Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møtested: FREVAR Tidspunkt: Onsdag 20. november 2013 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på Telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Tor Prøitz Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 6. november 2013 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Kjøreplan Gruppemøter Omvisning og presentasjon på FREVAR v/direktør Fredrik Hellström FTU behandling av saker Lunsj SMK behandling av saker Pause med kaffe og frukt Behandling av saker fortsetter Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 79/2013 Høring. Handlingsprogram (2023) for riksvegnettet PS 80/2013 Høring. Jernbaneverkets utkast til handlingsprogram PS 81/2013 Forsterket innsats for gange- og sykkelveier PS 82/2013 Energimerking av fylkeskommunale bygg - status for arbeidet PS 83/2013 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014 PS 84/2013 Investeringsprogram for fylkesvegene revidert oktober 2013 PS 85/2013 Prosjekt Stimerking i Østfold - Samarbeid med Gjensidigestiftelsen PS 86/2013 Innsats for å få barn og unge til å gå eller sykle til skolen PS 87/2013 Felles vegadministrasjon på fylkesvegområdet i Østfold PS 88/2013 Kollektivtilbud langs E18 i Indre Østfold PS 89/2013 Avtale om belønningsmidler for bedre kollektivtransport om redusert bilbruk i Nedre Glomma handlingsplan og budsjett Orientering PS 90/2013 Søknad om støtte til etablering av busstilbud over riksgrensen mellom Värmland og Indre Østfold PS 91/2013 Fylkesvei utbedring av fergeleier Hvaler PS 92/2013 Prosjektet Middelalderen i Østfold - kirkesteder og pilegrimsleder. Status for, og organisering av, prosjektet PS 93/2013 Retningslinjer for metallsøk og behandling av arkeologiske løsfunn i Østfold Kjøreplan Gruppemøter Omvisning og presentasjon på FREVAR v/direktør Fredrik Hellström FTU behandling av saker Lunsj SMK behandling av saker Pause med kaffe og frukt Behandling av saker fortsetter Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksnr.: 2010/524 Løpenr.: 67709/2013 Klassering: N00 Saksbehandler: Hans-Erik Fosby Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Høring. Handlingsprogram (2023) for riksvegnettet Vedlegg 1. Handlingsprogram (2023) Oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Bakgrunn for saken Statens vegvesen har sendt til uttalelse Handlingsprogram (2023) for riksvegnettet med frist 20. desember Programmet skal være ferdig 1. februar 2014 etter stadfestelse av Vegdirektøren. Handlingsprogrammet for riksvegene er Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan der tiltakene er konkretisert for perioden , og som skal gi grunnlag for de årlige budsjettene. Prioriteringene i handlingsprogrammet for perioden er gitt i Nasjonal transportplan Det er lagt opp til en gradvis opptrapping av rammene for drift og vedlikehold, og at veksten i forfallet skal stoppe tidlig i perioden Innenfor rammene prioriteres vedlikehold og oppgradering av tunneler, rasjonell gjennomføring av store prosjekter og etablering av bymiljøavtaler for å løse utfordringene i de store byene. Fakta om Østfold Nedenfor gjengis tiltak som spesielt berører Østfold: Store prosjekt Fylke stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna Rv 110 Simo - Ørebekk 30,0 50,0 100,0 180,0 35,0 150,0 380,0 165,0 20 E18 Krosby - Knapstad Østfold 10,0 10,0 E18 Melleby - Momarken Østfold 170,0 75,0 245,0 E18 Knapstad - Retvet Østfold50,0 300,0 180,0 200,0 200,0 180,0 100,0 25,0 530,0 705,0 E18 Knapstad - Retvet, refusjon 230 E18 Riksgrensen - Ørje Østfold20,0 50,0 70,0 180,0 160,0 152,0 34,0 284,0 382,0 E18 Riksgrensen - Ørje, refusjon 130 Sum 240,0 380,0 385,0 480,0 540,0 367,0 284,0 25,0 1449,0 1252,0 380 Side6

7 Utbedringstiltak Tiltakskategori F y l k e Behov etter 2017 stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna E6 Sandesundbrua B Østfold 5,0 5,0 Rv 111 Lille Ruds bru B Østfold 7,5 7,5 Rv 19 Moss ferjekai, utbedringer og oppstart nytt F Østfold10,0 9,4 19,4 25 Sum 22,5 9,4 31,9 25 Fornying Tiltakskategori Behov etter 2017 stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna E6 Utbedring av brusøyler B 8,8 8,8 Rv 22 Torp syd - Trømborg, forsterkning V 1,9 2,8 4,7 Rv 22 Jørgentvedt - Skjønhaug x fv 115, forsterkning V 1,2 1,8 3,0 Rv 22 Solberg - Akershus grense, forsterkning V 3,4 3,4 Rv 110 Ørmen - Seut, kantforsterkning V 0,5 0,5 1 Rv 110 Steffensjordet, brurehabilitering B 0,5 6,1 6,1 12,7 Rv 110 Fredrikstad, rehabiltering av verneverdig bru B 7,0 7,0 9,0 23,0 36 Rv 111 Dondern x rv Rakkestad, V 1,0 1,0 3 Rv 19 Moss ferjekai (fenderpanel/erosjonsutsatte F 4,0 4,0 Rv 19 Moss ferjekai, rehabilitering av hovedferjeleie F 14,5 14,5 Sum 27,9 20,5 7,9 19,3 75,6 40 Tilrettelegging for gående og syklende Tiltakskategori Fylke Behov etter 2017 stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna Fv 118 Valaskjold gate Statsminister Kolstads vei O Østfold 12,0 12,0 13 Fv 118 Sandbakken Skjeberg, Sarpsborg (alternativ G Østfold 5,0 5,0 50 Fv 119 Sykkelfelt Melløs (alternativ til rv 23) O Østfold 7,0 7,0 7 Rv 21 Sykkelfelt Rødsveien Marcus Thranes gate A Østfold 13,5 13,5 Rv 22 Trømborg - Trømborg kirke O Østfold 6,0 6,0 Rv 110 x fv 359 Enebekkveien - Karlshus G Østfold 8,0 8,0 26 Rv 111 Sykkelby Fredrikstad og Sarpsborg A Østfold 0,5 1,0 1,5 Rv 111 Undergang og fortau ved Torp O Østfold 5,5 5,5 Rv 111 Sarpsborgveien - Torpegata O Østfold 6,0 6,0 Rv 111 Nygårdshaugen - Engsmyrveien O Østfold 7,0 7,0 Rv 111 Nygårdshaugen dagsenter - Holmegil O Østfold 5,0 5,0 12 Tiltak etter GS-veginspeksjoner I Østfold 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 E18 Etablering av trafikksikre kryssningspunkter på A Østfold 1,0 1,0 Fv 128 Brennemoen (alternativ til E18) G Østfold 3,5 3,5 Fv 128 Slitu - Sekkelsten (alternativ til E18) G Østfold 7,0 20,0 27,0 27 E18 Tiltak etter GS-veginspeksjoner I Østfold 1,2 1,2 Rv 19 Trafikksikre kryssnngspunkt i Moss A Østfold 1,0 1,0 Rv 19 Mosseporten - Noreløkka O Østfold 20,0 20,0 10 Sum 8,2 28,5 12,5 85,0 134,2 145 Trafikksikkerhetstiltak Tiltakskategori Behov etter 2017 stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna Rv 111 x E6 Kryssutbedring Årum X 10,0 10,0 Rv 111 Kryssutbedring Rådhusvegen X 11,2 11,2 Rv 111 Kryssutbedring Navestadveien X 12,0 12,0 E18 Midtrekkverk Ørje Melleby M 201,0 201,0 201 Sum 12,0 11,2 211,0 234,2 201 Servicetiltak Tilta ksk E6 Utvidelse av døgnhvileplasser, Svingenskogen og Storebaug D 9,0 9,0 10 Sum 9,0 9, Side7

