at det foreslås ny fritidsbebyggelse på om lag 2300 dekar, og nye områder til råstoffutvinning på ca 870 dekar. Det største råstoffutvinningsområdet Massetak Fonndalen på 836 dekar ser ut til å beslaglegge store deler av høstbeitet i Fondal.. Sametinget forventer at Meløy kommune foretar en vurdering av de samlede effektene kommuneplanens arealdel vil kunne få for reindriften. Denne vurderingen skal gjøres blant annet på grunnlag av Sametingets planveileder. Eksisterende og planlagte installasjoner/ virksomheter innenfor reindriftsareal skal vurderes i forhold til de konsekvenser de har og kan få for reindriften. Når kommunen for eksempel ikke legger fram en samlet vurdering av konsekvensene som økt utbygging av fritidsboliger vil føre til for reindriftsnæringen, vil Sametinget se dette som en svakhet i planforslaget. Sametinget fremmer derfor innsigelse til Kommuneplanens arealdel for Meløy kommune med hensyn til reindrift. Sametingets innsigelse medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Sametinget har imidlertid felles interesse med Meløy kommune når det gjelder å finne gode løsninger for den framtidige arealdisponeringen i kommunen. Dersom Meløy kommune har ønske om å diskutere innsigelsen og merknader for øvrig fra Sametinget, er vi innstilt på dette og at vi i fellesskap forhåpentligvis skal kunne finne fram til gode løsninger. Varrudagáj /Med hilsen Arne Håkon Thomassen seniorrådgiver Stine Camilla Bergum rådgiver Kopiija / Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Statens hus 8002 BODØ Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt Kjell Gaup 8614 MO I RANA Nordland fylkeskommune Kulturminner i Nordland 8048 BODØ Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgata FAUSKE Saltfjellet reinbeitedistrikt Per Thomas Kuhmunen 8255 RØKLAND Tromsø museum Marinarkeologisk avdeling 9037 TROMSØ 5