8 Større vedlikeholdstiltak Tiltakskategori stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna E6 Galteryggen setningsskade T 4,1 4,1 FUNKSJON Halmstad - Akershus gr. V 9,2 9,2 HALMSTAD - AKERSHUS/SMØRBEKK S V 17,0 17,0 Rv. 22 Utskifting av stikkrenner og kummer D 2,6 2,6 2 Torp syd - Trømborg V 9,7 9,7 Mansrud - TRØGSTAD KRK. V 5,0 5,0 Strømshaugbru - Ørmen V 7,2 7,2 Rv. 110 Jonsten - Fredrikstad Utskifting av stikkrenner D 1,3 1,2 2,5 1 Rv. 110 St.hansfjellet T 10,0 10,0 TORP - ÅRUM VEST V 7,9 7,9 FJELL - RUDSKOGEN V 10,8 10,8 Øvrig dekkevdelikehold rute 1 Østfold D 9,3 13,7 5,3 8,6 36,9 Rv 110 Bydal bru vedlikehold B 4,4 4,4 Rgr Ørje - Ørje vest V 8,7 8,7 TROLLBÆRTJERN VEST - MELLEBY VEST X704 V 7,9 7,9 Rv. 22 rassikring Sønnabekken D 4,0 4,0 Øvrig dekkevdelikehold rute 2a Østfold (2 tiltak) D 7,2 7,2 E18 Hestehavna bru vedlikehold B 1,1 1,1 E18 Foss bru vedlikehold B 2,2 2,2 Rv. 19 Mosseporten T 10,0 10,0 Øvrig dekkevdelikehold rute 3 Østfold (3 tiltak) D 0,5 3,1 3,6 Sum 74,9 38,3 18,8 40,0 172,0 2 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Tiltakskategori Behov etter 2017 stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna E6 Utbedring av knutepunkt/park & Ride ved Svingenskogen K 1,2 1,2 E6 Utvidelse av Park & Ride ved Lekevollkrysset A 6,0 6,0 Rv 110 Oppgradering av knutepunkt i Karlshus K 2,3 2,3 Rv 111 Kollektivfelt Sundløkka F 6,5 6,5 Rv 22 Etablering av kollektivterminal på Mysen K 2,0 2,0 3 Rv 19 Universell utforming på ferjekai i Moss A 2,2 2,2 4 Sum 6,0 8,8 5,4 20,2 7 Større vedlikeholdstiltak Tiltakskategori stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna stat anna E6 Galteryggen setningsskade T 4,1 4,1 FUNKSJON Halmstad - Akershus gr. V 9,2 9,2 HALMSTAD - AKERSHUS/SMØRBEKK S V 17,0 17,0 Rv. 22 Utskifting av stikkrenner og kummer D 2,6 2,6 2 Torp syd - Trømborg V 9,7 9,7 Mansrud - TRØGSTAD KRK. V 5,0 5,0 Strømshaugbru - Ørmen V 7,2 7,2 Rv. 110 Jonsten - Fredrikstad Utskifting av stikkrenner D 1,3 1,2 2,5 1 Rv. 110 St.hansfjellet T 10,0 10,0 TORP - ÅRUM VEST V 7,9 7,9 FJELL - RUDSKOGEN V 10,8 10,8 Øvrig dekkevdelikehold rute 1 Østfold D 9,3 13,7 5,3 8,6 36,9 Rv 110 Bydal bru vedlikehold B 4,4 4,4 Rgr Ørje - Ørje vest V 8,7 8,7 TROLLBÆRTJERN VEST - MELLEBY VEST X704 V 7,9 7,9 Rv. 22 rassikring Sønnabekken D 4,0 4,0 Øvrig dekkevdelikehold rute 2a Østfold (2 tiltak) D 7,2 7,2 E18 Hestehavna bru vedlikehold B 1,1 1,1 E18 Foss bru vedlikehold B 2,2 2,2 Rv. 19 Mosseporten T 10,0 10,0 Øvrig dekkevdelikehold rute 3 Østfold (3 tiltak) D 0,5 3,1 3,6 Sum 74,9 38,3 18,8 40,0 172,0 2 Det er ikke avsatt midler til tunneler i Østfold, men oppgradering av E6 Follotunnelen og Nordbytunnelen i Akershus har stor betydning for Østfold. Samlet sett skal det investeres for 3,4 mrd. kr i Østfold i perioden Ut over ovennevnte tiltak økes rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mrd. kr i perioden , dvs. en økning på 22 mill. kr per år for Østfold. Det legges opp til at 3 Side8

9 rentekompensasjonsordningen skal avvikles, men staten oppfyller forpliktelsene fra perioden Videre er det avsatt 3,1 mrd. kr til bymiljøavtaler. Disse midlene kan brukes både til statlige tiltak, hovedsakelig innenfor kollektivtransport og universell utforming, og til større fylkeskommunale kollektivprosjekter. Midlene til bymiljøavtaler er ikke fordelt, men Nedre Glomma er en av de utpekte byområdene som kan forhandle om fordelingen fra Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen Region øst har orientert om programforslaget i samferdsel, miljø og klimakomitéen den 16. oktober og Østfoldrådet den 21. oktober. Saksfremlegget, slik det nå foreligger, er sendt alle kommunene i Østfold med anmodning om å gi innspill til fylkeskommunen, fortrinnsvis innen behandling i Samferdsel, miljø og klimakomitéen 20. november og senest innen Fylkestinget 4. desember. Det legges opp til et omfattende investeringsprogram for riksveinettet i Østfold. Det er særlig positivt at fullføringen av E18 følges opp, og at forfallet på veiene stoppes opp med mange vedlikeholds-, utbedrings- og fornyingstiltak. I tillegg kommer flere tiltak for økt trafikksikkerhet, gående og syklende samt kollektivtrafikktiltak og universell utforming. Handlingsprogrammets innretning synes for Østfold å være godt ivaretatt i forhold til Nasjonal transportplan og vår egen regionale transportplan. I høringsuttalelsen til handlingsprogrammet vil fylkesrådmannen legge vekt på følgende forhold: 1) Oppfølging av konseptvalgutredningen for rv 111/22. 2) Utbyggingen av havneveiene fra E6 til Borg havn og Moss havn. 3) Ny avkjørsel på E6 inn til Moss lufthavn Rygge sydfra. 4) Mosseregionen som en del av bymiljøavtalene. 5) Statlige forpliktelser for overskridelser av sideveistiltakene til E18. 6) Videreføringen av E18-utbyggingen gjennom Akershus. I Nasjonal transportplan legges det opp til å gjennomføre en KVU for rv 22/rv 111 Fetsund- Sapsborg-Fredrikstad. Dette er ikke nevnt i handlingsprogrammet. Rv 22 mellom Lillestrøm og Fetsund i Akershus bygges nå ut til firefelts vei og ventes åpnet for trafikk i Denne interregionale veiforbindelsen mellom E6 i Østfold og E6 ved Lillestrøm er også en viktig tverrforbindelse for den interne trafikken mellom Indre og Ytre Østfold, bl.a. som en viktig tilførselsvei på østsiden av Glomma mellom Indre Østfold og ytre Østfold og det nye sykehuset. I tillegg vurderer fylkeskommunen å oppgradere fv 114/115 og fv 120 på vestsiden av Glomma. Bedre tverrforbindelser vil binde fylket tettere sammen. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det tas inn en setning i handlingsprogrammet om at det skal gjennomføres en KVU for rv 22/rv 111 tidlig i planperioden. Borg og Moss havner er i Nasjonal transportplan utpekt til stamnetthavner og vil i fremtiden kunne få stor betydning som avlastningshavner til Oslo havn når kapasiteten der er nådd om år. Det er i dag manglende framkommelighet på havneveiene fra Borg havn til E6 og 4 Side9

10 Moss havn til E6, og det er behov for opprustning. Ingen av veiene er nevnt i handlingsprogrammene selv om det er behov for investeringer på disse veiene uavhengig av bypakkene. Både Fylkestinget og Stortinget har vært opptatt av at disse havnene må sikres god tilknytning til E6 og jernbane. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det anmodes om å avsette riksveimidler i handlingsprogrammet til utbygging av rv 111 fra Borg havn til E6 og rv 19 fra fergeleiet i Moss til E6. Det er i dag ingen tilførselsvei inn til Moss Lufthavn Rygge fra E6 og fv 118 sydfra. Det er primært ønskelig med en toplans løsning som tar denne trafikken til og fra flyplassen. En ny avkjørsel på E6 syd for flyplassen vil imidlertid gi tidsbesparelser og miljøgevinster for denne del av trafikken. Dette burde være forholdsvis ukomplisert og enkelt å gjennomføre. Det foreslås derfor som et nytt tiltak å lage en ny avkjørsel på E6 inn til flyplassen sydfra. Nasjonal transportplan legger opp til at staten tar initiativ overfor storbyområdene til forhandlinger om nye helhetlige bymiljøavtaler innenfor et felles rammeverk med utgangspunkt i en reforhandling av bypakkene. Nedre Glomma er en av de ni byområdene i landet som kan forhandle om midler til bymiljøavtaler. Bypakkene i Østfold er en oppfølging for byene i ytre Østfold av Østfoldpakka (fase 2). Det vil derfor være naturlig at også bypakka i Moss og Rygge, som er under utarbeidelse, bør kunne forhandle med staten om midler fra miljøavtaleprogrammet. I forbindelse med prioritering av tiltak knyttet til utbygging av E18 (sideveismidler), ble det vedtatt utbygging av strekningen Vamma Ringnesdalen. På dette tidspunktet var strekningen en del av riksvegnettet. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble denne strekningen en del av det nye fylkesveinettet. Prosjekter er nå ferdig utbygd med en overskridelse på ca. 30 mill. kroner. Denne overskridelsen bør finansieres med statlige midler. I siste seksårsperiode ( ) legges det opp til å starte utbyggingen av E18 til firefelts veg fra Retvet til Vinterbro i Akershus med sikte på at E18 noen få år etter 2023 blir møtefri veg fra riksgrensen og fram til Fiskevollbukta i Oslo. Det er positivt at strekningen er tatt inn i handlingsprogrammet. I første planperiode forutsettes det at Knapstad-Retvet skal fullføres. For få til en effektiv, sammenhengende og kostnadsbesparende utbygging, er det imidlertid viktig at ikke arbeidet med utbyggingen stopper opp når Knapstad-Retvet er ferdig. Utbyggingen bør derfor videreføres inn i Akershus uten stans. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1) Østfold fylkeskommune er positiv til de tiltak som er foreslått for Østfold i Statens vegvesens forslag til Handlingsprogram (2023) Oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan. 2) Østfold fylkeskommune ber om at det tas inn en setning i handlingsprogrammet om at arbeidet med å gjennomføre en KVU for rv 22/rv 111 Fetsund-Sarpsborg-Fredrikstad skal startes opp tidlig i planperioden. 3) Østfold fylkeskommune anmoder Statens vegvesen om å avsette riksveimidler i handlingsprogrammet til utbygging/opprustning av rv 111 fra Borg havn til E6 og rv 19 fra fergeleiet i Moss til E6. 5 Side10

11 4) Østfold fylkeskommune ber om at det lages en ny avkjørsel på E6 inn til Moss Lufthavn Rygge syd for flyplassen. 5) Østfold fylkeskommune ber Statens vegvesen bidra til at bypakka for Moss og Rygge blir ett av de byområder som kan forhandle om midler til bymiljøavtaler. 6) Østfold fylkeskommune ber om at staten finansierer overskridelsene av sideveistiltaket på E18 Vamma Ringnesdalen (fv115) med statlige midler, da arbeidene ble igangsatt mens dette var en riksvei. 7) Østfold fylkeskommune ber om kontinuerlig utbygging av E18 inn til Vinterbro i Akershus. Sarpsborg, 28. oktober 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 6 Side11

12 Saksnr.: 2010/524 Løpenr.: 66723/2013 Klassering: N00 Saksbehandler: Hans Arne Bjerkemyr Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Høring. Jernbaneverkets utkast til handlingsprogram Vedlegg Bakgrunn for saken Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan , (St. Meld. 26 ( ), ble behandlet i Stortinget den 18. juni Meldingen trekker opp mål og strategier for transportpolitikken. Utkastet til handlingsprogram er utarbeidet for hele perioden , men det er lagt hovedvekt på de fire første årene ( ). Det er dette utkastet til handlingsprogram Jernbaneverket nå har sendt til fylkeskommunene, berørte kommuner, togselskapene og en rekke organisasjoner for innspill og kommentarer. Frist for merknader er 20. desember Vedtatt handlingsprogram offentliggjøres i februar Fakta Østfoldbanen er en av de tettest trafikkerte jernbanestrekningene i Norge. Dagens Østfoldbane mellom Oslo S og Ski er overbelastet i rushtiden, og mulighetene for en tilbudsforbedring i hele korridoren for både lokaltrafikk-, IC- og godskunder er avhengig av ny infrastruktur, med Follobanen og nye dobbeltspor på Østfoldbanen. Inntil Follobanen er på plass, er det ikke realistisk med tilbudsforbedringer. Follobanen er planlagt ferdigstilt i Tilbudet som kunden møter, vil deretter forbedres gradvis etter hvert som andre utbygginger på Østfoldbanen ferdigstilles. Større fornyelser på banestrekningene Som del av fornyelsen i Oslo-området skal anleggene på strekningen Oslo Ski fornyes. Det legges videre opp til å fornye ballasten inklusive forberedende arbeider på strekningen Sarpsborg Kornsjø i første del av planperioden. Fornyelse av prioriterte bruer på Side12

13 hele strekningen vil bli gjennomført fra I tillegg planlegges det å fornye kontaktledningsanlegget på strekningen Moss Kornsjø i første del av planperioden og Ski Mysen i slutten av planperioden. Ut over strekningen Oslo Ski er det i løpet av planperioden planlagt gjennomført fornyelser for omtrent 800 mill. kr. Utbyggingstiltak på banestrekningene Follobanen er en viktig forutsetning for utviklingen av et bedre tilbud til Follo og Østfoldbyene. Follobanen gir en reisetid mellom Oslo S og Ski på 12 minutter, mot dagens 22 minutter, og muliggjør seks direkteavganger i timen mellom Oslo og Ski, samt at lokaltrafikken Oslo S Moss vil kunne få halvtimestrafikk. Den gir samtidig økt kapasitet for lokaltrafikken på Østfoldbanen mellom Oslo og Ski. Dobbeltspor mellom Sandbukta Moss Såstad og Haug Råde-Seut er nødvendig for halvtimesfrekvens både for lokaltogene til Moss og for IC-tog til Fredrikstad. Parsellene planlegges i første del av planperioden ( ), og bygges ut i andre del av planperioden ( ). Innen utgangen av 2024 skal det bygges sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Seut, nord for Fredrikstad. Det vil gi gevinster mht. redusert reisetid og mulighet for flere avganger for persontogtrafikken, og bedre kapasitet for godstrafikken på Østfoldbanen. I 2024 vil det være mulig å kjøre to avganger pr time i grunnruten til Fredrikstad. I 2026 vil dobbeltsporet nå helt til Sarpsborg, og den økte avgangsfrekvensen vil kunne forlenges dit. Innen 2026 planlegges også tiltak for økt kapasitet mellom Sarpsborg og Halden, noe som gir ekstra kapasitet til framføring av godstog på denne strekningen, i tillegg til ett IC-tog i timen (to i rushtiden) til Halden. Med økt togtrafikk vil behovet for flere hensettingsplasser øke. Det planlegges for nye hensettingsområder med sikte på bygging i annen periode. Tabell 6.2 Utbyggingstiltak i korridor 1 (mill kr) IC-strekningene med dobbeltspor Oslo Ski med Ski hensetting Sandbukta Moss Såstad og Haug Seut Seut Fredrikstad Sarpsborg Sarpsborg Halden 15 Hensetting m.v., andel totalkostnader IC-området *Tallene er sum for planlegging, detaljprosjektering og bygging. Tiltak i programområder ERTMS østre linje, tekniske tiltak 317 Stasjoner og knutepunkt: Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen 432 Ski, Moss og Råde Inngår i IC-utbygn. Inngår i IC-utbygn. Ved innføring av nytt signalanlegg ERTMS på Østfoldbanens Østre linje, oppgraderes flere stasjoner. Det gjelder Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen. Stasjonene Ski, Moss og Råde nybygges gjennom etableringen av Follobanen og dobbeltsporutbyggingen på Vestre linje. Oppgradering av lokalstasjoner vil skje i andre del av planperioden på Østfoldbanen mellom Oslo S og Ski. 2 Side13

14 Fylkesrådmannens vurdering Jernbaneverket orienterte om utkastet til handlingsprogram i møte i SMK-komiteen den 16. oktober. Utkastet er også presentert for Østfoldrådet i møte den 21. oktober. I tillegg har kommunene langs Østfoldbanen fått anledning til å uttale seg til fylkesrådmannens forslag til saksfremlegg. Østfold fylkeskommune har ved bruk av Koordineringsutvalget for Østfoldbanens vestre linje utarbeidet et «premissdokument» med strekningsvise analyser av planleggingsbehov for alle delstrekningene på vestre linje av Østfoldbanen. Dette for å sikre at Jernbaneverket, kommunene langs Østfoldbanens vestre linje, Statens vegvesen, fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune stiller seg bak en intensjon om å samordne planoppgaver for å sikre økonomiske, funksjonelle og teknisk gjennomførbare løsninger for knutepunktsutvikling og fremføring av infrastruktur (bane, vei, kollektiv, sykkel og gange). Partene er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne finne frem til de gode løsningene for de komplekse situasjonene som er i byene og områdesentrene spesielt, men også for de mellomliggende delstrekningene. Premissdokumentet skal bidra til tidlig konfliktavklaring på alle punkt og delstrekninger, at større planoppgaver blir koordinert i tide og at planprosesser igangsettes til rett tid for ferdigstilling av store infrastrukturtiltak innen fastsatt tidspunkt. Videre vil dokumentet kunne være et underlag for videre drøfting av planressurser og hvordan eventuelle plankapasitetsutfordringer kan løses. Premissdokumentet har også vært til behandling i kommunene langs vestre linje av Østfoldbanen. Østfold fylkeskommune har oversendt vedtakene til Jernbaneverket. Utover dette ser fylkesrådmannen det som en fordel at det er satt av midler til fullføring av ERTMS-prosjektet på Østre linje, med tilhørende stasjonsutvikling. I høringsuttalelsen til handlingsprogrammet vil fylkesrådmannen legge vekt på følgende forhold: 1. Oppfølging av fylkesutvalgets behandling av premissdokumentet, hvor det i vedtakets punkt 2 heter «at man snarest må fremlegge en handlingsplan med tilhørende milepælsplan og sluttdato, som kan brukes i det videre arbeid mot sentrale myndigheter». 2. Kommunene langs Vestre linje har behov for en god dialog med Jernbaneverket for å arbeide videre med samordning av planaktiviteter knyttet til infrastrukturplanlegging lokalt. Det er særlig viktig med tanke på planlegging av linjeføring av dobbeltsporet gjennom byene. 3. Det er viktig at kommunene langs Østre linje involveres tidlig i prosessen med å utvikle nye stasjoner og knutepunkter, i forbindelse med innføringen av ERTMS på Østre linje. Dette er særlig viktig med tanke på passasjerutviklingen på Østre linje. 3 Side14

15 Fylkesrådmannens forslag til innstilling: 1. Østfold fylkeskommune er positiv til de tiltak som er foreslått for Østfoldbanen i Jernbaneverkets utkast til handlingsprogram for perioden Jernbaneverket må sikre en tett dialog med kommunene langs Vestre linje for å sikre en helhetlig og samfunnsnyttig koordinering og utbygging av Østfoldbanen. Særlig gjelder dette i forbindelse av planlegging av vei, kollektiv og gang- og sykkelveier i kommunene. Dette er særlig viktig i byområdene. I dette arbeidet vil premissdokumentet være et nyttig hjelpemiddel. 3. Jernbaneverket må etablere en tett dialog med kommunene langs Østre linje, for å sikre en god utvikling av stasjoner og knutepunkter langs banen. Sarpsborg, 29.oktober 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side15

16 Saksnr.: 2013/3708 Løpenr.: 69018/2013 Klassering: Q10 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Forsterket innsats for gange- og sykkelveier Vedlegg 1 Notat vedrørende forsterket satsing for gående og syklende 2 Vurdering av ulike vegstrekninger 3 Notat - Støyretningslinjer T-1442 Bakgrunn for saken Fylkestinget bestilte i vedtak, juni 2013, sak som vurderer hvordan Østfold fylkeskommune kan styrke utviklingen av flere gang- og sykkelstier. Utgangspunktet er behovet for økt trafikksikkerhet langs landeveien og redusert svevestøv i byene. Dagens situasjon Østfold mangler ca. 200 km med tilbud til gående og syklende. Det er også behov for å oppgradere eksisterende gang- og sykkelanlegg. Ulike grupper har forskjellig behov i forhold til bruk av anleggene, vist i vedlegg. Det er en uttalt målsetting å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt. Statens vegvesens håndbøker, Vegnormalene og sykkelhåndboken foreslår følgende løsninger for gående og syklende (se vedlegg for definisjon av løsningene): gang- og sykkelveg sykkelveg med fortau fortau sykkelfelt sykkelekspressveg blandet trafikk vegskulder Mange av disse anleggene krever planlegging etter plan og bygningsloven. Side16

17 Planlegging Planlegging etter plan og bygningsloven er tidkrevende prosesser som inkluderer involvering av grunneiere, trafikanter og andre interessenter. Det skal generelt sett utarbeides reguleringsplan for tiltak som resulterer i grunnerverv langs alle riks- og fylkesveganlegg. Ved planlegging og bygging av anlegg for gående og syklende bør det også avklares om man skal utbedre støysituasjonen samtidig som anlegget gjennomføres. I veileder, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, står det at det anbefales at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone. Statens vegvesen har utarbeidet en anbefaling for hvordan retningslinjen bør praktiseres ved håndtering av riksvegprosjekter. Østfold fylkeskommune bør vurdere om anbefalingene også bør gjelde for fylkesvegprosjekter. (Vedlegg - Notat datert fra Vegdirektoratet). Vegnormalene er optimalisert i forhold til kostnader ved bygging av veg, kostander for å drifte og vedlikeholde vegnettet, trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Valg av standard er en viktig faktor for å få syklister til å velge å bruke det tilbudet som er tilrettelagt for dem. Det er viktig å bygge attraktive anlegg som blir brukt. Alternativene som kan benyttes for tilrettelegging er: Bred vegskulder (0,7 1 meter) Det er tillatt å sykle på vegens høyre skulder, som er den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen på strekninger uten fortau (trafikkreglene 1 nr. 1e). Løsningen er aktuell ved små trafikkmengder (ÅDT < 4000) og fartsgrense opp til 80 km/t Utvide bredden på vegen: For å asfaltere en gruset skulder må det foretas forsterkningsarbeider og skulderen kan ikke utvides ved å legge grus i eksisterende grøft. Mange av riks- og fylkesvegene i Østfold har liten eller ingen skulder. Fylkeskommunen eier i liten grad arealene langs vegene. Det betyr at det må gjennomføres reguleringsplanprosesser for tilgang til sidearealene for utvidelse av vegskulderen. Trekke inn kantlinjene: Statens vegvesen kan utvide skulder på veger som allerede har en bredde som er større enn det som er kravet til kjørefeltbredde. Dette gjelder spesielt fylkesveg 128 og fylkesveg 118, som tidligere var E18 og E6, i tillegg til fv 818 mellom Melleby og Lundebyvannet. Følgende strekninger er vurdert (nærmere begrunnelse omtales i vedlegget): Veg Fv108 Fv 116 Fv 354 Fv 557 Rv 110 Rv 111 Fv 118 E18 (fremtidig fv 128)/ fv 128 E18 (fremtidig fv 128) Fv 818 Strekning Kråkerøy og Hvaler Krysset ved Fjærå - krysset ved Skåra Karlshus - Tomb Greåkerdalen Skåra - Karlshus Sarpsborg - Ise Missingmyr - Kalnes Elvestad - Knapstad Momarken - Hærland og Hærland - Melleby Melleby - Lundebyvannet 2 Side17

18 Gangsti og snarveger Vegavdelingen i Akershus har gitt tilskudd til bygging av to gang- og sykkelveg «light»- prosjekter (heretter kalt gangsti). Det er en løsning som grendelag, privatpersoner og kommuner har tatt initiativ til. Prosjektene har fått et mindre tilskudd (begrenset oppad til 500 kr per løpemeter), men forutsetningen er at private aktører eller kommunen tar ansvar for gjennomføring, drift og vedlikehold. Utfordringen med slike prosjekter er å få alle grunneierne til å støtte prosjektet. Kommunene må ta ansvar for planlegging og bygging, som må godkjennes av Statens vegvesen. Kriterier for planlegging og bygging må defineres og vedtas av fylkeskommunen. Kriteriene i Akershus er gjengitt i vedlegg. Løsningen inneholder visse ulemper for vegeier og vegholder, som må vurderes dersom tilskudd til gangsti skal vurderes. Kostnader Vurdering av kostandene må ta hensyn til anleggets livsløp. I tillegg til investeringskostnader må det hensyntas standard på anleggene. Dette vil gjøre driften enklere og billigere, og frekvensen av vedlikeholdet blir sjeldnere. Bygging av gang- og sykkelveger Kostnader knyttet til bygging av gang- og sykkelveg kan deles inn i byggherrekostnader, veg i dagen, konstruksjoner og andre tiltak. Løpemeterpris for bygging av gang- og sykkelveger kan variere mye alt etter hvor krevende terrenget er og hvor tett bebyggelsen er. Det er spesielt geoteknikk, konstruksjoner (kulvert, bro) og eventuell flytting av høyspentmast eller trafokiosk som kan fordyre et gang- og sykkelvegprosjekt. Et grovt anslag for kostnad for bygging av gang- og sykkelveger er: lett terreng/spredt bebyggelse kr/løpemeter middels terreng/middels bebyggelse kr/løpemeter tungt terreng/tett bebyggelse kr/løpemeter Belysning er viktig for folks trygghetsfølelse når de går og sykler på en gang- og sykkelveg, og kan stimulere til økt bruk også når det er mørkt. Østfold er et pilotfylke innenfor universell utforming (UU), og derfor har vi et spesielt ansvar for å utforme våre anlegg i henhold til dette. Vi oppgraderer bussholdeplasser til UU i alle våre gang- og sykkelvegprosjekt dersom det er behov for det og dersom det er naturlig å inkludere det i prosjektet. Drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger Overbygningen til gang- og sykkelveger må dimensjoneres slik at de tåler tyngre driftsmaskiner, vedlikeholdsutstyr, sporadisk trafikk av utrykningskjøretøy, renovasjonsbiler og for å unngå telehiv. Dersom det ikke er plass til snøopplag vil det kunne føre til dyrere snørydding. Sparte investeringsmidlene på en redusert standard vil føre til en økt vedlikeholdskostnad, f.eks. hyppigere reasfalteringer. Utvide bredden på vegen Løpemeterpris for breddeutvidelse av veg varierer ut fra hvor krevende terrenget er, hvor tett bebyggelsen er og hvor mye trafikk det er på vegen. Breddeutvidelsen må skje på begge sider av vegen, for å unngå å måtte forskyve vegens tverfall og for å unngå sykling mot kjøreretningen. Et grovt anslag for kostnad for 1 meter breddeutvidelse på begge sider av vegen er: 3 Side18

19 Lett terreng/spredt bebyggelse o ÅDT < 1500: 6000 kr o ÅDT : 8000 kr Middels terreng/middels bebyggelse o ÅDT < 1500: kr o ÅDT : kr Tungt terreng/tett bebyggelse o ÅDT < 1500: kr o ÅDT : kr Selv om breddeutvidelse av veg vil være mindre kostbart enn å bygge gang- og sykkelveger, vil det likevel være behov for store investeringer. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjøre dette i forbindelse med f.eks. forsterkningsarbeid av selve vegfundamentet og grøftingsarbeider. Samkjøring med kommunale prosjekter Det kan være fornuftig med samkjøring av flere prosjekter, f.eks. legging av rør og bygging av gang- og sykkelveger. Der det er mulig har vi forsøkt å samkjøre flere prosjekter i samarbeid med kommuner. Samkjøring forutsetter at alle parter kommuniserer godt og at partene får informasjon om prosjektene i god tid. For å unngå en tilfeldig satsing for gående og syklende, bør vi bare samkjøre gang- og sykkelprosjekt som er prioritert høyt på handlingsprogrammet. Forskuttering av prosjekter skal behandles og vedtas av Østfold fylkeskommune. Anbefaling fra Statens vegvesen På de strekningene som er definert som skoleveg bør det bygges fullverdig standard (etter vegnormalene), f.eks. fortau og gang- og sykkelveg. Skoleveger må være trafikksikre og føles trygge for at de skal bli brukt. Vegskulderen på fv 118, fv 128 og fv 818 foreslås utvidet, ved å trekke inn kantlinja. Breddeutvidelse av veg for å utvide skulderen anbefales ikke, med mindre det skal gjennomføres f.eks. forsterkningsarbeid eller grøftingsarbeid samtidig. Statens vegvesen anbefaler at utbedring av støysituasjonen gjennomføres samtidig med bygging av anlegg for gående og syklende. Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen har utarbeidet et grundig dokument som redegjør for vurderinger som legges til grunn ved vurdering av muligheter for gang og sykkelstier, herunder muligheten av forenklede løsninger. Fylkesrådmannen mener det er viktig å videreføre det påbegynte arbeidet med å vurdere alternative løsninger på en enklere måte enn det vegnormalene til Statens vegvesen legger opp til. Det er positivt at det blir gjennomført konkrete tiltak på utvalgte strekninger. Det omtalte prøveprosjektet med forenklet sykkelfelt, har Statens vegvesen definert som mulig å gjennomføre på tre utvalgte fylkesveier. Fv 118, fv 128 og fv 818. På disse strekningene er det mulig å redusere kjørebredden og utvide vegskulderen. Dette er ikke definert som skoleveg og er derfor aktuelle som prøvestrekninger. Fylkesrådmannen mener 4 Side19

20 at en slik løsning for å utvide vegskulderen bør gjennomføres i tråd med forslaget fra Statens vegvesen. Statens vegvesen kommer med en utfordring om at Østfold fylkeskommune skal vurdere om anbefaling i retningslinjene for støy, i arealplanlegging, skal praktiseres ved håndtering av prosjekter på fylkesvei. I tråd med tidligere vedtak om bruk av bestemmelser og retningslinjer, anbefaler fylkesrådmannen at Østfold fylkeskommune følger samme håndtering for fylkesvei som Statens vegvesen gjør for riksvei. Samkjøring med kommunal prosjekter er det viktig å vurdere på strekninger der dette er naturlig. Det er fornuftig at offentlige etater samarbeider i den utstrekning det er mulig. Det er imidlertid en utfordring dersom slike prosjekter ikke er i samsvar med prioriteringer og planer som er lagt i fylkeskommunens investeringsprogram og planer for slik utbygging. Det blir derfor viktig med en tett dialog mellom den enkelte kommune og fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil følge opp dette ovenfor kommunene. Forslaget om midler til gangstier, etter modell i Akershus, er etter fylkesrådmannens oppfatning en spennende og interessant måte å tenke alternativ løsning. Det er en betydelig utfordring å gjennomføre en tilskuddsordning med tanke på kriterier for støtte og administrativ håndtering. Risiko for senere utfordring på standard og vedlikehold er også viktig å få belyst godt og inkludert i tildelingskriterier. Fylkesrådmannen vil gjennomføre en vurdering av mulighetene for å legge til rette for tilskudd til gangstier i Østfold fylke. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Redegjørelsen fra Statens vegvesen vedrørende forsterket satsing for gående og syklende tas til orientering 2 Vegskulderen på fv 118, fv 128 og fv 818 foreslås utvidet, ved å trekke inn kantlinja, til 3 meter brede kjørefelt som forenklet sykkelfelt 3. Statens vegvesen anbefaling om håndtering av veileder T-1442 Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging gjøres gjeldende for fylkesveiprosjekter 4. Fylkesrådmannen kommer med egen sak på kriterier for tilskudd til etablering av gangstier våren 2014 Sarpsborg, 28. oktober 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 5 Side20

21 Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Samferdselsseksjonen Postboks SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Beate Ertresvåg Myklevoll / Notat vedrørende forsterket satsing for gående og syklende Bakgrunn for arbeidet Vi viser til mottatt bestilling av 7. august 2013 angående vedtak i fylkestinget om innspill på løsninger til hvordan innsatsen for G/S kan forsterkes. Herunder mulighet for å se på forenklede løsninger og eventuell samkjøring med kommunale prosjekter (konkret f.eks. strømkabel til Hvaler og vannledning i Råde). Notatet skal omtale muligheten for kommunal forskuttering og eventuelle konsekvenser for vedtatt handlingsprogram. Østfold fylkeskommune ønsker innspill på hvordan innsatsen for å etablere økt tilbud til gående og syklende kan forsterkes. Tidligere har Østfold fylkeskommune vedtatt at det skal gjennomføres et prøveprosjekt med forenklet sykkelfelt som et nyskapende forsøk. Notatet redegjør for dette. I tillegg ønsker vi å redegjøre for plan- og bygningslovens krav til reguleringsplan, vegnormalene og vurdering av livsløpskostnadene til gang- og sykkelveger. Det er behov for å utvide dagens tilbud til gående og syklende. For å nå de politiske målene om økt sykkel- og gangandel, er det ønske om å se på muligheter for å tilrettelegge for disse trafikantgruppene på en enklere måte enn det vegnormalene legger opp til. Vi ser også tendenser i arealplanleggingen at kommuner og etater, ved utbygging av boligområder eller næringsområder, ikke i tilstrekkelig grad stiller krav om etablering av tilbud for gående og syklende og tilrettelegging for kollektivtrafikk. Dette resulterer i at man får utviklet områder der kun mindre deler av det nødvendige sykkelvegnettet blir etablert. Det medfører press på kommune og fylkeskommune for å bevilge midler til gjennomføring av et helhetlig sykkelvegtilbud. Dette går på bekostning av andre prioriterte prosjekter som allerede er på behovslisten. Dagens situasjon I dagens situasjon har vi anslått at vi totalt i Østfold mangler ca. 200 km med tilbud til gående og syklende. Det er også behov for å oppgradere eksisterende gang- og sykkelanlegg. Behovet for kvalitet i tilbudet vil variere ut fra antall kjørende, antall syklende og antall Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Værftsgate 7 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1511 MOSS Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks: Side21

22 gående på strekningen. Generelt sett kan man si at det i større grad er tilrettelagt med gangog sykkelveg langs riks- og fylkesveger mellom byene. Men i byene finner man ikke de gode løsningene på grunn av kompleksitet og arealknapphet, og tilbudet fremstår derfor som mangelfullt og oppdelt. Fylkeskommunen har satt fokus på to ulike satsingsområder når det gjelder sykkeltilrettelegging. Det ene området er å endre reisemiddelfordelingen for arbeidsreiser, spesielt i byer og tettsteder. Målet er å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt i hverdagen i stedet for å kjøre bil. Det andre satsingsområdet er trafikksikre og trygge skoleveger. Å tilrettelegge for gange og sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter er viktig, ikke minst ut fra et helseaspekt. De to ulike satsingsområdene kan resultere i ulike tilbud basert på at syklister har ulike behov. Det er viktig å ha som bakgrunn at trafikantgruppen «syklister» er sammensatt av individer med ulike opplevelse for når man føler seg trygg og hva slags tilbud som blir vurdert å være det beste. Fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem, og gode vaner må læres i tidlig alder. Barn som sykler til og fra skolen vil oftere bruke sykkelen som fremkomstmiddel når de blir voksne, enn barn som blir kjørt til og fra skole. Se tabell som viser behovet til ulike syklistgrupper under vedlegg. Vegnormalene og sykkelhåndboken foreslår følgende løsninger for gående og syklende (se vedlegg for definisjon av løsningene): gang- og sykkelveg sykkelveg med fortau fortau sykkelfelt sykkelekspressveg blandet trafikk vegskulder Mange av disse anleggene krever planlegging etter plan og bygningsloven. 2 Planlegging Planlegging etter plan og bygningsloven er tidkrevende prosesser som inkluderer involvering av grunneiere, trafikanter og andre interessenter. Det skal generelt sett utarbeides reguleringsplan for tiltak som resulterer i grunnerverv langs alle riks- og fylkesveganlegg. I tillegg til plan- og bygningsloven må vi forholde oss til annet lovverk, f.eks.: kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, vannressursloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Retningslinjer Ved planlegging og bygging av anlegg for gående og syklende bør det avklares om man skal utbedre støysituasjonen samtidig som anlegget gjennomføres. I veileder for T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging står det at det anbefales at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone. Statens vegvesen har utarbeidet en anbefaling for hvordan retningslinjen bør praktiseres ved håndtering av riksvegprosjekter. Østfold fylkeskommune bør vurdere om anbefalingene også bør gjelde for fylkesvegprosjekter. Notat datert fra Vegdirektoratet, er vedlagt Side22

23 dette notatet. Dersom Østfold fylkeskommune vedtar at anbefalingen skal gjelde for fylkesvegprosjekter må det tas stilling til hvilket ambisjonsnivå man skal ivareta. Skal støysituasjonen kun utbedres på den siden gang- og sykkelanlegget etableres eller på begge sider? Vegnormalene Vegnormalene er utviklet av de beste fagfolkene i landet på bakgrunn av kunnskap som er ervervet og erfaringer som man har samlet over mange år. Vegnormalene er optimalisert i forhold til kostnader ved bygging av veg, kostander for å drifte og vedlikeholde vegnettet, trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Valg av standard er en viktig faktor for å få syklister til å velge å bruke det tilbudet som er tilrettelagt for dem. Dersom standarden blir dårlig i forhold til hva brukerne ønsker, vil de velge andre løsninger som å sykle i kjørebanen eller bruke andre transportmidler. Dette må man ha som grunnlag når man velger hva slags tilbud og standard man skal etablere. Det er viktig å bygge attraktive anlegg som blir brukt. Gangstier/snarveger og bred vegskulder Bred vegskulder (0,7 1 meter) Det er tillatt å sykle på vegens høyre skulder, som er den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen på strekninger uten fortau (trafikkreglene 1 nr. 1e). I følge håndbok 233 Sykkelhåndboka (revidert utgave, ikke vedtatt ennå) er utvidet skulder en løsning på veger utenfor tettbygde strøk. Løsningen er aktuell ved små trafikkmengder (ÅDT < 4000) og fartsgrense opp til 80 km/t. Utvidet skulder må anlegges på begge sider av vegen, for å unngå sykling mot kjøreretningen. Utvidet skulder bør ikke brukes som tilbud for skolebarn. Det er heller ikke en fullgod løsning siden mange syklister vil føle seg utrygge. Det er to måter å utvide bredden på vegskulderen. Vi kan enten utvide bredden på vegen eller redusere kjørefeltbredden ved å trekke inn kantlinjene. Utvide bredden på vegen: Vi kan ikke asfaltere en gruset skulder uten å foreta forsterkningsarbeider og skulderen kan ikke utvides ved å legge grus i eksisterende grøft. Da vil vegens dreneringssystem bli ødelagt og det vil oppstå problemer med vannavrenning, telehiv og risiko for isdannelse. Det vil også føre til mindre plass til snøopplag og vann som renner til naboeiendommer av vegen. Den asfalterte flaten må være dimensjonert for biltrafikk av trafikksikkerhetsgrunner. Mange av riks- og fylkesvegene i Østfold har liten eller ingen skulder. Vi kan ikke utvide skulderen enkelt og billig ved å legge grus i grøfta. Og fylkeskommunen eier i liten grad arealene langs vegene. Det betyr at det må gjennomføres reguleringsplanprosesser før vi får tilgang til sidearealene for utvidelse av vegskulderen. Trekke inn kantlinjene: Vi kan utvide skulder på veger som allerede har en bredde som er større enn det som er kravet til kjørefeltbredde. Ved å redusere kjørefeltbredden får man større bredde på vegskulderen. Dette er en svært enkel og billig måte å utvide skulderarealet på. Dette gjelder spesielt fylkesveg 128 og fylkesveg 118, som tidligere var E18 og E6. Det er derfor mulig å redusere kjørefeltbredden og utvide skulderen ved å merke opp kantlinjen på nytt. 3 Side23

24 4 Vi har vurdert følgende vegstrekninger (nærmere begrunnelse omtales i vedlegget): Veg Fv108 Fv 116 Fv 354 Fv 557 Rv 110 Rv 111 Fv 118 E18 (fremtidig fv 128)/ fv 128 E18 (fremtidig fv 128) Fv 818 Strekning Kråkerøy og Hvaler Krysset ved Fjærå - krysset ved Skåra Karlshus - Tomb Greåkerdalen Skåra - Karlshus Sarpsborg - Ise Missingmyr - Kalnes Elvestad - Knapstad Momarken - Hærland og Hærland - Melleby Melleby - Lundebyvannet Vi ser mulighet for å redusere kjørefeltbredden for å øke skulderbredden på dagens fv 128 og fremtidig fv 128 (når ny E18 er åpnet) på strekningene fra Elvestad til Knapstad, fra Momarken til Hærland og fra Hærland til Melleby. Tilsvarende er det mulig å redusere kjørefeltbredden på fv 118 på strekningen fra Missingmyr til Kalnes og på fv 818 mellom Melleby og Lundebyvannet. På de andre strekningene er det ikke mulig å redusere kjørefeltbredden og det er ikke plass til å sykle på skulderen i dag. For å kunne utvide bredden på skulderen må vi derfor breddeutvide vegen. Gangsti og snarveger I Vegavdeling Akershus har det blitt gitt tilskudd til bygging av to gang- og sykkelveg «light»- prosjekter (heretter kalt gangsti). Det er en løsning som grendelag, privatpersoner og kommuner har tatt initiativ til. Prosjektene har fått et mindre tilskudd (begrenset oppad til 500 kr per løpemeter), men forutsetningen er at private aktører eller kommunen tar ansvar for gjennomføring, drift og vedlikehold. De to prosjektene er: fylkesveg 178, ved Hovin skole i Ullensaker kommune mellom riksveg 22 og fylkesveg 169, tverrforbindelse i Fet kommune Utfordringen med slike prosjekter er å få alle grunneierne til å støtte prosjektet. Noen grunneiere ønsker ikke gangsti over sin eiendom. Tidligere Romerike distrikt (nå del av Vegavdeling Akershus) har utarbeidet noen kriterier for tildeling av midler til gangstier langs riks- og fylkesveger i Kriteriene ligger vedlagt dette notatet. Løsningen er aktuell på strekninger langs fylkesveger som i utgangspunktet er lavt prioritert når det gjelder bygging av gang- og sykkelveg. Statens vegvesen tar ikke initiativ til gangsti-prosjekter, ansvaret for planlegging og bygging ligger på kommuner og grunneiere. Vegvesenets rolle i slike prosjekt er å godkjenne prosjekt- og byggeplaner. For å ivareta trafikksikkerhet må gangstier ha gode geometriske løsninger i endepunktene og krysningspunkt må lokaliseres der det er god sikt. Gangstier må ikke påvirke vannavrenning fra vegoverflaten og vegkroppen til eksisterende veg. Prosjektene må vurderes hver for seg, og det er viktig at de planlegges etter kriterier som blir vedtatt av fylkeskommunen. Side24

25 Fordelene ved en slik løsning er at barn kan gå til og fra skole og fritidsaktiviteter store deler av året. Det vil også kunne fungere som turveg for folk. Vi mener at det også er en del ulemper ved gangsti-løsningen: 5 Dårlig oppbygning gjør at man ikke kan vinterdrifte gangstier med tunge kjøretøy. Dårlig standard/dekke gjør at noen velger å gå og sykle i bilvegen. Grusdekke tilfredsstiller ikke kravet om universell utforming. Dersom grunnen gangstien ligger på ikke blir ervervet kan det føre til problemer dersom grunneier ikke ønsker å fornye leieavtalen. Dersom gangstier skal overtas av ØFK/SVV og oppgraderes til gang- og sykkelveg bør dette behandles politisk og prioriteres på samme måte som andre gang- og sykkelveger. Vi risikerer å måtte bygge opp en gang- og sykkelveg på nytt (til full pris) dersom ØFK/SVV skal overta, hvis det ikke blir dokumentert hvordan gangstien er oppbygd, hvile type masser som er brukt osv. Det kan også bli nødvendig å kjøre reguleringsplanprosess og erverve grunn etter denne dersom dette ikke er gjennomført. Det kan være krav om arbeidsvarsling og -sikring av arbeid langs veg. Det kan være vanskelig å ivareta dette kravet dersom arbeidet blir gjort på dugnad/av ufaglærte. Kostnader For å få et helhetlig bilde av kostnadene knyttet til etablering av anlegg for gående og syklende må man se ut over investeringskostnadene. God standard på anleggene vil gjøre driften enklere og billigere, og frekvensen av vedlikeholdet blir sjeldnere. Bygging av gang- og sykkelveger Kostnader knyttet til bygging av gang- og sykkelveg kan deles inn i byggherrekostnader, veg i dagen, konstruksjoner og andre tiltak. Byggherrekostnader: prosjektering, grunnerverv, prosjektledelse, byggeledelse. Kostnader til veg i dagen: vegfundament, asfaltdekker, vann og avløp, overvannshåndtering, kantstein, rekkverk, gjerder mm. Kostnader til konstruksjoner: støytiltak, etablering av støttemur, kulverter, bruer, rivning av bygg mm. Kostnader til andre tiltak: belysning, omlegging av kabler i bakken, universell utforming av holdeplasser, beplantning mm. Løpemeterpris for bygging av gang- og sykkelveger kan variere mye alt etter hvor krevende terrenget er og hvor tett bebyggelsen er. Det er spesielt geoteknikk, konstruksjoner (kulvert, bro) og eventuell flytting av høyspentmast eller trafokiosk som kan fordyre et gang- og sykkelvegprosjekt. Et grovt anslag for kostnad for bygging av gang- og sykkelveger er: lett terreng/spredt bebyggelse kr/løpemeter middels terreng/middels bebyggelse kr/løpemeter tungt terreng/tett bebyggelse kr/løpemeter Side25